Edvard VIII av Storbritannia

britisk konge i 1936

Edvard VIII (Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Windsor; født 23. juni 1894 på White Lodge i Richmond upon Thames i England, død 28. mai 1972 i Paris i Frankrike) var konge av Storbritannia, Irland, samveldelandene og keiser av India fra 20. januar 1936 til han abdiserte den 11. desember samme år.

Edward VIII
Konge av Storbritannia
FødtHis Highness Prince Edward of York, Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Duc de Windsor
23. juni 1894
White Lodge, Richmond upon Thames, London, England
Død28. mai 1972 (77 år)
Paris, Frankrike
BeskjeftigelseMilitært personell, monark, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Den britiske monarken (1936–1936)
  • Keiser av India (1936–1936)
  • monarch of Canada (1936–1936)
  • monark for Unionen Sør-Afrika (1936–1936)
  • prince of Wales (1910–1936)
  • monarch of New Zealand (1936–1936)
  • Heir Apparent of the United Kingdom (1910–1936)
  • Head of the House of Windsor
  • Grand Master of the Order of the British Empire Rediger på Wikidata
Utdannet vedMagdalen College
Britannia Royal Naval College
Royal Naval College, Osborne
EktefelleWallis, Hertuginne av Windsor
Partner(e)Marguerite Alibert
Freda Dudley Ward
Thelma Furness, Viscountess Furness
FarGeorg V av Storbritannia[1][2]
MorMary av Teck[1][2]
SøskenGeorg VI av Storbritannia (familierelasjon: yngre bror)[1]
Mary av Storbritannia (familierelasjon: yngre søster)
Henry, hertug av Gloucester (familierelasjon: yngre bror)
George, hertug av Kent (familierelasjon: yngre bror)
Prins John av Storbritannia (familierelasjon: yngre bror)
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtFrogmore kongelige gravlund[2]
Medlem avRoyal Society
Utmerkelser
19 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1912)[3]
Military Cross (1916)
St. Olavs Orden (1914)[4]
Storbånd av Krysantemumsordenen
Croix de guerre 1914–1918 (1915)
Storkors av Æreslegionen (1912)[5]
Mikael den tapres orden (1918)[4]
3. klasse av St. Georgordenen (1916)[4]
Det kongelige Victoriakjedet (1921)
Albert-medaljen (1924)[6]
Storkors av Solordenen (1931)[4]
Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Kjede av Krysantemumsordenen
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet
Grand Cross of the Sash of the Two Orders (1931)[7]
Hosebåndsordenen (1910)
Médaille Interalliée 1914-1918
Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1919)[8]
Annet navnEdward Albert Christian George Andrew Patrick David
Regjeringstid20. januar 1936 - 11. desember 1936
Signatur
Edvard VIII av Storbritannias signatur
Våpenskjold
Edvard VIII av Storbritannias våpenskjold

Han var den eldste sønn til Georg V av Storbritannia og Mary av Teck. Hans far var den andre sønn til fyrsten av Wales (senere kong Edvard VII, og prinsessen av Wales (tidligere prinsesse Alexandra av Danmark). Hans mor var den eldste datter til hertugen og hertuginnen av Teck. Han var oldebarnet til dronning Victoria, og ble derfor titulert Hans Kongelige Høyhet fra fødselen av.

Edvard fikk tittelen fyrste av Wales i 1911, ble utdannet som sjøoffiser og tjenestegjorde under første verdenskrig ved vestfronten. Konge av Storbritannia, Irland og øvrige britiske dominioner samt keiser av India fra 20. januar 1936 til sin abdikasjon 11. desember 1936. Guvernør på Bahamas 194045.

Hans offisielle tittel som regjerende konge var Edward the Eighth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas, King, Defender of the Faith, Emperor of India.

Ekteskap

rediger

En konstitusjonell krise oppsto i november 1936 da Edvard ønsket å gifte seg med den amerikanske Wallis Simpson, som hadde vært gift to ganger tidligere. Siden hun var fraskilt, var det uakseptabelt for såvel regjeringen som folket at hun kunne bli dronning. Den 11. desember 1936 abdiserte Edvard og flyttet til Frankrike. Den 8. mars 1937 fikk han av sin bror og etterfølger, Georg VI av Storbritannia, tittelen Hertug av Windsor (Duke of Windsor), en tittel som gikk i graven med ham. Edvard og Mrs Simpson giftet seg den 3. juni 1937 i en privat seremoni nær Tours i Frankrike.

Populær, men overfladisk

rediger

Edvard var meget populær som Prince of Wales, og var betraktet som verdens mest ettertraktede ungkar. Hans noe overfladiske sjarm dekket over at han politisk sett var svært reaksjonær, og hadde ideer om en konges makt og myndighet som ikke ville kunne forenes med et moderne konstitusjonelt monarki. Det er i ettertid kommet fram at han var svært vennlig med de tyske nazistene, og godt kunne tenke seg en rolle som gjeninnsatt konge i England dersom Adolf Hitler hadde vunnet andre verdenskrig. At han ble sendt som guvernør til Bahamas under krigen, ble både av ham og andre oppfattet som en ren forvisning, trolig iverksatt av Winston Churchill for å unngå at den tidligere kongen skulle blamere seg altfor mye foran aksemaktene, noe han inntil da hadde gjort.

Edvard døde av strupekreft i 1972 i Paris, og hans legeme ble sendt tilbake til Storbritannia hvor han ble gravlagt i Frogmore, nær Windsor.

Tidlig liv

rediger

Edvard ble født den 23. juni 1894 i palasset White Lodge i Richmond Park, i utkanten av London, under oldemoren dronning Viktorias regjeringstid. Foreldrene var på denne tiden hertug og hertuginne av York. Hans mor, Mary, var den eldste datteren til hertugen og hertuginnen av Teck (Franz og Maria Adelaide). Som oldebarn av monarken i mannlig nedstigende linje ble Edward titulert som Hans Kongelige Høyhet Prins Edward av York og var tredjemann i arvefølgen, etter sin bestefar og far.

Han ble døpt Edward Albert Christian George Andrew Patrick David i Green Drawing Room i White Lodge den 16. juli 1894, av Edward White Benson, erkebiskop av Canterbury. Hans navn ble valgt til minne om hans avdøde onkel Edward, i familien kalt «Eddy», og hans oldefar kong Christian IX av Danmark. Albert ble tatt med etter forslag fra dronning Viktoria, og de siste fire navnene – George, Andrew, Patrick og David – viste til skytshelgnene av England, Skottland, Irland og Wales. Navnet David ble alltid brukt i hans omgangskrets.

Som skikken var i de fleste overklassehjem, overlot foreldrene mye av oppdrageransvaret til barnepiker, guvernanter og huslærere. En av Edvards første guvernanter mishandlet ham ved å klype ham før han skulle treffe sine foreldre. Hans stadige gråt og misnøye imøte med foreldrene førte ofte til at hertugen og hertuginnen viste Edvard og guvernanten bort. Etter hvert ble forholdet avdekket og guvernanten mistet jobben.

Edvards far skal ha vært kjærlig mot sine barn, til tross for at han sverget til en oppdragelse med streng disiplin. Folket oppfattet ofte moren Mary som en streng og alvorlig kvinne, men overfor barna var hun mer lettsindig. Edvard skriver senere i sine memoarer om da han og søsknene serverte toast med rumpetroll som pålegg til sin fransklærer. Moren moret seg da dette kom for dagen, og lovte dem å holde på hemmeligheten.

Utdanning

rediger

Edvard fikk hjemmeundervisning av Helen Bricka. Da foreldrene gjorde en ni måneder lang rundreise i det britiske imperiet etter dronning Viktorias død i 1901, bodde Edvard og hans søsken sammen med besteforeldrene, dronning Alexandra og kong Edvard VII, som overøste dem med oppmerksomhet og hengivenhet. Etter at foreldrene kom tilbake ble Edvards oppdragelse tatt hånd om av to menn, Frederick Finch og Henry Hansell. De to sto for størsteparten av søskenflokkens oppdragelse.

Hansell var læremesteren til Edvard fram til litt før han fylte 13. Hansell ønsket at Edvard skulle få begynne på skole tidligere enn dette, men faren var uenig. Edvard gjennomførte opptaksprøver til Osborn Naval College, og begynte der i 1907. Han likte seg ikke på denne skolen, og etter to år ble han overført til Royal Naval College ved Dartmouth. Det ble laget et utdanningsprogram for ham, med to år på Royal Naval College, etterfulgt av innrullering i Marinen. Kong Edvard VIIs død i 1910, og farens tiltredelse som kong Georg V, gjorde at han ble tronarving og fikk titlene hertug av Cornwall og hertug av Rothesay. En måned senere, på sin 16-årsdag, fikk han tittelen fyrste av Wales, og forberedelsene til hans framtid som monark, begynte. Han hoppet av marinekurset før avgangseksamenen. I stedet tjenestegjorde han som sjøkadett i tre måneder ombord på slagskipet Hindustan, før han startet på Magdalen College i Oxford, en utdannelse han ifølge sine biografer ikke var forberedt intellektuelt for. Etter åtte semestre forlot han Oxford uten vitnemål for fullført utdanning.

Prins av Wales

rediger
 
Portrett av Reginald Eves, ca 1920

Edvard ble offisielt innsatt som prins av Wales i en seremoni på Caernarfon Castle den 13. juli 1911.[9] Seremonien ble holdt i Wales, som foreslått av den walisiske politikeren David Lloyd George, finansminister for den liberale regjeringen. Lloyd George skisserte en storslått seremoni som bygde på et walisisk rytteropptog, og han lærte også Edvard en frase på walisisk.

Da første verdenskrig brøt ut, hadde Edvard nådd minimumsalderen for å delta i aktiv militærtjeneste, og han var innstilt på å melde seg. I juni 1914 hadde han blitt tatt opp i Grenadier Guards. Selv om Edvard var villig til å tjenestegjøre ved frontlinjene, ville ikke forsvarsministeren Herbert Kitchener godta at han ble sendt ut. Begrunnelsen som ble gitt for avgjørelsen pekte på de alvorlige konsekvensene som ville oppstå om han som tronarving skulle bli tatt til fange av fienden eller bli drept. Selv skal han ha svart: - Hva så? Jeg har fire brødre til! Til tross for dette oppsøkte frontlinjene flere ganger og ble vitne til kamphandlinger. For sin innsats mottok han Military Cross i 1916. Den rollen han spilte under krigen gjorde ham populær blant veteranene.[10] Edvard foretok sin første militære flygning i 1918 og tok senere flygersertifikat.[11]

Reiser

rediger

Edvard utførte mange oppdrag på vegne av sin far, kong Georg V, i 1920-åra. Han engasjerte seg spesielt for vitenskapen og i 1926 ble han president for British Association for the Advancement of Science da Universitetet i Oxford var vertskap for den årlige generalforsamlingen i foreningen.[12] Han besøkte også de områdene i landet som var mest preget av fattigdom. En kommentar han kom med i den forbindelse - "Something got to be done" - ble ofte sitert, og fikk mange til å tro han sto for et sosialt engasjement som han trolig ikke hadde.[trenger referanse] I årene mellom 1919 og 1935 reiste han på 16 turer til ulike deler av det britiske imperium. Under et besøk i Canada i 1919, gikk han til innkjøp av Bedingfield ranch, ved Pekisko i Alberta.[13] I 1924 donerte han Prince of Wales Trophy til National Hockey League.[14]

Fra januar til april 1931, la han og broren prins George ut på en 29 000 kilometer lang reise til Sør-Amerika. Passasjerskipet SS Oropesa tok dem over Atlanterhavet og tilbake til Paris, hvorfra de tok et Imperial Airways-fly som landet i parken ved Windsor Castle.[15]

Holdninger

rediger

Tilværelsen som en kjekk ungkar, ofte på reisefot, og det faktum at han var arveprins, gjorde ham til medienes yndling. Han var den mest fotograferte kjendisen på denne tiden.[16]

De holdningene prinsen viste overfor undersåttene i det britiske imperiet og de forskjellige folkeslagene ble ikke kommentert noe nevneverdig på den tiden, men senere har hans uttalelser kommet fram i lyset og gjort at hans rykte har blitt ufordret. I 1920 skrev han om aboriginene: «de er de mest frastøtende form for levende vesener jeg noensinne har sett!! De er de mest lavtstående blant de kjente former for mennesker og er de nærmeste til apekatter»[17]

Romanser

rediger
 
Edward i 1932

Edvards dametekke og ville livsstil i 1920- og 30-åra gjorde statsminister Baldwin, kongen og de som stod ham nær bekymret. Alan Lascelles, som var Edwards privatsekretær i åtte av disse årene uttalte at «av en eller annen arvelig eller psykologisk årsak stoppet hans mentale utvikling opp da han nådde ungdomsårene».[18] Georg V var skuffet over at Edvard ikke ville slå seg til ro og få en familie, og han fant sønnens affærer med gifte kvinner frastøtende. Kongen uttrykte at han så med motvillighet på Edvard som tronarving. «Etter min død», sa kongen, «vil gutten ødelegge seg selv på 12 måneder»[19]

I 1929 skrev magasinet Time om Edvard som trekker i sin svigerinne, Elizabeth, ved å kalle henne «Queen Elizabeth». Magasinet spurte seg om hun kanskje tenkte over om det var noe i det Edvard skulle ha sagt, at han ville frasi seg tronen ved Georg Vs død, noe som faktisk ville gjøre henne til dronning.[20] Edvard ble eldre og var fortsatt ugift, men broren og svigerinnen hadde to barn, prinsesse Elizabeth var den eldste, den framtidige dronning Elisabeth II. Georg V favoriserte sønnen Albert («Bertie»), og barnebarnet Elizabeth («Lillibet») og sa til en hoffmann: «Jeg ber til Gud om at min eldste sønn aldri vil gifte seg og at ingenting må komme mellom Bertie og Lilibet og tronen».[21]

I 1930 ga Georg V sin sønn slottet Fort Belvedere i Windsor Great Park.[22] Her hadde han affærer med en rekke gifte kvinner, blant dem var tekstilarvingen Freda Dudley Ward og Lady Furness, den amerikanske kona til en britisk adelsmann. Det var Lady Furness som introduserte prinsen for sin venninne, amerikaneren Wallis Simpson. Simpson hadde blitt skilt fra sin første ektemann i 1927, og hennes andre ektemann Ernest Simpson, var en britisk-amerikansk forretningsmann. Det er antatt at Wallis og prinsen ble elskere da Lady Furness var på utenlandsreise, selv om Edvard var urokkelig da han forklarte for sin far at det ikke var snakk om et intimt forhold og at hun ikke var å anse som hans elskerinne. Edvards forhold til Simpson svekket det allerede dårlige forholdet til faren. Selv om kongeparet hadde møtt Simpson på Buckingham Palace i 1935,[23] ville de ikke ta i mot henne senere.[24]

Edvards forhold til en fraskilt amerikansk kvinne førte til så store bekymringer at paret ble fulgt av politifolk fra Special Branch, som skulle undersøke av hvilket format forholdet deres var. En rapport beskriver et besøk paret hadde i en antikkforretning. Eieren av butikken skal senere ha bemerket at Mrs. Simpson tvinnet prinsen rundt lillefingeren sin. Tanken på at en fraskilt kvinne med en tvilsom fortid utøvde så stor påvirkning på arveprinsen førte til store bekymringer for myndighetene.[25]

 
Edward VIII omgitt av Heralds of the College of Arms i forkant av hans eneste åpning av parlamentet, 3. november 1936

Kong Georg V døde den 20. januar 1936, og Edvard tok over som kong Edvard VIII. Neste dag brøt han med kongelig sedvane i det han iakttok den offentlige kongskunngjøringen fra et vindu i St. James's Palace. Den fortsatt gifte Simpson sto sammen med ham.

Edvard ble den første britiske monarken som reiste med fly. Det skjedde da han fløy fra Sandringham til London for å delta i Accession Council.

Etter abdiskasjonen levde Edvard og hans kone et klassisk jetsetliv uten noen meningsfylte oppgaver.


Referanser

rediger
  1. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 31061[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ hemerotecadigital.bne.es[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d «Burke's Royal Families of the World», ISBN-10 0-85011-029-7, ISBN-13 978-0-85011-029-6, utgitt 1977[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Michel Wattel, «Les Grand'Croix de la Légion d'honneur de 1805 à nos jours. Titulaires français et étrangers», side(r) 461, ISBN-13 978-2-35077-135-9, ISBN-10 2-35077-135-0[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Plarr's Lives of the Fellows, Plarr ID E005716b, besøkt 8. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Weir, Alison (1996), Britain's Royal Families: The Complete Genealogy Revised edition, London: Pimlico, s. 327, ISBN 0-7126-7448-9 
  10. ^ Ziegler, p. 111 and Windsor, p. 140
  11. ^ Edward VIII (Jan–Dec 1936), Official website of the British monarchy, http://www.royal.gov.uk/HistoryoftheMonarchy/KingsandQueensoftheUnitedKingdom/TheHouseofWindsor/EdwardVIII.aspx, besøkt 1 May 2010 
  12. ^ University of Oxford 1926-27, UK, Report of British Association for the Advancement of Science -. «Report of British Association for the Advancement of Science». archive.org. British Association for the Advancement of Science. Besøkt 21. september 2014. 
  13. ^ Voisey, Paul (2004), High River and the Times: an Alberta community and its weekly newspaper, 1905–1966, Edmonton, Alberta: University of Alberta, s. 129, ISBN 0-88864-411-6 
  14. ^ Prince of Wales Trophy, National Hockey League, arkivert fra originalen. Error: If you specify |archiveurl=, you must also specify |archivedate=, https://web.archive.org/web/20060423155208/http://www.nhl.com/trophies/wales.html, besøkt 1 May 2010 
  15. ^ «Arrival at Windsor by Air», The Straits Times (National Library, Singapore), 30 April 1931, http://newspapers.nl.sg/Digitised/Article/straitstimes19310430-1.2.53.aspx, besøkt 18 December 2013 
  16. ^ Broad, Lewis (1961), The Abdication: Twenty-five Years After. A Re-appraisal, London: Frederick Muller Ltd, ss. 4–5 
  17. ^ «11 July 1920». Letters From a Prince: Edward to Mrs. Freda Dudley Ward 1918–1921. Little, Brown & Co. 1998. ISBN 0-7515-2590-1. 
  18. ^ Lascelles, Sir Alan 'Tommy' (20. november 2006), «Prince Charmless: A damning portrait of Edward VIII», Daily Mail, http://www.dailymail.co.uk/news/article-417388/Prince-Charmless-A-damning-portrait-Edward-VIII.html, besøkt ~~~~~ 
  19. ^ Middlemas, Keith; Barnes, John (1969), Baldwin: A Biography, London: Weidenfeld and Nicolson, s. 976, ISBN 0-297-17859-8 
  20. ^ «Foreign News: P'incess Is Three», Time, 29 April 1929, arkivert fra originalen on 15 juli 2010, https://web.archive.org/web/20100715052029/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,769224,00.html, besøkt 1 May 2010 
  21. ^ Ziegler, Philip (1990). King Edward VIII: The Official Biography. London: Collins. s. p.199. ISBN 0002157411. 
  22. ^ Windsor, s. 235
  23. ^ Windsor, s. 255
  24. ^ Bradford, s. 142
  25. ^ Ziegler, pp. 231–234
Edvard VIII av Storbritannia
Gren av Huset Wettin
Født: 23. juni 1894 Død: 18. mai 1972
Titler som regent
Forgjenger  Konge av Storbritannia og
samveldelandene
Keiser av India

20. januar – 11. desember 1936
Etterfølger
Britisk kongelighet
Forgjenger 
Georg, fyrste av Wales
senere kong Georg V
Arving
til den britiske tronen

som arveprins
1910 – 1936
Etterfølger
Prins Albert, hertug av York
senere kong Georg VI
Embetstitler
Forgjenger  Bahamas' guvernør
1940 – 1945
Etterfølger
Ærestitler
Forgjenger  Stormester
i St. Michael- og St. George-ordenen

1917 – 1936
Etterfølger
Forgjenger 
Ny tittel
Stormester
"Order of the British Empire"

1917 – 1936
Etterfølger
Britisk adel
Forgjenger  Fyrste av Wales
1910 – 1936
Etterfølger
Ingen
Neste tittelholder:
Prins Charles, hertug av Cornwall
Forgjenger 
Ny tittel
Hertug av Windsor
1937 – 1972
Etterfølger
Inndratt