Åpne hovedmenyen
Chelsea
Chelsea Football Club
Chelsea
Stiftet10. mars 1905
Nettsidehttp://www.chelseafc.com/
Kallenavn«The Pensioners» (til 1952), «The Blue Lions» og «The Blues» (mest kjente)
HjemmebaneStamford Bridge
Kapasitet41,663[1]
LigaPremier League
GrunnleggerGus Mears, Joseph Mears
LandStorbritannia
ByLondon
EierRoman Abramovitsj
AnnetNr. 5 i
Premier League
i 2017/18-sesongen
Administrasjon
StyrelederBruce Buck
Adm. direktørMarina Granovskaia
HovedtrenerMaurizio Sarri
Ass. trenerGianfranco Zola
Steve Holland
Eddie Newton
Kit left arm chelsea1718h.png Kit body chelsea1718h.png Kit right arm chelsea1718h.png
Kit shorts chelsea1718h.png
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm chelsea1718a.png Kit body chelsea1718a.png Kit right arm chelsea1718a.png
Kit shorts chelsea1718a.png
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
7. august 2017

Chelsea Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet 10. mars i 1905 på The Rising Sun Pub (nå The Butchers Hook) av Henry Augustus Mears og broren Joseph, og ble valgt inn i The Football League samme år. Chelsea spiller hjemmekampene sine på Stamford Bridge, som ligger i bydelen Hammersmith og Fulham sørvest i London.

Innhold

HistorieRediger

Tidlig historieRediger

Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952) på grunn av sitt første emblem, som var en pensjonert soldat. De gamle britiske soldatene ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, som Birmingham City, Everton, Ipswich Town og flere.

Chelseas første manager fra 1905-1906 var John Robertson. I klubbens tidlige år oppnådde laget få suksesser. Det nærmeste det kom et trofé var FA-cupfinalen mot Sheffield United som de tapte.

1950- og 1960-talletRediger

Den tidligere Arsenal og England-spissen Ted Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «Pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp nye treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i 1954–55. Sesongen etter startet UEFA opp Serievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. Men The Football League og FA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.

Gjennom 1960-tallet fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andreplass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen og ligacupen i slutten av 1964–65-sesongen, da laget til slutt endte opp med seier i ligacupen.

1970- og 1980-talletRediger

I 1970 vant Chelsea FA-cupen, men først etter omkamp mot Leeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et rivaliseringsforhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé ved å slå Real Madrid i UEFA-cupfinalen i 1971.

På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble det igangsatt en ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt, og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer med hooligans, og «Chelsea Headhunters» var blant de mest beryktede hooligans i England.

I 1982 ble Chelsea overtatt av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for ett pund, tilsvarende ca. 9 norske kroner. De sportslige resultatene lot vente på seg, og klubben var nær ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et nytt lag til tross for den anstrengte økonomien. Chelsea vant 2. divisjon i 1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. Laget rykket ned igjen i 1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.

1990-tallet og begynnelsen av 2000-talletRediger

Chelsea begynte 1990-tallet i 1. divisjon og fra 1992–93-sesongen i den nye Premier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte laget FA-cupfinale mot Manchester United som endte med 4–0-tap. Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret til europas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han hentet blant annet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant Clelsea FA-cupen før Gullit ble erstattet av Gianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant laget både ligacupen og Cupvinnercupen i 1998. Med Claudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i 2002. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.

Roman Abramovitsj kjøper klubbenRediger

I juni 2003 slet klubben økonomisk, og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovitsj brukte ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp, og foretok store endringer. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiseren José Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen med Porto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i 2004–2005 og 2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og de ble enige om at deres veier skulle skilles.

Daværende sportsdirektør Avram Grant ble ansatt som ny manager, og han tok Chelsea til lagets første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen, og erstatteren Luiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009. Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009.

Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran 2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å skåre over hundre mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011 etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.

Før 2011–12-sesongen ble André Villas-Boas ansatt som ny manager. Han hadde en fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier i Europaligaen. Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, som tok 22 av 30 mulige poeng på de ti første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-treneren Roberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, oppnådde han en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA-cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen etter å ha vunnet 4-1 mot Napoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 mot Barcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte de Bayern München. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte ut i ekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres ved straffesparkkonkurranse. Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.

Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22. november 2012 etter en serie svake resultater. Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag, og signerte kontrakt frem til sommeren. Supporterne ville ikke ha Benitez,[trenger referanse] men Chelsea vant Europaligaen mot Benfica SL (2-1). Målene ble scoret av Fernando Torres og Branislav Ivanović. Sistnevnte scoret på overtid. Etter at kontrakten til Benitez gikk ut, ble José Mourinho ansatt som manager igjen.

Chelsea vant deres 5. seriegull etter 2014/15 sesongen. Gullet ble sikret 3. mai med en 1-0 seier mot Crystal Palace, 3 runder før sesongen ble avsluttet. Eden Hazard ble, som første belgier, kåret til årets spiller i den engelske toppdivisjonen.[2]

Trener 2016–18 var Antonio Conte som brakte seier i Premier League 2016/17 og FA-cupen 2017–18, etterfulgt av Maurizio Sarri i 2018.[3]

Stamford BridgeRediger

 
Stamford Bridge 24. oktober 2009

Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er den eneste stadion Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er den eldste stadion i Premier League. Stadion har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadion har fire avdelinger; West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter.

RivalerRediger

Chelsea sin nærmeste nabo er Fulham, som regnes som Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse foretatt av Planetfootball.com i 2004 viser at mange Chelsea-fans ser på Arsenal og Tottenham som de største rivalene. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer. Queens Park Rangers er en annen klubb fra Vest-London, men den har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea.

Produsenter og sponsorer av drakteneRediger

Periode Produsent Sponsor
1987-1993 Umbro Commodore
1993-1994 Umbro Amiga
1994-1997 Umbro Coors
1997-2001 Umbro Autoglass
2001-2005 Umbro Fly Emirates
2005-2015 Umbro/Adidas Samsung mobile/Samsung
2007- 2017 Adidas Yokohama
2017- Nike Yokohama

Chelsea skrev under på en kontrakt med Yokohama 26. februar 2015, med denne kontrakten gjorde det Chelsea FC til den 2. største sponsoravtalen i hele England med en inntekt på nærmere 500 millioner i året. Kun United har en bedre avtale med sin «Chevrolet»-avtale på ca. 620 millioner kr i året. Denne avtalen med Yokohama strekker seg over fem år fra og med sesongen 2015-2016.

MeritterRediger

Trofè Antall År
1. divisjon / Premier League 6 1954/55, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2014/15, 2016/17
FA-cupen 8 1969/70, 1996/97, 1999/00, 2006/07, 2008/09, 2009/10, 2011/12, 2017/18
Capital One Cup 5 1964/65, 1997/98, 2004/05, 2006/07, 2014/15
FA Community Shield 4 1955, 2000, 2005, 2009,
2. divisjon 2 1983/1984, 1988/89
Full Members Cup 2 1985/86, 1989/90
Mesterligaen 1 2011/12
Cupvinnercupen 2 1970/71, 1997/98
UEFA Super Cup 1 1998
Europaligaen 1 2012/13
VM i fotball for klubblag 0
Total antall trofeer 32

«Doubles»Rediger

  • 1997-98: Capital One Cup & Cupvinnercupen.
  • 2004-05: Premier League & Capital One Cup.
  • 2006-07: FA Cupen & Capital One Cup.
  • 2009-10: Premier League & FA Cupen.
  • 2011-12: Mesterligaen & FA Cupen.
  • 2014-15: Premier League & Capital One Cup

Chelsea FC er den eneste klubben i verden som har vunnet både Mesterligaen og Europaligaen i løpet av 365 dager. Den er også den eneste engelske klubben som har vunnet de fire forskjellige europeiske turneringene. ( Mesterligaen, Europaligaen, UEFA Super Cup, og den gamle «Cupvinnercupen» som ikke finnes lenger. Chelsea ble etter finaleseieren i 2012 i Mesterligaen det femte engelske fotballaget til å vinne turneringen.

  • Finalist i FA-cupen (5): 1915, 1967, 1994, 2002, 2017
  • Finalist i Ligacupen (2): 1972, 2008
  • Finalist i Mesterligaen (1): 2008
  • Finalist i FIFA Club World Cup (1): 2012
  • Finalist i UEFA Super Cup (2): 2012, 2013
  • Finalist i Community Shield (9): 1970,1997, 2006, 2007, 2010, 2012, 2015, 2017, 2018
  • Semifinalist i Mesterligaen (5): 2004, 2005, 2007, 2009 og 2014
  • Semifinalist i FA Cupen: 2006, 2013
  • Semifinalist i Ligacupen: 2002, 2013
  • Sølv i Premier League (4): 2003/2004, 2006/2007, 2007/2008. 2010/2011,
  • Sølv i 2. divisjon (nivå 2) (5): 1906/1907, 1911/1912, 1929/1930, 1962/1963 og 1976/1977

Wall of FameRediger

1960-1975

1965-1974

1960-1980

1973-1979

1959-1970

1957-1961

1960-1966

1990-2001

1993-1999

1993-1996

1987-1993

2001-2014

2005-2008

2001-2006

2003-2010

1994-2017

2003-2006

1989-1997

1964-1966

1987-1998

1998-2004

1996-2001

1999-2000

2001-2006

2003-2008

1996-2003

1996-2002

1998-2001

 1996-1999

1999-2009

2007-2010

1997-2003

2004-2007

1995-1998

1999-2004

2000-2004

1994-1998

1997-2000

1989-1997

2008-2010

2004-2010

2003-2008

2003-2007

2003-2004

1995-2000

1997-2001

1997-2001

1997-2005

1999-2000

2006-2009

2000-2006

1998-2003

2006-2010

2005-2005

2004-2012

/2014-2015

ManagereRediger

 
Nåværende manager Antonio Conte var manager 2016–18.
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
John Tait Robertson (1905–1907) Geoff Hurst (1979–1981) Avram Grant (2007–2008)
David Calderhead (1907–1933) John Neal (1981–1985) Luiz Felipe Scolari (2008–2009)
Leslie Knighton (1933–1939) John Hollins (1985–1988) Guus Hiddink (2009) (Midlertidig)
Billy Birrell (1939–1952) Bobby Campbell (1988–1991) Carlo Ancelotti (2009–2011)
Ted Drake (1952–1961) Ian Porterfield (1991–1993) André Villas-Boas (2011–2012)
Tommy Docherty (1962–1967) David Webb (1993) Roberto Di Matteo (2012)
Dave Sexton (1967–1974) Glenn Hoddle (1993–1996) Rafael Benítez (2012–2013) (midlertidig)
Ron Suart (1974–1975) Ruud Gullit (1996–1998) José Mourinho (2013–2015)
Eddie McCreadie (1975–1977) Gianluca Vialli (1998–2000) Guus Hiddink (2015–2016) (midlertidig)
Ken Shellito (1977–1978) Claudio Ranieri (2000–2004) Antonio Conte (2016–2018)
Danny Blanchflower (1978–1979) José Mourinho (2004–2007) Maurizio Sarri (2018–)

KlubbstyreRediger

Chelsea FCsRediger

Eier: Roman Abramovich

Chelsea FCs HovedstyreRediger

Styreleder: Bruce Buck
Adm. Direktør:  Marina Granovskaia og Eugene Tenenbaum
Finans og drift direktør: Chris Alexander
Klubb Sekretær: David Barnard
Direksjonssekretær: Alan Shaw

SpillerstallRediger

Per. 28. august 2018 [4]

Nr. Posisjon Spiller
1   K Kepa Arrizabalaga
2   F Antonio Rüdiger
3   F Marcos Alonso
4   MB Cesc Fàbregas
5   MB Jorginho
6   MB Danny Drinkwater
7   MB N'Golo Kanté
8   MB Ross Barkley
10   MB Eden Hazard
11   MB Pedro
12   MB Ruben Loftus-Cheek
13   K Willy Caballero
15   F Victor Moses
Nr. Posisjon Spiller
17   MB Mateo Kovačić (på lån fra Real Madrid)
18   A Olivier Giroud
20   A Callum Hudson-Odoi
21   F Davide Zappacosta
22   MB Willian
24   F Gary Cahill
27   F Andreas Christensen
28   F César Azpilicueta
29   A Álvaro Morata
30   F David Luiz
31   K Robert Green
33   F Emerson
44   F Ethan Ampadu

Utlånte spillereRediger

[5]

Nr. Posisjon Spiller
14   MB Tiemoué Bakayoko (hos Milan til 30. juni 2019)
16   A Kenedy (hos Newcastle til 31. mai 2019)
19   A Tammy Abraham (hos Aston Villa til 31. mai 2019)
20   F Matt Miazga (hos Nantes til 30. juni 2019)
23   A Michy Batshuayi (hos Valencia til 30. juni 2019)
33   F Fikayo Tomori (hos Derby til 31. mai 2019)
35   F Jake Clarke-Salter (hos Vitesse til 30. juni 2019)
36   MB Kyle Scott (hos Telstar til 30. juni 2019)
37   K Eduardo (hos Vitesse til 30. juni 2019)
38   MB Kasey Palmer (hos Blackburn til 31. mai 2019)
40   K Nathan Baxter (hos Yeovil til 31. mai 2019)
66   F Dujon Sterling (hos Coventry til 31. mai 2019)
  K Jamal Blackman (hos Leeds til 31. mai 2019)
  K Bradley Collins (hos Burton til 2. januar 2019)
  F Baba Rahman (hos Schalke 04 til 30. juni 2019)
  F Trevoh Chalobah (hos Ipswich til 31. mai 2019)
  F Jay Dasilva (hos Bristol City til 31. mai 2019)
  F Tomáš Kalas (hos Bristol City til 31. mai 2019)
  F Michael Hector (hos Sheff Wed til 31. mai 2019)
  F Fankaty Dabo (hos Sparta Rotterdam til 30. juni 2019)
Nr. Posisjon Spiller
  F Kenneth Omeruo (hos Leganés til 30. juni 2019)
  F Kurt Zouma (hos Everton til 31. mai 2019)
  F Todd Kane (hos Hull til 31. mai 2019)
  F Reece James (hos Wigan til 31. mai 2019)
  F Ola Aina (hos Torino til 30. juni 2019)
  MB Charly Musonda (hos Vitesse til 30. juni 2019)
  MB Josimar Quintero (hos Lleida Esportiu til 31. mai 2019)
  MB Victorien Angban (hos Metz til 30. juni 2019)
  MB Lewis Baker (hos Leeds til 31. mai 2019)
  MB Ruben Sammut (hos Falkirk til 31. mai 2019)
  MB Danilo Pantić (hos Partizan til 30. juni 2019)
  MB Mason Mount (hos Derby til 31. mai 2019)
  MB Jacob Maddox (hos Cheltenham til 31. mai 2019)
  MB Mario Pašalić (hos Atalanta til 30. juni 2019)
  MB Nathan (hos Atlético Mineiro til 30. juni 2019)
  MB Charlie Colkett (hos Shrewsbury til 31. mai 2019)
  A Kylian Hazard (hos Cercle Brugge til 30. juni 2019)
  A Isaiah Brown (hos Leeds til 31. mai 2019)
  A Jhoao Rodriguez (hos Tenerife til 30. juni 2019)
  A Iké Ugbo (hos Scunthorpe til 31. desember 2018)

Reservespillere U23Rediger

Per 14. august 2018[6]

Nr. Posisjon Spiller
59   K Marcin Bułka
  K Jamie Cumming
  K Jared Thompson
  F Richard Nartey
  F Joseph Colley
  F Josh Grant
  F Marc Guehi
  F Renedi Masampu
  F Juan Castillo
  F Tariq Lamptey
  F Lucas Piazon
Nr. Posisjon Spiller
  MB Luke McCormick
  MB Conor Gallagher
  MB Tariq Uwakwe
  MB George McEachran
  MB Charlie Wakefield
  MB Billy Gilmour
  MB Marco van Ginkel
  A Islam Feruz
  A Daishawn Redan
  A Charlie Brown
  A Martell Taylor-Crossdale

Akademispillere U18Rediger

Per 14. august 2018[7]

Nr. Posisjon Spiller
  K Karlo Ziger
  K Nicolas Tie
  K Jake Askew
  K Ethan Wady
  F Marcel Lavinier
  F Jack Wakely
  F Sam McClelland
  F Pierre Ekwah Elimby
  F Dynel Simeu
  F Jordan Aina
Nr. Posisjon Spiller
  F James Clark
  F Ian Maatsen
  MB Jon Russell
  MB Clinton Mola
  MB Henry Lawrence
  MB Thierno Ballo
  MB Tino Anjorin
  MB Marcel Lewis
  A Armando Broja
  A George Nunn

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger