Hønseraser er ei liste over raser av tamhøns, men det finnes ingen oppdatert liste over alle rasene, siden nye oppstår relativt ofte og gamle dør ut. Listen inneholder derfor kun et utvalg av de mest kjente rasene i Norge.

Et par av norsk jærhøns

Hønseraser kan deles inn på flere måter. Den mest vanlige i Norge er å dele dem inn som tunge raser (kjøtthøns), lette raser (verpehøns), og urdverger (dverghøns). Tunge raser gir mer kjøtt og verper middels bra til dårlig. De har god rugelyst og er også rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpehøns som sjelden ruger, men har livlig temperament. De kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er småvokste raser som ikke finnes i store varianter.

Liste over de mest kjente hønerasene i Norge:

Tunge raser

Lette raser

Urdverger

Etter opphavsland

rediger

Etter opphavsland: Australia Belgia Canada Chile Kina Cuba Egypt Frankrike Tyskland India Iran Italia Japan Malaysia Nederland Norge Romania Russland Spania Sveits Tyrkia UkrainaStorbritanniaUSAVietnam

Etter bruksområder: #Eggleggere#Kjøtthøns#Hobbyhøns#Kamphøns#Bantamhøns#Produksjonsraser

 
d'Everberg fra Belgia
 
Minorka fra Spania
 
Orpington fra Storbritannia

Etter bruksområder

rediger

Eggleggere

rediger

Mange høneraser avles for å legge mange og store egg.

Kjøtthøns

rediger

Noen høneraser avles for godt og mye kjøtt.

Hobbyhøns

rediger
 
Plymouth rock er en kjent hobbyhøne.

I dag brukes en lang rekke høneraser som hobbyhøns. De avles helst for sin skjønnhet eller særegenhet.

Kamphøns

rediger
Nøkkel

U betegner en rase primært og brukes til utstilling, men som fortsatt brukes til nyttige formål.

G rene kamphøns.

 
Moderne engelske kamphøns blir brukt som kamphøns.

Bantamhøns

rediger
 
Sebright er en av de populære bantamhønsene.

Bantamhøns består av småvokste raser.

Produksjonsraser

rediger

Produksjonsraser er hønseraser som som oftest er avlet frem av Leghorn eller andre suverene eggleggere.