Kraft gjennom glede

(Omdirigert fra Kraft durch Freude)

«Kraft gjennom glede» eller «Styrke gjennom glede»,[1] tysk originalnavn Kraft durch Freude, forkortet KdF, var en statskontrollert fritidsorganisasjon i det tredje rike (det nasjonalsosialistiske Tyskland) fra 23. november 1933 til 1945. KdF var del av Tysk arbeidsfront (Deutsche Arbeitsfront, DAF), nazistatens arbeidsorganisasjon, og skulle blant annet sørge for rasjonell utnyttelse av ferier.

Emblemet for Kraft durch Freude (KdF) en nazistisk fritidsorganisasjon som ble grunnlagt i Tyskland høsten 1933 under Deutsche Arbeitsfront (DAF), den faglige landsorganisasjonen som avløste de gamle fagforeningene etter Hitlers maktovertakelse tidligere samme år. KdF arrangerte blant annet feriereiser.

Etter at Hitler ble rikskansler sist i januar 1933, og nazistpartiet gradvis ble enerådende, kom «Kraft gjennom glede» til å styrke de nye makthaveres popularitet. Nasjonalsosialistene forlenget for eksempel årlige feriedager fra to til tre uker (det var ingen lovgivning som regulerte dette på den tid). De stilte også i utsikt ytterligere forlengelse av feriene i fremtiden, og kortere arbeidstid. Dette skulle også appellere til de delene av arbeiderbefolkningen som tidligere hadde støttet kommunistene i KPD og sosialdemokratene i SPD, partier som ble forbudt våren 1933.

Et viktig forbilde for Kraft durch Freude var den italienske ferie- og fritidsorganisasjonen Dopolavoro («Etter arbeidstid») som fascistpartiet Partito Nazionale Fascista opprettet i 1925.

Aktiviteter og virksomhetRediger

 
«Mennesker, dyr, sensasjoner», plakat for en varieté-forestilling arrangert av KdF i Kassel på organisasjonens åtteårsdag høsten 1941.

Fra 1933 tilbød KdF rimelige fritidsaktiviteter som konserter, ekskursjoner, gymnastikk, svømmeopplæring og sjakkturneringer, Man støttet også voksenopplæring.

Den største delen innen KdF handlet om organisering av utflukter og reiser. Store skip, slik som «Wilhelm Gustloff», ble bygget nettopp for slik KdF-cruisereiser og ble satt i trafikk i 1938 (det ble senket i januar 1945 i Østersjøen med svært store sivile tap). Andre store skip som ble benyttet var «Der Deutsche», «Monte Rosa» (begge siden 1935), «Dresden» (siden 1934, som gikk på grunn, kantret og sank ved Karmøy) og «Robert Ley », selve ferieflåtens flaggskip fra mars 1939, som ble bombet og ødelagt i Hamburgs havn i mars 1945.

Den ansvarlige avdelningen Amt für Reisen, Wandern und Urlaub stod for fire femtedeler av omsetningen.

 
Det enorme ferieanlegget og badehotellet Prora ble bygd 1936–1939 på øya Rügen i Østersjøen som en del av KdF-programmet. Bygningene ble ikke ferdigstilt og er i dag ruiner.

Utenlandsreiser ble arrangert til Norge, Madeira og Italia. Seebad ProraRügen på den tyske østersjøkysten ble ombygd til et ferieparadis for den tyske befolkningen. Ruinene etter anlegget står idag som et slags monument over KdF-bevegelsen og regimet. En stor satsning ble gjort under de olympiske leker i Berlin 1936, da man bygde en Kraft durch Freude-by for de tyske besøkerne i tilknytning til området for lekene.

KdF begynte også produksjonen av en bil folk flest hadde råd til: der KdF-Wagen, senere omdøpt til Volkswagen, «folkevogn». Volkswagen Type 1 ble utviklet av Ferdinand Porsche, lansert 1938 og betalt gjennom forskudd.[2] En ny by ble reist for produksjonen og boliger til fabrikkarbeiderne, KdF-Stadt i Niedersachsen, en by som nå heter Wolfsburg. KdF opprettet en særskilt spareordning som gjorde det mulig for vanlige arbeidere å få del i den luksusen en bil da var. Det var meningen at bilen ikke skulle koste mer enn 990 riksmark. Imidlertid ble lite av dette gjennomført på grunn av starten på andre verdenskrig, og både fabrikken og resten av KdF ble fokusert på å støtte opp under krigsinnsatsen, blant annet gjennom produksjon av Kübelwagen.

FinansieringRediger

Medlemmer i Deutsche Arbeitsfront, som et flertall av de tyske arbeiderne, arbeidsgiverne og de statlig ansatte var tilsluttet, var samtidig medlemmar i Kraft durch Freude. Medlemmer betalte hver måned en medlemsavgift på minst 0,50 riksmark. Den store majoriteten av KdF-medarbeiderne arbeidet uten betaling, noe som senket personalkostnadene. I 1937 hadde KdF 106.000 medarbeidere uten lønn og 4.400 avlønnede ansatte. Inntektene for Deutsche Arbeitsfront økte fra 281 millioner riksmark i 1933 til 538 millioner riksmark i 1939. Den største delen bestod av medlemsavgifter. Deutsche Arbeitsfront gikk i 1934 inn i KdF med 8 millioner riksmark, 14,3 millioner i 1935 og i 1938 med 32,5 millioner. Forventningene om at KdF selv skulle finansiere sin virksomhet ved reisene man organiserte ble aldri oppfylt.

Se ogsåRediger

  • Sol i arbeid, Nasjonal Samlings velferds- og fritidsorganisasjon

ReferanserRediger

  1. ^ Abel, Georges (1910-1999) (1951). Norsk forkortningsleksikon. Oslo: [s.n.] s. 31. 
  2. ^ a b Hvoslef, Geir & Jarslett, Yngve. (2018, 19. februar). folkevogn. I Store norske leksikon. Hentet 2. februar 2020 fra https://snl.no/folkevogn

Eksterne lenkerRediger