British Science Association

British Science Association (forkortet BSA) er en forening som ble startet i 1831 for å styrke britisk naturvitenskap. Frem til 2009 var den kjent som British Association for the Advancement of Science. Virksomheten består i å skape kontakt mellom forskjellige faglige miljø samt å utbre kunnskap til befolkningen generelt. Foreningen arrangerer møter, konferanser og støtter samarbeidsprosjekt mellom ulike forskningsgrupper og personer. Med årene har foreningen fått en bredere profil enn ren naturvitenskap.

British Science Association
British Science Association logo.jpg
Stiftet1831
LandStorbritannia
StyrelederKathleen Lonsdale (1967; 1968)
FormålVitenskap
Omsetning3 019 381 GBP (£) (2016)
Ansatte31 (2016)
Nettstedhttp://www.britishscienceassociation.org/ (britisk-engelsk)

Historisk utviklingRediger

Begynnelsen av 1800-tallet var på mange måter storhetstiden til det britiske imperiet. Selv om det representerte verdens største militærmakt, mente noen at dette hadde gått på bekostning av vitenskapelig ledelse i Europa og teknologisk utvikling i eget land. Til denne kritiske kretsen hørte astronomen John Herschel og matematikeren Charles Babbage. Han hadde tidligere vært tilstede ved et møte i det tyske selskapet Gesellschaft Deutscher Naturforscher und Ärzte i Berlin og sett hvilken anerkjennelse tysk vitenskap hadde der i landet. Lignende synspunkt kom fra den skotske fysiker David Brewster som mente at det eksisterende Royal Society i England var blitt for elitistisk.[1]

I 1831 møttes omtrent 300 «gentlemen» i York som både var et geografisk midtpunkt i kongeriket og allerede hadde et filosofisk selskap, og grunnla British Association for the Advancement of Science. Foreningens statutter ble utarbeidet under ledelse av presten William Vernon Harcourt som var sønn av erkebiskopen i York og hadde personlig interesser i naturvitenskap. Hovedinteressen for selskapet skulle være rettet mot fysikk, kjemi og geologi. I de følgende årene ble nye interessefelt som geografi og antropologi inkludert.[2]

Etter modell av det grunnleggende møtet i York ble det hvert år arrangert et stort medlemsmøte hvor alle hadde fri adgang. Ledende vitenskapsfolk ble her invitert for å gi oversikt over viktige fremskritt og nye erkjennelser. Foreningen fikk mye omtale etter et slikt møte i 1860 hvor Thomas Huxley og Samuel Wilberforce diskuterte evolusjonsteorien til Darwin som var publisert året før i hans verk Artenes Opprinnelse. Disse årsmøtene ble med tiden stadig større i omfang og har i dag utviklet seg til en Science Festival som foreningen arrangerer hvert år.[3]

På denne tiden midten av 1800-tallet ble de første telegraflinjer etablert mellom forskjellige land og kontinent. I denne forbindelse ble det nødvendig å utarbeide nye standarder for elektrisk strøm (ampere), spenning (volt) og motstand (ohm). Her spilte foreningen en viktig rolle og spesielt William Thomson, den senere Lord Kelvin. Dette arbeidet ble i stor grad fullført i 1873 med etableringen av CGS-systemet som et nytt og moderne enhetssystem. I våre dager er det blitt erstattet av det internasjonale SI-systemet.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ A.D. Orange, The Origins of the British Association for the Advancement of Science, The British Journal for the History of Science 6 (2), 152-176 (1972).
  2. ^ P.M.D. Collins, The British Association for the Advancement of Science and Public Attitudes to Science, doktoravhandling, University of Leeds, (1978).
  3. ^ BSA, British Science Festival, Leicester, september 2022.
  4. ^ B.J. Hunt, The Ohm Is Where the Art Is: British Telegraph Engineers and the Development of Electrical Standards, Osiris 9, 48-63 (1994).

Eksterne lenkerRediger