Svenska Margaretakyrkan
Svenska Margaretakyrkan er en kirke på Hammersborg i Oslo som hører til den svenske folkekirken, Svenska kyrkan. Kirken sto ferdig i 1925 og har adresse Hammersborg torg 8.
Svenska Margaretakyrkan | |||
---|---|---|---|
Område | Oslo kommune | ||
Plassering | Hammersborg | ||
Byggeår | 1925 | ||
Offisiell åpningsdato | 1925 | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Lars Israel Wahlman | ||
Byggemateriale | Pusset tegl | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 350 | ||
Beliggenhet | |||
Svenska Margaretakyrkan 59°55′01″N 10°44′49″Ø |
Bygningens og menighetens historie
redigerSvenska kyrkan startet sitt arbeid i Kristiania i 1911, da den første presten, Oscar Krook, ble sendt hit. En svensk kirkeforening ble grunnlagt i 1913. Tidlig på 1900-tallet bodde det mange svensker i byen, mer enn 13 000 i 1901 av en befolkning på rundt 225 000, i 1920 rundt 9 000 (svenske statsborgere og deres barn). Byggingen av kirken startet i 1922. Oslo kommune donerte grunnen, den svenske staten bidro med 125 000 kroner, penger fra lotterier og basarer av svensker i byen.
Arkitekt var Lars Israel Wahlman, som også har tegnet den kjente Engelbrektskyrkan i Stockholm. Kirken ligger i skrånende terreng ned mot Grubbegata, og materialene er kobberplater i spiret på det sidestilte tårnet, skiferheller i taket, pusset tegl i vegger og naturstein i sokkelen. Altertavlen fremstiller Bergprekenen og er malt av Gunnar Torhamn. Kirken har takmalerier utført av Tor Hörlin. Antallet plasser er 350. I de tre sidefløyene er det boliger for prest og gjester, inntil 1990-årene også et leserom beregnet på svenske sjøfolk i havn i Oslo. Stilen er en blanding av 1920-tallsklassisisme og nybarokk.
Kirken fikk få år før den sto ferdig navn etter den daværende svenske kronprinsessen Margareta (1872–1920), gift med kronprinsen som ble kong Gustav VI Adolf av Sverige i 1950.
Kirken ble innviet i 1925 av daværende erkebiskop i den svenske kirken, Nathan Söderblom. I 1931 ble kirkebygget overført fra kirkeforeningen til den nystiftede menigheten, Svenska Margaretaförsamlingen.
Aldershjemmet Margaretahemmet tett ved kirken sto ferdig i 1940 og ble nedlagt i 1990-årene.
Kirken ble pusset opp i 1990 under ledelse av arkitekt Ove Hirdman og det tidligere våpenhuset ble da bygget om til kapell, Mariakapellet.
Ødeleggelser
redigerKirken, som ligger om lag 200 meter fra Regjeringskvartalet, ble skadet i terrorangrepene i Norge 2011. Alle vinduene, bortsett fra ett, ble slått inn. Glassmaleriene av Per Vigeland var bekostet av en innsamling blant foreldre til 5-6000 norske barn som under 2. verdenskrig daglig fikk suppe i kirken. Kirken vurderer restaurering og har tatt vare på enkeltdeler av glassmaleriene, som var blyinnfattet. Fire kunstnere fra Norge, Sverige og Finland ble invitert til å komme med forslag til løsning[1], og kirken har i dag vindu med formgiving av kunstneren Rigmor Bové med utgangspunkt i Salmenes bok salme 8: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»[2]
Orgler
redigerKirken har to større orgler samt et kisteorgel.
Orgel i romantisk stil
På galleriet i vest står det et orgel med et romantisk stilideal. Det ble bygd i 1925 av E. A. Setterquist og sønn i Ôrebro. Orglet er mekanisk med pneumatiske lader og har frie og faste kombinasjoner og ett toneomfang på 58/30. Disposisjonen består av flere transmisjoner.
Huvudverk I | Svällverk II | Pedal | Koppel |
Borduna 16’ | Borduna 16’ | Subbas 16’ | I/P |
Princial 8’ | Principal 8’ | Violon 16’ | II/P |
Flûte harmonique 8’ | Rörflöjt 8’ | Ekobas 16' | II/I |
Gedackt 8’ | Salicional 8’ | Borduna 8' | II 16'/II |
Octava 4’ | Violin 8' | Violoncell 8' | I 4'/I |
Octava 2’ | Voix celeste 8' | Octava 4' | |
Cornet 4 chor | Flûte octaviante 4' | Basun 16' | |
Trumpet 16' | Salicet 4' | ||
Trumpet 8’ | Waldflöjt 2' | ||
Oboe 8' |
Orgel i senbarokkstil
Siden slutten av 2016 står det et orgel på den nordre veggen i kirkens kor. Orglet er bygd av den slovenske orgelbyggeren Tomaž Močnik i en senbarokk stil etter Gottfired Silbermann. Det har 19 stemmer og helmekanisk traktur. Orglet er stemt med en kammertone på 440 Hz og har et ulikesvevende temperatur etter Neidhardt. Manualomfanget er C-f3. Disposisjonen avviker noe fra Silbermanns ideal. De tilførte, gjenbrukte stemmene er hentet fra andre orgelbyggere fra Silbermanns samtid og er markert i disposisjonen nedenfor med *.
Huvudverk/Manual I C-f3 | Öververk/Manual II C-f3 | Pedal C-d1 | Huvudverk/Manual 1 c-f3 | Koppel |
---|---|---|---|---|
Borduna 16 | Gedackt 8 | Subbas 16 | transmit Bordun 16 | I/II |
Principal 8 | Quintadehn 8 | Octavbass 8 | transmit Principal 8 | I/P |
* Gemshorn 8 | Principal 4 | Flöttbass 8 | transmit Doppelflött 8 | II/P |
* Doppelflött 8 | * Holzflött 4 | Octav 4 | transmit Octav 4 | |
Oktav 4 | Cornet 3 | Trompett 8 | transmitt Trompett 8 | |
Oktav 2 | Nazard 3 | Posaune 16 | ||
Sesquialtera 3 | * Waldflött 2 | |||
Quint 3 (Sesquialtera 3) | Zimbeln 1 | |||
Mixtur 3 chor | Krumhorn 8 | |||
Trompett 8 | Glöcklein | |||
Rohrflött 4 | Tremulant | |||
Tremulant |
Litteratur
rediger- Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 43-44. ISBN 82-00-05961-8
- Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 165. ISBN 978-82-573-1945-8
- Oslo nå. Informasjonsavis fore Oslo kommune, 2/2007
- Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 274
Referanser
rediger- ^ Benedicte Blix: Må ha ny kirkekunst etter 22. juli. Artikkel i Vårt Land 21. januar 2012 side 16 og 17
- ^ Nya kyrkfönster - www.svenskakyrkan.se Arkivert 12. september 2017 hos Wayback Machine., lest 5. juni 2016
Eksterne lenker
rediger- Svenska Margaretakyrkan, hjemmeside (besøkt 14. mars 2017)
- (no) «Svenska Margaretakyrkan». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.