Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-46

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober

Distrikter i Norge vs Landskaper i Norge

Det pågår et arbeid for å strukturere regioner i Norge i en kategoristruktur Distrikter i Norge. Tidligere har det blitt brukt Landskap i Norge. Jeg har ikke særlig mye kunnskap om dette, men på en del andre språk er det brukt landskaper som grunnlag for kategorisering og det kan bli en del jobb å få to forskjellige strukturer til å henge sammen. Noen av oppføringene i artikkelen Distrikter i Norge har jeg ikke sett før og jeg er usikker på om disse finnes i denne tolkingen på andre språk, slik som distriktet Vingulmark. Hvis distrikter skal brukes så er det også en del artikler som omtaler landskaper som må endres. I artikkelen om Sør-Aurdal er for eksempel teksten «Kommunen ligger i landskapet Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom landskapene Hallingdalen og nordre del av Land og Ringerike.» Tilsvarende tekster finnes i et stort antall artikler. Ellers virker det som om det er nedlagt mye arbeid i denne strukturen og noe av det som er mest spennende er å se hvor den avviker fra dagens landskapskategori. — Jeblad 29. okt 2007 kl. 05:01 (CET)

Jeg var med på kategoriseringen av landskap i Norge. Oversikten i «Distrikter i Norge» forvirrer meg noe, og da på de delene av landet jeg har litt greie på. Hvem er det som har konstruert denne distriktsinndelingen?? Jeg kan ikke se at det fremgår av artikkelen og jeg kjenner meg heller ikke hjemme i et Finnmark som består av Porsanger og Varanger. Finnmark som fylke er da forøvrig ikke noe landskap, så forskjellig som det er inne på vidda i forhold til kystdistriktene. Er dette noe som har sin bakgrunn i en politisk idé i forhold til regioninndelingdiskusjonen? Forøvrig skurrer artikkelens omtale av Hålogaland versus Finnmark noe i mine ører. Derfor, er Wikipedia riktig forum for dette? jakro64 29. okt 2007 kl. 08:01 (CET)

Jeg forsøkte for et års tid siden å innføre regionbegrepet på wp, men det var den gang for tidlig. Nå er det lagt inn regioner for hele landet og det gjør det lettere å beskrive lokale forhold. Regionbegrepet er ikke entydig, selv om EU har direktiver for det åsså. Samfunnsgeografene bruker definisjonene flittig, selv om grensen mellom ulike regioner kan variere enten du snakker vei eller jernbane eller næringsliv osv. La nå regionene få innpass først som sist og jobb videre med avgrensningene. --SOA 29. okt 2007 kl. 10:21 (CET)

Men la oss nå få klarhet i hvem sine regioner det er vi jobber med. Dette er helt ukjent for meg og ikke er det henvist til kilde heller, eller mener du at vi skal lage våre egne wiki-regioner? jakro64 29. okt 2007 kl. 10:37 (CET)

Det offentlige maktapparatet kverner langsomt og EU-direktiver tar tid. Sammenslåing av kommuner og nedleggelse av fylkeskommunene skjer i form av den sedvanlige treneringen i systemet. Faglitteraturen har brukt begrepene leeeeenge. --SOA 29. okt 2007 kl. 10:44 (CET)

Jeg tror det er berettiget å stille spørsmål ved hvordan denne lista er fremkommet, ref regionen Vingulmark. — Jeblad 29. okt 2007 kl. 10:54 (CET)

I forhold til åssen vi skal kategoriser i naboredaksjonen: Har dere hatt noen diskusjon om bruken av ordet landskap? Det er vel knapt brukt hverken i dagligtale eller offentlig norsk. (Men distrikt er vel et upresist ord, og vrient å ha med å gjøre). Hvilken geografisk enhet er det som skal omfattes? De uformelle, men tradisjonelle, mellom kommune og fylke, som f.eks. Grenland? Hvorfor ikke bruke «region»? Ekko 29. okt 2007 kl. 17:26 (CET)

Nå surrer du fært. --SOA 29. okt 2007 kl. 18:02 (CET)

Regioner er vel i praksis definert som ei landinndeling som passer med brukerens behov. Helse-Norge er delt i helseregioner. Meteorologisk institutt snakker om geografiske og klimatologiske regioner, og disse er ulike for temperatur og nedbør [1]. Og blir det noe av regionreformen, blir Norge kanskje inndelt i 5-8 regioner. Begrepet er dermed vanskelig å bruke leksikalsk. Kanskje kategorien kan hete «Områder i Norge», og artiklene kan begynne med «Hadeland er området mellom ... og ... nord for ...» eller noe sånt. GAD 29. okt 2007 kl. 18:46 (CET)

Dette ER et vanskelig tema, og jeg er redd vi kommer til å slite med det framover. Begrepet landskap er hentet fra svensk. I Sverige var landskap et øvre nivå i inndelingen i Sverige i administrative regioner, noe liknende landsdeler i Norge. I norsk W er det brukt om historiske regioner og dalfører som det er vanskelig å klassifisere. Region er et generelt begrep for geografiske områder større enn lokalsamfunn, og er i ferd med å skulle brukes som navn for en ny type administrativ region. Vi må nok i framtida ta høyde for å bruke regionbegrepet i flere betydninger - som generelt begrep vil det ikke forsvinne om man i Norge bruker begrepet region om et administrativt nivå istendenfor fylke. Jeg støtter kategorien Områder i Norge som erstatning for landskaper. krg 29. okt 2007 kl. 22:39 (CET)

Distrikt kan bety mye, men i den grad vi bruker det om regioner som er mindre enn fylker og større enn kommuner kan det være greit å huske på at vi har hatt fogderier i Norge i lang tid, og at mange av de distriktsidentitetene som nordmenn sitter med i dag (fosning, østerdøl, hallingdøl osv) er minner om fogderienes gamle distriktsinndeling. Denne inndelingen samsvarer også ofte med prosti, tingrettsdistrikt eller moderne regionrådssammenslutninger. Spørsmålet om korrekt term er ikke enkel, men for meg ligger distrikt og område bedre i munnen enn landskap. Det siste ordet gir enten assosiasjoner til Sverige, eller til naturgeografiske naturtyper. --MHaugen 30. okt 2007 kl. 23:26 (CET)

Fogderier hadde vi, men de bygde i stor grad på en inndeling som naturen har gitt oss. Men den gang foregikk transport lettest til vanns. Det er en grunn til at fogderiene ikke alltid stemmer overens med dagens bruk av navnene. Ytre del av Sør-Trøndelag hørte f.eks. til Nordmøre fogderi, om jeg ikke tar helt feil. Lag gjerne lister og kategorier med fogderiene, med opplysninger om hva de het etc. og forskjeller til dagens bruk av samme begrep. Men dette dekker ikke behovet for en upresis, generell term for et geografisk område, større enn kommune og ikke overensstemmende med dagens fylker. krg 1. nov 2007 kl. 00:11 (CET)

Ser nå at det har blitt lagt til setninger om handelsregioner med henvisning til SSB, men hva er dette? for meg virker det som et konstruert begrep som i svært liten grad brukes. Har hørt om arbeidsmarkedsregioner, og SSB bruker selv Økonomiske regioner. Mvh Røed (d · en) 4. nov 2007 kl. 16:49 (CET)

Auda, selvsagt har Røed rett. Det riktige begrepet er økonomiske regioner. Jeg tror handelsregioner var det gamle begrepet.
Til krg: Det er riktig at Fosen «tilhørte Nordmøre», men da er vi tilbake til 1300-tallet og leidangen. Jeg tror det er mer hensiktsmessig å forholde seg til nyere grensebegreper. --MHaugen 4. nov 2007 kl. 22:28 (CET)

Maler - engelsk eller norsk?

Det er en problemstilling som i stigende grad gjør seg gjeldende, og det er den varierende grad av miks av norske og engelsk-språklige maler. Jeg ser at det i noen tilfeller er lurt med en norsk-språklig mal, feks. Mal:Infoboks person, men i mange andre tilfeller er det praktisk enklere å importere informasjon fra den største wikipediaen (den engelske), når man slipper å oversette hver bidige mal-parameter. Jeg mener med dette ikke at selve fremtoningen av malene skal være på engelsk, men at den usynlige syntaks likeså godt kan være på engelsk, da dette letter arbeidet. Hva synes folk om det? Kan man etablere en eller annen form for konsensus på dette området? --Lipothymia 30. okt 2007 kl. 22:55 (CET)

Oppklarende spørsmål: Er det vanskelig og er det mulig å oversette malparametre? -- Ehjort 30. okt 2007 kl. 23:14 (CET)

Vel, på mange maler fungerer det allerede slik at man kan kopiere over engelske maler (se f.eks. infoboksen på Europa Europa). Slik jeg ser det kan man gjerne utvide ordningen med å gjøre så de engelske malene også kan brukes på no.wikipedia. Jeg liker ikke idéen om å erstatte norske maler med engelske (om det var det Lipothymia mente, jeg er litt usikker på hva hun faktisk foreslår)--Kjetil r 30. okt 2007 kl. 23:20 (CET)

(Psst, Lipo er en mann) — Jeblad 31. okt 2007 kl. 17:23 (CET)

Jeg mente at selve syntaksen (altså kodingen, parametre osv) er på engelsk, men at selve fremtoningen i artiklene er på norsk. --Lipothymia 31. okt 2007 kl. 12:54 (CET)

I utgangspunktet bør vi foretrekke norske maler, men det er ingenting i veien for å gjøre det slik at maler fra andre wikipedier som man importerer mye fra (engelsk, tysk, italiensk oa.) også virker. Kph 30. okt 2007 kl. 23:25 (CET)

Jeg var ikke klar over det Kph påpeker, at det er mulig å lage parametrene både på norsk og engelsk i samme mal. Hvis det enkelt kan la seg gjøre, er jeg helt enig med ham om at det er en god løsning.--Lipothymia 31. okt 2007 kl. 12:54 (CET)

Man kan også lage "oversettelsesmaler", som f.eks. denne: Mal:Cite web. Da slipper man rotet man får med to sett parametre i samme mal. Ulempen er at man må ha samme parametre som den engelske malen. Zaarin 31. okt 2007 kl. 15:04 (CET)

Mal:Infoboks drikkevare tar både norske og engelske parametre. — Jeblad 31. okt 2007 kl. 17:25 (CET)

Det er noen problemer jfr. maler som er direkte overført fra engelsk, det blir referert til {{infobox film}} at det ikke blir oversatt fullstendig. Se f.eks Tåken, her er det lenket til en plakat som bare eksisterer på engelsk (jfr. fair use) og den har ikke oversatt budsjettet eller {{Infobox actor}} i Anna Nicole Smith hvor ingenting er oversatt. Andre problemer er at vi tvangsinnfører engelske standarder på maler, om vi ønsker at den skal se annerledes ut hjelper det lite. Ordningen gjør det også vanskeligere for brukere som er svake i engelsk til å gjøre bidrag på norsk wikipedia.

Skal man gjøre det på denne måten bør/skal det gjøres som {{Infobox Person}} hvor malen blir fornorsket. Så substes malen (som [2] her) og man gjør den tilgjengelig også for de som er svake i engelsk. (og man gjør malstandardisering lettere) Mvh Røed (d · en) 1. nov 2007 kl. 16:51 (CET)

Når det gjelder tvangsinnføring av engelske standarder så er {{Kilde www}} et godt eksempel hvor vi ender opp med ubrukelige parametre som besøkt_dag_måned, besøkt_måned_dag, besøksår, etternavn, fornavn, år, månded og så videre. Zaarin 1. nov 2007 kl. 17:02 (CET)

Jeg tror ingen snakker om noen tvangsinnføring av engelske maler. Derimot er det nok flere som i lang tid har snakket om å beholde samme parametre i norske maler når det lages nye på bakgrunn av engelske, at de engelske parameternavnene kan beholdes så det blir enklere å flytte data og at en passer på å opprettholde konsistens til eksisterende parameternavn i andre maler på norsk og engelsk Wp. — Jeblad 1. nov 2007 kl. 17:25 (CET)

Se Kategori:Oversettelsesmaler der jeg har opprettet flere maler som oversetter fra engelsk mal til den norske. Dermed slipper man å opprettet to sett parametre, man kan kopiere direkte fra en:WP der en slik mal er opprettet ved å subste den engelske malen samt oversette alt på høre side i den innlimte engelske malen malen. Se f.eks. Mal:Infobox_Writer som oversetter parametrne og bruker den norske malen Mal:Infoboks forfatter. Fra engelsk wp kopierer jeg den engelske malen, oversetter høyre side (innholdet) og skriver {{subst:Infobox_Writer ... ... nsaa 1. nov 2007 kl. 17:29 (CET)

Skjer det i praksis da? Sjekket en på infobox writer, Clive Cussler, og her er den ikke substet. Mvh Røed (d · en) 1. nov 2007 kl. 17:45 (CET)

Det er irrelevant slik jeg ser det. Malen {{Infobox Writer}} benyttter den norske {{Infoboks forfatter}} (alle endringer som gjøres i den norske malen vil ha effekt selv om malen ikke er substet). Får jeg tid (og får det til ...) skal jeg lage en robot som automatisk konverterer alle disse oversettelsesmalene fra fremmedspråket til norsk. Fordelen med dette opplegget er åpenbar slik jeg ser det. Vi slår to fluer i ett smekk. Man kan kopiere malen direkte fra et fremmedspråk (i hovedsak engelsk ... ), og vi benytter formateringer oppsett o.a. fra den norske malen. I tillegg er det ekstremt enkelt å få konvertert både mal og malparametre til norsk vha. subst. Dette kan automatiseres (men krever da at noen skriver en bot). nsaa 3. nov 2007 kl. 14:10 (CET)

Det er ikke irrelevant for de som ikke er så gode i engelsk og som ønsker å bidra på bokmålswikipedia... Mvh Røed (d · en) 5. nov 2007 kl. 09:53 (CET)

Å havne på slettesiden

Mulig dette har blitt diskutert grundig før, men jeg registrerer at flere «nye» brukere har forlatt Wikipedia, ofte i ren oppgitthet (er det det det heter? Oi, tre det-er etter hverandre), etter å ha opplevd at det første de har bidratt med har havna på slettesida. Hva kan gjøres for å ta bedre vare på disse brukerne? Kunne det for eksempel være noe å utarbeide en hjelpeside? Denne kunne forklare hvordan wikisystemet fungerer når det gjelder oppretting og sletting, hvorfor sider/siden ble sletta, hva man kan gjøre for å komme videre (altså hjelpe brukere som føler at de bare sitter fast) og gi litt oppmuntring til videre skriving. Noen vil kanskje tenkte at noe slikt finnes allerede, men det ligger vel spredt utover forskjellige sider, og det hjelper ikke dersom man ikke kan ha alt samla på ett sted. Jeg vet ikke om dette vil funke, men hva synes dere andre..? Alexanderkg 2. nov 2007 kl. 22:24 (CET)

Brukere havner ikke på slettesiden, men kanskje forfatteren burde få en beskjed med lenke til portal:hjelp eller annen side samtidig med slettenominasjon? Btd 2. nov 2007 kl. 23:09 (CET)

Det kunne vært noe, men på portalen ligger informasjonen spredt, og da er det ikke alltid like lett. Ville det ikke være bedre med en egen side med samlet informasjon og hjelp rundt dette? Alexanderkg 2. nov 2007 kl. 23:47 (CET)

Hvis en side skal dekke alle slettingsforslag, vil ikke informasjonen bli spredt der også? Jeg tror en personlig melding til brukeren vil være best, gjerne med lenke til WP:S der begrunnelsen også vil stå, og invitasjon til diskusjon. Btd 2. nov 2007 kl. 23:58 (CET)

Mener du en type [eksempel] «artikkelen din -navn- har blitt foreslått slettet, ta en titt på slettesiden. Vi håper selvsagt at du uansett vil fortsette å skrive på Wikipedia»[/eksempel]? Det høres fornuftig nok ut, men jeg er usikker på hvor inspirerende det vil være. Min idé er å utforme en egen side til hjelp for brukere som opplever at artiklene deres blir foreslått slettet. Siden kan både forklare og oppklare, og være til oppmuntring og inspirasjon til videre skrivning. For øvrig kan en bot automatisk gi beskjed til brukeren og henvise vedkommende til hjelpesiden. Det skader vel ikke å prøve det ut? ;-) Alexanderkg 3. nov 2007 kl. 00:09 (CET)

Nei, jeg mener en personlig melding, ikke en automatisk notis. Den kan gjerne forklare hvorfor artikkelen er blitt nominert. Samtale og dialog med nye brukere er alltid bedre enn automatiske meldinger eller henvisninger til generelle sider. Btd 3. nov 2007 kl. 00:13 (CET)

Godt poeng. Det er alltid bedre å gå i dialog enn å lime inn en mal. Man kan henvise til forskjellige sider, hvilke disse sidene er, vurderer man ad hoc, hvilket en mal ikke kan. Jeg melder meg frivillig til å si ifra til brukere når deres artikler er foreslått slettet, men jeg er ikke her 24:7, så flere må nok også være med. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 3. nov 2007 kl. 00:17 (CET)

Hvordan vi varsler brukeren betyr ikke så mye (i forhold til hovedtemaet), men det å skulle forklare for hver eneste bruker, som lager en artikkel som blir foreslått slettet, vil kreve, og jeg frykter at det bare vil gli ut. På en hjelpeside vil det ligge relevant informasjon som skal hjelpe brukeren videre. Poenget er ikke å komme innpå årsaken til slettingen i hvert tilfelle. Alexanderkg 3. nov 2007 kl. 00:22 (CET)

Er det ikke nettopp årsaken til sletting du mener at forfatteren burde bli informert om? Det meste dekkes jo allerede på sider som "hva wikipedia ikke er" eller stilmanualen. Btd 3. nov 2007 kl. 00:38 (CET)

Jeg ønsker ingen oppramsingsside med masse grunner og årsaker. Jeg ønsker å utforme en egen side til hjelp for brukere som opplever at artiklene deres blir foreslått slettet; en side som kan både forklare og oppklare og være til oppmuntring og inspirasjon til videre skrivning. «Hva Wikipedia ikke er» og masse andre sider gjør ikke det. Jeg tror ikke en bruker som helt paff finner artikkelen sin på slettesiden og ser den bli «dømt» av andre brukere finner særlig mye lyst i å lese på «Hva Wikipedia ikke er». Min idé er å kunne gjøre ham oppmerksom på en hjelpeside som kan hjelpe ham videre, som nettopp nevnt. Og husk: Det er bare en idé. Dette er ikke et opprop til revolusjon ;-) Alexanderkg 3. nov 2007 kl. 00:44 (CET)

Lag et utkast. Jeg tror fortsatt personlig oppfølgning vil være det beste. :-) Btd 3. nov 2007 kl. 00:50 (CET)

Jeg kan lage et utkast. Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at personlig oppfølgning ikke står i kontrast til det jeg foreslår. Det er fullt mulig å samkjøre. Men når kan denne personlige oppfølgningen starte opp? Alexanderkg 3. nov 2007 kl. 00:53 (CET)

Om personlig oppfølging, som jeg tror er bra; Muligheten til å få en wikifadder kunne kanskje være noe? Det er personlig oppfølging og veiledning. En fadder for en liten stund, da. Så man klarer den første artikkelen. -- Ehjort 3. nov 2007 kl. 00:59 (CET)

På en: er det en bot som gir beskjed til de som oppretter (og bidrar til) en artikkel når den blir foreslått slettet. Dette er jo enkelt på en: da alle slettediskusjonene ligger i egen side (som admin-nom og wp:kua). Kanskje det ville virke her også? Det blir nok vanskelig for meg, jeg kjenner hverken perl eller python godt nok. Ellers hadde jeg gjerne gjort noe sånt noe... — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 3. nov 2007 kl. 00:03 (CET)

Er enig i at vi nok mister mange brukere på at de får slettet den første artikkelen de skriver, og alle er vel enig om at vi trenger flest mulig brukere. Jeg tror at mange av disse brukerne kunne bidratt med fornuftige ting til leksikonet vårt, selv om den første artikkelen de skrev omhandlet et eller annet emne som de syntes var viktig, men som ikke er innenfor våre leksikonverdige kriterier. Selv om de skriver en artikkel som ikke er leksikonverdig så kan de ha mye å komme med. Når det første bidraget raskt blir slettet kan dette ta motet fra noen og enhver, og da hadde det kanskje hjulpet med et lite trøstende og forklarende ord. Slettediskusjonen kan nok lett gå litt over hodet på nye brukere, det samme gjelder nok desverre en del av hjelpesidene også. Det er rett og slett for mye informasjon. Vi trenger ikke nødvendigvis lage noe bestemt fastlagt opplegg for hvordan dette skal løses, det er lett for at dette bare blir en ny hjelpeside som er alt for omfattende til at vedkommende gidder lese det. Jeg tror at det kan være vel så effektivt at en bruker legger igjen en beskjed til nybegynneren hvor det står en liten forklaring på hvorfor artikkelen slettes og at han kan spørre dersom han lurer på noe. I dette digitale verket er vel det det nærmeste vi kommer en klapp på skulderen og en hånd å holde i. Reinhard Heydt 3. nov 2007 kl. 14:01 (CET)

Muligens er det på tide å få på plass en litt mer fornuftig merking av småartikler hvor en i tillegg til å si det opplagte «dette er en stubb» – right, det kan alle se, så sier en noe om veien videre. Hvordan forbedrer en artikkelen. Hva er feil med artikkelen. Hvor finner en ekstra stoff. Det betyr at det må inn henvisninger til stilmanualer, henvisninger til analyseverktøy, henvisninger til portaler på nett, hvor finnes andre kilder, og hvordan er tilsvarende artikler skrevet. Antakeligvis er den enkleste måten å få til dette å legge inn javascript som kan slå på og av forskjellige beskjeder til brukeren når han redigerer en slik artikkel for en del helt elementære analyseverktøy mangler i serveren. Hvis et slikt javascript oppdager at det mangler iw-lenker i artikkelen så legger det en beskjed over redigeringsvinduet med en høflig beskjed om å sjekke dette, og en lenke til en side som omtaler iw-lenker og hva de gjør. Hvis artikkelen er under et minimumskriterie så legger det på en beskjed om at artikkelen er under fiskarlagets minstemål og kan bli kastet ut igjen. Hvis artikkelen ikke har en seksjon benevnt litteratur, referanser eller eksterne lenker så kan brukeren få beskjed om at artikkelen ikke følger standard formatering og mangler referanser. Hvis artikkelen er påsatt bestemte maler er det til og med mulig å la et slikt javascript legge ut en mer omfattende forklaring av hva merkingen betyr. Det er ikke mange slike analyser som kan bli gjort, men de få som kan legges inn kan sikre at en del nye artikler får en vesentlig bedre kvalitet og at en slipper sletting av artikler på grunn av helt elementære mangler. Slike verktøy retter seg ikke til administratorene, disse vet hva som er feil med artikkelen. Det retter seg til de som ikke kjenner til alle manualer som forteller hvordan en artikkel skal være i alle små detaljer. — Jeblad 3. nov 2007 kl. 20:37 (CET)

Wp er åpenbart i høy grad et nettsted for databruk på gutterommet som fagmiljøene kimser av. Bot'er og nominasjon til slettesiden hever ikke kvaliteten umiddelbart, så stubber og hanglende artikler trenger faggkyndig hjelp for å overleve i det lange løp. --SOA 4. nov 2007 kl. 10:21 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener, men sjekk siste endringer og slå på visning av boter og la også anonyme redigeringer være med. Da får du et inntrykk av aktivitetsnivået. ha også i bakhodet at det er svært mange boter som kun leser på Wikipedia og derfor ikke gjør noe synlig arbeid. Wikipedia som fenomen ville haltet betydelig uten botene, hvis det hadde fungert overhodet. — Jeblad 4. nov 2007 kl. 23:18 (CET)

Takk for svar! Jeg mente som du sier at wp for en stor del drives av kyndige data freaker og som en kan se fungerer det veldig bra. Jeg mener imidlertid nå at wp har nådd et kritisk nivå, dvs at hjulene går rundt og ingen andre er i stand til å gjøre det bedre tross iherdige forsøk og nedlatende bemerkninger. Men for å nå opp til neste milepæl og overbevise sidrompa besservissere om at dette fungerer, så må enkelte av disse tvilende fagfolkene bidra litt. Spesielt viktig er kategoritreet, skille mellom snørr og barter og hovedartiklene. --SOA 5. nov 2007 kl. 08:48 (CET)

Enig med AlexanderKG og andre at det å få sin første artikkel på slettesiden kan være en tøff start for ivrige nye bidragsytere. Noe kan sikkert gjøres ved å lage ulike maler bedre, men det viktigste er vel den personlige oppfølging av nye brukere. Så dersom en ser en dårlig artikkel, er det god grunn til først å se hvor mange bidrag brukeren har og man på en positiv måte kan veilede hun/han til å forbedre artikkelen. Nye brukere vil jo bidra til å gjøre Wikipedia enda bedre og større - så det er viktig å ta godt imot de. Honnør til AlexanderKG for å reise dette spørsmålet! mvh - Ulf Larsen 4. nov 2007 kl. 20:55 (CET)

Jeg tror nok at en kombinasjon av personlig oppfølging og en infoside om sletting/sletteprosessen kan være på sin plass. Det er trolig et stort nok problem til at det er verdt å ta fatt i, at nye brukere mister gløden ganske kjapt dersom artikler de oppretter og bruker dyrebar tid på tilsynelatende bare forsvinner uten at man som ny bruker riktig skjønner hvorfor. Jeg tror mange (trolig de fleste) nye brukere er av den oppfatning at man kan skrive om hva som helst, og at så lenge det er korrekt så er det ok å skrive om. Basert på denne oppfatningen tror jeg det kan være et viktig skritt, for å ta vare på disse nye brukerne, at vi forsøker å informere litt bedre og på et vis åpne for en dialog, for da å øke forståelsen og inkludere disse nye brukerne litt mer i det som faktisk foregår her. Det er viktig at vi tar vare på nye brukere, og hjelper de å finne seg til rette her på Wikipedia. — Galar71 5. nov 2007 kl. 13:23 (CET)

Dataspill

At vi har omtale av datspill virker umiddelbart greit, men at omtaler av fiksjonelle figurer i disse dataspillene og klaner knyttet til spill omtales i leksikonet er jeg sterkt imot. Omtale av slikt bør inn i artikkelen om spillet, og der firmaer ønsker omtale av innholdet i sine spill får de sette opp egne community-wikier for sine brukere. Dette er uleksikalskt stoff uansett hvordan en snur det. Som et eksempel, ta en titt på druid. Riktig, … er ikke dette egentlig en hedensk prest knyttet til et helt annet sted? Eller er en druid en spillfigur? Begrepet druid brukes også i en annen nokså reell betydning som ikke har noe med spill å gjøre. — Jeblad 3. nov 2007 kl. 13:20 (CET)

Helt enig, mye av det samme gjelder filmer og bøker også.--Harry Wad (HTM) 3. nov 2007 kl. 13:37 (CET)

Jeg er enig i at norsk wikipedia inneholder mange uleksikalske artikler om spillfigurer. Imidlertid er det ikke umulig å få dem til å bli leksikalske. Se for eksempel en:Squall Leonhart som er en anbefalt artikkel. Deadman 3. nov 2007 kl. 13:38 (CET)

Jeg er helt enig, jeg skjønner kan ikke skjønne annet enn at jeg tenkte med ræva da jeg lagde artikkelen om Tommy Vercetti, en helt uleksikalsk artikkel som jeg har vurdert å føre opp på slettesiden... Jeg tror faktisk jeg skal gjøre det med én gang... — Erik (d · b · @) 3. nov 2007 kl. 15:15 (CET)

Vi har hatt et par tilfeller med artikler som sokner under World of Warcraft, og som har blitt flettet til samleartikler eller hovedartikkelen. Man burde kanskje gjøre det samme med både druid og Tommy Vercetti som er nevnt her. Mvh Beagle84 3. nov 2007 kl. 16:16 (CET)

Her syntes jeg holdningene er litt for bastante. Dersom det er nok å skrive i en encyclopedisk artikkel om rollefigurer og annet så :er det jo bedre at dette skilles ut i en egen artikkel enn at det skal ta opp mye plass i en artikkel om bøka eller spillet. Det er mulig å skrive lange og gode artikler om mange rollefigurer, det mener jeg en:wp er et godt eksempel på. At slike rollefigurer ikke er "notable" per definisjon mener jeg er sprøyt, her må vi (som vi gjør med andre folk) vurdere hvert tilfelle. -- Hans-Petter 3. nov 2007 kl. 17:06 (CET)

Plassmangel har vi jo ikke, men det er uansett oversiktlig om vi er konsekvente. Da er jeg heller tilhenger av at rollefigurer kan føres opp i samleartikler hvis både lengde og mengde tilsvarer dette. Se for øvrig World of Warcraft hvor dette er gjort. Er også enig med Hans-Petter ang. notabilitet. Mvh Beagle84 3. nov 2007 kl. 17:23 (CET)

På en:wp ser det ut til at de har artikler om individuelle fiktive figurer hvis denne figuren er med i flere enn ett verk og/eller man kan skrive noe om figuren utenfor verkene, for eksempel kommentarer fra designere, mottakelse og lignende. Se f.eks. en:Aerith Gainsborough. Tror dette kan være en grei måte å gjøre det på. Druid er forøvrig en klasse i World of Warcraft og bør ikke ha en egen artikkel uansett siden stort sett det eneste man kan si om klassen er hvordan man spiller den og det faller vel inn under retningslinjen om at Wikipedia ikke er en spillguide eller manual. Zaarin 3. nov 2007 kl. 19:05 (CET)

Enig med Zaarin. Andre figurer som ikke oppfyller disse kravene kan flettes inn i hovedartikkelen eller en liste over figurer. Deadman 3. nov 2007 kl. 19:09 (CET)

Gode eksempler på fiktive figurer som absolutt er verdige sin egen artikkel er James Bond, Fleksnes, Egon Olsen, Donald Duck, Mikke Mus, Gandalv, Gollum, Frodo Lommelun, Julenissen og Tux.. Eksemplene er mange... Det som gjør at få eller ingen av de jeg har nevnt nå kommer fra spillindustrien er pga dataspill ikke har den tradisjonen som bøker og film har enda, men jeg mener ikke det er en grunn i seg selv til å utelukke alle. -- Hans-Petter 3. nov 2007 kl. 20:18 (CET)

Det finnes forøvrig en artikkel druide om prestene, men strengt tatt så bør vel både druid og druide omtale det samme. I tillegg mangler det en omtale av applikasjoner for installasjonsveiledning. Disse benevnes som druid i en del sammenhenger. — Jeblad 3. nov 2007 kl. 20:20 (CET)

Tja, julenissen er i hvert fall inspirert av en virkelig person, Nikolas av Myra. Chrisglie 4. nov 2007 kl. 00:41 (CET)

Nisser, troll, nøkken, stalloen, savje og huldra er virkelige, dette har vi mange kilder på. Vi har mange som kan vitne om at de har truffet dem, dette er gamme kunnskap/tradisjon i Norge. Derfor blir det galt å sammenligne på denne måten også. --Harry Wad (HTM) 4. nov 2007 kl. 05:14 (CET)

Så lenge det kan skrives en fyldig artikkel om en figur, noe som vanligvis kun er tilfellet hvis figuren er med i flere spill (diskusjonen dreier seg kun om dataspillfigurer, ikke sant?) eller har utmerka seg også utafor det spillet den er med i, er artikkelen også leksikonverdig. Hvis det ikke er noe mer enn noen få linjer å si om figuren (eller om vi ikke har annet å by på enn en uensyklopedisk artikkel) bør omtalen av den heller eksistere i form av et avsnitt i artikkelen om selve spillet. Haakon K 4. nov 2007 kl. 05:21 (CET)

«D e jo låv å bruk høvvi, om 'n hi eittj, å!», som vi sier her... Tror egentlig de fleste klarer å trekke grensen bare ved å tenke seg om to ganger før man lager en egen artikkel for en spillfigur... — Erik (d · b · @) 5. nov 2007 kl. 20:28 (CET)

en kopi av Wikipedia?

http://www.mwiki.pl/no/wiki/

Kan noen fortelle meg hvilken hjemmel ovenstående kopi har for å gjengi norsk bokmålswikipedia? krg 4. nov 2007 kl. 22:57 (CET)

Litt lengre ned på siden finner du Wikipedia:Opphavsrett. 87.248.24.119 4. nov 2007 kl. 23:06 (CET)

mwiki.pl oppgir at «Wikipedia® jest zarejestrowanym znakiem towarowym Wikimedia Foundation», og «Wszystkie materiały pochodzą z Wikipedii, obięte są licencją GNU Free Documentation License». Det er jo ikke den verste krediteringen / lisensangivelsen jeg har sett.

Mer alvorlig er det at alle bilder hotlenkes fra Wikimedias tjenere. Dette bør man kanskje melde fra til en driftsansvarlig om, så man kan stoppe denne snyltingen. --Kjetil r 4. nov 2007 kl. 23:13 (CET)

Hva pokker skal likssom det der bety? Har polakkene bare kopiert hele greia sånn helt uten videre? Jaja, det er jo rett lisens, men det er egentlig bare bildelenkingen som Kjetil refererte til, som er problematisk i forhold til reglene våre, om jeg ikke tar feil. Ellers vil jeg jo si at kopieringen er ganske meningsløs, for å si det sånn. — Erik (d · b · @) 5. nov 2007 kl. 20:32 (CET)

Hva er hensikten? Er det for å gjengi w med reklame? krg 5. nov 2007 kl. 21:32 (CET)

Du har et poeng der, men selv om jeg er like skeptisk som deg, så er jo tross alt lisensen vår slik at alt kan benyttes, også kommersielt – untatt visse bilder med ufri lisens. — Erik (d · b · @) 5. nov 2007 kl. 22:20 (CET)

NTNU og råtten datasikkerhet

Det er et oppslag i Aftenposten (PST koblet inn etter dataangrep mot NTNU) og ett i Computerworld (Svensk-tyrkisk hackekrig er alvorlig) om at NTNU-studentenes hjemmesider er hacket. Samtidig ønsker NTNU å utlevere alle logger til PST uten videre diskusjoner. Det er interessant at de vil utlevere informasjon om studentenes aktiviteter såpass ukritisk, selv om formålet er en reaksjon på hacking.

Vi kommer forøvrig ikke til å utlevere noe som ikke allerede er publisert, og tilbakestilling av vandalisme fikser vi selv! Forøvrig så har vi backup… ;) — Jeblad 5. nov 2007 kl. 14:05 (CET)

Julebord?

Fristen nærmer seg for Wikipedia:Påmelding julebord 23. november 2007. — Jeblad 4. nov 2007 kl. 23:11 (CET)

Vi har fått melding om at lutefisken er fanget [3]. — Jeblad 5. nov 2007 kl. 14:29 (CET)

Jeg var med på det første julebordet ifjor, og det kan varmt anbefales.Johannes Kaasa 5. nov 2007 kl. 15:04 (CET)

Om dere skulle slippe opp for danser på julebordet, kan jeg varmt anbefale denne dansen: [4] Alexanderkg 5. nov 2007 kl. 15:10 (CET)

Av hensyn til likestillingsloven anbefales damer til å møte opp og danse. --SOA 5. nov 2007 kl. 15:13 (CET)

Dansing på julebord..... det er vel ikke akkurat vår stil... men kanskje Harry slipper seg løs.Johannes Kaasa 5. nov 2007 kl. 16:34 (CET)

Ja jeg danser jo salsa-vals, en litt mer intim vals enn det som er normalt. Så muligens blir dette en ny opplevelse for deltagerne på årets julebord. Dette er jo ikke en nyhet for oss ellers treffes i Oslo, men det er sikkert ikke alle som har opplevd denne kulturelle opplevelsen eller Jons mavedans og Kjetils rumba. Etter denne opplysningen forventer jeg en enorm pågang til årets julebord.--Harry Wad (HTM) 5. nov 2007 kl. 18:33 (CET)

Spørs om ikke løftet om slike opplevelser mer skremmer vekk folk;) Johannes Kaasa 6. nov 2007 kl. 08:47 (CET)

Ang. ny Kategori:Personer i arbeiderbevegelsen i Norge

Jeg ser det arbeides med en ny kategoristruktur for Kategori:Arbeiderbevegelsen. For meg ser det ut som om "treet" nå spriker i alle retninger, hva angår personalhistorie:

• Arbeiderbevegelsen
  • Arbeiderbevegelsen i Norge
    • Det Norske Arbeiderpartiet
      • AP-politikere
    • Landsorganisasjonen i Norge
      • Ledere i Landsorganisasjonen
  • Personer i Arbeiderbevegelsen i Norge
    • Norske Fagforeningspersoner

og så videre. Hvilket prinsipp er det egentlig som ligger til grunn her? Gams 5. nov 2007 kl. 15:14 (CET)

Ledere i fagorganisasjoner og politiske partier blir automatisk ført opp i tillegg til statsministre og presidenter i egne kategorier. Ledere i et utall av andre organisasjoner som faller utenfor disse såsom arbeiderbevegelser, politiske organisasjoner og personer som har gjort seg bemerket som forfatter, opprør eller demonstrasjoner eller annen virksomhet samles i en kategori. Andre språk har mange flere kategorier som marxister osv. også men det får eventuelt komme til etter behov. --SOA 5. nov 2007 kl. 15:31 (CET)

Spørsmålet gjaldt hvorfor man bryter opp en eksisterende struktur på en slik måte at det blir vanskeligere å se sammenhengene? Personer i arbeiderbevegelsen sidestilt med Arbeiderbevegelsen, Fagforeningspersoner begravd i en parallell struktur til den som inneholder Ledere i landsorganisasjonen, osv. Beklager om spørsmålet ikke var presist nok, og håper dette er tydeligere - jeg forstår ikke hvilket spørsmål du tror du svarer på. Gams 5. nov 2007 kl. 21:59 (CET)

Nå er det fixa. --SOA 6. nov 2007 kl. 22:12 (CET)

Redaktøransvar for innhold i Wikipedia

Web site hosts cannot be liable under civil law because of information stored on them if they do not in fact know of their illicit nature. … Moreover, Web site hosts are not legally bound to monitor or investigate the origin of the information they store

Dommer Emmanuel Binoche til Reuters

The decision is very clear and we appreciate the fact the court acknowledges our role as an Internet host, rather than an editor

Wikimedia Foundation chairman, Florence Devouard til AFP

Det er falt dom i en fransk rettssak hvor tre personer hadde tatt ut privat søksmål mot Wikimedia Foundation fordi Wikipedia hadde publisert følsomme personopplysninger. Mer på Reuters: Wikipedia cleared in French defamation case og Wikipedia Foundation Wins Landmark Case. — Jeblad 5. nov 2007 kl. 15:49 (CET)

Vet ikke om jeg forsto alt, men dette dreier seg altså om at noen har saksøkt Wikipedia fordi det ble hevdet i en kortlevd artikkel at de var homofile, og at retten ga medhold til Wikipedia. Vil det si at retten mente at Wikipedia ikke kan stilles til ansvar for slike tilsynelatende falske påstander..? Alexanderkg 5. nov 2007 kl. 22:39 (CET)

Det jeg tror det betyr (har ikke satt meg veldig grundig inn i saken) er at Wikipedia ikke har ansvar for det brukerne skriver på deres sider. Dette er det den enkelte forfatteren som har ansvaret for, i motsetning til tilfellet med aviser, hvor redaktøren alltid har det øverste ansvaret for det som skrives/trykkes. Med andre ord at Wikipedia ikke kan stilles til ansvar. Skal man ha erstatning for tort og svie får man finne ut hvem som skrev de følsomme personopplysningene. Reinhard Heydt 6. nov 2007 kl. 15:52 (CET)

OK, skjønner Alexanderkg 6. nov 2007 kl. 21:15 (CET)

Nelson Mandela

Jeg fikk nettopp et lite hjertesukk fra en lærer ang. artikkelen om Nelson Mandela, hun synes den er mangelfull om forsoningsprosessen etter apartheid. Er det noen som føler seg kallet til å foreta en utvidelse? Johannes Kaasa 6. nov 2007 kl. 08:51 (CET)

Sa du ikke til læreren din at han kunne skrive det selv? Reinhard Heydt 6. nov 2007 kl. 10:29 (CET)

Forsoningsprosessen er vel noe som bør under Sør-Afrika og bare henvises videre fra Nelson Mandela? Selv om han var rimelig sentral så er vel dette et nasjonal affære. Kanskje den til og med bør omtales i en egen artikkel. — Jeblad 6. nov 2007 kl. 11:19 (CET)

Du kan jo foreslå CAPLEXs artikkel om Mandela... Ellers er artikkelen på engelskspråklig Wikipedia ganske omfattende, så mye materiale kan hentes derfra. mvh - Ulf Larsen 6. nov 2007 kl. 12:28 (CET)

Eller den svenske, som er läsvärdid/anbefalt Kagee 6. nov 2007 kl. 15:28 (CET)

Tror nok ikke verken Nelson Mandela eller ekskona sto for veldig mye forsoning. Men Nelson Mandela var en sterk mann i folket og ble valgt på grunn av det og sin hudfarge. Ellers finnes mange ulike stammer som fremdeles står mot hverandre. Ikke minst i Angola fortsatte krigen og forholdene er ikke gode. Men som sagt det blir vel for mye å ta med alt. Be læreren din komme med noe sjæl også. --SOA 6. nov 2007 kl. 16:01 (CET)

Caplex er nok en spøk fra den gode Ulf. SOA, Mandela er mer enn bare en enkel politiker, han representerer et symbol, og kanskje den meste kjente politikeren internasjonalt i dag. Det er nok riktig at han personlig fremmet politisk forsoning framfor hevn - og med tanke på de årene han satt fengslet som politisk fange er det bemerksesverdig. Sammenlignet med den svenske artikkelen synes vår artikkel noe snau, men det kan ikke være vanskelig å utvide den, iallfall de siste avsnittene, eksempelvis fra den svenske. --Finn Bjørklid 6. nov 2007 kl. 16:16 (CET)

Ser at to av dere antyder at dette er læreren til Johannes Kaasa, noe som virker lite sannsynlig etter en rask titt på profilen. Tror det er snakk om en kollega :-) Tpb007 6. nov 2007 kl. 16:18 (CET)

Ingen av delene, fikk bare en mail.Johannes Kaasa 6. nov 2007 kl. 23:32 (CET)

Enkeltpersoner oppfattes forskjellig i ulike miljøer. Mandela jobbet internasjonalt spesielt mot FN. Men hjemme var nok ord og handling av ymse slag noe vi ikke vet så mye om her på andre sia. --SOA 6. nov 2007 kl. 17:41 (CET)

Uansett, Johannes' poeng - slik jeg oppfatter det - er at vår Mandela-artikkel har rom for forbedring og utvidelse, og det gir jeg ham rett i. --Finn Bjørklid 6. nov 2007 kl. 21:55 (CET)

Jeg har sett litt på artikkelen, og mitt inntrykk er at den nok strekker seg en del tilbake i tid og at det ikke har vært lest korrektur på den. Jeg har tatt noe, oversatt et lengre sitat og skrevet om et avsnitt. Det hadde vært ønskelig om andre også tok et tak. Jo flere øyne jo bedre. --Finn Bjørklid 6. nov 2007 kl. 23:55 (CET)

Forskere og amatører lager lokalleksikon

Da er nyheten «lekket» fra Tinget og til Forskning.no! Artikkelen ligger på Forskning: Forskere og amatører lager lokalleksikon. — Jeblad 6. nov 2007 kl. 21:35 (CET)

Det er noen som lurer på om dette er en slags konkurrent til Wikipedia, det er den ikke. Denne wikien vil starte der Wikipedia slutter, det blir krav om pålogg for å skrive og dermed kan legges inn originalforskning. Dette er helt essensielt for å kunne håndtere omtale av lokalhistoriske forhold. På Wikipedia skriver vi ikke om Hulabrøtin og Arne på Bjønnsplassen fordi vi ikke har mulighet til å kvalitetssikre dette stoffet. På den lokalhistoriske wikien vil forfatterne skrive under eget navn, eller være identifisert og kjent for administratorene, og dermed innestår de selv for stoffet de legger inn. Dette gjør at det er mulig å skrive biografier om lokale personer som ellers er uten omtale, det er mulig å skrive artikler om gårdshistorie og bygdehistorie og lignende artikler. Stoffet vil i utgangspunktet bli lisensiert under cc-by-sa og kan dermed republiseres på Wikipedia. Deler av stoffet vil publiseres under avvikende lisenser, hovedsakelig Creative Commons -lisenser for å lette maskinell behandling. — Jeblad 6. nov 2007 kl. 21:59 (CET)

Spørsmålet da blir, når det stoffet (som i utgangspunktet ikke kan utgis på Wikipedia) deretter foreligger på Lokalhistorisk Wiki, kan det da bli benyttet som gyldig referanse på Wikipedia? --Finn Bjørklid 7. nov 2007 kl. 14:52 (CET)

Det er publisert på ordinær måte, og bør håndteres likt det en gjør med nettaviser og lignende. Dette stoffet er skrevet av kjente personer som selv innestår for riktigheten av det. På samme måte som en journalist innestår for riktigheten av det han skriver. Det betyr ikke at det ikke vil forekomme feil, men feilene vil kunne tilbakeføres til en person i motsetning til på Wikipedia hvor slikt må kunne kobles til hva andre har publisert. Det blir omtrent som forskjellen mellom publikasjonsserien «Transactions on …» hvor forskere utveksler resultater, og innestår for artiklene med sitt eget navn og rykte, og en anonym blogg hvor eneste mulighet for å verifisere påstander er referansene som fremgår av bloggen. — Jeblad 7. nov 2007 kl. 17:05 (CET)

Wikipedia og tekstreklame.

Vi har fra tid til annen artikler som uten tvil inneholder tekstreklame.

Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. heter det i Norsk Presseforbunds tekstreklameplakat.

Denne typen reklame oppfattes av produsenter som svært effektiv ettersom redaksjonell omtale ofte er mer effektiv enn reklameannonser.

I følge markedsføringsloven er slik tekstreklame forbudt i Norge.

All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig framstår som markedsføring.

Markedsføringsloven

Dette er noe som opptrer med visse mellomrom på wikipedia og vi bør drøfte dette og eventuelt få på plass noen retningslinjer for praksis i slike tilfeller. (Slettesiden). Se også: http://www.elvebakken.no/viewnyhet.php?art=432 --Nina 7. nov 2007 kl. 00:12 (CET)

Selvsagt skal vi ikke ha tekstreklame på wikipedia. Men positiv omtale av produkter er ikke nødvendigvis det samme som tekstreklame, jfr. presseforbundets definisjon. Jeg er av den oppfatning av at våre artikler generelt er/(eller raskt blir) svært så balanserte. Det skyldes ikke minst at deltagerne på norsk wikipedia gjennomgående er svært kritiske til artikler som tar opp kommersielle selskap og deres produkter. Den norske markedsføringsloven kommer ikke til anvendelse i forhold til wikipedia og tekstreklame som sådan er ikke forbudt i Norge. Reklame utformet slik at det kan være fare for forveksling med redaksjonelt stoff, skal tydelig merkes, f.eks med teksten "Annonse". Siden wikipedia finansieres fra andre kilder, har ikke denne bestemmenlsen noen praktisk betydning for vår virksomhet. Før vi kan få en meningsfull diskusjon om tekstreklame, burde vi etter min mening makte å få på plass en utfyllende og balansert artikkel om hva reklame er og ikke er. Det har hittil bl.a vært umulig å få på plass en korrekt definisjon av begrepet. I dag er artikkelen lite objektiv, den er faglig mangelfull og sterkt preget av pov. 91 7. nov 2007 kl. 00:47 (CET)

Engelsk eller norsk?

Jeg har merket meg at det benyttes en overflod av engelske uttrykk i sportsterminologien. Det er trist, men foreløpig ikke stort å gjøre med. Heldigvis har språkrådet forsøkt å foreslå norske ord isteden. Problemet er at jeg har lagt til språkvask-tager på artikler som ikke følger språkrådets retningslinjer. Én av artiklene er Solheim Cup 2007. Gjennomgående i teksten står match i steden for kamp, og språkrådet sier om match: match | kamp (idr.); jambyrdig motstandar / jevnbyrdig motstander, make; (full) klaff. Vi burde således bruke kamp i steden for match. Men golfentusiastene mener innbitt at kamp aldri er brukt om matchspill, en spilleform i golf der to spillere eller lag konkurrerer mot hverandre. Jeg synes at det er på tide at norske uttrykk blir benyttet, og i enda større grad når vi skriver et leksikon på norsk. Hva synes folket? Chrisglie 4. nov 2007 kl. 00:30 (CET)

Jeg er enig i at vi heller bør bruke «kamp». Golfsporten er dessverre infisert av engelske uttrykk; uttrykk som «birdie» og «bogey» kan vi nok ikke gjøre noe med, men «match» bør uproblematisk kunne kalles «kamp» på norsk, ettersom det er den vanlige oversettelsen av ordet i andre idrettsgrener. Haakon K 4. nov 2007 kl. 04:55 (CET)

Enig. Vi bør bruke norsk ord hvor norsk ord er tilgjengelig. Golf stiller nok i en særklasse, samt kanskje en del særamerikanske sporter. --Finn Bjørklid 4. nov 2007 kl. 12:41 (CET)

Match er da et norsk ord, se Søk etter match i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  . Dermed er det ikke riktig å sette språkvasktagg i dette tilfellet (det heter forøvrig i stedet for eller istedenfor ;-). nsaa 4. nov 2007 kl. 22:45 (CET)

Snakk dialekt, skriv nynorsk! «Kamp» er uproblematisk — Erik (d · b · @) 5. nov 2007 kl. 20:25 (CET)

I prinsippet er jeg enig i at kamp er et bedre ord enn match når man snakker om f.eks. fotballkamper. For golfens vedkommende går det imidlertid ikke an å benytte kamp i stedet for match. Når Haakon K ovenfor skriver at match uproblematisk burde kunne kalles kamp på norsk, vet han, med all respekt, ikke hva han snakker om. Bruk av ordet kamp for å beskrive matchspill i golf har ingen utbredelse overhodet innen golfmiljøet i Norge, og vil kun være egnet til å forvirre. Språkrådets definisjon ovenfor treffer ikke i dette tilfellet; det er der tale om en generell oversettelse av ordet match, mens en match i golf er en spesifikk spilleform. Se hvordan spilleformen er definert i de offisielle golfreglene. Å forsøke å endre denne språkbruken ville dessuten være et forsøk på normering, hvilket ikke er hensikten med Wikipedia. Vi skal beskrive. Zerblatt 6. nov 2007 kl. 01:31 (CET)

Riktig, match kan ikke erstattes med kamp i golf. Det finnes derimot noen ord og uttrykk som med hell kan fornorskes, også innen golf, selv om dette ikke er et av dem. Tpb007 6. nov 2007 kl. 01:42 (CET)

Vel, nsa, match er vitterligen mer engelsk enn norsk. Hadde du skrevet «match er et norsk ord» i en wikipediaartikkel, ville jeg nok regelrett rettet til det rette, rett skal være rett. Nok om dét. Det er godt å se at Zerblatt forklarer hvorfor kamp ikke kan benyttes innen golfen. Men fremdeles håper jeg på en oversettelse fra språkrådet av enkelte ord, og har en følelse av at idioti er spesielt utbredt i sportsverdenen. Chrisglie 8. nov 2007 kl. 00:45 (CET)

Norge har ikke samme språkpolitikk som Island. Vi kan gjerne kjempe i mot «anglofisering» av språket vårt, men et leksikon må forholde seg til virkeligheten. At en engelsk sport domineres av engelske uttrykk er helt normalt. Se til økonomi eller IKT og du finner at engelske begreper er gjennomgående. Sport som entertainment er fullt av idioti. Sport som helsebringende rekreasjon er undervurdert. Vi trenger nok ikke lete med lupe etter idioti i andre deler av verden heller - den politiske verden? Film- og spillbransjen? Det finnes nok en og annen dust i Wikiverden også.. (ikke personlig rettet ;-) Mr. Hill 8. nov 2007 kl. 01:15 (CET)

Chrisglie, jeg var upresis. Match er et ord man kan benytte på norskspråklig Wikipedia (i betydningan at det er normert i ordbøkene vi støtter oss til som Bokmålsordboka, riksmålsordlisten o.a.). Vi skal ikke som språkrådet forsøker forsøke å påvirke språket i en viss retning. Vi skal være beskrivende (og kunne fylle ut {{trenger referanse}}). nsaa 8. nov 2007 kl. 16:34 (CET)