Fritz Todt
Fritz Todt (født 4. september 1891 i Pforzheim i Baden-Württemberg, død 8. februar 1942 i nærheten av Rastenburg i Øst-Preussen) var en tysk ingeniør, nasjonalsosialist og leder for Organisation Todt.
| Fritz Todt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. sep. 1891[1][2][3][4] Pforzheim[5][3] | ||
| Død | 8. feb. 1942[1][2][3][4] (50 år) Kętrzyn[3] | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, politiker, sivilingeniør, arkitekt, militært personell | ||
| Utdannet ved | Technische Universität München | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1922–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Baden Weimarrepublikken | ||
| Gravlagt | Invalidenfriedhof | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Verein Deutscher Ingenieure (1939–) (leder) | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Deutscher Orden (1942)
Werner von Siemens Ring (1937) Karmarsch-Denkmünze (1941) Æreskorset Sudetenlandmedaljen Schutzwallmedaljen NSDAPs partimerke i gull (1934) Danzig-korset (1939) Anschlussmedaljen NSDAP tjenestemedalje (1940) Hausorden von Hohenzollern Jernkorset Zähringerløvens orden Den militære fortjenstorden Sankt Aleksanders orden Sankt Savas orden (1938) Storkorsridder av Italias kroneorden (1939) Dannebrogordenen (–1946) Storkors av Stjerneordenen | ||
Han døde i en flyulykke i 1942.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Fritz Todt var sønn av en fabrikkeier og studerte til ingeniør i årene 1911–1914, første i Karlsruhe, deretter i München, men ble avbrutt av utbruddet av første verdenskrig. Her tjenestegjorde han først i infanteriet og deretter i oppbyggingen av Luftwaffe. Han ble tildelt Jernkorset for sin innsats under første verdenskrig.
Karriere rediger
Da krigen var over, fullførte han ingeniørstudiene i 1920 og arbeidet i sivilingeniørfirmaet Sager & Woerner. Han tok doktorgraden med en avhandling om veidekke. 5. januar 1922 meldte han seg inn i NSDAP (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti). I 1931 ble han Oberführer (tilsvarende oberst i Sturmabteilung (SA).
Da Adolf Hitler tok makten i 1933, ble han i juli samme år utnevnt til Generalinspekteur für das deutsche Straßenwesen og ble da øverste sjef for det nyopprettede Motorveiministeriet (Autobahnministerium). Han fikk også fra 1938 ansvaret for den organisasjonen som skulle stå for fortifikasjon og utbygging av infrastruktur før og under krigen, og denne fikk navn etter ham: Organisation Todt. Blant de første store oppgavene var gjenoppbyggingen av Siegfriedlinjen, og senere en lang rekke utbygginger, ikke minst i Norge.
Som ansvarlig for veiutbyggingen, sørget han for fullføring av rundt 3800 kilometer med motorvei og at ytterligere 2000 kilometer ble påbegynte av de planlagte 20 000 kilometer med motorvei som skulle utgjøre stammen i det framtidige tyske riket, for dette fikk han Den tyske nasjonalprisen for kunst og vitenskap. Dette arbeidet ble imidlertid innstilt etter hans død, og ministeriet ble slått sammen med rustningsministeriet under ledelse av Albert Speer.
Han døde i en flystyrt i februar 1942. Flyet styrtet like etter takeoff fra en flystripe ved Rastenburg i Øst-Prøyssen. Albert Speer skulle ha vært med på samme flyet, men bestemte seg for å ta et senere fly. Det hersker en del usikkerhet om hvorvidt det hele var en ulykke eller sabotasje på ordre fra Hitler.
Minnepris rediger
Den 8. februar 1944, på annen årsdag for Todts død, stiftet Hitler Dr.-Fritz-Todt-Preis for «erfinderische Leistungen, die für die Volksgemeinschaft von hervorragender Bedeutung sind wegen der durch sie erreichten Verbesserung an Waffen, Munition und Wehrmachtsgerät sowie wegen der erreichten Einsparung an Arbeitskräften, Rohstoffen und Energie» - altså for oppfinnelse og utvikling av bedre krigsmateriell. Utmerkelsen ble gitt i æresnål i gull, sølv eller stål.
Hitler gav den første gullnålen til lederen for Deutsche Arbeitsfront (Robert Ley) og lederen for Hauptamt für Technik in der NSDAP (Albert Speer).[6]
Litteratur rediger
- Andreas Busch: Die Geschichte des Autobahnbaus in Deutschland bis 1945. Rockstuhl, Bad Langensalza 2002, ISBN 3-936030-40-5.
- Alan S. Milward: «Fritz Todt als Minister für Bewaffnung und Munition». I: Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. Bd. 14 (1966), Heft 1, S. 40–58 (PDF, 951 KB).
- Eduard Schönleben: Fritz Todt, der Mensch, der Ingenieur, der Nationalsozialist. Ein Bericht über Leben und Werk. Gerhard Stalling, Oldenburg 1943.
- Erhard Schütz, Eckhard Gruber: Mythos Reichsautobahn. 2. Auflage. Links, Berlin 2000, ISBN 3-86153-117-8.
- Franz W. Seidler: Fritz Todt. Baumeister des Dritten Reiches. Ullstein, Frankfurt am Main/Berlin 1988, ISBN 3-548-33095-9.
- Albert Speer: Erinnerungen. Ullstein, Berlin 1969, ISBN 3-549-07184-1.
- Adam Tooze: Ökonomie der Zerstörung. Die Geschichte der Wirtschaft im Nationalsozialismus. Siedler, München 2007 (zuerst englisch 2006), ISBN 978-3-88680-857-1. Neuauflage: Schriftenreihe der Bundeszentrale für politische Bildung, Bd. 663, ISBN 978-3-89331-822-3. Wieder: Pantheon, München 2008, ISBN 978-3-570-55056-4.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Hitler Book[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000845, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter Koblank: Die Göring-Speer-Verordnung. Arbeitnehmererfindungsrecht im Dritten Reich / Dr.-Fritz-Todt-Preis. EUREKA impulse 12/2012, s. 2. Abrufbar in: Best of Koblank
Eksterne lenker rediger
- (en) Fritz Todt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Fritz Todt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Erhard Schütz: „Jene blaßgrauen Bänder“ oder „Anmut, Härte und Zielstrebigkeit“. Die Reichsautobahn in Literatur und anderen Medien des „Dritten Reiches“. I: IASLonline. Online Archiv. 2. mai 2000.Name mit der Autobahn verbunden 8. februar 2002
