Åpne hovedmenyen
Illustrasjon av goblin.

Gobliner (entall goblin) er fiktive vesener som har opprinnelse i europeisk folketro, og som det er spunnet videre på i engelsk eventyrtradisjon, og senere i fantasy-litteraturen. Gobliner blir noen ganger slik beskrevet at de må kunne sies å svare til nisser på norsk, heller det enn småtroll. De kan i det ytre minne om gnomer, men gnomer oppfattes i motsetning til gobliner som godhjertede.

Gobliner blir ofte beskrevet som humanoide vesener, til tider med en grønnlig hud, og oftest værende på størrelse med et barn] Ofte opptrer de som onde, sadistiske og mindre begavede (men likevel ofte listige). Et hyppig trekk er at de er omvandrende og liger å anstille besvær for folk.[1] De kunne ha tilhold i grotter men kunne hjemsøke menneskers hjem der de blant annet slo i kaseroller, trakk av folk dynen mens de sov, flyttet møbler om nettene, banket på døren for så å springe sin vei, og anstille almen uorden.[1] Man trodde at de kunne hjelpe foreldre med å oppfostre barn ved å belønne lydige barn og straffe ulydige.[1]

Ordet er sannsynligvis innlån til engelsk fra gammelfransk gobelin[2]. I Tyskland heter de kobolder. Innen keltisk mytologi brukes ordet om de walisiske vesnene colynau og bwgan og de irske vesnene cluricaune og dullahan.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica. 
  2. ^ I Ordericus Vitalis' krønike Historia Ecclesiastica fra 1100-tallet nevnes en gobelinus, en ånd som hjemsøkte traktene rundt Évreux.
  3. ^ James McKillop. A Dictionary of Celtic Mythology. Oxford: Oxford university Press.