Grensen (Oslo)

gate i Oslo
Se pekerside for andre forekomster av Grensen som veinavn.

Grensen (1–19, 2–20[1]) er en gate i Oslo. Den går fra Stortorvet til Professor Aschehougs plass. Tidligere het gaten Grændsegaden som senere ble forkortet til Grændsen og som i dag skrives Grensen. Navnet uttales med tonem 1 (som i «bønder»).[2]

Grensen
Oslo domkyrka Grensen.JPG
Grensen sett mot Stortorvet og Oslo domkirke
Basisdata
NavnGrensen (120)
StrøkOslo sentrum
BydelSt. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeStortorvet, Møllergata, Grubbegata, Akersgata, Smedkroken, Pilestredet, Professor Aschehougs plass


Grensen
59°54′50″N 10°44′36″Ø

Ruter la i 2009 planer om å gjøre gaten bilfri.[3]

Utvalgte bygningerRediger

  • Grensen 1 er Stortorvets Gjæstgiveri, et bindingsverkhus fra 1700-tallet hvor det drives restaurant. Bygningen ligger med hjørnet ut mot Stortorvet. Stortorvets Gjæstgiveri er et fredet kulturminne.[4]
   
Stortorvets Gjæstgiveri og C.A. Benneches vin- og brennevinsforretning i den tidligere gården i nummer 3 fotografert ca.1895-1900.
Stortorvets Gjæstgiveri i Grensen 1 og Morgenstierne & Eides funkisbygg i nr. 3 fotografert i 2013.
 
Kjøpmann Kjos’ gård i nummer 8.
 
Eldre bygninger i indre gårdsrom i Grensen 9.
  • Nummer 2 ligger på den andre siden av gaten og er en forretningsgård fra 1893 tegnet av Ove Ekman. Gården kalles gjerne Larssengården etter Johan O. Larssen, som kjøpte den i 1909, og som drev utstyrsbutikk i bygningen.[5] Grensen 2 er lokalt listeført som kulturminne.[6]
  • Grensen 3 ligger på samme side som Stortorvets Gjæstgiveri og er en bygning i funkisstil med hjørnefasaden ut mot Grensen og Grubbegata. Bygget ble reist i 1932-33 som hovedkontor for Akers Sparebank ved arkitektene Morgenstierne & Eide.[5] Bygningen er lokalt listeført som kulturminne.[7]
  • Grensen 5–7 går under betegnelsen Sontumgården og er en forretningsgård reist for bilfirmaet C.E. Sontum & Co i 1899–1900 ved arkitekt Kristen Rivertz. Fasaden er ved Oscar Hoff. Gården har et indre gårdsrom som strekker seg gjennom nesten hele kvartalet. De indre bygningene ble brukt som fengsel fra 1901 til 1933.[8] I 1929 startet salmaker Jørgen Jørgensen fabrikken Norrøna i andre etasje i nr.7.[5][9] Også Sontumgården er lokalt listeført som kulturminne.[10]
  • Grensen 8 har navnet Kjøpmann Kjos’ gård og er en gammel kjøpmannsgård. Den består av to gårder, den ene ble oppført cirka 1800. Den ble bygget om i 1879 av arkitekt Hjalmar Welhaven.[11] Gården som vender mot gaten kan spores tilbake til 1700-tallet.[5] Grensen 8 er lokalt listeført som kulturminne.[12]
  • Grensen 9 var en forretningsgård der blant annet Rieker's Fetevarer holdt til på begynnelsen av 1900-tallet.[13] Grensen 9 er i dag en forretningsgård av nyere dato, fra 1982, tegnet av Kari Nissen Brodtkorb. I bakgården holdt tidligere Miljøhuset til. Her ligger eldre bindingsverkhus som antakelig er fra begynnelsen av 1800-tallet. Både nummer 9 og bakgården i 9b er lokalt listeført som kulturminne.[14]
  • Brødrene Wolds gård i nummer 10 omtales også som Mona Lisa-huset etter restauranten som har lokaler i bygningen. Den ble reist for brødrene Wold i 1862–1863 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer og bygget om i 1912 og 1932 ved Einar Engelstad.[11] I første etasje lå «Brødrene Wold Colonial Fedevare og Brændevinshandel», og i 1880 åpnet Norges første telefonsentral i etasjene over, International Bell Telephone Company.[15] Også Grensen 10 er lokalt listeført som kulturminne.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ «Talefeil på buss, trikk og bane». osloby.no. 14. oktober 2010. Arkivert fra originalen 26. juli 2014. Besøkt 5. mars 2013. 
  3. ^ Halvorsen, Bjørn Egil (7. oktober 2009), «Ruter vil ha bort bilene», Aftenposten Aften: 13 
  4. ^ Stortorvets Gjæstgiveri i Riksantikvarens kulturminnebase
  5. ^ a b c d Grensen i Oslo byleksikon
  6. ^ (no) «Larssengården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Oslo og Akers Sparebank – Grensen 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Statsarkivet i Oslo i Statsarkivet i Oslo
  9. ^ Norrøna Sport AS i Oslo byleksikon
  10. ^ (no) «Sontumgården – Grensen 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ a b Grensen - Estetiske og arkitektoniske premisser, side 8 fra Oslo kommune, prosjekt Levende Oslo
  12. ^ (no) «Kjøpmann Kjos’ gård – Grensen 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ «Grensen». digitaltmuseum.no. Besøkt 29. mars 2022. 
  14. ^ (no) «Grensen 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Om Grendsen 10 fra Oslo i Neon
  16. ^ (no) «Grensen 10 – Brødrene Wolds gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger