Tromsø Idrettslag

Tromsø IL
Tromsø Idrettslag
Stiftet	15. september 1920
Nettside	http://www.til.no/
Idrettsgren(er)	Fotball
Kallenavn	TIL, Gutan og De Røde og Hvite
Hjemmebane	Alfheim stadion
Kapasitet	6 691
Supporterklubb	Isberget og Forza Tromsø
Liga	Eliteserien (2023)
Utmerkelser	Årets tromsøværing
Land	Norge
Sted	Tromsø
Annet	7.-plass i Eliteserien 2022
	Administrasjon
Styreleder	Stig Bjørklund
Adm. direktør	Øyvind Alapnes
Sportsdirektør	Lars Petter Andressen
Hovedtrener	Gaute Helstrup
Ass. trener	Jørgen Vik
	Hjemmedrakt
	Bortedrakt

Tromsø Idrettslag er en norsk fotballklubb, grunnlagt i Tromsø 15. september 1920. De rykket opp i toppserien foran 1986-sesongen, etter å ha beseiret Moss FK og Sogndal Fotball i et kvalifiseringsspill. Tromsø Idrettslag har etter dette spilt i det som, i 2017, kalles for Eliteserien, med unntak av 2002, 2014 og 2020 da de spilte i 1. divisjon. To ganger har TIL måttet spille kvalifisering for å beholde plassen i Eliteserien. Dette var i sesongene 1986 og 1997.

Tromsø IL rykket ned til OBOS-ligaen (1. div) foran 2020-sesongen, sammen med Ranheim og Lillestrøm etter en spesiell sesong hvor fire lag endte på 30 poeng. Tromsø endte på direkte nedrykk med dårligst målforskjell av de fire mens Lillestrøm rykket ned etter å ha tapt kvalifiseringskamper mot IK Start.

I dag er TIL en ren fotballklubb, men opp gjennom historien har TIL også drevet med blant annet turn, roing, ski og håndball. Klubben har i dag 44 lag i seriesystemer, og over 650 aktive spillere.

De spiller hjemmekampene sine på Alfheim stadion. Tromsø Idrettslag blir oftest bare kalt TIL, Tromsø IL eller «Gutan».

Deres største rivaler er Bodø/Glimt, derby-kampene mellom lagene, som kalles for "slaget om Nord-Norge", er et av de aller mest prestisjefulle oppgjørene i Norsk fotball. Kampene mot Rosenborg Ballklub er også betydningsfulle for klubbens supportere, og kampene er ofte godt besøkt. I nyere tid har Tromsø også utviklet en sterk rivalisering med øst-landsklubben Lillestrøm Sportsklubb.

Eliteserien 2023Rediger

Eliteserien i fotball for menn 2023
#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Aalesund	0	0	0	0	0–0	0	0
2	Bodø/Glimt	0	0	0	0	0–0	0	0
3	Brann	0	0	0	0	0–0	0	0
4	FK Haugesund	0	0	0	0	0–0	0	0
5	HamKam	0	0	0	0	0–0	0	0
6	Lillestrøm	0	0	0	0	0–0	0	0
7	Molde	0	0	0	0	0–0	0	0
8	Odd	0	0	0	0	0–0	0	0
9	Rosenborg	0	0	0	0	0–0	0	0
10	Sandefjord	0	0	0	0	0–0	0	0
11	Sarpsborg 08	0	0	0	0	0–0	0	0
12	Stabæk	0	0	0	0	0–0	0	0
13	Strømsgodset	0	0	0	0	0–0	0	0
14	Tromsø	0	0	0	0	0–0	0	0
15	Viking	0	0	0	0	0–0	0	0
16	Vålerenga	0	0	0	0	0–0	0	0
Sist oppdatert: 9. april 2023 · Kilde · Rediger

HistorieRediger

Klubben blir dannet 1920Rediger

I løpet av september 1920 møttes rundt 20 unge tromsøgutter for å stifte en fotballklubb. Navnet ble «Tromsø Turnforenings Fotballag», selv om ingen hadde spurt turnforeningen om å få bruke navnet. Tromsø Turnforening anerkjente ikke Tromsø Turnforenings Fotballag som sitt legitime avkom, men de nektet aldri fotballguttene å bruke navnet. I Tromsø ble laget helst bare kalt «Turn». De vedtok å melde klubben inn i Norges Fotballforbund og Distriktslaget for Idrett. Laget hadde sin stamme i nord-byen, og Skarp ble en naturlig rival ettersom de var «Sør-byens fotballag».

21. desember 1920 kom det et brev fra Norges Fotballforbund via Troms Fotballkrets om at laget var tatt opp som medlem i forbundet. Tromsø Turnforenings Fotballag var nå akseptert, og året etter kunne de spille i kretsserien.

I 1921 spilte de for første gang i kretsserien. Ettersom det bare var fire lag i deres divisjon ble det seks kamper den sesongen. De andre tre lagene var Skarp, Nordlys og Harstad. Turns første kamp ble spilt 26. juni 1921 mot klubbens store rival Skarp. Resultatet ble 2-6, og ikke en god start for den ferske fotballklubben. I den andre kampen, mot Nordlys, gikk det straks bedre; de vant 3-0 og de kunne glede seg over den første seieren, som på den tiden gav 2 poeng. Uka etter gikk de på en 1-4-smell borte mot Harstad, og etter at halvparten av kampene var unnagjort sto Turn med to poeng.

7. august var det duket for «best i byen»-oppgjør mot Skarp. Turn vant 2-1, deres første offisielle seier mot rivalene. I de to neste kampene mot Nordlys og Harstad ble det to seire til, og Turn endte sesongen på en 2.-plass, to poeng bak Harstad og to poeng foran Skarp.

Tabellen av TILs første sesong:

Lag	kamper Spilt	Målforskjell	Poeng
Harstad	6	17-4	10
Turn (Tromsø IL)	6	14-14	8
Skarp	6	14-8	6
Nordlys	6	3-22	0

Tromsø IL 1931-1945Rediger

Fram til 1930 spilte de i kretsserien som Tromsø Turnforenings Fotballag, men fotballforbundet mente klubbens navn påminte alt for mye om Tromsø Gymnastikk Forening, og derfor byttet de navn til Tromsø Idrettslag. Dette var bare midlertidig, og klubben forandret navnet til Tor i 1931. I 1931 vant klubben for første gang den nordnorske cupen, den høyest mulige prestasjonen for et nordnorsk lag på den tiden. Klubben slo Mo IL 3-1 i finalen.

Året etter ga fotballforbundet beskjed om at klubben ikke kunne hete Tor, og derfor ble Tromsø Idrettslag igjen navnet, denne gangen permanent.

Trettiårene viste seg til å bli et godt tiår for Tromsø IL, og de vant sitt andre distriktmesterskap i 1932, men ble slått ut i semifinalen i den nordnorske cupen. Klubben vant distriktmesterskapet i 1933, 1936, og 1937 også. I 1940 brøt andre verdenskrig ut, og det ble ikke spilt fotball før 1945.

Tromsø IL supportere stormet banen og fyrte av pyro etter derby-kampen mot rivalen Bodø/Glimt i 2015.

Etterkrigstiden 1946-1969Rediger

Tromsø IL startet etterkrigstiden i god stil, de vant sitt sjette distriksmesterskap i 1946. I 1949 vant Tromsø IL for andre gang den nordnorske cupen. TIL vant 3-1 mot FK Bodø/Glimt i finalen.

Så vant Tromsø IL fem strake distriksmesterskap mellom 1950 og 1954, før klubben ble tatt opp i ligasystemet. (Nordnorske klubber fikk fortsatt ikke spille i øverste divisjon.) I 1956 kom klubbens tredje og siste nordnorske cuptittel.

I 1963 fikk nordnorske klubber delta i Norgesmesterskaper, og Tromsø IL deltok for første gang i 1964. TIL kom til andre runde etter å ha slått FK Mjølner. Men Nidelv IL ble for sterke og TIL røk ut. 60-tallet var en periode da stadionet ble utvidet. Både Valhall stadion og Alfheim stadion fikk gressdekke. TIL har hatt mange gode målscorere opp gjennom årene; en av dem var Tor Brandeggen, som scoret 75 mål på 131 kamper i perioden 1952-62.

Andre og tredje divisjon 1970-1984Rediger

I 1972 ble FK Mjølner det første nordnorske laget i 1. divisjon (nå Eliteserien). På den tiden sloss TIL i bunnen av den nordnorske 2. divisjon (inntil 1979 var 2. divisjon delt i tre forskjellige avdelinger, to sørlige og et nordlig), og rykket ned. I 1975-sesongen var TIL tilbake i 2. divisjon, etter å ha vunnet kvalifiseringen året før. Men klubben rykket rett ned i 3. divisjon, denne gangen etter bare én sesong i den nest høyeste divisjonen.

De to neste årene spilte TIL i 3. divisjon, og noterte seg for blant annet en 17–0-seier mot Storfjord. Harald Andersen scoret hele syv av målene. I 1978-sesongen var TIL tilbake i 2. divisjon, denne gang med større suksess. Da 18 kamper var spilt, lå Tromsø IL øverst på tabellen, og fikk nå mulighet til å spille om en plass i øverste divisjon (1. div.). Men begge kvalifiseringskampene mot HamKam og Fredrikstad FK endte med tap, og dermed forble TIL i nest øverste divisjon. Denne sesongen noterte debutant Terje Nicolaisen seg for 13 mål for «Gutan». Neste sesong ble 2. divisjon en allnorsk divisjon, og TIL fikk bryne seg på klubber fra hele landet. Dette gikk ikke så bra, og TIL endte nest sist. I 1980 tapte ikke TIL en eneste kamp i 3. divisjon, og rykket opp. Deretter fulgte ett nedrykk og ett opprykk i 1982, før klubben stabiliserte seg i 2. divisjon.

Opprykk 1985Rediger

En av tribunene

1985-sesongen ble et vendepunkt for TIL. Etter 22 kamper havnet de på andreplass og fikk muligheten til igjen å spille om en plass i øverste divisjon i Norge. TIL hadde fått seg ny målvakt denne sesongen, Bjarte Flem, som bidro sterkt til at klubben kunne spille kvalifisering dette året. Den første kvalifiseringskampen ble spilt mot Sogndal 13. oktober 1985. TIL vant 1–0 etter scoring av Eivind Andreassen. Den andre og siste kvalifiseringskampen, som har gått inn i TILs historiebøker, ble spilt på Melløs stadion mot Moss. I det 40. minutt tok TIL ledelsen 1–0, ved Trond Johansen på straffe. Det så ut som om TIL skulle vinne kampen helt fram til det 87. minutt, da Tromsøs Yngvar Bendiksen felte Øyvind Huseby inne i TILs felt og det ble straffe til Moss. Bjarte Flem reddet imidlertid Husebys straffespark, og dermed kunne TIL ro det hele i land. For første gang i historien var Tromsø IL klar for øverste divisjon.

Startelleveren i siste opprykkskamp var: Bjarte Flem, Nils Solstad, Tor Pedersen, Tore Nilsen, Trond Steinar Albertsen, Sigmund Forfang, Truls Jenssen, Tore Rismo, Lars Espejord, Trond Johansen og Per-Mathias Høgmo.

Førstedivisjon og Norgesmesterskap 1986Rediger

1. mai 1986 spilte TIL sin første kamp i øverste divisjon. Kampen var mot Kongsvinger IL, og endte 1–1. Truls Jenssen ble historisk da han headet inn TILs første scoring i øverste divisjonen etter 22 minutter. Sesongen ble ikke enkel for TIL. De måtte ha kvalifisering for å berge plassen. Etter seier i kvalifiseringen kunne de se fram til en ny sesong i 1. divisjon (nå Eliteserien). Dagfinn Rognmo fikk sparken i løpet av sesongen, og tidligere TIL-spiller Arne «Pøsen» Andreassen tok over.

Samtidig hadde TIL nokså overraskende spilt seg til cupfinalen, der de skulle møte seriemestrene, Lillestrøm SK. Lillestrøm var skyhøye favoritter før kampen. Foran 22 000 på Ullevaal Stadion tok imidlertid TIL en sensasjonell ledelse 2–0 allerede etter 10 minutter etter mål fra Nils Solstad og Lars Espejord. Lillestrøm reduserte til 2–1 strakst etter pause, men TIL scoret to mål til og vant 4–1. TIL var norgesmestre for første gang. Den dramatiske fotballhøsten er for øvrig skildret i boken «Med Gutan til Ullevaal». Neste sesong var en spesiell sesong i øverste divisjon. Det ble bestemt at ved uavgjort skulle det bli straffesparkkonkurranse. (Det laget som vant fikk 2 poeng og taperen 1 poeng.) TIL dro nytte av den nye ordningen. De spilte uavgjort ni ganger, og vant syv av straffesparkkonkurransene, mye takket være Bjarte Flem i mål. 18. juli 1987 ble Alfheim stadion offisielt åpnet, og noen kamper senere debuterte Bjørn «Bummen» Johansen for TIL. Som følge av at TIL vant cupen forrige sesong skulle de for første gang spille europacup. De ble trukket mot skotske St. Mirren, men tapte 0–1 sammenlagt. På tre år hadde de rykket opp i øverste divisjon, vunnet cupen og debutert i Europa.

Stor suksess i serien 1988–1990Rediger

Tidligere TIL-trener og spiller, Steinar Nilsen Foto: Jarle Vines

Før 1988-sesongen var det mange nye fjes på plass i Tromsø. Blant annet Mike McCabe, Erik Pedersen, Tore Hadler Olsen og Espen Olafsen. Dessuten var Tommy Svensson på plass som trener, noe som skulle føre TIL inn i en suksessfull periode. I 1988 ble det en 5.-plass og for første gang hadde TIL over 4000 tilskuere i snitt på sine hjemmekamper.

Sesongen etter (1989) tok TIL for første gang medalje i den øverste divisjonen. TIL endte på 3.-plass, og spillere som keeper Einar Rossbach, Mike McCabe, Tore Rismo og Bjørn «Bummen» Johansen var sentrale. Året etter (1990-sesongen) gikk det enda bedre. TIL ledet serien lenge, og så ut til å ta sitt første seriemesterskap, men Rosenborg snappet gullet foran TIL. Det ble dermed sølvmedalje for TIL, det beste de noen gang har gjort i serien. Dette året ble også gjeldende publikumsrekord satt, da 10 225 tilskuere møtte opp for å se TIL mot Rosenborg i kvartfinalen. Kampen endte 0–0 e.e.o.

Gjennomsnittlige sesonger 1991–1995Rediger

I 1991 og 1992 endte TIL trygt plassert midt på tabellen i Tippeligaen. (Navnebyttet kom av at Norsk Tipping ble hovedsponsor for ligaen.) I 1991 fikk Tromsø IL muligheten til å spille europacup igjen, men de tapte sammenlagt 2–3 i første runde mot Tirol Innsbruck. På tidlige 90-tall dukket spillere som Steinar Nilsen, Morten Kræmer og Svein Morten Johansen opp i startoppstillingen.

I 1992 var det tidligere TIL-spillere som skulle styre klubben. Først ut var Per-Mathias Høgmo, men han fikk sparken midt i sesongen, og Truls Jenssen ledet laget ut sesongen. Denne sesongen debuterte en kjent målscorer for klubben, Sigurd Rushfeldt. Neste sesong (1993) ble han toppscorer for TIL. Denne sesongen tok Harald Aabrekk over som hovedtrener og ledet laget til en sjetteplass. I 1995-sesongen debuterte Ole Martin Årst og Tore André Flo for TIL, to spillere som etter hvert har blitt kjent som store målscorere. Da sesongen var over, dro både Aabrekk og Flo til Bergen og Brann.

NM-gull og europacup 1996–1997Rediger

Terje Skarsfjord var TIL-trener denne ene sesongen. TIL endte på en femteplass og Sigurd Rushfeldt ble toppscorer. Etter sesongen ble han solgt til Rosenborg. Som ti år tidligere var TIL igjen i cupfinalen, der de skulle møte erkerival Bodø/Glimt. Bodø/Glimt tok ledelsen etter scoring av Runar Berg, men Ole Martin Årst og Sigurd Rushfeldt sikret en 2–1-seier, og TIL kunne notere seg for sitt andre Norgesmesterskap.

Året etter ble Håkan Sandberg ny trener. TIL måtte ut i kvalifiseringspill for å berge plassen. TIL fikk spille europacupspill, og slo ut NK Zagreb i første runde, I andre runde møtte de storlaget Chelsea FC. TIL tok en sensasjonell 3–2-seier på Alfheim, i kampen som ble preget av mye snø i perioder. Steinar Nilsen, Frode Fermann og Ole Martin Årst scoret hvert sitt mål, mens Gianluca Vialli scoret begge Chelseas mål. Tromsø IL tapte returkampen i London 1–7, men ingen glemte sensasjonen i Tromsø. Kampen har etter hvert blitt kjent som en klassiker. Chelsea-trener Ruud Gullit var rasende på forholdene og kom med blant annet denne legendariske kommentaren: «Grass? It looks like cowshit to me!». Gullit ville ha omkamp. Det paradoksale med kampen var at det var snøen som hjalp Chelsea. Da snøen lavet ned, våknet Vialli og skaffet Chelsea et godt utgangspunkt nærmest på egen hånd. Storklubber ble interesserte i TILs spillere, og etter hvert ble Steinar Nilsen kjøpt av AC Milan. I 1997 stiftet TILs supportere kjennskap til Rune Lange, og sesongen etter ble han toppscorer for Tromsø IL.

Lite suksess og nedrykk 1998–2001Rediger

De neste sesongene var TIL plassert på øvre del av tabellen, foruten 1998 da de havnet tredje sist. Det var mange forandringer i spillerstallen mellom 1998 og 2001. Bjørn «Bummen» Johansen ble solgt til Helsingborg, og Morten Gamst Pedersen debuterte. I 2000 ble Rune Lange solgt for 37 millioner kroner til tyrkiske Trabzonspor. 2001-sesongen ble et mareritt for TIL. De tapte 18 av 26 kamper og rykket rett ned i 1. divisjon. De satte ny klubbrekord; 667 minutter (tilsvarer over 15 omganger) uten å score mål. På slutten av sesongen ble Tommy Svensson hentet inn som trener uten noe resultat.

Royal League og UEFA-cup 2002–2005Rediger

Stopperkjempen Douglas Sequeira kom til TIL i 2007 Foto: Jarle Vines

TIL hadde som mål å gjøre oppholdet i 1. divisjon kortest mulig. Trond Johansen ble ny trener, Bjørn «Bummen» Johansen og Steinar Nilsen gjorde comeback for TIL. TIL infridde og endte øverst på tabellen, godt hjulpet av stjerneskuddet Morten Gamst Pedersen. Nå kunne klubben se fram til spill i øverste divisjon. I 2003-sesongen var klubben svært nær ved å rykke ned igjen. Trond Johansen fikk sparken og Terje Skarsfjord kom inn og reddet laget i siste liten. TIL reddet plassen etter scoring mot Rosenborg i siste sekund.

Per-Mathias Høgmo gjorde comeback som trenger i 2004-sesongen. Etter å ha ledet serien lenge endte TIL på fjerdeplass. Morten Gamst Pedersen ble solgt til Blackburn, og klubben gikk på en smell. Høgmo avsluttet sitt engasjement etter sesongen av familiære årsaker. TIL spilte denne sesongen også i den nye turneringen Royal League. De fikk kamper både mot IFK Göteborg og FC København.

Neste sesong (2005) var TIL på randen av nedrykk etter at Otto Ulseth hadde vært hovedtrener fra sesongstart. Steinar Nilsen tok imidlertid over treneransvaret, og førte laget til sikker plass i serien. TIL deltok også i UEFA-cupspill dette året. Etter at laget beseiret Esbjerg i kvalifiseringen til UEFA-cupen, møtte TIL den tyrkiske storklubben Galatasaray i første runde. TIL overrasket ved å vinne 2–1 sammenlagt og gikk videre til gruppespillet. TIL møtte Røde stjerne Beograd, FC Basel, AS Roma og Strasbourg i gruppespillet, og var faktisk nær ved å gå videre. I siste kamp mot Basel ledet Tromsø 3–1, men tapte til slutt 3–4 og var dermed ute av turneringen.

Steinar Nilsen med suksess 2006–2008Rediger

Ettersom Steinar Nilsen bare var midlertidig ansatt, ble Ivar Morten Normark hovedtrener før 2006-sesongen. TIL startet imidlertid dårlig og Normark ble midt i sesongen erstattet av Steinar Nilsen. Sigurd Rushfeldt vendte tilbake til Tromsø IL midtveis i sesongen.

Før 2007-sesongen ble Steinar Nilsen ansatt som permanent hovedtrener i TIL, med Agnar Christensen som assistenttrener. I 2007-sesongen var TIL jevnt gode og endte på en sjetteplass. Morten Moldskred og Sigurd Rushfeldt ble spisspar etter at Ole Martin Årst ble solgt til Start i juli 2007.

I 2008 fikk TIL 3.-plass i serien, mye takket være Tippeligaens beste forsvar. TIL slapp inn 23 mål, minst av alle lagene.

Høgmo vender tilbake 2009–2013Rediger

Etter bronsesesongen i 2008 sluttet Steinar Nilsen som hovedtrener, og tok over treneransvaret i en annen Eliteserieklubb; Brann. Nilsens erstatter i TIL ble Per-Mathias Høgmo, som hadde stor suksess i sin tidligere periode i TIL. I 2010-sesongen endte TIL på 3.-plass. Året etter ble enda bedre, da endte de på en 2.-plass, og fikk sølv. Høgmo ble norsk landslagssjef i 2013.

Europaligaen 2009Rediger

Etter 3.-plass i 2008 var Tromsø IL tilbake i Europacupspill i 2009. TIL slo ut Dinamo Minsk etter 0–0 i bortekampen og 4–1 hjemme. I neste runde slo TIL ut NK Slaven Belupo (2–1 2–0). I neste runde var Athletic Bilbao motstander. TIL ledet 2–1 i Bilbao, men to raske mål fra Bilbao førte til et knepent 2–3-tap. Hjemmekampen endte 1–1. Bilbao gikk dermed videre med 4–3 sammenlagt.

Sesongen 2013Rediger

Sesongen 2013 skulle se Tromsø rykke ned til Adeccoligaen. Nyansatt trener Agnar Christensen greide ikke føre Tromsø til nevneverdig suksess og ble erstattet av Steinar Nilsen 1.oktober. Selv med trenerskiftet så greide ikke klubben beholde plassen og endte på en 15.-plass av 16 lag og dermed direkte nedrykk med 29 poeng på 30 kamper. En del av skylden for nedrykket må lagets horrible bortestatistikk ta skylden for. Tromsø IL tok kun 4 av 45 mulige poeng på bortebane gjennom sesongen, og tapte 11 bortekamper på rad etter å ha spilt uavgjort i de 4 første kampene på bortebane.

Sesongen 2013 deltok Tromsø også i Europaligaen og kom seg til gruppespillet etter å ha overtatt plassen til Besiktas fra Tyrkia som ble utestengt grunnet kampfiksing. I gruppespillet gjorde Tromsø ingen god figur og endte opp med kun 1 poeng på 6 spilte kamper.

Opprykksesongen 2014Rediger

Etter å ha rykket ned i 2013 tok Tromsø IL fatt på 1.divisjonen som store favoritter. Sesongen startet med fire seire i de fire første rundene. Årets første tap kom mot nyopprykkede Nest-Sotra 11. mai på bortebane. TIL tapte 2-1. Årets eneste hjemmetap kom mot Bryne torsdag 12. juni, da jærbuene tok alle tre poengene etter å ha slått TIL 3-2 på Alfheim Stadion.

Etter en vårsesong der TIL presterte bra på bortebane og dårligere hjemme ga høstsesongen fem bortetap, mens TIL var solid på Alfheim. Opprykket ble ikke sikret før nest siste serierunde hjemme på Alfheim da TIL møtte FFK. Med borteseier her ville Fredrikstad vært to poeng bak TIL før siste serierunde. Men TIL var det beste laget og Jonas Johansen ble matchvinner. Kampen endte 1-0 til hjemmelaget, slik at laget rykket opp.

Sesongene 2015-2017Rediger

Tromsø IL var tilbake i Tippeliagen etter opprykket i 2014 sesongen. Før sesongen var det forventet at Tromsø ikke ville slite med å holde seg i Tippeligaen. Men det ble en vanskelig sesong. Steinar Nilsen ble sagt opp igjen den 18. august 2015, uten at ledelsen, ville si hvorfor.^[2] Riktignok lå Tromsø på en nedrykksplass på dette tidspunktet. Bård Flovik tok over laget ut sesongen og med en sterk sesongavslutning berget Tromsø plassen i Tippeligaen med en 13.-plass. 14 kamper ut i 2017-sesongen ble Flovik og TIL enig om at klubben var mest tjent med en ny trener. Grunnen var sviktende resultater.^[3] Truls Jenssen ledet laget i et par kamper, men så overtok Simo Valakari, fra Finland, treneransvaret for TIL. Det gikk litt tregt i starten, og laget lå i en periode på direkte nedrykk, men fra runde 24 til 29 plukket man 15 av 18 mulige poeng. Dermed sikret man plassen allerede i runde 29 og fikk spille eliteseriefotball også i 2018. Laget kom på plass elleve i Eliteseriesesongen 2017.^[4]

Sesongene 2018-2019Rediger

Treningskamp mellom HamKam og Tromsø IL i 2022.

I Eliteseriesesongen 2018 kom Tromsø på tiendeplass med 36 poeng, og i 2019 endte de på 15.-plass, og rykket dermed ned til OBOS-ligaen 2020. I april 2020 fikk Valakari sparken, og i mai ansatte klubben Gaute Helstrup som ny hovedtrener.^[5]

IsbergetRediger

Isberget er Tromsø ILs supporterklubb. De ble dannet i 1996, og har pr. 2012 ca. 550 medlemmer. De holder til på A-feltet på Alfheim, og skaper stor stemning på hjemmekampene, ved hjelp av blant annet egenkomponerte sanger, pyroeffekter, flagg og bannere. Dessuten er medlemmene i Isberget fast innslag på bortekampene. Isbergets stamplass er nr 24, som ligger i sentrum. Der samles mange av fansen før og etter hjemmekamp, og for å se bortekampene på storskjerm. Isberget har egne sider på Facebook (isbergetoffisiell) og Twitter (@IsbergetSupport)

Isberget har flere undergrupper kalt Isberget Sør, Isberget Finnmark og Isberget Vest. Det er undergrupper av supporterklubben som jobber med å aktivisere/samle TIL-supportere i andre deler av Norge. Supporterne møtes da på Tordenskiold i Oslo, ON i Hammerfest og Champs i Stavanger for å se kamper i lag. Undergruppene har også som formål å kunne arrangere turer for de som vil støtte GUTAN.

Tromsø ILs supportergruppering Forza Tromsø før derby-kampen mot rivalen Bodø/Glimt i 2021.

Forza TromsøRediger

Forza Tromsø er TILs uavhengige supportergruppering. Den ble startet opp i 2013 som en supplement til Isberget. Forza Tromsø er en egen gruppering som står på Tribune Vest på L-feltet. Grupperingen har en ung profil, men profilerer seg selv som en gruppering som er åpen for alle. Det er ingen medlemsavgift. Oppmøtet varierer, og har på det meste vært 150 stk. og helt ned til 5 stk.

Supporter-konfliktRediger

Ettersom supportergrupperingen Forza Tromsø har vokst enormt i nyere tid, mens den offisielle supporterklubben Isberget har krympet, har det utviklet seg flere hendelser, diskusjoner og møter mellom begge supporterklubbene og klubben selv. Ledelsen i Tromsø IL har ved flere anledninger prøvd å samle begge grupperinger på et felles "supporter-felt"^[6]. Forza Tromsø har vært negativ til samarbeid. Isberget har en rekke ganger uttalt at man godt kan være flere supporterklubber, både til klubben og media.^[7] De har involvert klubbens styre og protestert på kamp.

Etter flere møter, fikk klubben begge grupperinger med på en prøve-periode. Både Isberget og Forza Tromsø ble samlet på Alfheim Stadions Felt H. Prøve-prosjektet foregikk i to kamper i 2021-sesongen. Mot Sarpsborg 08 og rival-oppgjøret mot Lillestrøm. Klubben forlenget prøve-prosjektet, for også å gjelde i kampen mot Kristiansund, noe Isberget takket nei til.

Rekorder i øverste divisjonRediger

I 1989 og 1990-sesongene spilte TIL 16 hjemmekamper uten tap.

8–0 er den største seieren TIL har vunnet. Den kom hjemme mot Kongsvinger i 1995.

7–0 er største borteseier. Den kom i en kamp mot Molde, runden etter 8–0-seieren.

6–0 er største bortetap for TIL. Tre ganger har det skjedd, 2 ganger på Åråsen mot Lillestrøm og borte mot AaFk i 2016.

0-6 er største hjemmetap. Dette skjedde 2. august 2015 mot Strømsgodset.

Tor André Grenersen holdt nullen i 373 minutter i 1994-sesongen.

677 minutter er den lengste perioden TIL har spilt uten å score mål. Det skjedde i 2001. Dette er også den lengste måltørken noe lag har hatt i eliteseriens historie.

I 2001 tapte TIL seks hjemmekamper på rad.

70 scoringer er det meste TIL har i én og samme sesong. Det skjedde i 1999.

52 baklengsmål er den negative rekorden i én og samme sesong. Det skjedde i 2001.

SpillerstallRediger

Oppdatert 13. mars 2023. ^[8]

Nr.	Posisjon	Spiller
1	K	Jakob Haugaard
2	F	Oskar Opsahl
3	F	Jesper Robertsen
4	F	Jostein Gundersen
5	F	Anders Jenssen
7	MB	Felix Winther
8	MB	Kent-Are Antonsen
9	MB	Hilmir Rafn Mikaelsson (på lån fra Venezia)
10	MB	Jakob Napoleon Romsaas
11	MB	Ruben Yttergård Jenssen
12	K	Simon Thomas
14	F	Tobias Vonheim Norbye
15	A	Vegard Erlien
16	F	Miika Koskela

Nr.	Posisjon	Spiller
17	A	Yaw Paintsil
18	MB	Elias Aarflot
19	F	Niklas Vesterlund
20	F	Casper Øyvann
21	MB	Tobias Hafstad
22	MB	Sakarias Opsahl
23	MB	Runar Norheim
24	MB	Daniel Bassi
25	MB	Lasse Nilsen
26	F	El Hadji Malick Diouf
28	F	Christophe Psyché
29	MB	Jens Hjertø-Dahl
32	K	Marius Tollefsen