Akersgata (Oslo)

gate i Oslo
(Omdirigert fra Akersgaten)

Akersgata (1-73E, 2-74[1]) er en gate i Oslo som løper fra Akershus festning til Hammersborg, der den deler seg og går over i Akersveien og Ullevålsveien.

Akersgata
Akersgata from Y-block Regjeringskvartalet 18jun2005.jpg
«Avisgata» med Regjeringskvartalet til venstre og Akersgata 59 nærmest til høyre
Basisdata
NavnAkersgata (174)
StrøkSentrum, Kvadraturen, Hammersborg
BydelSentrum (1-45 og 2-30) St. Hanshaugen (47-73E og 32-74)
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnGamle Aker kirke
TilstøtendeRådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Wessels plass, Karl Johans gate, Lille Grensen, Grensen, Apotekergata, Høyesteretts plass, Regjeringskvartalet, Johan Nygaardsvolds plass, Hospitalsgata, Teatergata, Arne Garborgs plass, Hammersborggata, Keysers gate, Schandorffs plass, Thor Olsens gate, Akersveien, Ullevålsveien


Akersgata
59°54′57″N 10°44′43″Ø

Akersgata sett fra Rådhusgata i 1972. Hjørnegården Rådhusgata 21 står fortsatt. Nr. 1 og 3 er revet og ble erstattet med dagens nr. 1 i 1977. Nr. 5 har en helt annen fasade i dag. Nr. 7 (helt til høyre) er til å kjenne igjen i dag.
Før Pleym-gården ble oppført, stod denne gården, oppført etter en brann 1686, i nr. 11.
Sørover fra Tollbugata i 1930-årene, med nr. 17 nærmest.
Der hotell Astoria ble oppført i 1930, stod tidligere to lave bygninger med adresse Akersgata 21 og 23.
Kjøpmann Hoxmarks handelsgård i nr. 30 fikk vinmonopolutsalg før den ble revet i 1962.
Magasin du Nord anno 1963 i en flunkende ny gård i nr. 30, men også denne er revet.
I nr. 35 stod tidligere denne gården i tre etasjer, der Ibsen bodde et par år fra 1857.
I nr. 39 var før 1920 Hotel Ringerike.
Strykejernbygget i nr. 43 hadde en helt annen fasade tidlig på 1900-tallet.
Den gamle Backegården i nr. 45 ble revet i 1962 for å gi plass til dagens gård. Bilde fra ca. 1898.
Akersgata 63 (den venstre av de to sentrale bygningene) ble revet etter protester 19. november 1985.
Den tidligere bygningen til Oslo katedralskole og Hammersborg skole i nr. 73 (oppført 1868–69) ble revet etter protestaksjoner i 1976.

Akersgata er ca. 900 meter lang og følger Akerryggen, høydedraget som begynner på Akersneset og går videre nordover langs Hammersborg og videre til Gamle Aker kirke. Den er den høyestliggende gaten i området den går gjennom frem til Hammersborg (ved Arne Garborgs plass).

Fra rundt år 1300 har veien mellom Akersneset (der Akershus festning ligger) og Aker gård og kirke (nå Gamle Aker kirke) gått der Akersgata og Akersveien går i dag. Akersgata tilhører det eldste byanlegget fra Christian IVs tid, og den ble allerede fra anleggstiden kalt Aggersgaden, trolig fordi den fulgte den gamle landeveien til Aker. Men det tidligere sammenhengende veifaret ble brutt av vollene rundt byen, og nedre del innenfor vollene ble i en periode kalt Nordre gade. Først omkring 1730, etter at vollene ble nedlagt, ble forbindelsen knyttet igjen. Strekningen nord for Grensen (gaten) ble kalt Agers Gade til grensen mot forstaden Hammersborg, der den skiftet navn til Agersveien. Sør for Grensen het den stadig Nordre Gade, til hele strekningen fra Kontraskjæret til Hammersborg omkring 1845 fikk navnet Agersgaden.

Ved krysset med Karl Johans gate, er det smale gateløpet «Svinesund» et minne om at traseen nord for vollene ikke ble regulert til standard gatebredde. Her vokste den uregulerte forstadsbebyggelsen i forstaden Grændsen frem.

Akersgata har vært Oslos avisgate, der de fleste av byens større aviser har eller har hatt sitt tilhold. Dagbladet flyttet sin redaksjon til Havnelageret våren 2008. Aftenposten, tidligere kjent som «tanta i Akersgata», som i 2003 flyttet til nye lokaler i Posthuset, flyttet i 2014 tilbake til Akersgata, og holder til i Akersgata 55, i samme bygning som VG.

Rådhusgata til Karl JohanRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   Bygård (ark. F.S. Platou) oppført 1977.[2] Huser bl.a. Ghanas ambassade.
2   På en tomt nær Christiania Torv der Hellig Trefoldigheds kirke og Johannes kirke har stått, og senere bensinstasjon og garasjeanlegg[3], ble det i 1996 oppført et forretningskompleks tegnet av Torstein Ramberg.[2] Det vinkelformede bygget strekker seg ned til Øvre Slottsgate og omfatter flere adresser knyttet til denne og Christiania Torv.
3   På denne adressen (i den lave bygningen på bildet) bodde fra 1860 musikkpedagogen Hanna Bergwitz Goffeng. Hennes hjem var et møtested for musikere, komponister og andre.[4] Bygningen er revet, og dagens nr. 1 dekker arealet der den stod.
5   Forretningsgård (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen) i 7 etasjer, med butikker i de to nederste, oppført 1938.[3] Fasaden er betydelig endret i forhold til det opprinnelige.
7   Bygård (ark. Ole Stein) byggemeldt 1898 for tobakksfabrikant Olaf Andersen Ryen, på tomten for tidligere nr. 7 og 9.[5] Fem etasjer med puss og stukk i fasaden samt loftsetasje, jugendstil. Variert innhold: butikker, kontorer og boliger, og det har også vært fabrikklokale her.[6][7]
8   Forretningsgård (ark. Egil Haanshus) i åtte etasjer oppført 1938. Armert betong med pusset fasade.[3] Typisk 1930-tallsfunkis. Restauranten og jazzklubben Metropol holdt til her til 1965.[2][8] Senere var det homseklubb i bygget (nedlagt 1990).[9]
11   En gård som stod her på 1600-tallet, brant i 1686. På 1700-tallet lå byens postkontor her. Bygningen ble revet i 1906, og Pleymgården (ark. Henry Bucher), en forretningsgård i tre etasjer, ble oppført for Gotfried Peter Pleym.[10][2][11]
13   På denne adressen stod i sin tid et hus fra 1700-tallet som ble revet i 1850-årene. Det tilhørte Christiania Gamle Fattighus, som fikk oppført et nytt bygg samme sted i 1856 og drev det til 1927.[2] Dagens bygning i nr. 13 og 15 ble tegnet av F.S. Platou og oppført i 1983 for Den norske Industribank. Det er en forretningsgård med fasade i rød tegl.
16   Blaauwgården (ark. Ekman & Smith[12]) oppført 1895 for kjøpmann Blaauw. Det har gjennom årene typisk vært kafelokaler i gateetasjen og kjelleren, og kontorer og hotellvirksomhet oppover i etasjene.[2] I 1951 ble gården påbygget en etasje og fikk flatt tak. Ved samme anledning ble fasaden sterkt forenklet. Den ble pusset og hvitmalt i 2007, og i 2018 ble fasaden delvis rekonstruert og fikk gul tegl.[13][14]
17   På hjørnet ved Tollbugata lå en gård der urmaker Fr. Aug. hadde forretning i en årrekke. Denne er revet til fordel for en stor forretningsgård (ark. F.S. Platou, 1939) med adresse Tollbugata 32 som også dekker området for tidligere Tollbugata 36 og 38.[15][16]
18   Forretningsgården Athenæum (ark. Due & Steckmest) oppført 1871–72
20  

Skreddergården (ark. Christian Reuter) oppført 1894 for skreddermester Carl Hansen

21   Der nåværende nr. 21 står, stod tidligere to lave bygninger i nr. 21 og 23. Nr. 21 var i utmurt bindingsverk og inneholdt et møbellager, mens det var avholdskafé og fabrikk for reiseeeffekter i nr. 23.[17] Det var også en verkstedsbygning i bakgården.[18] Disse ble revet, og Astoria hotell (ark. Michalsen & Michalsen) ble oppført 1928–30. Tildelt Houens fonds diplom 1930.[19][20] Nå kontorbygg for Stortinget.[2][21]

Karl Johan til Ring 1Rediger

Nr Bilde Beskrivelse
26   Hoffskredder Reiersens gård, hjørnegård ved Karl Johans gate. Opprinnelig oppført 1850 med tre etasjer. Om- og påbygget til fire etasjer ved Paul Due i 1875. Nyrenessanse. Opprinnelig hovedsakelig en boliggård, og det har også vært hotell her. I dag en utpreget forretningsgård, inkludert butikkutsalg.[22][23]
30   Her stod tidligere en bondehandelsgård i to etasjer i dels mur, dels utmurt bindingsverk (mot bakgården). Gården var i en årrekke eid av kjøpmann Hoxmark, som drev kolonial og utsalg for vin og brennevin. Senere var det vinmonopolutsalg her.[24] Revet 1962, da en ny forretningsgård (ark. Harald Ramm Østgaard) med Magasin du Nord ble oppført, også i to etasjer. Dagens gård er fra 2007.[25]
32   Forretningsgård (ark. Eindride Slaatto) i åtte etasjer oppført 1932. Butikklokaler i to nederste etasjer, for øvrig kontorer.[20][26]
34   Forretningsgård (ark. Jørgen Berner) oppført 1931. Inneholdt opprinnelig trykkeri og kontorer for Tidens Tegn, oppført i tilknytning til eldre bygg på indre del av tomten.[20] Etter krigen overtatt av VG, som flyttet over til nr. 55 i 1994.[2][27]
35   På hjørnet ved Karl Johans gate stod tidligere en murgård i tre etasjer der Henrik Ibsen bodde en periode fra 1857. Nåværende forretningsgård, Norden-huset (ark. Henrik Nissen d.y. og Brynning, Jørgensen og Mauritz-Hansen), ble oppført ca. 1960. Fem etasjer med butikkutsalg i gateetasjen. Listeført.[2][28][29]
38   Centralteatret, i et bygg tegnet av Herman Backer og oppført i 1890, ombygget til teater 1897 ved Henrik Bull. Fasade endret til funkis ved Jens Dunker i 1934. Listeført.[30]
39   Her lå tidligere Hotel Ringerike i en murgård i 2 1/2 etasjer som ble revet rundt 1920. Navnet «Svinesund» forekom (og forekommer) også og henspiller på at dette skal være den trangeste delen av gaten. Den såkalte Svinesundgården (ark. Einar Engelstad) ble oppført i 1920 og er en forretningsgård (mur) i nybarokk. Seks etasjer med markant midtparti (tempelfront, skjønt det er en langside). Gården har hatt forskjellig innhold over tid, blant annet en teatersal for kabareten Tabarin. Butikkutsalg i gateetasjen.[2][31][32] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[33]
40   Gamle regjeringsbygning eller G-blokken, opprinnelig tegnet av Stener Lenschow, men tegnet om av Henrik Bull, som var utførende arkitekt. Oppført 1901–04 og tildelt Houens fonds diplom 1904. Tatt i bruk av Finansdepartementet 1906. Opprinnelig tenkt som den ene fløyen i et H-formet bygg.[34] Hadde tidligere nr. 42,[35] idet nr. 40 ble brukt for Tinghuset (Høyesteretts hus), som nå har adresse Høyesteretts plass 1.
42   Høyblokken i Regjeringskvartalet (ark. Erling Viksjø), ferdigstilt 1958
43   Strykejernbygg oppført ca. 1870 (eller muligens like før) på hjørnet ved Lille Grensen for handelsborger T. Drolsum.[36] Forretningsbygg i fem etasjer (opprinnelig fire) der fasaden er blitt endret til funkis. Gården har hatt varierende innhold opp gjennom årene. Det har vært restaurant i gården,[37] og avisen Norske Intelligenz-Seddeler holdt til der noen år før den ble solgt til Tidens Tegn.[38] Butikker i gateetasjen. Listeført.[39]
44   Her stod Y-blokken i Regjeringskvartalet fra 1969 til den ble revet i 2019–20. Før det hadde nummeret vært brukt for det gamle Rikshospitalet, med det komplekset som etterhvert ble kalt Empirekvartalet. Bygningene der er revet, og Militærhospitalet er flyttet til Grev Wedels plass.
45   Tidlig på 1800-tallet hadde dette området (mellom Grensen og Lille Grensen) småhus med svalganger, uthus og staller.[40][41] Johan Jørgen Backe (1856–1918) etablerte seg her med en handelsgård i 1889. Firmaet ble drevet videre av enken. Den gamle Backegården ble revet i 1962, og dagens gård stod klar i 1964. Listeført.[42][2]
47   Citypassasjen (ark. Ekman & Smith), forretningspassasje mellom Akersgata og Pilestredet anlagt 1897.[43][44] Listeført.[45]
51   Forretningsgård oppført for Aftenposten 1964. Da avisen flyttet ut i 2003, ble gården ombygget og rehabilisert, med gjenåpning i 2007.[2]
55   VG-huset, forretningsgård (ark. Lund & Slaatto) oppført 1994, tildelt Houens fonds diplom 2000.[2]

Ring 1 til Sankt OlavRediger

Nr Bilde Beskrivelse
60   Trefoldighetskirken, opprinnelig tegnet av Alexis de Chateauneuf og oppført 1850–58 med Wilhelm von Hanno som utførende arkitekt.
64 og 68   Kvartalet nordover fra Trefoldighetskirken dekket i sin tid nr. 68, 70, 72 og 74.[35] Alle bygningene sør for Betelkirken i nr. 74 ble revet i 1963 for å gi plass til Postsparebankens nye hovedkvarter, som fikk nr. 68. (I dag brukes også nr. 64 rundt hjørnet i sør.) Bygget ble påbygget og ominnredet i 2005–2009 ved MAP arkitekter. Bygget har hatt varierende innhold. I dag holder Arbeids- og inkluderingsdepartementet samt Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon til i lokalene.[2]
65   Maltheby, murgård i tre etasjer (ark. Johan Henrik Nebelong) oppført 1843–44 av og for byggmester Nestor Malthe. Opprinnelig byens største privateide gård, med et forseggjort inngangsparti inntil 1860-årene. I sin tid regnet som en av byens fineste leiegårder. Arkitekten var blant leieboerne i 1840-årene, og blant andre tidlige beboere var Henrik Ibsen og Camilla Collett. Omfatter også Teatergata 1.[46][47][48] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[49]
65B   Leiegård (ark. Nestor Thomassen) i fire etasjer oppført 1873 for malermester C. Dahl. Enkel nyrenessanse med pilastre i midtpartiet. Pusset fasade.[50] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[51]
67   Thaulandgården (ark. Anselm Liljeström), hjørnegård ved Keysers gate oppført 1870. Tre etasjer i pusset tegl, brukket hjørne.[52][53] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[54]
72   I nr. 72 stod tidligere Akersgatens Misjonshus, et forsamlingshus i nygotisk stil oppført for Christiania Missionsforening og innviet i 1867. Her ble det holdt misjonsmøter, konserter, foredrag og basarer. Oslos svenske menighet holdt til her før Margaretakyrkan stod klar i 1925, og også Oslos tyske menighet, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache, nå basert i Eilert Sundts gate 37, har hatt tilhold her. Bygget ble revet i 1963, og i dets sted står den store gården i nr. 68 som ble oppført for Postsparebanken i 1969.[55][56]
73   I nr. 73A stod i sin et et bygg som ble oppført i 1868–69 for Oslo katedralskole. Da katedralskolen fikk nytt bygg i Ullevålsveien i 1902, ble det gamle bygget overtatt av Hammersborg skole,[57] og etter dens nedleggelse ble bygningen blant annet brukt til Forsøksgymnaset. Bygget ble revet i 1976 etter protester. Dagens bygg er en del av Frelsesarmeens hovedkvarter, oppført 1979, som har hovedinngang fra Kommandør T.I. Øgrims plass 4.[2]
73B   Trehus i to etasjer (samt loftsetasje) oppført rundt 1840. Valmtak og liggende panel. Senempire. Huset skiller seg i utseende ut fra all annen bebyggelse i gaten. Her holdt et vognmannsfirma til i en årrekke.[58][59] 73A er vernet etter Plan- og bygningslloven, mens bakgårdsbygningene 73C–D og 73E er listeført.[60]
74   Adventkirken Betel

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Oslo kommunes bydelsoversikt
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Oslo byleksikon: Akersgata
  3. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 8.
  4. ^ Nielson (1982), s. 25–26.
  5. ^ Christiania oppmålingsvesen: Kart over Christiania 1896, kartblad 5 (Oslo kommune)
  6. ^ Geir Tandberg Steigan: Akersgaten 7-9 (Arkitekturhsitorie.no)
  7. ^ (no) «Akersgata 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Metropol Jazz Center (Popsenteret: Museum for populærmusikk)
  9. ^ Aktuelt: Dokumenterar det skeive utelivet for første gang (Universitetet i Bergen)
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Pleymgården, Akersgaten 11 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ (no) «Romedalsgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ekman & Smith (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ Tapt Oslo: Blaauwgården Blaauwgården, forretningsgård
  14. ^ Stortingets byggeskandale: Her pusset de også opp – for under halve prisen (VG, 28. februar 2018)
  15. ^ Oslo gårdkalender, s. 315
  16. ^ Kristiania oppmålingsvesen: Kart over Kristiania 1900, kartblad 5 (Oslo kommune)
  17. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  18. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Carl Christian August Michalsen (1869-1940) (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 9.
  21. ^ (no) «Astoriagården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Hoffskredder Reiersens gård, Akersgaten 26 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ (no) «Hoffskredder Reiersens gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Møller (1977), s. 218f.
  25. ^ Akersgata i Lokalhistoriewiki
  26. ^ (no) «Akersgata 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ (no) «Verdens Gang – Akersgata 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ (no) «Akersgata 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Nielson (1982), s. 26–29.
  30. ^ (no) «Centralteatret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Møller (1977), s. 127ff.
  32. ^ Einar Engelstad (1921). «Svinesund». Byggekunst. 3 (2): 21–24. ISSN 0007-7518. 
  33. ^ (no) «Svinesundgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Geir Tandberg Steigan: Finansdepartementet, Akersgaten 42 (Arkitekturhistorie.no)
  35. ^ a b Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 5 (Oslo kommune)
  36. ^ Alf Næsheim (1987). «Et stykke Akersgaten som forsvant». Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 6. Oslo: Schibsted. s. 82. ISBN 82-516-1411-2. 
  37. ^ Møller (1977), s. 129.
  38. ^ Møller (1977), s. 257.
  39. ^ (no) «Strykejernet – Akersgata 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Møller (1977), s. 219f.
  41. ^ Nielson (1982), s. 29.
  42. ^ (no) «Backegården – Akersgata 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ekman & Smith (Arkitekturhistorie.no)
  44. ^ Nielson (1982), s. 32.
  45. ^ (no) «Akersgata 47/ Pilestredet 4–6 med Citypassasjen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Oslo byleksikon: Maltheby
  47. ^ Alf Næsheim (1987). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. Oslo: Schibsted. s. 34. ISBN 82-516-1093-1. 
  48. ^ Geir Tandberg Steigan: Maltheby, Akersgaten 65/Teatergaten 1 (Arkitekturhistorie.no)
  49. ^ (no) «Akersgata 65/Teatergata 1 - Maltheby». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ Geir Tandberg Steigan: Akersgaten 65b (Arkitekturhistorie.no)
  51. ^ (no) «Akersgata 65B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ Geir Tandberg Steigan: Thaulandgården, Akersgaten 67 (Arkitekturhistorie.no)
  53. ^ Alf Næsheim (1987). «Konditorgården i Akersgaten». Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 4. Oslo: Schibsted. s. 20. 
  54. ^ (no) «Akersgata 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Oslo byleksikon: Akersgatens Misjonshus
  56. ^ Akersgatens Misjonshus i Lokalhistoriewiki
  57. ^ Nielson (1982), s. 36.
  58. ^ Geir Tandberg Steigan: Akersgaten 73b (Arkitekturhistorie.no)
  59. ^ Alf Næsheim (1987). «Maltheby – hovedstadens stolthet». Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. Oslo: Schibsted. s. 38. ISBN 82-516-1093-1. 
  60. ^ (no) «Akersgata 73». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger