Åpne hovedmenyen

Førstelektor (fra latin lector, foreleser) er en stilling ved norske høgskoler og universiteter. Førstelektorstillingen i dagens form ble innført av Kirkedepartementet i 1969 som en opprykksstilling for høgskolelektorer og universitetslektorer. Opprykket bygget opprinnelig mest på ansiennitet innen undervisning, men over tid fikk opprykksbedømmelsene en fastere form. Kravet til opprykk er i dag dokumentert pedagogisk utviklingsarbeid som i omfang og nivå tilsvarer en doktorgrad. Stillingen er dermed et undervisningsorientert alternativ til den mer forskningsorienterte stillingen som førsteamanuensis, som har større krav til vitenskapelig kompetanse. Stillingen tilsvarer stillingsbetegnelsene Associate Teaching Professor i USA og Senior Teaching Fellow i Storbritannia.

HistorieRediger

Stillingsbetegnelsen førstelektor ble tatt i bruk i Norge i første halvdel av det 20. århundre og betegnet opprinnelig en lektor med lederoppgaver eller en viss ansiennitet; stillingen var brukt slik f.eks. ved militære skoler i 1930-årene. Den var på det tidspunktet ikke noen alternativ karrierevei og det var ikke knyttet noen særskilt kompetansebedømmelse til stillingen utover de generelle formalkravene til lektorstilling. I 1948 ble det opprettet 70 førstelektorstillinger i staten for å bøte på dårlige avansementsmuligheter for lektorer i den høyere skolen (gymnas og tilsvarende); stillingsbetegnelsen ble året etter endret til lektor I.[1]

I 1969 innførte Kirkedepartementet førstelektor som opprykksstilling for høgskolelektor/universitetslektor; opprykket var opprinnelig basert hovedsakelig på ansiennitet og det ble bestemt at inntil halvparten av lektorene kunne innplasseres som førstelektorer. Kirkedepartementet utarbeidet retningslinjer for opprykket.[2] Over tid fikk opprykksbedømmelsene en fastere form og stillingen etablerte seg som et alternativ til opprykk til førsteamanuensis som bygget på et større dokumentert pedagogisk utviklingsarbeid som i omfang skal tilsvare en doktorgrad.

KompetansekravRediger

For å inneha slik stilling må man ha blitt bedømt som førstelektorkompetent av sakkyndig komité (jf. førstestillingskompetanse), enten i forbindelse med søknad på utlyst stilling eller i forbindelse med en opprykkssøknad fra lavere stilling som høyskolelektor eller universitetslektor. Det er ingen akademiske grader som automatisk kvalifiserer for stilling som førstelektor. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger § 1-5[3] definerer kravet for å inneha stilling som førstelektor som

  • «dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling», eller
  • «dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling»

I tillegg heter det at «spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt» og stilles krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning».

I 2006 fikk førstelektorer mulighet til å søke opprykk til dosent, som samtidig endret stillingsbetegnelse fra undervisningsdosent til dosent. Denne nye dosentstillingen er ikke identisk med den tidligere universitetsstillingen som dosent som ble avskaffet i 1985, og som ikke hadde noe særskilt pedagogisk fokus.

En førstelektor som oppnår doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse i form av publiserte forskningsarbeider kunne tidligere søke om «overgang» til førsteamanuensis-stilling. Motsatt kunne en førsteamanuensis søke om «overgang» til førstelektorstilling, men det var ingen kjente eksempler på slike søknader. Selv om førstelektor og førsteamanuensis er administrativt sidestilt oppfattes førsteamanuensis i praksis som en faglig høyere stilling da det stilles høyere vitenskapelig krav til denne stillingen. Mens førsteamanuenser er kompetente til å sitte i bedømmelseskomité for opprykk til førstelektor, er førstelektorer ikke kompetente til å vurdere søknader om opprykk til førsteamanuensis.[4]

Førstelektorer i det norske akademiske hierarkiRediger

Formalnivå
(European Framework
for Research Careers
)[5]
Forskerstigen
(tradisjonelt
i instituttsektoren)
Forsknings- og
undervisningsstigen
(tradisjonelt
ved universiteter)
  Undervisningsstigen
(tradisjonelt
ved høgskoler)
Professornivå
R4 Leading Researcher
Forsker I
(SKO 1183)
(Research Professor)
Professor
(SKO 1013/1404)
(SKO 8013/9301 – II-stillinger)
(Professor)
Dosent (2006–)
Undervisningsdosent (2003–2006)
(SKO 1532)
(Teaching Professor)
Egne kompetansekrav:
Dosentkompetanse
Felles kompetansekrav: Professorkompetanse
Førsteamanuensisnivå
R3 Established Researcher
Forsker II/seniorforsker
(SKO 1109/1110)
(Senior Researcher)
Førsteamanuensis
(SKO 1011)
(Associate Professor)
Førstelektor
(SKO 1198)
(Associate Teaching Professor)
Egne kompetansekrav:
Førstelektorkompetanse
Felles kompetansekrav: Doktorgrad
normalt krav utover dette
Utdanningsstilling
med doktorgrad
R2 Recognised Researcher
Postdoktor
(SKO 1352)
(Postdoctoral Fellow)
Amanuensisnivå Forsker III/forsker
(SKO 1108)
(Researcher)
Amanuensis (SKO 1010)´
Universitetslektor (SKO 1009)
Høgskolelektor (SKO 1008)
(Assistant Professor)
Felles kompetansekrav: Høyere grad
Utdanningsstillinger
uten doktorgrad
R1 First Stage Researcher
Stipendiat (SKO 1017/1378)
(Research Fellow)
Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019)
(Research Assistant)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger