Johannes kirke

tidligere kirke i Oslo

Johannes kirke, eller St. Johannes kirke, var en kirke i Oslo som ble bygd i 1878 og revet i 1928. Den ble tegnet av hovedstadens stadskonduktør Georg Andreas Bull.

Johannes kirke
Johannes kirke OB.Y1426.jpg
Område Oslo kommuneRediger på Wikidata
Byggeår 1874–78
EndringerRestaurert 1902–04, revet 1928
Arkitektur
Periode NygotikkRediger på Wikidata
Arkitekt Georg Andreas BullRediger på Wikidata
ByggematerialeGul tegl
TårnI vest
Kirkerommet
AlterEilif Peterssen (bilde forsvunnet)
Plasser1250
Beliggenhet

Johannes kirke
59°54′38″N 10°44′22″Ø
Johannes kirke på Commons

HistorieRediger

Kirken ble oppført i 1874–1878 og innviet i oktober 1878. Den lå i Rådhusgata, mellom Akersgata og Øvre Slottsgate (ved nåværende Christiania Torv). Utvendig var kirken kledt med gul, engelsk teglsten.[1] Kirken ble beskrevet slik i avisene etter innvielsen i 1878:

Den samlede Længde er 71 ½ og Brædden er 53 Alen. Høiden til Mønnet er 37 og til Gesimsen 22 ½ Alen. (---) Johanneskirken er en Korskirke i enkel og ren Spidsbuestil. Der er Siddepladse til 1100 Tilhørere, og Menigheden vil ganske vist føle sig tiltalt af den Anordning, at Bænkene ere tilgjængelige fra begge Ender saavelsom deraf, at Prækestolen kan sees fra alle Pladse. Som et herligt Smykke troner Eilif Peterssens Altertavle, fremstillende Frelseren paa Korset og ved dets Fod Maria, Johannes og tvende kvindelige Figurer. Vistnok synes Farven noget dunkel, men den samlede Farvevirkning er edel og harmonisk, og Kunstneren, der synes at have forregnet sig noget med Hensyn til den i Kirken forhaandenværende Belysning, er endnu beskjæftiget med at arbeide paa den.Indskriften under Alteret er: "Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd". Johannes 1. 29.[1][2] (---) Med Hensyn til det i det hele taget smukke og smagfulde Udstyr kan iøvrigt bemærkes, at Prækestolen synes lidt plump, og især minde de Træsøiler, der bære den, saavelsom de nedre Dele af Alterbilledets Indfatning gjennem sin Massivitet vel meget om Stenkonstruktion. Men disse ubetydelige Enkelheder kunde ikke i nogen Maade forringe det tiltalende Totalindtryk af et gudshus, der saavel i det ydre som i det indre gjør sin Bygmester Ære.[1]

Kirkens utsmykning beskrives i andre kilder som svært enkel.[trenger referanse]

Kirken var bygget på leirgrunn, og etter Osloskjelvet som rammet store deler av det sørlige Norge 23. oktober 1904, oppstod det store sprekkdannelser i muren, og kirken ble stengt i flere år før den ble besluttet revet. Det ble holdt en avskjedsgudstjeneste i kirken søndag den 12. juni 1927, for at menigheten kunne ta farvel med kirken før den ble revet.[3] Rivingen ble gjennomført i 1928. Under andre verdenskrig (altså etter at kirken var revet) ble Eilif Peterssen altertavle visstnok sendt til Tyskland, og er ikke sett igjen siden. Maleriet er imidlertid kopiert til enkelte andre norske kirker.

Før kirken ble revet, hadde maleren Per Krohg sitt atelier her. Kirkens orgel ble overført til Grønland kirke og kirkeklokkene til Torshov kirke. Menigheten var da overført til Vår Frelsers kirke.

Etter at kirken ble revet, ble den gule murstenen lagret og senere brukt til bygging av et forretningsbygg på Jar, Jarhuset.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Imiddags blev Johanneskirken i Kommunebestyrelsens Overvær som færdig Bygverk overleveret til Kirkeinspektionen, og dens Indvielse vil - som tidligere meddelt - finde Sted paa Fredag.». Morgenbladet. Oslo. 3. oktober 1878. 
  2. ^ «Johanneskirken i Christiania». Dagsposten (Trondheim: 1877-1945). 6. oktober 1878. 
  3. ^ «Johanneskirken i Oslo : Menigheden tar Afsked med den vakre Sognekirke». Skandinaven. Chicago, Illinois, USA. 6. juli 1927. «Oslo, 13. Juni : Johannes Menigheds Afsked med sin vakre Sognekirke igaar blev en uforglemmelig Høitidsstund i den gamle Oslo-Menigheds Historie. (---) - alt med Eilif Peterssens pragtfulde Altertavle den korsfæstede Frælser, som den smukkeste Baggrund.» 

LitteraturRediger