Siegmund Wilhelm List (født 14. mai 1880, død 17. august 1971) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han fikk sparken av Adolf Hitler i 1942 da hans framrykning mot Baku og Kaukasus stoppet opp på grunn av forsyningsproblemer. Han tjenestegjorde også i første verdenskrig.

Wilhelm List
Wilhelm List i 1935
Født14. mai 1880
Keiserriket Tysklands flagg Oberkirchberg ved Ulm, Württemberg
Død17. august 1971
Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen, Bayern
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtWaldfriedhof München
UtmerkelserKöniglicher Hausorden von Hohenzollern
Jernkorsets ridderkors
TroskapKeiserriket Tysklands flagg Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1942
VåpenartDen tyske keiserlige hær, Hæren (Wehrmacht), Reichswehr
Tjenestetid19981942
Militær gradGeneralfeltmarskalk[1]
EnhetKaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer14. armé, 12. armé
Armégruppe A
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
*Felttoget i Polen
*Operasjon Barbarossa
Signatur
Wilhelm Lists signatur

List ble etter krigen dømt til livstid i fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble løslatt etter å ha sonet noen få år.

Bakgrunn

rediger

List gikk inn i den bayerske hæren i 1898 som kadett og ble løytnant allerede i 1900. I 1904 ble han adjutant ved en bataljon, og etter å ha vært ved Bayerische Kriegsakademie (den bayerske krigsskolen) ble han som hauptmann plassert i generalstaben i II. Königlich Bayerisches Armeekorps, hvor han tjenestegjorde da første verdenskrig brøt ut, og ble her til han ble alvorlig syk. Etter at han ble friskmeldt, tjenestegjorde han ved 8. Königlich Bayerische Reserve-Division, og fra januar 1918 arbeidet han i Bayerisches Kriegsministerium resten av krigen.

Etter første verdenskrig gikk han inn i det nyopprettede Reichswehr, hvor han i hovedsak hadde administrative oppgaver. Tidlig på 1920-tallet deltok han også i frikorpset som ble ledet av Franz von Epp. Gjennom hele mellomkrigstiden hadde han forskjellige oppgaver innen Reichswehr, og fra 1935 Wehrmacht, og steg stadig i gradene. Etter Anschluss var han som general øverste militære kommandant i Wien, og stod for inkorporeringen av den østerrikske hæren inn i Wehrmacht. 1. april 1939 ble han utnevnt til generaloberst.

Andre verdenskrig

rediger

Da andre verdenskrig brøt ut, var List sjef for 14. armé under felttoget i Polen. Under felttoget i Frankrike og erobringen av Hellas i 1941 hadde han kommandoen over 12. armé. Gjennom hele 1941 var han tysk øverstkommanderende på Balkan.

 
Framrykkingen mot Kaukasus

Sommeren 1942 ble han satt inn på østfronten som sjef for Armégruppe A da Armégruppe Sør ble delt. Han ledet her Operasjon Blaus fremrykking mot Kaukasus. Oppdraget var her å ta Rostov, og derfra gå mot Kaukasus helt til Baku, for å sikre oljekildene der. Den tyske framrykningen gikk raskt de første to månedene, og nådde nesten helt til Groznyj, omtrent 650 kilometer fra Rostov.

Men mot slutten av august stoppet den tyske framrykkingen opp, mest på grunn av mangel på drivstoff og ammunisjon, da forsyningslinjene ble for lange og sårbare. Situasjonen forverret seg da den lille støtten de hadde fått fra Luftwaffe ble trukket tilbake for å avhjelpe den katastrofale situasjonen for Sjette armé under slaget om Stalingrad.

Hitler ble imidlertid rasende over at de hadde mistet initiativet og framdriften mot Kaukasus, og da List foreslo noen mindre, taktiske tilbaketrekninger for de aller forreste og mest utsatte posisjonene for å styrke kampen mot de innbitte sovjetiske forsvarerne, løste Hitler ham fra hans kommando 9. september, og overtok selv kommandoen over Armégruppe A, uten at det endret situasjonen.

Etter tjenesten

rediger

List reiste hjem og ble der resten av krigen. Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert av amerikanske styrker og tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Nürnbergprosessen. I februar 1948 ble han dømt til livsvarig fengsel, men løslatt allerede i desember 1952, angivelig på grunn av dårlig helse, til tross for at han levde i ytterligere 19 år, og døde 91 år gammel.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger