Europaligaen i fotball for menn

Årlig fotballturnering arrangeres av UEFA

Europaligaen i fotball for menn (offisielt UEFA Europa League) er en årlig fotballturnering for europeiske fotballag som arrangeres av UEFA. Turneringen startet i 1971 som UEFA-cupen, da den erstattet den tidligere Messebycupen (fra 1955) og var i sin helhet et rent cupmesterskap.

Europaligaen i fotball for menn
UEFA Europa League
Tidligere navnUEFA-cupen (1971–2009)
ErstattetCupvinnercupen (i 2009)
Messebycupen (i 1971)
IdrettFotball
Stiftet1971 (som UEFA-cupen)
Region(er)Europa (UEFA)
Antall lag48 (gruppespillet)
Regjerende mesterTysklands flagg Frankfurt (2022)
Flest titlerSpanias flagg Sevilla (6 titler)
Offisiell nettsidehttp://www.uefa.com/uefaeuropaleague/

I 1999 ble Cupvinnercupen sammenslått med UEFA-cupen, og etter 2004/05-sesongen ble det lagt til gruppespill etter innledende kvalifiseringsspill. Etter at også Intertotocupen ble en del av UEFA-cupen i 2009, ble gruppespilldelen utvidet samtidig som kriteriene for kvalifisering ble endret, noe som i dag utgjør dagens turneringsformat. Vinneren av Europaligaen møter vinneren av Mesterligaen i den årlige finalen Supercupen.

Historie

rediger

Messebycupen

rediger

Cupen ble først introdusert i 1955, da under navnet Messebycupen. Messebycupen var ikke en turnering for klubber, men for byer. Byer med flere lag ble representert av et sammensatt lag bestående av de beste spillerne fra lagene i byen. Den første Messebycupen ble arrangert over flere år, og gikk fra 1955 til 1958 og ble vunnet av Barcelona. Fra midten av tiåret ble denne regelen endret, slik at det ble en turnering for klubblag.

UEFA-cupen

rediger

I 1971 tok UEFA over arrangørrollen av Messebycupen, og gav den navnet UEFA-cupen. Opprinnelig kvalifiserte man seg til UEFA-cupen ved å komme på andreplass i den nasjonale ligaen. De største ligaene hadde imidlertid flere plasser, slik at også tredje- og fjerdeplassen kunne delta. Turneringen foregikk tradisjonelt i rent cupformat, der lagene trakk en motstander i hver runde og møtte dette laget to ganger – både hjemme og borte. I 1998 ble for første gang finalen spilt over én kamp istedenfor to. De innledende rundene gikk fortsatt over to kamper.

I 1999 ble UEFA-cupen slått sammen med Cupvinnercupen, med den følge at nasjonale cupvinnere også fikk muligheten til å delta. Etter dagens regler, kan man også kvalifisere seg ved å tape tredje kvalifiseringsrunde i Mesterligaen eller ved å komme på tredjeplass i de innledende gruppene i samme turnering.

Europaligaen

rediger

Før 2004/05-sesongen ble det vedtatt at turneringen skulle endres slik at det ble et innledende gruppespill før man kom videre til sluttspillet. UEFA-cupen skiftet navn til Europaligaen fra og med Europaligaen 2009/2010.

Vinnere

rediger
Tilleggsinformasjon
Kampen ble vunnet etter ekstraomganger
* Kampen ble vunnet etter straffesparkkonkurranse
§ Kampen ble vunnet på golden goal
Detaljer Vinner Resultat Tapende finalist Stadion
1971/1972   Tottenham Hotspur 2–1   Wolverhampton Wanderers Molineux, Wolverhampton
  Tottenham Hotspur 1–1   Wolverhampton Wanderers White Hart Lane, London
1972/1973   Liverpool 3–0   Borussia Mönchengladbach Bökelbergstadion, Mönchengladbach
  Liverpool 0–2   Borussia Mönchengladbach Anfield, Liverpool
1973/1974   Feyenoord 2–2   Tottenham Hotspur White Hart Lane, London
  Feyenoord 2–0   Tottenham Hotspur Stadion Feijenoord, Rotterdam
1974/1975   Borussia Mönchengladbach 0–0   Twente Rheinstadion, Düsseldorf
  Borussia Mönchengladbach 5–1   Twente Diekman Stadion, Enschede
1975/1976   Liverpool 3–2   Brugge Anfield, Liverpool
  Liverpool 1–1   Brugge Jan Breydelstadion, Brugge
1976/1977   Juventus 1–0   Athletic Bilbao Stadio Olimpico di Torino, Torino
  Juventus 1–2   Athletic Bilbao San Mamés, Bilbao
1977/1978   PSV Eindhoven 0–0   Bastia Stade Armand Cesari, Bastia
  PSV Eindhoven 3–0   Bastia Philips Stadion, Eindhoven
1978/1979   Borussia Mönchengladbach 1–1   Røde stjerne Beograd Stadion Crvena Zvezda, Beograd
  Borussia Mönchengladbach 1–0   Røde stjerne Beograd Rheinstadion, Düsseldorf
1979/1980   Eintracht Frankfurt 2–3   Borussia Mönchengladbach Bökelbergstadion, Mönchengladbach
  Eintracht Frankfurt 1–0   Borussia Mönchengladbach Waldstadion, Frankfurt
1980/1981   Ipswich Town 3–0   AZ Alkmaar Portman Road, Ipswich
  Ipswich Town 2–4   AZ Alkmaar Olympisch Stadion, Amsterdam
1981/1982   IFK Göteborg 1–0   Hamburg Nya Ullevi, Göteborg
  IFK Göteborg 3–0   Hamburg Volksparkstadion, Hamburg
1982/1983   Anderlecht 1–0   Benfica Heysel stadion, Brüssel
  Anderlecht 1–1   Benfica Estádio da Luz, Lisboa
1983/1984   Tottenham Hotspur 1–1   Anderlecht Constant Vanden Stock stadion, Brüssel
  Tottenham Hotspur 1–1*   Anderlecht White Hart Lane, London
1984/1985   Real Madrid 3–0   Videoton Stadion Sóstói, Székesfehérvár
  Real Madrid 0–1   Videoton Santiago Bernabéu, Madrid
1985/1986   Real Madrid 5–1   Köln Santiago Bernabéu, Madrid
  Real Madrid 0–2   Köln Olympiastadion, Berlin
1986/1987   IFK Göteborg 1–0   Dundee United Nya Ullevi, Göteborg
  IFK Göteborg 1–1   Dundee United Tannadice Park, Dundee
1987/1988   Bayer Leverkusen 0–3   Espanyol Estadi de Sarrià, Barcelona
  Bayer Leverkusen 3–0*   Espanyol Ulrich Haberland Stadion, Leverkusen
1988/1989   Napoli 2–1   Stuttgart Stadio San Paolo, Napoli
  Napoli 3–3   Stuttgart Neckarstadion, Stuttgart
1989/1990   Juventus 3–1   Fiorentina Stadio Olimpico di Torino, Torino
  Juventus 0–0   Fiorentina Stadio Partenio, Avellino
1990/1991   Internazionale 2–0   Roma San Siro, Milano
  Internazionale 0–1   Roma Stadio Olimpico, Roma
1991/1992   Ajax 2–2   Torino Stadio delle Alpi, Torino
  Ajax 0–0   Torino Olympisch Stadion, Amsterdam
1992/1993   Juventus 3–1   Borussia Dortmund Stadio delle Alpi, Torino
  Juventus 3–0   Borussia Dortmund Westfalenstadion, Dortmund
1993/1994   Internazionale 1–0   Austria Salzburg Ernst-Happel-Stadion, Wien
  Internazionale 1–0   Austria Salzburg San Siro, Milano
1994/1995   Parma 1–0   Juventus Stadio Ennio Tardini, Parma
  Parma 1–1   Juventus San Siro, Milano
1995/1996   Bayern München 2–0   Bordeaux Olympiastadion, München
  Bayern München 3–1   Bordeaux Parc Lescure, Bordeaux
1996/1997   Schalke 04 1–0   Internazionale Parkstadion, Gelsenkirchen
  Schalke 04 0–1*   Internazionale San Siro, Milano
1997/1998   Internazionale 3–0   Lazio Parc des Princes, Paris
1998/1999   Parma 3–0   Marseille Luzhniki Stadium, Moskva
1999/2000   Galatasaray 0–0*   Arsenal Parken stadion, København
2000/2001   Liverpool 5–4§   Deportivo Alavés Westfalenstadion, Dortmund
2001/2002   Feyenoord 3–2   Borussia Dortmund Stadion Feijenoord, Rotterdam
2002/2003   Porto 3–2   Celtic Estadio Olímpico de Sevilla, Sevilla
2003/2004   Valencia 2–0   Marseille Nya Ullevi, Göteborg
2004/2005   CSKA Moskva 3–1   Sporting Lisboa Estádio José Alvalade, Lisboa
2005/2006   Sevilla 4–0   Middlesbrough Philips Stadion, Eindhoven
2006/2007   Sevilla 2–2*   Espanyol Hampden Park, Glasgow
2007/2008   Zenit St. Petersburg 2–0   Rangers City of Manchester Stadium, Manchester
2008/2009   Shakhtar Donetsk 2–1   Werder Bremen Şükrü Saracoğlu Stadium, Istanbul
2009/2010   Atlético Madrid 2–1   Fulham Volksparkstadion, Hamburg
2010/2011   Porto 1–0   Braga Dublin Arena, Dublin
2011/2012   Atlético Madrid 3–0   Athletic Bilbao Arena Națională, București
2012/2013   Chelsea 2–1   Benfica Amsterdam Arena, Amsterdam
2013/2014   Sevilla 0–0*   Benfica Juventus Stadium, Torino
2014/2015   Sevilla 3–2   Dnipro Dnipropetrovsk Stadion Narodowy, Warszawa
2015/2016   Sevilla 3–1   Liverpool St. Jakob-Park, Basel
2016/2017   Manchester United 2–0   Ajax Friends Arena, Solna
2017/2018   Atlético Madrid 3–0   Marseille Parc Olympique lyonnais, Lyon
2018/2019   Chelsea 4–1   Arsenal Olympiastadion, Baku
2019/2020   Sevilla 3–2   Inter Milan Rheinenergiestadion, Køln
2020/2021  Villareal CF 1-1*  Manchester United PGE Arena Gdańsk, Gdansk
2021/2022  Eintracht Frankfurt 1-1*  Rangers Estadio Ramón Sánchez Pizjuán, Sevilla
2022/2023  Sevilla 1-1*  Roma Puskás Aréna Park,Budapest

Norske spillere i finalen

rediger

Følgende nordmenn har spilt i finalen. Spillere som har sittet på innbytterbenken gjennom hele kampen er ikke tatt med.

Årstall Navn Lag
2009/10 Brede Hangeland Fulham
2009/10 Erik Nevland Fulham
2000/01 Dan Eggen Alavés
2021/22 Jens Petter Hauge Eintracht Frankfurt

Noter: Spillere i kursiv kom inn som innbytter.

Norske lag i turneringen

rediger
Årstall Lag
1971/72 Rosenborg (2. runde)
1972/73 Lyn (1. runde) og Viking (2. runde)
1973/74 Fredrikstad og Strømsgodset (1. runde)
1974/75 Rosenborg og Start (1. runde)
1975/76 Molde og Vålerenga (1. runde)
1976/77 Brann og Start (1. runde)
1977/78 Mjøndalen (1. runde) og Start (2. runde)
1978/79 Molde og Start (1. runde)
1979/80 Skeid og Viking (1. runde)
1980/81 Moss (1. runde)
1981/82 Bryne (1. runde)
1982/83 Viking (2. runde)
1983/84 Bryne (1. runde)
1984/85 Lillestrøm (1. runde)
1985/86 Viking (1. runde)
1986/87 Vålerenga (1. runde)
1987/88 Mjøndalen (1. runde)
1988/89 Molde (1. runde)
1989/90 Lillestrøm (1. runde)
1990/91 Rosenborg (1. runde)
1991/92 Tromsø (1. runde)
1992/93 Rosenborg (1. runde)
1993/94 Kongsvinger (2. runde)
1994/95 Lillestrøm og Rosenborg (2. runde)
1995/96 Lillestrøm og Viking (1. runde)
1996/97 Molde (kvalifisering) og Bodø/Glimt (1. runde)
1997/98 Brann og Viking (kvalifisering), Lillestrøm (1. runde)
1998/99 Molde (kvalifisering), Brann og Strømsgodset (1. runde), Vålerenga (kvartfinale)
1999/00 Bodø/Glimt og Stabæk (1. runde), Viking (2. runde)
2000/01 Brann og Molde (1. runde), Lillestrøm (2. runde), Rosenborg (3. runde)
2001/02 ODD Grenland (1. runde) og Viking (2. runde)
2002/03 Brann (kvalifisering), Stabæk (1. runde) og Viking (2. runde)
2003/04 Lyn (1. runde), Molde (2. runde), Rosenborg og Vålerenga (3. runde)
2004/05 Bodø/Glimt, ODD Grenland og Stabæk(1. runde)
2005/06 Brann og Vålerenga (1. runde), Tromsø og Viking (gruppespill), Rosenborg (16.-delsfinale)
2006/07 Brann og Lyn (kvalifisering), Start og Molde (1. runde)
2007/08 Fredrikstad og Lillestrøm (kvalifisering), Vålerenga (1 runde), Brann og Rosenborg (16.-delsfinale)
2008/09 Lillestrøm, Stabæk og Viking (kvalifisering), Brann (1. runde), Rosenborg (gruppespill)
2009/10 Fredrikstad, Rosenborg og Vålerenga (kvalifisering), Stabæk og Tromsø (playoff)
2010/11 Molde, Stabæk og Aalesund (kvalifisering)
2011/12 Strømsgodset, Tromsø og Vålerenga (kvalifisering), Rosenborg og Aalesund (playoff)
2012/13 Aalesund (kvalifisering), Tromsø (playoff), Molde og Rosenborg (gruppespill)
2013/14 Hødd, Rosenborg og Strømsgodset (kvalifisering), Molde (playoff), Tromsø (gruppespill)
2014/15 Haugesund, Molde, Rosenborg og Tromsø (kvalifisering)
2015/16 ODD og Strømsgodset (kvalifisering), Rosenborg (gruppespill) og Molde (32.-delsfinale)
2016/17 ODD, Stabæk og Strømsgodset (kvalifisering)
2017/18 Brann og ODD (kvalifisering), Rosenborg (gruppespill)
2018/19 Molde (kvalifisering), Rosenborg og Sarpsborg 08 (gruppespill)

Nr. Klubb Ant. deltagelser Debut
1 Rosenborg 14 1971/1972
2 Molde 12 1975/1976
3 Viking 11 1972/1973
4 Brann 10 1976/1977
5 Lillestrøm 8 1984/1985
6 Stabæk 7 1999/2000
7 Vålerenga 7 1975/1976
8 Tromsø 6 1991/1992
9 Strømsgodset 6 1973/1974
10 Start 5 1974/1975
11 ODD 4 2001/2002
12 Aalesund 3 2010/2011
13 Bodø/Glimt 3 1996/1997
14 Fredrikstad 3 1973/1974
15 Lyn 3 1972/1973
16 Bryne 2 1981/1982
17 Mjøndalen 2 1977/1978
18 Haugesund 1 2014/2015
19 Hødd 1 2013/2014
20 Kongsvinger 1 1993/1994
21 Moss 1 1980/1981
22 Skeid 1 1979/1980

Eksterne lenker

rediger