Dråpemøll

Dråpemøll (Scythrididae) er en gruppe av små, dråpeformede sommerfugler som hører til overfamilien Gelechioidea. Det er beskrevet over 700 arter, men sannsynligvis finnes det mange flere ubeskrevne, for eksempel regner man med at 90 % av de nordamerikanske artene ennå ikke har fått navn (Powell 2003). I Europa er det kjent 200 arter, i Norge ni. De fleste av de norske artene er relativt sjeldne, og bare to av dem er funnet utenfor det sørlige Østlandet i Norge.

Dråpemøll
Scythris scopolella
Scythris scopolella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scythrididae
Rebel, 1901
Norsk(e) navn: dråpemøll
Hører til: Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: 700 beskrevne, ni i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i eller på planter
Utbredelse: alle verdensdeler, men mangler i fuktige tropiske områder
Delgrupper:

+ ca. 20 slekter til

UtseendeRediger

Små (vingespenn 6 – 24 mm), tettbygde møll med smale vinger, de nattaktive artene er vanligvis hvite eller lysegrå, mens de dagaktive er mørkt fargede, oftest grålige. Noen har reduserte vinger. Når møllene sitter, pakker de vingene tett rundt kroppen, noe som gir dem et strømlinjeformet ("dråpeformet") omriss. Kroppen er kort og trinn, hodet kort og bredt, hodet temmelig lite og glatt, med oppoverkrummete labialpalper. Sugesnabelen er velutviklet og har nedliggende skjell. Fasettøynene er store hos de nattaktive artene, vesentlig mindre hos de dagaktive. Antennene er vanligvis trådformede om omtrent 2/3 av forvingelengden, noen ganger er de utvidete i midten. Forvingene er lange og smale, noe tilspissede, mer eller mindre grålige, ofte med en mørk flekk i spissen, gjerne med noe metallglans. Langs ytter- og bakkanten har de lange hårfrynser. Bakvingene er spisse, forholdsvis smale, med hårfrynser som er lengre enn vingebredden. Beina er forholdsvis lange og kraftige, med markerte sporer. Hunnene har vanligvis en stor og tung, eggfylt bakkropp og er ikke eller knapt flygedyktige. Hannens kjønnsorganer er meget variable innen denne familien, de har dermed gode skilletegn for å skille artene fra hverandre.

LevevisRediger

Forholdsvis lite er kjent om biologien til denne familien. De voksne møllene flyr ugjerne, sitter helst i ro i vegetasjonen og blir sjelden lagt merke til. Når de blir forstyrret, hopper de opp og lar seg falle til bakken, uten å forsøke å fly bort. De nordiske artene flyr stort sett bare om dagen, men en del tropiske arter er bleke på farge og flyr om natten. Larvene lever stort sett skjult under ett lite silkespinn, og spiser på blader, knopper eller blomster. De er lange og tynne, mer eller mindre glatte, svært variable i fargen, men ofte med lengdestriper. De lever på ulike urter og småbusker, for eksempel geitrams og krekling.

Systematisk inndeling / norske arterRediger

Treliste

KilderRediger

  • Bengtsson, B.Å. (1984). The Scythrididae (Lepidoptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 13. ISBN 90-04-07312-4
  • Powell, J.A. (2003). Lepidoptera (Moths, Butterflies). Side 631-664 i: Resh. V.E. og Cardé, R.T. (red.): Encyclopedia of Insects. Academic Press/Elsevier. ISBN 0-12-586990-8
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenkerRediger