Åpne hovedmenyen
Speilegg

Egg har vært en del av menneskers diett så langt tilbake det kan spores. I dag produseres egg for konsum i landbruket der man holder fugler, særlig høns, og samler inn eggene. Eggproduksjon strekker seg fra småskala lokalproduksjon der en bonde har et hønsehus og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg der tusenvis av høns legger egg.

Egg anses som en god kilde til protein og kolin, og regnes på grunn av dette som kjøtt i matpyramiden.

HønseeggRediger

Egg, kokt
Næringsinnhold per100 g spiselig matvare
Vann76 g
Energi143 kcal / 593 kJ
Protein12,4 g
Karbohydrater0,3 g
   hvorav sukkerarter0,3 g
Fett10,2 g
   hvorav mettet2,9 g
   hvorav enumettet4,2 g
   hvorav flerumettet1,3 g
Kolesterol420 mg
Vitamin A215 RAE
Tiamin (B1)0,15 mg
Riboflavin (B2)0,53 mg
Niacin (B3)0,1 mg
Pyridoksin (B6)0,12 mg
Kobalamin (B12)2,3 µg
Vitamin D4 µg
Vitamin E (E)5,3 alfa-TE
Kalsium50 mg
Jern2,2 mg
Magnesium12 mg
Kalium120 mg
Natrium132 mg
Sink1,4 mg
Fosfor242 mg
Selen19 µg

Hønseegg kan spises direkte, men brukes ofte i matlaging som speilegg, eggerøre, eggedosis og omelett. Egg er en av hovedingrediensene i kaker og pannekaker/vafler.

Egg er et viktig tilskudd til kostholdet. Eggehviten inneholder ca. 15 % proteiner. Resten er stort sett vann. Eggeplommen inneholder ca. 15 % proteiner, men også fett og kolesterol.

Egg i matlaging, kake  
Brød med eggerøre  
Hønseegg  

Egg fra andre tamfuglerRediger

 
Fugleegg til mat: Strutseegg, hønseegg og vaktelegg.

Egg fra andre arter enn høns brukes også som mat, særlig fra tamfugler som tamgås og tamand. De små eggene fra vaktel regnes som en delikatesse.

Etter hvert som strutsefarming har blitt vanligere, har man også begynt produksjon av strutseegg. Eggene har ikke bare en næringsverdi, men også de sterke og vakre skallene kan omsettes og ha en verdi i seg selv.

Egg fra eggsanking og fangstRediger

 
Egg fra kråkebolle.

En nordnorsk spesialitet er måsegg. Disse samles inn fra villfugl, og regnes ikke med i eggproduksjon. Likeledes brukes rogn fra en del fiskearter som kaviar, tilsvarende er eggene den eneste biten av kråkeboller som spises som menneskeføde.

HistorieRediger

Fugleegg har vært viktige i menneskenes kosthold siden førhistorisk tid, både i jaktsamfunn og i nyere kulturer hvor fugler har blitt temmet. I Teben i Egypt er det, i Haremhabs grav, bygd rundt 1420 f.Kr., en beskrivelse av en mann som bærer boller med strutseegg og andre store egg, antakelig fra pelikanen, som offer til ofringene.[1] I Romerriket ble egg konservert på ulike måter, og måltidene startet ofte med en eggerett.[1] Romerne knuste skallet i tallerkenene sine for å forhindre onde ånder i å gjemme seg der.[2] I middelalderen ble egg forbudt i fastetiden, siden de var så næringsrike.[2] Det er mulig at ordet majones ble avledet av moyeu, det middelalderske franske ordet for eggeplommen, i betydningen senter eller midtpunkt.[2]

Egg blandet med sure fruktjuicer var populært i Frankrike i det 17. århundre; dette kan ha vært forløperen til sitronkrem.[3]

I løpet av det 19. århundre ble det utviklet industri rundt tørket egg, før man begynte med frysing av egg.[4] I 1878 startet et selskap i St. Louis i Missouri å omdanne eggeplommer og eggehvitte til en lysebrun, mellignende substans ved en tørkeprosess.[4] I løpet av andre verdenskrig ble produksjon av tørkede egg utvidet, til bruk av USAs styrker og deres allierte.[4]

Eggekartongen ble oppfunnet av Joseph Coyle i Smithers i British Columbia, for å løse en uenighet rundt knuste egg. De første eggekartongene ble laget av papir.[5]

Kulturell betydningRediger

Se også: påskeegg
 
Hanácké kraslice, påskeegg fra Haná-regionen i Tsjekkia

En populær påsketradisjon i enkelte deler av verden er dekorering av utblåste eller hardkokte egg, vanligvis med maling, men også ofte ved spraying. Voksne gjemmer eggene for at barn skal finne dem, i en aktivitet kalt påskeeggjakt. En lignende tradisjon med egg-maling finnes i de områdene i verden som er påvirket av den persiske kulturen. Før vårjevndøgn i den persiske nyttårstradisjonen (kalt norouz) dekorerer hvert familiemedlem et hardkokt egg og legger dem sammen i en bolle.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Brothwel, Don R. og Brothwell, Patricia (1997). Food in Antiquity: A Survey of the Diet of Early Peoples. Johns Hopkins University Press. s. 54–55. ISBN 0801857406. 
  2. ^ a b c Montagne, Prosper (2001). Larousse Gastronomique. Clarkson Potter. s. 447–448. ISBN 0609609718. 
  3. ^ McGee, Harold (2004). On Food and Cooking: The Science and Lore of the Kitchen. Scribner. s. 87. ISBN 0-684-80001-2. 
  4. ^ a b c Stadelman, William (1995). Egg Science and Technology. Haworth Press. s. 221–223. ISBN 1560228547. 
  5. ^ Easterday, Jim (21. april 2005). «The Coyle Egg-Safety Carton». Hiway16 Magazine. Arkivert fra originalen 15. september 2008. Besøkt 21. april 2008. 

Eksterne lenkerRediger

  KokebokaWikibøker: Koke egg – oppskrift
  KokebokaWikibøker: Posjerte egg – oppskrift