Dungeons & Dragons

fantasy-rollespill

Dungeons and Dragons, forkortet D&D eller DnD, er et rollespill. Det ble laget av Gary Gygax og Dave Arneson i 1974 som ønsket å leve ut fantasi-verdenen de hadde lest om i bøker som Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Spillet regnes som det første og mest kjente av bordrollespill. Dungeons and Dragons' femte utgave er hittil den siste.

Dungeons & Dragons
Dungeons and Dragons game.jpg
Designer(e)Gary Gygax, Dave Arneson
Utgiver(e)Wizards of the Coast
Illustratør(er)Erol Otus, Jeff Easley, Jim Roslof, Larry Elmore, Todd Lockwood, Raven Mimura
GenreRollespill med penn og papir, fantasy
Først utgittJanuar 1974
SystemD20-system
Nettsteddnd.wizards.com

SpilletRediger

 
Et typisk terningssett brukt i D&D. De forskjellige terningene er brukt til å måle styrken til figurer, skade, beskyttelse og annet.

Dungeons & Dragons er et rollespill som regel satt i en middelalder-verden der både magi og monstre finnes i mange former. For å spille må man ha de tre hovedregelbøkene: Dungeon Master's Guide, Player's Handbook og Monster Manual. I tillegg må man ha et sett med terninger. I Dungeons & Dragons brukes seks ulike spesialterninger; d4, d6, d8, d10, d12 og d20. Av alle terningene er d20 den viktigste. En av spillerne må være spilleder, også kalt «Dungeon Master» (DM) eller «Game Master» (GM). Spillederen bruker Dungeon Master's Guide som beskriver reglene for hvordan ting fungerer i Dungeons & Dragons-universet, dog spillederen er (spesielt ved 5th Edition) i stor grad oppfordret til å håndtere «reglene» som de ønsker, for å skape en positiv spillopplevelse for seg selv og spillerne.[1]

Spillerne velger klasse etter noen grunnleggende terningkast i begynnelsen av spillet for å bestemme attributter (styrke, smidighet, fysikk,[2] intelligens, visdom og karisma). Hver rase og klasse har sine egne evner, fordeler og kanskje ulemper. Regler og idéer for å lage rollefigurer står i Player's Handbook.

Spillet er organisert slik at spillederen har laget eller lest seg opp på et ferdiglaget eventyr der rollefigurene skal gjøre et eller annet, ofte heroisk, oppdrag. Spillerne står fritt til å si hva sin rollefigur gjør i spillet, og spillederen, ved hjelp av et sett med regler, sier om det lar seg gjøre eller ikke. Ofte er det terningkast som avgjør om en rollefigur får til det spilleren har tenkt. I eventyret møter rollefigurene mange personer og monstre som alle styres av spillederen. I Monster Manual er veldig mange monstre beskrevet i detalj, og dette er et uvurderlig hjelpemiddel for spillederen.

Etterhvert som spillet går sin gang får rollefigurene erfaringspoeng for det de gjør, og med nok erfaringspoeng blir rollekarakterene bedre. I all enkelhet får rollefigurene nye ferdigheter og bedre plusser som legges til terningene man kaster for å se om man får til det man har tenkt. Samtidig passer spillederen på å øke vanskelighetsgraden i oppdragene rollefigurene får slik at det hele tiden skal være en utfordring å spille.

Dungeons & Dragons er hva spillerne og spillederen gjør det til. Felles for alle er grunnreglene, og i de fleste tilfeller har spillet ingen vinnere og ingen gitt slutt ettersom rollefigurene kan fortsette å gjøre det de vil så lenge de vil.

RollefigurerRediger

 
To personer som planlegger en kamp, med ekstra tilbehør som et kart, som hjelper dem å visualisere posisjoner og avstand til rollefigurer og farer.

Rollefigurer står nokså sentralt i Dungeons & Dragons, ettersom de er figurer som spillere styrer. En «dungeon master» har som regel ikke en egen rollefigur, da de styrer verden rundt rollefigurenes valg. En har mange valg når det gjelder å skape en rollefigur. Spillere får som oftest valg om å velge en rase (for eksempel alv, dverg eller gnom) og en klasse (for eksempel prest eller tyv) til å begynne med.

De grunnleggende klassene og rasene har blitt endret fra utgave til utgave, og senere utgaver har flere grunnleggende valg enn de tidlige utgavene. Klassene kriger, prest, tyv og magiker har derimot eksistert i hver utgave, dog med forskjellige navn. Andre bøker utover hovedbøkene gir muligheter til å velge andre klasser enn de nevnt over. I noen utgaver kan én rollefigur også ha mer enn én klasse, ved å benytte noe som heter «multiclassing».

Rollefigurvalg i Dungeons & Dragons Basic Set (1977)Rediger

I utgaven Dungeons & Dragon Basic Set, hadde spillerne i grunn valg mellom syv forskjellige rolletyper, hvorav 3 var ikke-menneskelige man trengte en spesifikk mengde i sine egenskapsverdier.[2] Dette var også en utgave som hadde en offisiell oversettelsenorsk.

Rolletyper i Dungeons & Dragons Basic Set
Rolletype Engelsk navn Hovedegenskap Kjennetegn Minimumsverdi
Kriger «Fighter» Styrke Beskytter andre rollepersoner, og skader monstre mer enn andre. Ingen
Magiker «Magic User» Intelligens Dårlig i nærkamp, men har magiske egenskaper og angrep som kan være brukbare i en kamp.
Prest «Cleric» Visdom God til å sloss, og kan bruke magiske formler til å helbrede, og andre formler som ikke er anbefalt i kamp.
Tyv «Thief» Smidighet Kan låse opp låser og dører uten magi, og kan holde lav profil.
Dverg «Dwarf» Styrke Dverger er som regel nokså korte, og både han- og hundverger har skjegg. De har spesielle synsevner. 9 fysikk
Alv «Elf» Styrke og intelligens Alver er slanke og elegante, med spisse ører. De har tilgang til magi og har spesielle synsevner. 9 intelligens
Hobitt «Halfling» Styrke og smidighet Et kort halvmenneske som ligner svært på menneskebarn med spisse ører. 9 styrke og 9 smidighet

I ekstramateriale som ble utgitt senere, fikk spillere flere valg av rolletyper som kunne forbedre karakterene ved høyere nivå, blant annet «Avenger» (hevner), «Paladin» (ordensridder) og «Knight» (ridder) for krigere og «Druid» (druide) for prester. Det ble også lagt til flere forskjellige rolletyper i form av «Mystic» (mystiker), «Shaman» (sjaman) og andre menneskelige og ikke-menneskelige rolletyper.

Dverger, alver og hobitter er vanligvis noen av rasevalgene i nyere utgaver.

Rollefigurvalg i Dungeons & Dragons 5th Edition (2014)Rediger

I den femte, og seneste utgaven av Dungenos & Dragons (5e), har spillere valg mellom flere raser, klasser og bakgrunner[3][4] som kan brukes om hverandre når en skaper en rollefigur. I denne utgaven er det også regler angående «multiclassing», som tillater spillere å egendefinere hvilke egenskaper figuren skal ha, dog mindre brukt av nybegynnere.

I ekstramaterialet Tasha's Cauldron of Everything (2020), har spillere tilgang til å egendefinere sin rollefigur enda mer, da de har tilgang til regler som bryter løs fra det vanlige rase- og klassesystemet.[5]

Raser i 5th EditionRediger

Mange av rasene tilgjengelig i den femte utgaven er kjent ifra eldre utgaver i form av spillbare rollefigurvalg eller monstre.[6] I grunnreglene er det 9 forskjellige raser fra Forgotten Realms (hovedsettingen for 5th Edition) å velge mellom, hvor noen har underraser med unike trekk.[7]

 
Alver har vært en av de mest populære rollefigurrasene i 5th Edition.[8]

Rasene tilgjengelige i grunnreglene til Dungeons & Dragons 5th Edition er:

  • «Dwarf» (dverg)
  • «Elf» (alv)
  • «Halfling» (hobitt), et halvmenneske og ikke helt lik Tolkiens hobbit
  • «Human» (menneske)
  • «Dragonborn» (dragefødt), en slags humanoid drage
  • «Gnome» (gnom)
  • «Half-Elf» (halvalv), ofte beskrevet som halvt alv og halvt menneske
  • «Half-Orc» (halvork), ofte beskrevet som halvt ork og halvt menneske
  • «Tiefling», ofte et menneske med et infernalsk ane, som gir djevel-aktige trekk i forskjellige grader. Det er viktig å påpeke at tieflings i den femte utgavens grunnregler er basert på «devils» (djeveler), og ikke demoner, da disse er nokså forskjellige ting i D&D-verdenen, men har fått underraser senere som tillater mer forskjellige aner, inkludert demoner.[9]

Rasene har nokså løse regler på hvordan de skal se ut i 5th Edition. Flere raser og underraser er lagt til i ekstramateriale, blant annet gobliner, orker og minotaurer [sic]. Det er også vanlig for spillere å benytte «homebrew», som lar dem skape sine egne raser.

Klasser i 5th EditionRediger

Klassene som er tilgjengelige i den femte utgaven er ofte sett før i eldre utgaver, dog har oppdaterte spillmekanismer og nye underklasser, som gir rollefiguren egenskaper basert på hvor de har trent og hvilket opphav de har. Mange av klassene kan også få en noe forskjellig spillestil ved hjelp av «Feats» (ferdigheter), som er spesielle egenskaper en rollefigur kan få i løpet av dens karriere.[10]

Klassene tilgjengelig i grunnreglene til Dungeons & Dragons 5th Edition er:

  • «Barbarian» (barbar), en kjemper som benytter naturlig sinne til å beseire motstandere.
  • «Bard» (minstrel), en reisende poet som har «Jack of all trades; master of none» (Flink på mye, mester av intet) som motto, og benytter sin stemme, dans eller instrumenter for å hjelpe sin gruppe.
  • «Cleric» (prest), geistlige eventyrere med mye valg av rustning, kampsstil og helbredelse.
  • «Druid» (druide), naturens beskyttere som kan forvandle seg til forskjellige dyr.
  • «Fighter» (kjemper), en grunnleggende kriger som har mestret bruk av våpen og rustning.
  • «Monk» (munk), en disiplinert kriger som bruker sin kropp som sitt våpen. Inspirert av asiatiske munkhistorier, og ikke kristne munker.
  • Paladin, en geistlig ordensridder som alltid kjemper for hva de mener er rett.
  • «Ranger» (jeger), en som ofte står på avstand, kan spore skapninger og temme dyr.
  • «Rogue» (kjeltring), er et smidig individ som ofte kan dirke låser og finne feller, samt angripe før fienden er klar over det.
  • «Sorcerer» (trollmann/trollkvinne), som bruker magi fra kroppen sin, arvet gjennom ane eller andre kilder.
  • «Warlock» (vardlokk/heks), et individ som har gjort en avtale eller pakt med en umenneskelig kilde, og bruker dens magi.
  • «Wizard» (magiker), en akademisk magibruker som har studert magiske fag, og bruker magi fra sin magiske bok.

Alle klassene har forskjellige underklasser, og flere blir lagt til i ekstrabøker. Én klasse er blitt offisielt lagt til i ekstramateriale, «Artificer» (oppfinner), som har jobb-baserte underklasser som fokuserer på, blant annet, alkymi og artilleri.[11]

HistorieRediger

Dungeons & Dragons har blitt utgitt i flere utgaver. Noen av dem har hatt små variasjoner i navngivingen som har gjort det vanskelig å skille mellom dem. Her er en oversikt over de forskjellige utgavene som er publisert:

I 1974 ble den originale Dungeons & Dragons (OD&D) utgaven utgitt av Tactical Studies Rules (TSR). Dette var et sett med tre bøker som ble trykket i 1000 eksemplarer. I 1977 kom Dungeons & Dragons Basic Set som inneholdt en forenklet presentasjon av reglene samt en illustrert utgave av Monster Manual.

I 1978 ble utgaven Advanced Dungeons & Dragons (AD&D) utgitt. AD&D var en utgave som var ment for de som ville ha flere detaljerte regler på en rekke områder der OD&D ikke strakk til. Denne utgaven skulle selges i spesialiserte hobby-butikker mens den originale versjonen skulle kunne kjøpes i helt vanlige leketøysbutikker. Enkelte av reglene i denne nye utgaven gikk på tvers av reglene i OD&D, og dette ble oppfattet som litt forvirrende særlig på grunn av at OD&D fortsatt sto i bokhyllene.

D&D Basic Set ble utgitt på norsk i 1988. Samtidig ble den oversatt til svensk, dansk, finsk, fransk, tysk, italiensk, hebraisk, japansk og koreansk. I 1984 ble de første bøkene i Dragonlance-sagaen utgitt, og 1987 var starten på den enorme Forgotten Realms-verdenen.

I 1989 ble utgaven Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition (ofte kalt AD&D2 eller 2nd Ed) utgitt. 2nd Ed hadde mange nye regler rundt rollefigurene, men også en del justeringer og tillegg til reglene generelt. Samtidig ble det fjernet en del ting som hadde skapt negativ publisitet som for eksempel hentydninger til djevler og demoner, onde rollekarakterer, med mer.

Dungeons & Dragons 3rd Edition (også kalt D&D3 eller 3E)) ble utgitt i 2000 etter tre år med utvikling etter at Wizards of the Coast kjøpte opp TSR i 1997. Denne utgaven presenterte et revolusjonerende nytt og helhetlig regelsett mye basert på bruk av d20-terningen. Det var lagt mye vekt på enkelhet og spillbarhet slik at terskelen for å komme i gang med spillet ble mye lavere enn det var i AD&D-utgavene. I 2003 kom Dungeons & Dragons v3.5 (også kalt D&D3.5 eller Revised 3rd Edition) ut med hundrevis av små justeringer av reglene som ble presentert i D&D3.

Dungeons & Dragons 4th Edition ble annonsert på GenCon i august 2007, og publisert i mai 2008. Denne utgaven støtter blant annet rollefigurer opp til nivå 30 og definerer i større grad roller (eller oppgaver) for de ulike rollefigurene. Utgaven presenterer reglene enklere enn tidligere og støtter spilling over internett.

Dungeons & Dragons 5th Edition ble utgitt i 2014.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Rule Zero Over The Years». Geek Related (engelsk). 12. oktober 2013. Besøkt 11. juni 2021. «The DM is clearly in charge and can ignore/change rules and rolls as they deem wise, with the goal of everyone having fun (as opposed to the sometimes-stated 1e goal of “keeping the players in their place”.)» 
  2. ^ a b Gygax, Gary; Arneson, Dave (1983). Dungeons & Dragons, Fantasi Rollespill Grunnregler, Regelbok for Spillere. TSR Inc., AEH HOBBY A/S. s. 26–46. ISBN 82-7465-001-8. 
  3. ^ «Basics, Races & Description Index :: 5e.d20srd.org». 5e.d20srd.org. Besøkt 11. juni 2021. 
  4. ^ «Classes Index :: 5e.d20srd.org». 5e.d20srd.org. Besøkt 11. juni 2021. 
  5. ^ «All 7 Major D&D Rule Changes In Tasha's Cauldron of Everything». ScreenRant (engelsk). 13. desember 2020. Besøkt 11. juni 2021. 
  6. ^ «A Guide to DnD 5e Races». Arcane Eye (engelsk). 11. juni 2020. Besøkt 11. juni 2021. 
  7. ^ Player's handbook. (Fifth edition utg.). Renton, WA. 2014. ISBN 978-0-7869-6560-1. OCLC 881017009. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. juni 2021. 
  9. ^ Sword Coast adventurer's guide. Renton, WA. 2015. ISBN 978-0-7869-6580-9. OCLC 915488960. 
  10. ^ «Feats :: 5e.d20srd.org». 5e.d20srd.org. Besøkt 11. juni 2021. 
  11. ^ Kamstra, Tyler. «RPGBOT - DnD 5e - The Artificer Handbook». rpgbot.net (English). Besøkt 11. juni 2021. 

Eksterne lenkerRediger