Åpne hovedmenyen
Norges riksgrenser

██ Svenskegrensen

██ Finskegrensen

██ Russergrensen

Samelandsbrua mellom Norge og Finland

Den norsk-finske grense er riksgrensen mellom Norge og Finland. Den er 736 km lang, regnet fra Treriksrøysen i Storfjord i Troms til Treriksrøysen i Pasvikdalen i Finnmark. Store deler av finskegrensen går gjennom ubebodde strøk, fra Storfjord til Reisa nasjonalpark gjennom fjellområder, lenger øst gjennom Finnmarksvidda. Fra Øvre Anárjohka nasjonalpark følges Anárjohka og Tanas løp til Polmak, hvor grensen bryter av sydøstover til Neiden og deretter sydover til Pasvikdalen.

Treriksrøysen mot Sverige ligger forøvrig 600 m lenger nord enn røysen mot Russland. Grensen frem til Neiden ble fastlagt i 1751 som en del av den norsk-svenske grense, og ble ikke «Finskegrensen» før 1809.

På norsk side ligger fylkene Troms og Finnmark langs finskegrensen, mens på finsk side ligger Lappland langs norskegrensen.

De viktigste grenseoverganger er på europavei 8 fra Skibotn, europavei 45 ved Geadgejávri, riksvei 92 øst for Karasjok og europavei 6/europavei 75 ved Utsjok. Sistnevnte er den beste overgangen mellom Finland og Norge med hensyn på gjennomgående veistandard.

Riksgrensen mellom Norge og Finland er fastlagt av følgende grenseavtaler og hendelser:

Samene og reindrift over grensenRediger

Finskegrensen skjærer gjennom områder som tradisjonelt er benyttet av samene til deres reindrift. For å minske ulempene for samene, ble de gitt spesielle rettigheter i den såkalte Lappekodisillen, et tillegg til grenseavtalen av 1751. I 1852 ble finske- og russergrensen stengt for reindriften, hvilket medførte til store forandringer og ulemper for reindriften, bl.a. i Utsjok og Øst-Finnmark. Dette var en medvirkende årsak til Kautokeino-opprøret samme år.

Sverige-Norge sa i 1859 nei til et finsk tilbud om å la Norge overta den aller nordligste delen av Finland, Enaredistriktet, for å minske samenes ulemper ved grensesperringen.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger