Leslie Knighton
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Albert Leslie Knighton (født 1884, død 1959) var en engelsk fotballmanager.
Leslie Knighton Albert Leslie Knighton | |||
---|---|---|---|
Født | 15. mars 1884 Church Gresley, England | ||
Død | 10. mai 1959 England | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Trenerkarriere | |||
År |
Klubber |
||
1919–1925 1925–1928 1928–1933 1933–1939 1945–1948 |
Arsenal Bournemouth Birmingham Chelsea Shrewsbury |
Etter perioder som assisterende manager i Huddersfield Town og Manchester City, ble Knighton utnevnt som manager i Arsenal i 1919, kort tid etter at klubben ble valgt tilbake til første divisjon. Han ledet klubben i seks år, men Arsenal ble ikke bedre enn niende i hans periode.
I hans periode i klubben, var Knighton involvert i den første registrerte dopingsaken. Før den uavgjorte FA-cupkampen mot West Ham United, i januar 1925, gav Knighton spillerne sine det han kalte "små sølvpiller" som han fikk fra en doktor (som var Arsenal-fan) fra Harley Street. Pillene hadde en suksessfull energistimulerende effekt, men etter tre kamper nektet spillerne å ta flere fordi de fryktet bivirkninger. Utdelingen av pillene, som var lovlig på den tiden, var ikke offentlig kjent før Knighton fortalte om saken i sine memoarer.
Knighton hadde flere store krangler med Arsenal formann Henry Norris. Norris hadde satt et absolutt tak på £1 000 ved spillerkjøp og han nektet å signere spillere med høyde under 5 fot 8 tommer (ca. 172 cm] og med vekt under 11 "stone" (ca. 70 kg), men Knighton signerte likevel den 5 fot (152 cm) store Hugh "Midget" Moffat fra Workington i 1923. Norris ble rasende da han fant det ut, og solgte spilleren videre til Luton Town over hodet på Knighton, Moffat hadde ikke spilt en eneste ligakamp for Arsenal.
Til tross for at Norris blandet seg inn, så signerte Knigton flere kvalitetsspillere for Arsenal, bl.a. Bob John, Jimmy Brain og Alf Baker. Han klarte likevel ikke å sy sammen et solid og vinnende lag og Arsenals resultater gikk nedover mot slutten av hans periode, 19.-plass i 1923-24 og 20.-plass i 1924-25, og Knighton fikk sparken sommeren 1925. Knighton påsto senere at den egentlige grunnen var at Norris sparket han for å unngå å betale en bonus han hadde rett på fra en veldedighetskamp. Norris benektet dette og viste til Knigtons dårlige resultater i hans managertid, men Norris angret senere oppsigelsen, og testamenterte £100 til Knighton, et beløp som var av en betraktelig sum på den tid.
Etter Arsenal. så fortsatte han sin managerkarriere i Bournemouth (1925–28), Birmingham (1928–33) som han ledet til finalen i FA-cupen i 1931, Chelsea (1922–39) og Shrewsbury Town før laget ble valgt inn i "the Football League".
Knighton pensjonerte seg fra fotballen p.g.a. dårlig helse og flyttet til Bournemouth der han tok den mindre strevsomme jobben som golfklubb-sekretær. Han skrev da også biografien "Behind the Scenes in Big Football" (1948), der han kom med mange avsløringer.