Robert Ley
Robert Ley (født 15. februar 1890 i Niederbreidenbach i Provinsen Rhinland i Det tyske keiserrike, død i 25. oktober 1945 i Nürnberg) var en tysk nazist og kjemiker. Han organiserte og ledet Deutsche Arbeitsfront (DAF, «Tysk arbeitsfront») som erstattet fagforeningene etter nazistenes maktovertakelse i 1933. DAF omfattet også fritidsorganisasjonen Kraft durch Freude (KdF, «Kraft gjennom glede»).
| Robert Ley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. feb. 1890[1][2][3][4] Niederbreidenbach | ||
| Død | 25. okt. 1945[4][5][6][7] (55 år) Nürnberg fengsel[8][9][10] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kjemiker, flyger | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universitetet i Münster | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sängerschaft zu St. Pauli Jena | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
| ||
| Signatur | |||
 | |||
Ley ble siktet for krigsforbrytelser etter krigen, men begikk selvmord før en eventuell dom.
Liv og arbeid rediger
Ley var sønn av en fattig bonde og ble født i Niederbreidenbach i Provinsen Rhinland som nummer sju i en barneflokk på elleve. Ved flid og flaks ble han i stand til å studere kjemi ved universitetene i Jena og Bonn. Han meldte seg til tjeneste i første verdenskrig og tjenestegjorde først to år i artilleriet, før han fra 1916 tjenestegjorde som flybåren observatør for artilleriet. I 1917 ble han skutt ned over Frankrike og satt to år som krigsfange. Styrten kan ha påført ham en hjerneskade, for resten av livet stammet han og utviste iblant en påfallende oppførsel, forsterket av hans alkoholisme.
Ley tok sin doktorgrad i 1920 og begynte å arbeide som kjemiker ved IG Farben. I kjølvannet av den franske okkupasjon av Rhinland sluttet han seg til NSDAP i 1925 og ble senere Gauleiter (områdeleder) for Sør-Rhinland, samt utgiver av en sterkt antisemittisk avis, Westdeutsche Beobachter. Hele sitt liv forble han lojal mot Hitler, som på sin side overså Leys arroganse, udugelighet og alkoholmisbruk.
I 1932 ble han utpekt som leder for Riksorganisasjonen (Reichsorganisation) etter Gregor Strasser som trakk seg i desember. Da Hitler ble kansler i januar 1933, fulgte Ley med til Berlin. Den 2. mai 1933 gav Hitler ordre om at alle fagforeningsledere skulle arresteres. Ley fikk oppgaven med å gjøre DAF til en akseptabel erstatning for de nå forbudte fagforeningene. Han konfiskerte fagbevegelsens fond for å etablere de såkalte Kraft durch Freude (= Kraft gjennom glede)-programmene. KdF organiserte konserter, sportsarrangementer og utenlandsturer for arbeiderklassen, og spilte en viktig rolle i å sette det nasjonalsosialistiske regimet i et positivt lys hos store deler av den tyske befolkning. Det mest ambisiøse tiltaket var å fremstille folkevognen, Volkswagen, i samarbeid med DAF. Hitler forlangte at folkevognen skulle fremstilles til en salgspris på 1 000 Reichsmark eller mindre, og da tysk bilindustri ikke klarte dette, bygget Porsche på DAFs bestilling en ny folkevognfabrikk i Fallersleben; men på grunn av krigsutbruddet i 1939 var det ingen av de 340 000 arbeiderne som hadde betalt avdrag på en folkevogn, som noen gang fikk en slik bil.[11]
I november 1936 ble en tsjekkisk jøde dømt til åtte måneders fengsel for å ha sagt i privat samtale at Leys etternavn egentlig var det jødiske Levy.[12] Ley misbrukte sin stilling grovt ved å underslå DAFs midler til å skaffe seg en flere villaer i ulike byer, flere biler, en privat jernbanevogn og en stor kunstsamling. Hans privatliv var preget av fyll og kvinner – i 1939 gjorde han skandale ved å opptre som om han var beruset ved mottakelsen av hertugen av Windsor. Han overrakte Wallis Simpson en eske konfekt med påskriften «Hennes kongelige høyhet», en tittel hun slett ikke hadde, og opptrådte så høyrøstet under omvisningen på en fabrikk at en av arbeiderne måtte gjøre ham oppmerksom på plakaten med påskriften: «HYSJ! Det er din plikt å være stille.»[13] Windsor-paret besøkte også en brakke og tomme betongbygg som de senere skjønte hadde vært en konsentrasjonsleir. Da hertugen spurte hva dette var, svarte Ley: «Det er her det lagres kaldt kjøtt,» og på en forferdelig måte var det sant.[14]
Ryktene sa at Ley lot seg skille fra sin første kone fordi det ikke kom barn. I stedet måtte han gifte seg med konens søster, fordi hun var blitt gravid med ham. Men han skal atter ha vært utro, og i 1942 skjøt hans andre kone seg. Ley giftet seg da for tredje gang, og overlot begge sine barn til sin første kone (barnas tante).[15] Etter hvert fikk DAF rykte på seg for å være Nazi-Tysklands mest korrupte etat.[16]
Da Dresden ble bombet 13. februar 1945, skrev Ley i en avisartikkel under overskriften «Uten bagasje»: «Etter raseringen av det vakre Dresden trekker vi nærmest et lettelsens sukk. Nå er det over. I vår kamp for seier distraheres vi ikke lenger av bekymring for den tyske kulturs monumenter. Fremad!...Nå marsjerer vi mot tysk seier uten overflødig ballast og uten den tunge åndelige og materielle bagasjen fra borgerskapet.»[17]
Hans siste møte med Hitler fant sted på dennes fødselsdag i bunkersen i Berlin 20. april 1945. 16. mai ble han tatt til fange i nærheten av Berchtesgaden i Bayern, dit han trodde Hitler ville ta tilflukt for å yte en siste motstand. Han presenterte seg for de amerikanske soldatene som «dr Ernst Distelmeyer», men ble gjenkjent og utpekt av sin gamle erkefiende i partiet, Franz Xavier Schwarz.
Han ble siktet for krigsforbrytelser under Nürnberg-prosessene. Til den amerikanske rettspsykiateren Gustave Gilbert sa han forarget: «Still oss bare opp mot veggen og skyt oss, dere er jo seierherrer. Men hvorfor skal jeg stilles for retten som en k-k-k... jeg klarer ikke engang å si ordet!» (= kriminell). Han hengte seg i cellen fire dager etter å ha mottatt anklagen, ved hjelp av et håndkle han rev i strimler, bandt sammen og festet til toalettrøret.
Sitater rediger
23. februar 1943 skrev Ley i en leder i Der Angriff: «Jøden er nå endelig utvalgt til å utryddes for sine skjenselsgjerninger og forbrytelser. Tyskeren er utpekt av skjebnen til å sørge for at denne dommen blir iverksatt.» 27. august 1941 hadde man kunnet lese: «Jøden er djevelens far.» 12. mars 1944 skrev han der igjen: «Juda må dø! Da blir menneskeheten befridd fra den jødiske terror! Hvis dette ikke skulle lykkes, kommer du til å dø, du tyske folk, og jøden kan feire purim i nye 5 000 år, en purim på bekostning av 85 millioner tyskere.(...) Det er jøden eller deg! Det fins ingen vei utenom!»[18]
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Ley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000527, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 90812, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0037103[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ley-robert[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qz2qxj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Inside Nurnberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Adam Tooze: The wages of destruction: the making and breaking of the Nazi economy, Allen Lane, 2006
- ^ Leys etternavn tolket som Levy
- ^ «GERMANY: Hett Windsor!», TIME magazine, 18. oktober 1937
- ^ [1] Andrew Morton: 17 Carnations: The Windsors, the Nazis and the Cover-Up, kap. 8, forlaget Hachette, New York 2017, ISBN 978-1-78243-465-8.
- ^ (s. 94)
- ^ Richard J.Evans: The Third Reich in power, Allen Lane, 2005
- ^ Frederick Taylor: Dresden (s. 367), forlaget Perennial, ISBN 0-06-000677-3
- ^ Peter Longerich: Dette visste vi ikke noe om!, forlaget Historie og Kultur AS, Oslo 2007
Eksterne lenker rediger
- (en) Robert Ley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Robert Leys tale til NSDAPs industriarbeideraktivister (engelsk)