Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-38

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar


Sletting av stubber?Rediger

Jeg har prøvd som relativ ny bruker å orientere meg litt om hva Wikipedia er og skjønner at det har vært noen diskusjoner rundt stubber. Likevel har jeg lyst å bringe det opp igjen. For så vidt jeg kan lese så skal Wikipedia bli det største oppslagsverk både i bredde og dybde. Samt at det skal være riktige opplysninger i artikklene. Veldig bra! Men da kan det undre meg at stubber slettes. Dette er riktignok (veldig) korte artikkler, men dersom innholdet er riktig bidrar de jo til bredden - også selvom artikkelen er korte. Eksempler på stubber som står til sletting er feks Makati og Izvestija som begge desværre bare består av en setning og tilmed ikke følger typografikonvensjonene på WP (Det står også betydelig lengre artikkler til sletting). Imidlertid er det brukbar informasjon (om det er sann informasjon vet jeg ikke) og burde artikklene da ikke bli stående? Jeg viste feks ikke at Izvestija er en russisk avis, og har dermed vært en brukbar artikkel, som selvfølgelig bør udvides. Men uansett så synes jeg det er fordel at artikkelen beholdes, og kan ikke se at det skader at den blir. Men her er det vel en del andre meninger, jeg skjønner bare ikke om det skyldes plass på serverne, dårlig statistikk med mange stubber eller noe helt annet. Prillen 4. sep 2007 kl. 16:03 (CEST)

sier meg enig med deg--Ezzex 5. sep 2007 kl. 04:25 (CEST)
Det kalles for substubber. Regelen er slik, at artikler som ikke er til nytte (uansett om de er sanne eller ikke), som f.eks. kun inneholder én setning (som de to du refererte til nå), merkes med den rosa boksen, hurtigslett-merket. Utvides ikke artiklene innen en uke, blir den slettet, rett og slett fordi de ikke er til nytte. Det er så vidt jeg vet ubegrenset med plass på serverne. Statistikk er heller ikke noe problem, da det er en automatisk funksjon som filtrerer ut det den mener er ordentlige artikler (tror det har noe med antall kB å gjøre, men det er jeg ikke sikker på). — H92 (d/t · b/c · @ · admin?) 4. sep 2007 kl. 16:11 (CEST)
De to du refererte til er nå utvidet av meg personlig for å unngå sletting ;) – Erik 4. sep 2007 kl. 16:33 (CEST)
Et godt tips hvis du finner substubber du mener er verdt å beholde, er å sjekke en:wp for å finne ut om det finnes en artikkel der, noe det gjorde for begge disse. Der kan du hente interwiki-lenker + mer stoff, og kanskje også bilde fra Commons slik jeg gjorde for Makati. Så fort en artikkel har blitt utvidet litt, påført iw-lenker evt. bilder og eksterne lenker er den ikke lenger en substubb og merkingen kan fjernes. mvh, Apple farmer 4. sep 2007 kl. 18:37 (CEST)
Substubber ble innført fordi det virket veldig demotiverende å få en liten start av en artikkel slettet etter ett par minutter, samtidig som det ikke er enkelt å manuelt følge med på at enkelte spirer faktisk blir større. -- Hans-Petter (Atluxity) 4. sep 2007 kl. 19:56 (CEST)
Å slette substubber etter bare et par minutter er tåpelig. Det kan jo bety at noen har lagret og skriver videre på artikkelen. Nye artikler bør administratorer holde seg unna i minst 30 minutter! Spørsmålet er vel om en substubb Izvestija (en russisk avis) for en artikkel vi trenger er bedre enn ingenting? Fungerer substubben som inspirasjon for noen til å utvide - om enn bare litt? Eller er et manglende oppslagsord en bedre inspirasjon. I dette tilfelle er det jo ikke vanskelig. Ved oppslag på en:W finner man en artikkel som kan oversettes, helt eller i resume.krg 4. sep 2007 kl. 20:45 (CEST)
Jeg skal prøve å utttrykke meg litt klarere; saken jeg prøver å ta opp er ikke hvor lenge det skal gå før en substubber (iøvrigt er spire et mer inspirerende og beskrivende ord - en idé å skifte til dette navn?) bliver slettet. Men det at de slettes i det hele tatt. Jeg ser ikke problemet med at en artikkel blir liggende på WP - så lenge det er sannt det som står der. Hvis jeg leser/hører om feks Izvestija da har jeg ikke peiling på hva det er - muligvis fremgår det av sammenhengen. Men hvis ikke da er det jo god start å få at vite at det er en Russisk avis på no.wiki. Da kan det jo hende jeg går videre til en.wiki og evt leser mer, og da i beste fall går tilbake og utvider eller evt bare legger lenke til en.wiki. Under alle omstendigheter er den lille stump informasjon jo bedre enn ingenting. Derfor ser jeg ikke grunnen til at den slettes i det hele tatt. Dersom artikkelen bare inneholder tull, uriktige opplysninger, eller emner som faller uten for WP hensikt er det jo en annen sak. Men som sagt - hva skader det at en spire (substubb) blir liggende. Det kunne jo skje at det voksede etter hvert. Men selvfølgelig ville det være bra med en merking slik at folk ble gjort oppmerksom på at en utvidelse/forbedring var tiltrengt (Spire-merkning?). Gledeligt var det jo også å høre at – Erik utvidet artikklene! Prillen 4. sep 2007 kl. 21:57 (CEST)

Jeg er enig med Prillen og Krg. Det er, oppsummert i ett ord, tåpelig å slette substubber, selv om de bare består av én setning. Som jeg har sagt tidligere: litt informasjon er bedre enn ingen informasjon. Jeg ser absolutt ingen verdens grunn til å slette en artikkel så lenge den inneholder noe informasjon. Den eneste grunnen jeg kan komme på er at den opptar serverplass, men jeg tror ikke det er et problem på Wikipedia. Hvem er det egentlig som foretrekker en rød lenke framfor en artikkel på én setning? Og å komme til en side som ikke fins når man slår opp et ord framfor å komme til en substubb? Dette er fordelene med å ha en substubb på et oppslagsord i forhold til ikke å ha noen artikkel i det hele tatt:

  1. En substubb inneholder alltid noe informasjon, og hvis du ikke vet noen ting om oppslagsordet sier en substubb deg alltid noe du ikke visste fra før. Istedenfor en rød lenke på et ord du ikke har peiling på hva betyr, kan lenka være blå og i alle fall gi deg en forklaring på én setning. Én setning kan si mye!
  2. Hvis noen syns at det allikevel ikke holder med én setning, kan de klikke på interwikilenkene og lese mer på et annet språk. Hvis det ikke fins noen artikkel på norsk, og kun en rød lenke, går ikke det.
  3. Det er mye lettere å utvide en artikkel som allerede er påbegynt enn å begynne helt fra starten av.

Fins det egentlig noen grunner å slette substubber? Hvis noen har en god grunn vil jeg gjerne vite den. Vi jobber på Wikipedia for å gjøre informasjon tilgjengelig, ikke for å fjerne informasjon. Haakon K 5. sep 2007 kl. 02:17 (CEST)

Er ganske enig med deg her, om noe er notabelt bør det ikke slettes. Dette bør regnes som et frø som kan spire med riktig gjødning, "trusselen" om sletting kan ofte skade mer enn det bidrar til utvikling. Ofte er det nye brukere som starter med en liten setning, da er det ikke artig at det er slettet neste gang de besøker wp. Selv driver jeg med en redningsaksjon for substubber, har snart reddet 50 fra "substubbdøden". "LA SUBBSTUBBER LEVE!" --Harry Wad (HTM) 5. sep 2007 kl. 03:53 (CEST)
Det er ingen automatikk i at substubber slettes, derimot ser det ut til at en del brukere nokså metodisk går løs på disse og bringer de over minimumsnivået. — Jeblad 5. sep 2007 kl. 04:09 (CEST)
Substubber blir slettet hvis det ikke blir gjort endringer utover lengden på den etter en viss tid, og hvis noen synes det er tåpelig får de heller brette opp ermene og utvide de. Vi har jo et overordnet mål om å heve kvaliteten på leksikonet våres, og en haug med uformatert énsetnings substubber bidrar ikke til det. All ære til de som går løs på disse. Mvh Beagle84 5. sep 2007 kl. 08:29 (CEST)
Samtidig vet vi (det er godt synlig) at brukere feier gjennom et felt og oppretter stubber ad mass for å få opp tallet på bidrag. Slettetrussel er et godt virkemiddel til å stimulere brukere til å fylle på en artikkel til et visst nivå. Mitt inntrykk er at brukere synes det er tyngre å redigere en artikkel enn å kreere en artikkel. Artikkelen om Elin Dahl som ligger i til slettediskusjon i skrivende stund er et godt eksempel. Hva er hensikten med å legge inn så lite informasjon? Slettetrussel viser seg gang på gang å være svært nyttig - jeg tror vi er enige i at målet ikke er sletting, men gode, nyttige artikler! Mr. Hill 5. sep 2007 kl. 11:03 (CEST)
Beagle84 skriver vi skal "heve kvaliteten på leksikonet våres" og der er jeg helt enig, men da WP både søker å være der i bredden og dybden (beskrevet i WPs målsettning) må jeg jo si at spirene ikke øker dybden, men derimot øker bredden - mao øker kvaliteten. Videre mener Mr. Hill at en slettetrussel er et godt virkemiddel! Dette kan jo diskuteres - tror det virker på noen andre ikke. Men det mistes informasjon (en artikkel slettes), så da er ikke trusselen noen god idé. Og har enda til gode å høre hvorfor spirer skal slettes. Mr. Hills uttalelse om at spirer opprettes for å bringe antall bibrag opp må jo betragtes som ren misundelse. Og jeg kan heller ikke se hvordan antallet av bidrag/redigeringer pr bruker har noen effekt på kvaliteten (Hvis det er ønskelig med rangering av brukere etter bidrag kunne målingen jo istedet være i Mb tekst, Mb bilder, Mb lyd osv som fremdeles finnes i artikler - har du skrevet noe tøv som er slettet har du altså ikke bidratt med noe). Derimot mener jeg antallet av aktive brukere har noe å si - desto fler som redigerer/bidrar (positivt) til WP er jo bra. Skremmer man derimot bort (nye) brukere blir WP smalere og dårligere. Savner altså fremdeles bra argumenter for å slette spirer. Prillen 5. sep 2007 kl. 13:21 (CEST)
Det er vel kanskje ikke enkelt svar. Begge argumenter kan ha gyldighet. Jeg brukte for en tid tilbake en uke på å fjerne stubber ved å skrive dem om og legge til mer tekst. Jeg var innom en mengde emner jeg knapt har noen kunnskap om (selv om jeg måtte gi tapt for stubber om kjemi). Derimot var det noen få stubber hvor informasjonen var så sær og så vanskelig å finne ut noe reelt om det at jeg ga opp og slettet dem. Jepp, jeg innrømmer det - noen forsvant fordi jeg trykket på Slett. Fra min synsvinkel kan de fleste stubber likevel reddes, men noen er derimot håpløst fortapte. Det er intet mål i seg selv å slette stubber, men jeg tror ikke det er noen tragedie om en stubb eller to forsvinner for de har en tendens til å dukke opp igjen, stundom bedre enn ved første forsøk. Personlig stusser jeg mer over hvorfor enkelt gidder å opprette kun en stubb. Hvis man først setter seg inn i et emne, er det ikke da mye morsommere å skrive ferdig og så fyldig som mulig? Det er iallfall min lille glede og motivasjon, men vi er alle forskjellige og det er vel det som også gjør Wikipedia interessant. --Finn Bjørklid 5. sep 2007 kl. 13:41 (CEST)
Mer informasjon er ikke nødvendig bedre enn mindre informasjon. At man mister litt informasjon når en substubb slettes er sant, men dette tar vanligvis ti sekunder å skrive inn igjen når man oppretter en ordentlig artikkel, så jeg syns ikke det er viktig. Da er det viktigere å sørge for at de artiklene vi har holder mål, slik at man vet at de blå lenkene man klikker på fører til saklig informasjon med et minstemål av kvalitet (og kvantitet). Hvis man skal beholde alt av substubber, forsvinner denne vissheten, noe som også kan regnes som et tap av informasjon. - Soulkeeper 5. sep 2007 kl. 15:09 (CEST)
Det er sant at det som står i en substubb tar ti sekunder å skrive inn igjen når man oppretter artikkelen på nytt. Men vi må også tenke på de brukerne som slår opp på dette ordet i den perioden artikkelen ikke fins. Da er det bedre at de finner litt enn at de ikke finner noen ting. Det er ikke alle som er som oss og setter seg ned og skriver en artikkel når den artikkelen de leter etter ikke fins, mange er bare ute etter informasjon. I mange tilfeller gir ikke en substubb mye mer informasjon enn det som står i artikkelen som lenker til substubben, men det er ikke alltid man går veien om en annen artikkel. La oss ta eksempelet med Elin Dahl, som er å regne som en substubb (vi ser her bort fra at hun kanskje ikke fortjener en artikkel på Wikipedia, vi kan late som om hun er en viktig person). Hvis man kommer fra sida om Bodø Høyre og klikker på Elin Dahl, får man strengt tatt ikke vite noe som ikke sto i artikkelen om Bodø Høyre. Men hvis man derimot har hørt om en politiker som heter Elin Dahl som man ikke vet noe som helst om, men vil vite litt om, vil man enten skrive navnet hennes i søkeboksen eller søke på navnet hennes i en annen søkemotor, for eksempel Google. I begge tilfellene vil man komme rett på artikkelen om Elin Dahl, og der finner man ut at hun var representant for Bodø Høyre i bystyret i Bodø i perioden 1963-1971. Og dette var kanskje alt denne brukeren ønsket å få vite om henne. Hvis derimot artikkelen er sletta vil man ikke finne ut noe som helst om henne hvis man søker på navnet i Wikipedias søkeboks. La oss ta et annet eksempel, Asbjørn Sørensen, som også har sittet i bystyret for Bodø Høyre, men som ikke har noen artikkel om seg. Søker man på navnet hans i søkeboksen kommer det opp en lang liste med treff, hvorav det første er artikkelen om Sven Elvestad. Dette er til liten hjelp. Hadde vi derimot hatt en artikkel om ham, om den så hadde vært på én linje, ville brukeren ha funnet relevant informasjon om mannen uten problemer. I alle fall hvilket parti han representerte, og når han satt i bystyret i Bodø. Kanskje disse eksemplene ikke er så relevante ettersom de ikke omhandler viktige personer, men det er kun for å illustrere. Hvis vi hadde hatt kun en substubb om en stortingsrepresentant ville det ha vært bedre å beholde den enn å slette den, for den som lurer på hvilket parti politikeren representerer vil sannsynligvis finne dette i substubben, men vil ikke finne det hvis artikkelen er sletta.
Et annet argument er dette med interwikilenker. Hvis man leser artikkelen om James Garfield og vil lese mer om fødestedet hans, Moreland Hills, klikker man på lenka. Artikkelen gir ikke noe mer informasjon enn det man allerede vet. Men den har en interwikilenke til engelsk Wikipedia, og der kan man lese mye mer om dette stedet. Artikkelen er imidlertid merka for at den bør slettes, men hvis den slettes er det mye vanskeligere å finne ut mer om Moreland Hills. Man må da gå inn på engelsk Wikipedia og søke på artikkelen. I andre tilfeller kan det hende at artikkelen ikke engang fins på engelsk, men på andre språk, og man må gjette seg fram til hvilke språk dette gjelder, istedenfor å ha en substubb på norsk som i hvert fall inneholder interwikilenker så man kan klikke seg rett inn og lese artikkelen på andre språk. Haakon K 5. sep 2007 kl. 17:03 (CEST)
«Hvis derimot artikkelen er sletta vil man ikke finne ut noe som helst om henne hvis man søker på navnet i Wikipedias søkeboks.» Dette er ikke sant. Wikipedias søkeboks gjør også fritekstsøk. - Soulkeeper 6. sep 2007 kl. 12:13 (CEST)
For øvrig tror jeg leseren skal ha veldig mye flaks for at akkurat den biten informasjon som han/hun søker etter, skal falle sammen med den biten informasjon som "tilfeldigvis" ligger i substubben. - Soulkeeper 6. sep 2007 kl. 12:25 (CEST)
Rom ble ikke bygget på en dag. Hvis vi legger oss på en linje hvor substubber blir akseptabelt i hht bredde og kvantitet i motsetning til innhold og kvalitet ville vi nok hatt adskillig flere artikler enn hva tilfellet er i dag. En artikkel merket substubb skal stå ut den tidsperioden som blir satt, og hvis ingenting er skjedd vil de bli slettet av en administrator hvis ikke tilfellet er av såpass dårlig utgangspunkt at den blir slettet på rappen (subjektiv vurdering). Med andre ord skal jo dette systemet (i tillegg til de andre grunnene som er skissert i innleggene over) være til hjelp for å gi bidragsyterne en sjangse til å utvide artikkelen, ikke for å klargjøre en nostubb-policy. Mvh Beagle84 5. sep 2007 kl. 22:14 (CEST)
Stubber (sub eller ikke) som får stå for lenge er med på å senke kvaliteten på Wp. Vi må strebe etter å holde et visst nivå på alle artiklene våre. Noen skal ikke ha mer enn et par linjer for å være informative, men når en gruppe brukere blir enige om å merke en artikkel substubb er det et varsku om at brukerne mener dette ikke er holder for Wp som et seriøst oppslagsverk. Ja, jeg mener kvalitet er viktigere enn kvantitet - kall det gjerne «misundelse» om det hjelper   Mr. Hill 5. sep 2007 kl. 23:31 (CEST)
jeg bruker ikke merke mindre artikler jeg oppretter som stubber i frykt for at de skal bli slettet. Enkelte av mine stubber har to linjer, men har alikevel god informasjonsverdi... Som f.eks. tv-artikkelen Æres den som æres bør. Den gir følgende informasjon:
  • Hva: Tv-serie
  • Nasjonalitet: Norsk
  • Type: underholdningsserie på lørdagskveldene
  • programleder: Knut Bjørnsen
  • Kanal: NRK
  • År: 1995
  • Konsept/Plot: "Bjørnsen inviterte i denne programserien kjente norske gjester til studio for intervju og oppsumering av personens meritter".
Fant ikke noe mer informasjon om dette programmet, men synes den har god informasjonsverdi--Ezzex 6. sep 2007 kl. 15:27 (CEST)


Men tenker disse brukerne på dem som faktisk bruker Wikipedia til å finne informasjon? Jeg bruker ofte Wikipedia til dette, og jeg, som informasjonssøker, syns det er mye bedre å finne en stubb med litt informasjon og interwikilenker framfor en rød lenke. Jeg tror ikke at folk tenker «uff, dette oppslagsverket er av dårlig kvalitet» hvis de kommer til mange stubber (for våre stubber er ikke kortere enn vanlige artikler i andre oppslagsverk), men mange kan derimot tenke det hvis de ikke finner noen som helst informasjon om det de leter etter. Haakon K 6. sep 2007 kl. 14:00 (CEST)
Stubber med litt informasjon er greit, men stubber som gir så kort informasjon at informasjonen knapt har noen verdi, bør og skal utvides, eller slettes. Jeg tenker da på (sub-)stubber som
Vannski er ski til vann.
eller
Jens Pedesen er en mann. Han bor i Finnmark.
Ingen av disse gir gal informasjon i seg selv, men har de noen verdi? I believe not. --Finn Bjørklid 6. sep 2007 kl. 14:10 (CEST)
Jeg vil dessuten legge til at i det øyeblikk en slik substubb har interwikilenke er den sannsynligvis allerede utvidet en gang og i ferd med å bli såpass utvidet at den beholdes. Haros 6. sep 2007 kl. 15:30 (CEST)
Jeg er enig i at eksemplene til Finn ikke ville hatt noen verdi. Jeg tenker mer på de artiklene som er merka substubber som faktisk inneholder nyttig informasjon. Det er disse jeg mener at ikke bør slettes. Jeg har også sett substubber med interwikilenker (for eksempel den nevnte Moreland Hills), der er også min mening at de har en verdi. Ezzex har forresten et godt eksempel på en "stubb" som ikke er med på å å senke kvaliteten på Wikipedia. Mange ganger dekker en stubb det meste av det man trenger å vite om emnet. Haakon K 6. sep 2007 kl. 16:59 (CEST)
Moreland Hills er faktisk et godt eksempel. Det var en ikke-artikkel da Beagle84 la inn substubbmerking og samtidig wikiformaterte artikkelen, la inn kategori og iwiki. De tre siste forteller meg helt klart at han ikke ønsker å få artikkelen slettet, mens den første forteller at han ikke hadde tid/lyst/kunnskap/ettellerannet til å gjøre noe med den der og da. Da merker han den på en måte som forteller ham selv og andre, deriblant deg, at denne trenger vi virkelig gjøre noe med og det ganske raskt. At han tok seg tid til å gjøre mer med artikkelen enn å substubbmerke den er glimrende. Men hadde han ikke substubbmerket den hadde kanskje ikke Geanixx utvidet den. Her har systemet fungert som det var ment. Men å beholde alt som legges inn hvor emnet holder til artikkel nytter ikke. Da mister vi enhver kontroll på kvaliteten vår. Haros 6. sep 2007 kl. 17:37 (CEST)
Jeg er helt enig at slike artikler bør merkes. Merking av stubber er en god ting, for det oppfordrer til utvidelse. Men de bør ikke slettes selv om ingen gjør noe med dem i løpet av den første uka. Haakon K 6. sep 2007 kl. 17:45 (CEST)
Og det tok faktisk over en uke før den ble utvida, så bra er det at de ikke slettes nøyaktig etter en uke. Men hvis den ikke hadde blitt utvida og faktisk blitt sletta, ville jeg ikke ha skjønt hvorfor. Haakon K 6. sep 2007 kl. 17:50 (CEST)
Fordi man kan skrive lengre artikler. Hva er poenget med å legge inn en linje og la andre rydde og gjøre research og utvide? Vi har ikke akkurat tørke når det gjelder nye artikler, og det er viktigere at de er brede og meningsfulle enn at de er mange, korte og skaper massivt merarbeid og vedlikehold for alle andre enn de som skriver dem. Er man i stand til å skrive én linje, kan man skrive to, tre og enda flere. At trusselen om sletting av uformaterte enkeltlinjer kan føre til oppgitthet istedenfor motivasjon, er ikke noe argument så lenge det som produseres og tapes ikke har reell verdi. Btd 6. sep 2007 kl. 17:58 (CEST)
«(...) skaper massivt merarbeid og vedlikehold for alle andre enn de som skriver dem» - der satte Btd fingeren på et punkt som faktisk er viktig. Vi har et begrenset antall bidragsytere som formaterer og redigerer, og disse bør få lov til å bruke tiden sin på mer meningsfylte ting enn å degge med nesten verdiløse one-liners. - Soulkeeper 7. sep 2007 kl. 12:16 (CEST)
Det stemmer, jeg ville aldri funnet på å skrive bare én linje i en artikkel. Men det er folk som gjør det. Og som jeg har argumentert for, har mange av disse artiklene så absolutt en reell verdi (fordi de gir informasjon, det kan det ikke være noen som helst tvil om). Uenigheten ligger i at noen tydeligvis foretrekker å finne en rød lenke framfor en artikkel på én linje, selv om denne korte artikkelen faktisk kan være nok til å finne ut alt det du lurte på. Men enige blir vi nok ikke om den saken :) Haakon K 6. sep 2007 kl. 18:43 (CEST)
Vi er for mange og ulike til at vi kan forvente enighet på alle områder - det gjør Wp allsidig og spennende. Artikler som merkes slett blir jo ikke slettet uten diskusjon. Ofte har en etablert bruker innvending, eller den kan bli utvidet/endret og reddet. Jeg tror ikke det er et problem at vi sletter for mange encyklopediske substubber, men uencyklopediske og lite notable substubber kan få kort levetid om de ikke reddes. Dette kaller jeg kvalitetskontroll. Mr. Hill 7. sep 2007 kl. 00:41 (CEST)
Her er det mye meninger som er ute å gå! Jeg må jo si er jeg er meget enig med innlegget Haakon K kom med 5. sep 2007 kl. 17:03 ang søking av informasjon. Jeg har brukt WP som oppslagsverk i flere år, og oftere og oftere. Men min bruk har endret seg noe - i starten var det "altid" på en.wiki da det var så få artikkler på no.wiki at jeg ofte ikke fannt det jeg søkte. Så jeg startet altid på den engelske utgave. I det siste (~1år) har jeg imidlertid begynnt å bruke den norske utgave fordi det er enklere (raskere) å lese og fordi jeg selv er begynnt å bidra litt. Men hovedsakelig fordi den norske versjon har blitt bedre, særlig i antall artikkler og dermed interwikilenker. For er det et emne som jeg ønsker mer dybdegående info om ender jeg altid opp på en.wiki unntatt noen få tilfeller om norske forhold. Men også om norge er en.wiki som oftest best!!! Det burde kanskje ikke være slik men det er det. Dermed har no.wiki på ingen måte mistet sin verdi, korte artikkler bidrar på denne måte også til nytteverdien da de kan brukes til å komme videre, enten med interwikilenker eller eksterne lenker. Pga sistenevnte er jeg også begynnt å bruke WP som en slags søkemotor. Skal jeg feks finne en bedrift, en kommune etc. er det oftest den raskeste vei via WP istedet for Google hvor mengden av hits ødelegger søkingen. På denne måte kan substubber være svert nyttige og bidrar til WP som informasjonskilde/oppslagsverk. Selvfølgelig er jeg enig med Finn Bjørklid ang artikkler som Jens Pedesen er verdig til (hurtig)slett. Men det er jo langt fra tilfellet med artikkler som Izvestija som riktignok var meget kort, men likevel brukbar info. Jeg har feks aldri vist at denne avis eksisterte. Det har kanskje heller ikke de som har skrevet videre, men de har kanskje funnet info andre plasser og skrevet om et for dem nyt emne. På dette vis har en artikkel blitt til, som ellers hadde forsvunnet hvis den hadde blitt slettet som substubb. Og så savner jeg fremdeles argumenter for sletting. Noen tanker om senking av kvaliteten har vært nevnt, men jeg mener ikke at substubber senker kvaliteten på artikkler gjenerelt. Derimot tror jeg det vil bli fler brukere hvis nye brukere får et svar på det de søker på. Og nye brukere (kan) betyr fler redigeringer/bidrag og dermed et bedre WP som vi alle ønsker. Kanskje man kunne sende et vink, via brukerens diskusjonsside, til brukere som opprettede stubben om at det er bra om de skriver litt mer utfyllende artikkler, selvom det nok ikke har så stor effekt på garvede brukere (men kanskje de har vært her lenge nok til ikke å skrive substubber...).Prillen 7. sep 2007 kl. 18:20 (CEST)
Det er to muligheter - enten lar vi vi alt stå ellers sletter vi noe. Lar vi alt stå uansett kvalitet så senker vi den gjennomsnittlige kvaliteten. Det tror jeg ikke det er mange som ønsker seg. Vi andre får krangle om nivået på artiklene. Jeg mener «Izvestia er en avis» ikke er godt nok, ei heller «Izvestia er en russisk avis», selv om vi i dette tilfellet har to informasjoner. Men hvis vi ser på det stedet hvor den røde lenken fantes vil vi se at det er i artikkelen om en russisk journalist som «begynte karrieren i avisen Izvestija». Med andre ord er fjerningen av den røde lenken ikke noe som har tilført informasjon. Den har tvert imot fjernet informasjon. Den har fjernet informasjonen til den som leser artikkelen hvor lenken var rød at dette er en artikkel som bør skrives. Da vil de av oss som tar bryderiet med å skrive en artikkel når det er en rød lenke ikke se at artikkelen mangler. Det er dette som gjør at en svært kort artikkel er en fare for kvaliteten i det lange løp, fordi vi mister en ok artikkel og beholder denne substubben.
Det er imidlertid en ting de som ønsker at disse artiklene skal beholdes kan gjøre; utvid den. Det er ikke veldig mange artikler som substubbmerkes hver uke så det lar seg gjøre. Haros 7. sep 2007 kl. 19:01 (CEST)

Sammenligning Wikipedia og Norsk KrigsleksikonRediger

Krigsleksikonet [1] fra Norgeslexi ligger på nett med en innholdsfortegnelse som relativt greit kan endevendes slik at det er mulig å sammenligne dekningsgraden mellom dette leksikonet og Wikipedia. Tallene er tankevekkende. Vi har i liten grad jobbet metodisk med stoff i disse kategoriene. Kun en liten håndfull brukere har jobbet med det. Krigsleksikonet har 1041 artikler og av disse så mangler vi 643 tilsvarende oppføringer i Wikipedia. Dette tilsvarer omtrent 62%, eller om vi snur på det så gir noe under 3500 artikler hos oss omtrent en prosent økt dekning innen feltet. I en del artikler har vi et annet fokus, noen kan ha mer enn Krigsleksikonet, og noen av de er nok ikke så «kompakte» i formen. Dette kan gi seg utslag i såpass spesielle forhold som en artikkel om Voss som ikke nevner forhold under krigen, til artikler vi har men som ikke er i Krigsleksikonet slik som en biografier om Fredrik W. Rieber-Mohn og Herbert Stemmer, og som vi burde hatt slik som bamsetjenesten og Fallskjermen på Grini. Den siste er ikke engang nevnt i artikkelen om Grini. Likevel er det imponerende å ha en dekning på rundt 40% innen et såpass spesielt felt. Det er nokså lett å påvise hvor vi har artikler med sammenfallende tittel, men der den ikke er sammenfallende blir det fort arbeidskrevende å gjøre vurdering om stoffet er omtalt i andre artikler. Det ville vært veldig interessant å se på hvor mange artikler som omtaler nært beslektede tema men som ikke har samme tittel. — Jeblad 8. sep 2007 kl. 05:06 (CEST)

Hvis vi istedenfor å sammenligne artiklenes titler ser på antall oppføringer i aktuelle kategorier så har vi 798 artikler i disse, under forutsetning at jeg har fått med alle i opptellingen. For eksempel er ikke Johan Nygaardsvold med da han ikke er kategorisert under noen av kategoriene som henger under Kategori:Andre_verdenskrig, og dermed blir tallene noe for lave. Beregnet på denne måten har vi omtrent 77% av antallet til Krigsleksikonet, og 1% økning i dekningsgraden tilsvarer omtrent 1700 artikler. Vi skal da være omtrent like store når vi er på 170-175 000 artikler. — Jeblad 8. sep 2007 kl. 11:39 (CEST)

{{Infoboks slag}}Rediger

Denne malen «deler seg i to» for å presentere tall og fakta fra begge sider i et slag eller en konflikt. Dette kan fort bli litt rotete, se for eksempel seksjonen for tap i infoboksen Slaget ved Somme. Er det mulig å legge inn litt avstand mellom høyre og venstre side, eventuelt en skillelinje? --Helt 8. sep 2007 kl. 09:58 (CEST)

En loddrett strek hadde helt klart gjort seg, ja. Vidarfe 8. sep 2007 kl. 15:05 (CEST)
Ta en titt på den engelske malen en:Template:Infobox_Military_Conflict. Der har de lagt inn en stiplet linje, se en:Battle_of_the_Somme. nsaa 8. sep 2007 kl. 18:29 (CEST)
Jeg forsøkte å legge til kodingen, men det ser ikke ut til at jeg fikk det til. Gidder noen å ta en titt? nsaa 8. sep 2007 kl. 20:18 (CEST)
Takk Mali for innleggelsen av bredere bilde [2]. Det gjorde susen :-). Da har malen både blitt bredere og har fått en stiplet linje. nsaa 8. sep 2007 kl. 22:27 (CEST)

Søkemulighet, forkortede ord av det samme en søkerRediger

Må en legge til en ny side for hver søkemulighet? Virker som om en må være nøye med små og store bokstaver for å skrive inn hva en søker? Hvordan redigere flere søkemuligheter i siden en oppretter? Slik at folk kan søke forkortede ord og fremdeles komme frem til det samme stedet? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Syver (diskusjon · bidrag) 8. sep 2007 kl. 17:17:37 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Opprett en ny side med varianter (f.eks forkortelser) og legg til #REDIRECT[[<side>]]. F.eks. siden Norsk standard sender brukeren til Norsk Standard med koden #REDIRECT [[Norsk Standard]] og siden RV sender brukeren til Rød Valgallianse med koden #REDIRECT [[Rød Valgallianse]]. nsaa 8. sep 2007 kl. 20:24 (CEST)

{{Arbeid pågår}}Rediger

Malen «Under Arbeid» er en jeg ofte finner her og der, og høflig og snill som jeg er, lar jeg da siden den ligger på være i fred. Det hender allikevel at jeg drister meg innom historikk-sida der jeg finner den for å se hvem det er som jobber med saken. Det som da ofte overrasker meg er: Det kan være månedsvis siden forrige endring på artikkelen, og det er ikke noe tydelig mønster i hvem det er som faktisk jobber med den.

Har vi noen etablert standard på hvor lenge en side kan ligge i Kategori:Arbeid pågår, og ikke minst, hvor lenge kan den ligge der uten at noen gjør noen endringer på den? bombadil 6. sep 2007 kl. 12:06 (CEST)

Ikke såvidt jeg vet, men jeg foreslår max én uke (eller mindre). - Soulkeeper 6. sep 2007 kl. 12:07 (CEST)
For lengre perioder burde man jo bruke {{under utvikling}} Alexanderkg 6. sep 2007 kl. 16:19 (CEST)
Hva med en uke for {{arbeid pågår}}, og en måned for {{under utvikling}}? — Snoddy 6. sep 2007 kl. 18:35 (CEST)
Personlig bruker jeg bare {{arbeid pågår}} hvis jeg vet at jeg kan fullføre artikkelen samme kveld eller neste dag. Det bør være grensen på den malen, man bør ikke kunne «låse» en artikkel i flere dager (opptil en uke eller mer) uten at malen fjernes. Da bør man heller bruke {{under utvikling}}, som nevnt over her. Men i prinsippet kan man vel bruke {{arbeid pågår}} ganske lenge, bare man redigerer jevnlig (daglig)? Tpb007 6. sep 2007 kl. 18:50 (CEST)
Ja, det jeg mente var jo henholdsvis en uke og en måned uten redigering av vedkommende som tag-et artikkelen. — Snoddy 6. sep 2007 kl. 18:56 (CEST)
Se også [3] ;) Finn Rindahl 6. sep 2007 kl. 19:19 (CEST)
Jeg er ikke noe spesielt inni hvor lenge man skal bruke de forskjellige malene, men jeg har ihvertfall gjort det slik at jeg bare bruker {{arbeid pågår}} akkurat i de øyeblikkene jeg holder på, så fjerner jeg malen etterpå, eventuelt erstatter med {{under utvikling. Alexanderkg 6. sep 2007 kl. 22:19 (CEST)
  • Er det noen som ønsker å bidra på en slik side kan man bare gi beskjed, jeg ser ikke problemet. Denne diskusjonen har vi også hatt før uten at vi har kommet fram til en løsning. Ser egentlig ikke problemet.--Harry Wad (HTM) 6. sep 2007 kl. 23:18 (CEST)
Det er vel så enkelt som at enhver malplassert (!) mal uten videre kan fjernes. En oversatt artikkel skal ikke være merket {{uoversatt}}, en artikkel hvor arbeid ikke pågår skal ikke være merket {{arbeid pågår}}. Dersom den som har merket artikkelen ikke har redigert på en uke er det uproblematisk å fjerne malen, dersom jeg ser en slik mal i en artikkel hvor ingenting skjer går jeg uten videre ut i fra at den som satte malen der bare har glemt å fjerne den. Denne malen er til for å unngå lagringskonflikt, og ikke for å reservere en artikkel for en enkelt bidragsyter. For langsiktige prosjekter brukes {{under utvikling}}. Finn Rindahl 6. sep 2007 kl. 23:42 (CEST)
Fint om vi får regler for dette, gjerne at våre dyktige programmerere kan gjøre så de eventuelt blir fjernet automatisk om vi får regler som tilsier maks 1, 2 eller 10 uker. Ellers å kan man komme med en henstilling som du gjorde til meg,jeg hadde "litt" for mange som jeg hadde gjemt. Dette syns jeg var en bra måte så jeg selv fikk mulighet til å fikse opp i mine egne "feil".--Harry Wad (HTM) 6. sep 2007 kl. 23:56 (CEST)
Hmmm! Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg har brukt en mal! Etter mye fram og tilbake fant jeg en som ga uttelling, der ble tekst og ramme. Men jeg forstår ikke annet enn at jeg hadde flaks, for teksten ble «under utvikling» - men det er'ke min skyld, det bare ble slik, og kunne lett blitt «arbeid påstår» og kritikk i stedet. Maler er noen interessante dyr, som får meg til å leve et farlig Wiki-liv.
Men så fikk jeg varskodd de som måtte være interessert, at jeg ikke har glemt den artikkelen, men jeg ble bare lett surrealistisk i pappen av alle de snurrige tekstene den egentlig engelsktalende forfatterinnen av boken ga opp å oversette fra fransk, som jo er surrete nok fra før for en med bare femti timer muntlig med T til standpunkt (og håp om nuggen hvis vi kom opp til eksamen). Å disponere stoffet blir da «interessant», for å si det mildt. Blir nok ferdig før eller siden, men har gitt opp tanken om å få den til noe anbefalt-nivå det er jo om surrealismens flaggskip i Belgia. Stueren surrealisme høres ut som en contradictio in adjecto( og der bør vel være en liten forklaring på de fremmedordene i et -pedia?) --Bjørn som tegner 7. sep 2007 kl. 00:16 (CEST)
Jeg synes man bør praktisere bruken av denne malen strengt. Formålet er jo at man skal kunne unngå at to personer lager store redigeringer parallelt og "kolliderer". Jeg synes at malen bør fjernes dersom det over et døgn ikke er foretatt endringer av den som har satt inn malen. I motsatt tilfelle "låses" artikkelen, d.v.s. at andre vil i større utstrekning fraholde seg fra å foreta redigeringer, hvilket er kontraproduktivt for prosjektet. --Lipothymia 7. sep 2007 kl. 20:43 (CEST)
Da har jeg et dumt spørsmål: Hva er vitsen med en diskusjonsside som ikke blir brukt. Hvis «arbeid pågår» kan en jo ta ett skritt til den siden og foreslå/spørre/lage tillegg som etter ens egen uforlignelige mening hører inn - eller gå direkte til den arbeidende med sitt ærende. De fleste reagerer ved å signalisere noe tilbake, og man er i dialog. Samtidig vil en streng «bot» kunne være god å ha - det blir mere nøytralt slik. Da må teksten inneholde noe om at brukeren har max xx dager inaktivitet å gå på før malen fjernes automatisk.
En av mine gamle sjefer sa det slik: «Regler er til for at vi trenger å vite (tenke over) hvorfor vi bryter dem». Noen prosjekter tar laaang tid, og blir trolig aldri helt ferdige, men vokser litt nå og da, fordi noe dukker opp under annet arbeide - og noe en hadde håpet skulle engasjere flere, blir one-man-show. Klart det kan ta tid. Det eneste en kan gjøre med slike ting er å sørge for at det som står er holdbart, og heller ta litt kritikk for at TTT (de tre store T -er), som Kumbel sa det.--Bjørn som tegner 7. sep 2007 kl. 23:54 (CEST)
Ja, jeg ser ikke noe problem med dette. Jeg har heler ikke merket at noen ønsker å bidra på de sidene jeg har hatt under arbeid, men noen blir ”irritert” over at det står merket. Jeg tror problemet ligger mer i irritasjonen over ”Arbeid pågår” merkingen enn at de vil bidra. Jeg arbeider i mitt tempo om noen vil forandre på ”mine” artikler som er merket med ”Arbeid pågår” så kan de jo bare gi en beskjed. Eventuelt ”Harry har du glemt denne, eller kommer det mer?” slikt koster så lite. Veldig mange av oss bruker en god arbeidsuke her på wp så det er ikke vanskelig å få tak i oss. Reiser vi bort så gir vi beskjed om det også :-)--Harry Wad (HTM) 8. sep 2007 kl. 00:09 (CEST)
Jeg tror heller problemet er at folk misliker ting som gjør det vanskeligere for dem å bidra fritt til den frie encyklopedi. Jeg tviler på at noen redigerer tekst i flere dager mellom hver gang de trykker Lagre. Derav følger at man ikke trenger å bruke denne malen i dagevis i strekk. - Soulkeeper 8. sep 2007 kl. 07:30 (CEST)

Jeg bruker malen av en eneste grunn: Dersom jeg arbeider med en større artikkel, vil jeg ikke ha den fremmet som kandidat til anbefalt artikkel mens jeg arbeider med den. Og her regner jeg også arbeid med røde lenker som arbeid med den. Jeg har opplevd en del ganger at artikler har blitt foreslått for tidlig, de har blitt nedstemt, og det stemmes selvsagt ikke over en slik artikkel på nytt etter at den så er ferdig. (I tillegg til at jeg mister hele motivasjonen for å arbeide med den etter å ha måttet sette inn et skippertak for å få den over kravene). Shauni 8. sep 2007 kl. 10:25 (CEST)

Akkurat dette kunne vel vært ivaretatt med {{under utvikling}} også... Ellers burde det være selvsagt at man kontakter hovedbidragsyter (fortrinnsvis pr mail) og spør om det er greit å nominere til anbefalt/ utmerket før man fremmer nominasjon, for å unngå å tvinge fram skippertak slik Shauni beskriver. Det har vel også skjedd at artikler som var på vei mot utmerket har stoppet opp som «bare» anbefalt pga for tidlig nominasjon.Finn Rindahl 8. sep 2007 kl. 10:58 (CEST)
  • Nå er vel diskusjonen uansett avsluttet side Bruker:Mollerup har bestemt et den kan slettes etter en uke. --Harry Wad (HTM) 8. sep 2007 kl. 14:21 (CEST)
Jeg synes det så ut som konsensus og endret malen deretter. Det er fritt frem for enhver å endre malen til noe annet dersom de er uenige :-) --Mollerup 9. sep 2007 kl. 11:59 (CEST)


Enwiki snart 2 millRediger

Engelsk wikipedia har snart to millioner artikler, kanskje på mandag (eller før). De lå nettopp på 1 998 050 artikler. Det vil nok utløse noe på internasjonale byråer. Hva er artikkelrangeringen etter språk nå? Ctande 9. sep 2007 kl. 04:18 (CEST)

Takket være at kommunene i Brasil er lagt inn som stubber ved hjelp av en bot er vi nå større enn den finske Wikipediaen og ligger derved på 13. plass mens nynorsk ligger på 42. plass med sine 25 500 artikler. Nordsamisk med sine 2421 artikler ligger på 118. plass. Alt dette er rangering etter antall artikler.
Forøvrig tror jeg ikke det lang tid til engelsk når 2 000&nvsp;000 artikler ettersom antallet nå har økt til 1 999 719. Den som eventuelt skal forsøke å skrive noe til pressen trenger virkelig å utnytte de neste minuttene. Det kom flere nye artikler mens jeg skrev dette. Haros 9. sep 2007 kl. 09:28 (CEST)

Gratulerer! Da passerte de 2 000 000 artikler. Kjetil (D : B) 9. sep 2007 kl. 10:22 (CEST)

Hvordan de kan plukke hvilken av de autogenererte artiklene som var nummer 2 000 000 er en annen sak. Men gratulasjoner skal de ha. Haros 9. sep 2007 kl. 10:27 (CEST)~
Svensk wikipedia passerer 250 000 når som helst. Vi burde ha noe på forsiden for engelsk og svensk wikipedia, begge milepælene er utrolige prestasjoner. Grrahnbahr 9. sep 2007 kl. 14:48 (CEST)
Hos en: er det utrolig store forhold, så veksten er stor. Over tid har da stoffet blitt enormt, og det skal vi prise oss lykkelige for, for uten de, hadde det vært mange færre artikler her. Dette fordi mange oversetter fra en:. Se forøvrig List of Wikipedias - MetaSnoddy 9. sep 2007 kl. 15:08 (CEST)
Jeg er utrolig glad for at vi har enwiki, det er rett og slett megamye informasjon der :D Alexanderkg 9. sep 2007 kl. 15:18 (CEST)

OpphavsrettsbruddRediger

Nettkatalogen tilbyr et speil av oss uten historikk eller lisens, se for eksempel http://www.nettkatalogen.no/wiki/tettsted/1.htm?nospacer=1. Btd 8. sep 2007 kl. 23:36 (CEST)

Og slike tjuvradder lenker vi til: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial%3ALinksearch&target=*.nettkatalogen.no. De har til og med rappa sider fra brukernavnerommet! ZorroIII 9. sep 2007 kl. 00:15 (CEST)
Dette er for grovt! Her bør det komme en kraftig reaksjon! --Finn Bjørklid 9. sep 2007 kl. 00:37 (CEST)
Vi får tilføre at de stjeler i artikkelen som første skritt. Jeg tror ellers ikke at det blir noen kraftig reaksjon, ingen her våger å være ”busemann”. Når noen bryter opphavsrettene til no.wp blir det «mye skrik og lite ull». --Harry Wad (HTM) 9. sep 2007 kl. 00:49 (CEST)
Jeg sender en mail nå, legger inn kopi her så snart den er klar. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 01:05 (CEST)

Mail til nettkatalogen.no og AdvistaRediger

Jeg har sendt følgende mail til dem:

Date: Sun, 09 Sep 2007 01:18:34 +0200
To: post@advista.no, post@nettkatalogen.no
From: Chris Nyborg [adressse fjernet]
Subject: Innhold fra no.wikipedia.org på nettkatalogen.no

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at innhold fra no.wikipedia.org er lagt ut på 
nettkatalogen.no, uten at vilkårene i GFDL er fulgt, jfr. http://no.wikipedia.org/wiki/
Wikipedia:Opphavsrett og http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:GNU_FDL.

Da det ser ut til at hele innholdet på Wikipedia på bokmål og riksmål er speilet omfatter dette 
mye som jeg eier rettighetene til. Også andre har reagert, men i første omgang kan dere anse 
dette som en reaksjon bare fra meg. 

Jeg ber om at vilkårene i GFDL blir oppfylt umiddelbart ved at:
- historikken som viser bidragsytere blir gjort tilgjengelig for hver enkelt artikkel og
- det gjøres tydelig for leserne at innholdet er lisensiert under GFDL. Det må klargjøres at 
Advistas opphavsrett kun gjelder layout utenfor artikkelen. 

Dersom vilkårene ikke blir oppfylt ber jeg om at innholdet blir fjernet. Dersom så ikke skjer 
innen tirsdag 11. september 2007 kl. 16.00 vil jeg sende regning på mitt arbeid; mine bidrag til 
Wikipedia er gjort på grunnlag av at de er fritt lisensiert, og dersom dere ønsker å legge det 
ut under en ufri lisens må dere kjøpe arbeidet av meg. Andre bidragsytere vil antagelig komme 
med lignende krav. 

Regningen vil basere seg på antall bidrag da dere kopierte innholdet. Antydningsvis dreier det 
seg om:

4300 artikler opprettet av meg
41000 andre redigeringer

Jeg mener at en rimelig pris for dette, tatt i betraktning at dere ikke har bedt om tillatelse,
er kr 50,- pr. opprettet artikkel, og kr. 5,- pr. redigering ellers (de varierer i størrelse). 
Det skulle gi en regning på ca. 430 000 + mva.; jeg tar forbehold om at tallene kan være noe 
annerledes, da jeg ikke har fintelt nå. Skulle en slik regning ikke bli betalt vil neste skritt 
selvsagt være anmeldelse med tilhørende erstatningskrav, som vil bli satt betydelig høyere. 

Med hilsen
Chris Nyborg
(bruker Cnyborg, administrator og byråkrat på no.wikipedia)

Dersom andre også vil sende tilsvarende mailer er det bare å sette igang. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 01:23 (CEST)

Bra formulert. Jeg fjernet en rekke av de eksterne lenkene. Beveger seg mot spamming. nsaa 9. sep 2007 kl. 01:29 (CEST)

Selv om en er indignert så er ikke løsningen å behandle disse på noen annen måte enn alle andre det lenkes til. En massiv fjerning av referanser til Nettkatalogen/Advista er å anse som vandalisme på lik linje med annen massiv endring av destruktiv art. Forøvrig har jeg sendt mail til Nettkatalogen med kopi til Advista og OTRS om at de har begått et brudd på opphavsretten og at de må få orden i forholdet. Erstatning til bidragsytere er nok først aktuelt om de lar være å respondere, og selv da er det nok i henhold til lovverket i Florida. I og med at vi opererer under en klausul som gir oss en måneds grace period, så vil jeg tro den er gjensidig og at de har inntil en måned før noe kan gjøres. — Jeblad 9. sep 2007 kl. 01:42 (CEST)

De kan selvsagt få utsatt fristen for å gjøre noe dersom de tar kontakt, også etter at en eventuell regning er sendt til dem. Klausulen om en måned er en frist for å få utført arbeidet eller å få utredet om noe virkelig er et brudd på opphavsrett. Nettkatalogen vil selvsagt kunne bruke den tid de trenger på å kopier over historikken, men de må reagere temmelig raskt for å kunne klare det. At det er brudd på opphavsrett kan man konstatere med det blotte øye, de trenger ingen tid på å utrede det. I forhold til hvilket lovverk som gjelder har jeg postet bidragene fra Norge og de har lagt det ut i Norge, så det er ingen tvil om at norsk lov gjelder. Hadde Wikipedia fungert slik at vi gav fra oss opphavsretten ville det vært en annen sak, men under GFDL har hver enkelt bidragsyter rettighetene til sine bidrag. Siden vi ikke har på plass noen rutine for samlet aksjon mot personer som bruker innhold uten å følge lisensen er dette den eneste praktiske måten å gjøre det på. I forhold til lenker til nettkatalogen.no er jeg enig med Jeblad; det er viktig at vi holder hodet kaldt og ikke fjerner lenker som noen slags hevnaksjon, de må vurderes som alle andre lenker. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 01:55 (CEST)
Lenka til nettkatalogen fra artikkelen om filt fikk ikke leve og 5-6 lenker til samme nettsted fra artikkelen om Nettkatalogen ble slått sammen til en. ZorroIII 9. sep 2007 kl. 02:00 (CEST)
Verket «Wikipedia» er publisert i Florida, og i henhold til Bern konvensjonen er det dit en sak skal tas. Noen av oss hadde tidligere en diskusjon om alvorlige brudd kunne relateres til norsk lov, og det som var konklusjonen var at publiseringen var ment for Norge. Jeg er ikke helt sikker på konsekvensene i dette tilfellet, men det virker som om rettighetsbrudd i Norge gir sak i Florida. — Jeblad 9. sep 2007 kl. 02:10 (CEST) (Det kan se ut som om dette fungerer motsatt, noen som vet hvordan det slår ut får beskrive det fullt ut - john)
-nå får jeg et problem: Enten må jeg tjene masse penger eller nær ingenting (vilkår for AFP). Jeg ønsker derfor primært ikke å verken selge eller gi vekk til aktører som tar seg betalt for mine bidrag. Eksempelvis er halve Flekkefjord «mitt». Jeg mener det bør ryddes ut bidrag fra alle som ikke ønsker å dele med slike instanser før de eventuelt får overta det gjenværende. Her på Wiki er en annen sak.--Bjørn som tegner 9. sep 2007 kl. 02:13 (CEST)
Slik jeg oppfatter situasjonen er muligheten for å få penger for arbeidet ganske teoretisk. Nettkatalogen vil aldri punge ut de flerfoldige millionene de vil få krav om når de kan løse problemet ved å hente historikken og sette riktig lisens, eller bare slette innholdet. -- SLB (diskusjon) 9. sep 2007 kl. 02:41 (CEST)
Selvsagt vil de unngå å betale, og det er vel heller ikke så mange her som er ute etter å få betalt. Det kunne så klart vært hyggelig å få inn noen hundre tusen på konto, men poenget er at når ting når så stort omfang som dette må de få vite hva det koster dersom de ikke rydder opp. Det er lagt ganske mye arbeid i å speile hele nowiki, og da er det utrolig sløvt at ingen har tatt seg tid til å sjekke vilkårene. Cnyborg 9. sep 2007 kl. 10:51 (CEST)
For øvrig, hvordan finner man ut hvor mange artikler man har startet? *regner ut regning*   -- SLB (diskusjon) 9. sep 2007 kl. 02:49 (CEST)
Her [4] dersom serveren er oppe og går igjen... Finn Rindahl 9. sep 2007 kl. 02:53 (CEST)
Jeblad sier «En massiv fjerning av referanser til Nettkatalogen/Advista er å anse som vandalisme» og det har du helt rett i. Jeg tok en vurdering og lenket til Nettkatalogen istedenfor til det eksterne nettstedet. Jeg håper denne type vurdering er grei. nsaa 9. sep 2007 kl. 09:23 (CEST)
Din fjerning av dette var helt korrekt og av den typen vedlikehold vi trenger gjøre fra tid til annen. Haros 9. sep 2007 kl. 09:35 (CEST)
Jeg er helt enig i det som står over, men er det ikke viktig å poengtere at vi gjør dette av prinsipp, fordi lovet skal følges og at vi gjør dette i Wikipedias ånd (altså at alt skal være fritt)? Derimot at nettkatalogen har rett og slett bare kopiert fra Wikipedia og skrevet copyright på det er jo helt på jordet. Det ville jo stått til stryk hos læreren! Forøvrig, anbefales det at jeg og sender en mail hvis jeg skal sende regning, fordi jeg regnet akkurat at jeg kunne få ca. 20 000 :D Marcus 9. sep 2007 kl. 10:14 (CEST)
Bare ikke regn med at du får penger. Det er for Nettkatalogen billigere å følge lisensreglene våre, eller å slette den delen av katalogen. Haros 9. sep 2007 kl. 10:27 (CEST)

Skal si de har spist godt av oss - til og med brukersiden er tatt med. Riktig vakkert stykke arbeid.... Sindre Skrede 9. sep 2007 kl. 10:45 (CEST)

Jeg har nå sendt epost til dem jeg også - jeg skrev ikke akkurat noe nytt, men jeg sluttet meg til Nyborgs tidsfrist og krav, uten å presisere dette ytterligere. Sindre Skrede 9. sep 2007 kl. 10:59 (CEST)

Vi kan jo bare referere til deres «egen side»: http://www.nettkatalogen.no/wiki/Wikipedia:Opphavsrett/1.htm?nospacer=1 eller så kan de jo se http://www.nettkatalogen.no/wiki/MediaWiki:Copyright/1.htm?nospacer=1 ... :) --Stigmj 9. sep 2007 kl. 12:23 (CEST)

Det er et solid overtramp og de bør være raskt ute med å beklage og vise til hvor stoffet kommer fra. Samtidig er det jo bra for oss at de bruker stoffet - jo fler, jo bedre - bare de følger lisensbestemmelsene. Når jeg oppdaget Wikipedia første gang i 2004 var det via en tilsvarende side basert på enwiki, så dette har jo unektelig også en positiv side. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2007 kl. 17:15 (CEST)

Jeg har også tatt kontakt med dem. Jeg henviste til Norsk Journalistlags standardsatser for frilansarbeid som en passende rettesnor for hva jeg synes var rimelig betaling for at de brukte artiklene jeg har brukt så mye tid på å skrive. Slik kopiering provoserer meg; jeg bruker tid på å skrive artikler fordi jeg ønsker å øke mengden på fritt tilgjengelig materiale andre kan jobbe videre med slik at kunnskap kan spres på en best mulig måte, ikke fordi kommersielle aktører kan rappe det og utgi det for å være sitt eget. Jeg påpekte også at seksjon 9 i GFDL gjør at lisensen oppheves om betingelsene ikke følges. Imidlertid viste jeg slik et storsinn at jeg gav dem to arbeidsdager til å fikse ting før jeg går videre med saken.

Lurer forresten på hvordan de ville ha reagert om jeg begynte å kopiere/publisere stoff de har produsert. Jeg mistenker at de ville ha sendt meg en regning, noe som gjør at det er en fornuftig måte å svare på når de stjeler mitt åndsverk. --Kjetil r 9. sep 2007 kl. 20:32 (CEST)

Det som her er skjedd, kunne være gjenstand for en varig leksikalsk omtale i artikkelen plagiat (som jeg tilfeldigvis utvidet litt nylig), for å anskueliggjøre med navns nevnelse kombinasjonen plagiat/opphavsrett og kopiering fra en internettside til en annen, kanskje med sammenlignende skjermbildeavbildninger av nowiki- og nettkatalogen-side. Men jeg kan for lite relevant jus og presseetikk til å kunne utforme det selv. Andre som kan forsøke seg? Ctande 10. sep 2007 kl. 02:24 (CEST)

Fikk en mail fra Advista og de har valgt å stenge ned sidene. De sier det var en intern test som hadde blitt søkbar på nettet. Personlig mener jeg det eneste uheldige var mangelfull merking av stoffet, og at en del overreagerte en smule. Vi skriver under en åpen lisens, og det betyr at andre faktisk kan bruke stoffet. Også i kommersiell øyemed. — Jeblad 10. sep 2007 kl. 13:23 (CEST)

Da fikk du ikke de 430 000 da, Cnyborg :P Marcus 10. sep 2007 kl. 15:39 (CEST)
Hehe, det hadde jeg da heller ikke regnet med. I forhold til overreaksjon: Jeg mener ikke det er en overreaksjon at man gir rask og kontant beskjed når noen tar seg bryet med å speile hele innholdet uten å sørge for merking med rett lisens. Det ville vært en svært liten jobb å sørge for at sidene var merket med at innholdet er fritt lisensiert fremfor at de lå ute med beskjed om at Advista eide rettighetene til alt innhold. At det i dette tilfellet skyldtes en glipp at det ble lagt ut på nettet kunne vi ikke vite; reaksjonen måtte bli i forhold til det faktiske forhold at det lå ute. Jeg har forøvrig i mitt svar til dem minnet dem på at de fritt kan bruke innholdet så lenge lisensen følges dersom de senere skulle få lyst til å kopiere innhold fra Wikipedia - speil som er riktig utført er en fordel for oss, fordi mange raskt vil gå over til å bruke «the real thing» fordi sidene hos oss blir oppdatert. Cnyborg 10. sep 2007 kl. 16:14 (CEST)
Jeg synes dette ble taklet på en kontant og uforferdet måte (ville nødig vært i dine bukser om du ble tvunget til slitet med å følge opp). Det har ikke noe med saken å gjøre at de har rett til å bruke stoffet også i komersiell samenheng. Kildene skal oppgis og lisensbestemmelsene følges. Ellers har de faktisk ikke rett til å bruke stoffet. Answers.com og flere andre jeg har kommet over er meget nøye med dette. Her er det ingen som har overreagert. Det er jobben til folkene på Advista å vite sånt. Vel blåst!--Frode Inge Helland 10. sep 2007 kl. 16:43 (CEST)

Hva er "Kirkearkitektur" for slags kategori?Rediger

Kanskje litt nisje dette, men siden jeg er i gang med å skrive noen artikler om norges største orgelfabrikk og menneskene bak den, undrer jeg meg på hvorfor orglet i kirkebygg ikke er listet opp noen steder i oppføringene for kirker. På sida for Sandvikskirken finnes det for eksempel nederst en slags boks med tittel "Kirkearkitektur". Men ingen oppføring for orgel. Hvordan endrer jeg denne? Er den adminstyrt eller fiksert på noen spesiell måte? Dette usignerte innlegget ble skrevet av P a jørgensen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Et orgel er et musikkinstument først og fremst mens galleriet det er plasser på er arkitektur, men jeg la det likevel i malen. --Nina 9. sep 2007 kl. 23:50 (CEST)

Pølsevev-detektor for WikipediaRediger

Knall tittel, ikke sant? Saken er at Computerworld Norge har en artikkel om at det er utviklet en programvare som kan analysere artikler hos Wikipedia for å se på graden av pålitelighet eller sannsynlig tvilsomhet. Den forholder seg til den som har redigert og sammenligner med i hvor stor grad brukeren tidligere har blitt slettet eller redigert. De tvilsomme setningene merkes da med farge, fargen blir kraftigere i henhold til hvor tvilsom redigeringen er. Kanskje et framtidig verktøy her også. Se Avslører Wikipedia-feil --Finn Bjørklid 10. sep 2007 kl. 11:03 (CEST)

Dette er en metode for å kunne vurdere enkelte typer av brukerbidrag. Metoden har en del alvorlige mangler, slik som at den vil ha en svært stor usikkerhet på enkelte typer bidrag. Et eksempel er at en bruker som gjør store mengder stavekontroll vil kunne bli vurdert som svært etterrettelig selv om han aldri legger inn stoff han har skrevet selv. Et annet eksempel er at en bruker kan være svært aktiv på diskusjonsider uten at dette vil slå ut på tiltroen til brukeren. Et tredje eksempel er at en bruker kan ha store mengder bidrag på artikler av tvilsom karakter, igjen uten at dette vil påvirke tiltroen til brukeren. — Jeblad 10. sep 2007 kl. 13:17 (CEST)

NettnøytralitetRediger

Da har Bush-administrasjonen valgt side i diskusjonen rundt betaling av innholdsleverandører for fremføring av data i telenettet, og valgt å si ja til dette. [5] Det betyr at innholdsleverandører som ikke kan eller ønsker å betale vil være annenrangs borgere på nettet. Telenor har tidligere presset NIX til å kaste ut innholdsleverandører som er direkte knyttet til dette knutepunktet. — Jeblad 10. sep 2007 kl. 13:11 (CEST)

Telenor har ikke presset noen ut av NIX, NRK, TV2 og Schibsted er der fremdeles og peerer med en rekke ISP'er, men ikke med Telenor (som nå tenker koble seg til NIX igjn). ZorroIII 10. sep 2007 kl. 14:01 (CEST)

 Årsaken til at Telenor nå vurderer å melde seg på NIX igjen er ifølge Svendsen at NIX har endret reglene for samtrafikk på internett slik at de harmonerer med det som er vanlig internasjonalt. De nye reglene gjør at man heretter selv kan bestemme hvem man vil ha samtrafikk med. Svendsen sier imidlertid at Telenor ikke vil ha noen samtrafikk med innholdsleverandører, som for eksempel Schibsted og NRK. 

Divisjonsdirektør i Telenor, Berit Svendsen i uttalelser til Journalisten[6]
Det virker for meg som om det er en ikke ubetydelig divergens mellom de som siteres. Noen mener at det overhodet ikke har skjedd noen ting, noen mener at et mediehus er utsatt for utilbørlig press, selv mener tydeligvis Telenor at de har oppnådd «noe». Samtrafikk mellom aktørene på NIX er tydeligvis død. Kanskje det er på tide å kalle en spade for en spade? [7] [8]Jeblad 10. sep 2007 kl. 18:48 (CEST)
Telenor har "pressa" gjennom at det ikke lenger skal være krav om at alle på NIX peere med alle andre. De fleste ISP'er utenom de store peerer dog gjerne med NRK & co, da alternativet er økte transittkostnader. ZorroIII 10. sep 2007 kl. 22:15 (CEST)

Billeddiskusjon på commonsRediger

Det foregår en diskusjon om sletting av over 270 bilder på commons: [9] Det vil få veldig stor betydning for Wikipedia om denne skaper presidens da dette vil omtrent umuliggjøre bruk av kunstbilder.--Nina 11. sep 2007 kl. 11:07 (CEST)

  • Kan noen forklare lovverket som skaper en slik diskusjon? Jeg antar det er det det handler om.. Ehjort 11. sep 2007 kl. 18:56 (CEST)
Vil det Nina? --Harry Wad (HTM) 11. sep 2007 kl. 19:55 (CEST)
Slik jeg forstod det er bildene av andre eller ukjente fotografer, og det var antatt at de var frie siden motivet var fritt, men at dette ikke nødvendigvis er tilfellet. Btd 11. sep 2007 kl. 19:57 (CEST)
Det lille jeg har forstått er: Hvis jeg lager et bilde/tegning er det primært mitt og ikke fritt fram for noen andre til å kopiere ved fotografiske metoder. (Kunststudenter, derimot har i alle år vært oppfordret til å tegne/male av, men i annet format og ikke i en grad der signaturen kan misforståes. Fortsatt kan man treffe kunstnere som driver den sporten.) Verket i seg selv er beskyttet i 70 år etter min bortgang, med rettigheter tilfallende arving(er). I mellomtiden kan jeg stille verket til rådighet for en fotograf, som lager en reproduksjon. (De jeg har gitt til Wiki er en helt annen skål - jeg gir vekk noe av det som er mitt)
Problemet er at denne enten er et fotografisk kunstverk,der rettigheten forlenges med nye 70 år, eller et fotografisk verk som gir fotografen rettigheter i jeg tror det bare var 50 år, eller en reproduksjon som en robot gjør like godt (mine scanner-kopier kommer etter mitt skjønn i den klassen - og jeg ser ikke at prisen på utstyr kan gjøre noen vesentlig forskjell.)Det diskuteres faktisk på om dette er beskyttet eller ei, siden loven er uklar på det punktet.
Fotografene som faggruppe ønsker selvsagt best mulig beskyttelse og mener at alt de gjør er minst 50 årsbeskyttet. En god del bilder som ligger på Commons er PD (fri i Public Domain) på grunn av at det er over 70 år siden kunstneren la ut på det siste lerret. Men så sitter fotofirmaer og museer og pinnholder på retten til alene å kontrollere bildene sine - med kanskje all mulig rett - og noen har trolig scannet fra ikke-åpne kilder. Som sikkert åpne kilder vil jeg tro at scanning av bøker fra før 1957 av bilder der kunstneren er død i mere enn 70 år er i sin orden.
Å ta bilder på museer og lign. er en risikosport, men det henger ikke på denne lovgivningen. Mange museer snakker om for intenst lys av blitzen. Den lar seg i dag løse med program available light, som blir vanlig på flere og flere kameraer. Fargestikk fra nabobildene, og annet må trolig redigeres med dertil egnet programvare. Kvaliteten vil nok gå ned - men bildene kan oppnås. Vakter med territorialinstinkt og hvor langt museer kan gå i retning av å nekte, er en annen skål - der er jeg ikke lovkyndig. --Bjørn som tegner 11. sep 2007 kl. 20:54 (CEST)

Oversettelse av navn på gifter?Rediger

Hei. Jeg tenkte jeg skulle oversette denne artikkelen: [10]

Da trenger jeg litt oversettelseshjelp, blir det riktig å kalle denne artikkelen Grayanotoxin også på norsk? Fant det ikke i norsk ordbok. Ninin 11. sep 2007 kl. 17:14 (CEST)

Det er mulig denne artikkelen skulle ligget under oraklet, det er jeg ikke 100% sikker på. Men da får høyere makter bare si ifra. Ninin 11. sep 2007 kl. 17:17 (CEST)
Et forslag ut av løse luften: Grayanotoksin (toxin er i hvert fall toksin på norsk). - Soulkeeper 11. sep 2007 kl. 17:37 (CEST)
Kan bekrefte at norske fagbøker bruker samme betegnelse som Soulkeeper henter ut av løse luften. 91 11. sep 2007 kl. 18:33 (CEST)
Det er altfor leenge mellom hver gang noen bruker no:Wikipedia:Orakelet. «Gyldendals blå» var svarløs, så noen med en fag-ordbok må være rett svarer - eventuelt noen fra Forsvarets ABC-skole.--Bjørn som tegner 11. sep 2007 kl. 18:44 (CEST) PS så bruker:91s svar ga opp løse luften som god kilde - det kaller jeg orakulært. DS
Tror det er en misforståelse her, Bjørn. Begrepet Grayanotoksin som Soulkeeper hentet ut av løse luften ble bekreftet da jeg sjekket norske boklige og nettkilder. Mitt forrige innlegg var først og fremst ment som en kildekontrollert bekreftelse og er langt fra luftig. 91 11. sep 2007 kl. 22:42 (CEST)
Se for eksempel Giftinformasjonen. Du kan også prøve å ringe, da det ikke finnes noe på nettsidene deres. — Jeblad 11. sep 2007 kl. 23:33 (CEST)
Du har helt rett - jeg blingset nok godt! Det var selvsagt vår venn Soulkeeper som skal ha den orakulære hyldesten. Men det er fortsatt min mening at orakelet kunne trenge någon frågar, selv om jeg ikke har noen gode på lager.--Bjørn som burde tatt på lesebrillene 12. sep 2007 kl. 00:57 (CEST)

Wikitreff onsdag 12. septemberRediger

 
Fra uteserveringen til Presseklubben

Det blir Wikitreff på utestedet Presseklubben ved Egertorget i Oslo onsdag 12. september. Oppmøte er rundt 1800-1900 og vi holder det gående til sistemann ramler under bordet. — Jeblad 6. sep 2007 kl. 16:03 (CEST)

Kommer litt brått på, har en annen avtale men er en liten mulighet for at jeg kommer innom... mvh - Ulf Larsen 7. sep 2007 kl. 17:59 (CEST)
Viser seg at jeg ikke kan, må gå på møte i fagforeningen... Ulf Larsen 11. sep 2007 kl. 21:00 (CEST)
Men det er jo landskamp i morgen?!? Jeg får vel ta en liten tur da, og kanskje dra litt tidlig. --Kjetil r 11. sep 2007 kl. 22:42 (CEST)
Til tross for utebilde, det er inneservering! 88.91.225.180 12. sep 2007 kl. 15:35 (CEST)

KanaripediaRediger

Kanarifansen bruker Wikiplatform til en egen LSK-pedia, se her. Mr. Hill 11. sep 2007 kl. 21:16 (CEST)

Min første tanke var; «Hvorfor?». Man kan da heller utvide artiklene på Wikipedia istedet for å begynne å bale med en masse «unødvendige» wikier? Jeg vet ikke hva du selv mener om Kanaripedia, men jeg synes det er tull. · Erik 11. sep 2007 kl. 21:27 (CEST)
Det er mange grunner til å lage slike. Rettigheter, detaljnivå, original forskning for å nevne tre. Haros 11. sep 2007 kl. 21:48 (CEST)
At det lages fansider for forskjellige fotballag er helt vanlig, og når de bruker wikiteknologi kan de dra nytte av de samme fordeler som gjør Wikipedia bra, spesielt det at mange kan bidra. Med unntak av at det er samme teknologi og at navnet er en billig kopi av vårt er dette et prosjekt som er grunnleggende forskjellig fra Wikipedia; skulle de skrevet her ville det bli stadige diskusjoner om notabilitet, og man måtte forholdt seg til krav til objektivitet og andre ting som Haros nevner. Jeg synes det er riktig flott at folk bruker Mediawiki til å lage nettsider; det styrker også oss i lengden fordi det fører til at folk som i utgangspunktet ikke er så interessert i Wikipedia blir kjent med systemet. De sparer seg også en del arbeid ved å henvise til våre bruksanvisninger, hvilket for vår del betyr at folk kommer innom her og ser hva vi har å by på. Cnyborg 11. sep 2007 kl. 22:37 (CEST)
Jeg tror nok at det blir litt hummer og kanari fra den wikien, men har de noe vi kan bruke så hvorfor ikke? — Jeblad 11. sep 2007 kl. 23:18 (CEST)
 
Kanarihummer
Lite hummer i Øyeren. --Ekko 12. sep 2007 kl. 10:37 (CEST)

I følge Kanaripedia:Opphavsrett så bruker de GFDL, så om de produserer noe bra (vi kan jo se på Kategori:Lillestrøm-spillere) så kan vi flytte det over til Wikipedia (så lenge vi krediterer dem så klart). --Kjetil r 11. sep 2007 kl. 22:41 (CEST)

Sjekk historikken på den siden. Er det så sikkert at dette stemmer. Rettetast 11. sep 2007 kl. 23:19 (CEST)
Jeg nevnte dette som en kuriositet. Jeg kan ikke nok om rettigheter og ville spille dette inn for brukere med mer kunnskap enn meg. Det er helt klart at vi kan hente statistikk og informasjon fra «kanaripedia», det er ikke nødvendig å kopiere ordrett. Mr. Hill 12. sep 2007 kl. 00:48 (CEST)

Det har blitt hevdetRediger

Det har blitt hevdet at man kan slippe unna å belegge påstander med referanser om man er vag og starter setninga med Det har blitt hevdet. Et google-søk viser at dette trikset er benyttet 39 ganger. Se også en:Wikipedia:Avoid weasel words. ZorroIII 12. sep 2007 kl. 00:47 (CEST)

Vel, det er ikke så enkelt som at formuleringen er brukt som et triks 39 ganger (forøvrig er tallet et annet dersom man også tar med «det er blitt hevdet»; jeg skriver feil selv til tider, men det er er blitt som er riktig. Da kommer det på 29 treff til, interessant nok har vi flere tilfeller som er feil enn vi har riktige.) Innen f.eks. historie og arkeologi, vitenskaper som ofte ikke kan være særlig presise, er det ofte slikt man må forholde seg til. Man kan rett og slett ikke si annet enn at noe har blitt hevdet, ettersom det ikke finnes sikker kunnskap, og det man har å gå på er at en fremtredende ekspert på perioden lagt frem en teori – hevdet noe – basert på sine observasjoner. På den annen side bør slike formuleringer innen disse fagene påføres referanser eller at man bruker en en noe mer presis formulering, f.eks. «Det har blitt hevdet, blant annet av H. Istoriker i boken Steinalderen - en hard alder, at…».
En annen mulighet for helt legitim bruk av formuleringen finner man f.eks. i Hattemakerfeiden: «Det har blitt hevdet at … men dette er ikke tilfelle». Her spiller det liten rolle hvem som har hevdet det; det dreier seg om å avlive et rykte, og det som er viktig å belegge er den sanne historien – den referansen både bekrefter den riktige versjonen og avkrefter den gale på en gang. Noe lignende finnes i Edward, hertug av Kent: «Det har blitt hevdet at … Det er liten grunn til å tro at dette stemmer …». I dette tilfellet dreier det seg om en folkelig «konspirasjonsteori» som lever sitt eget liv uavhengig av kilder, som så blir avlivet ved å vise til den logiske bristen i teorien og et eksempel på hvordan det har vært gjort i en lignende sak. Slike tilfeller er det flere av blant de 39 treffene.
Det er også tilfeller hvor det ikke er gitt noen referanse spesifikt til utsagnet det gjelder, men hvor kildelitteratur som er oppgitt i artikkelen dekker temaet slik at kravet til å belegge påstander er oppfylt.
Poenget mitt med disse eksemplene er rett og slett at det ikke må bli slik at vi for enhver pris unngår slike formuleringer eller automatisk legger inn {{trenger referanse}} hver gang vi kommer over dem, fordi de har sin plass også i leksikalske artikler og fordi det rett og slett beskriver det som har skjedd i en del tilfelle.
Hedging kan også ha andre sider: I et foredrag jeg hørte under et symposium i Nordisk forening for leksikografi ble det påpekt at i enkelte tilfeller gjør det ting så vage at man går fra å sikre seg til å begå feil. Et eksempel var et av de største og mest anerkjente nordiske leksika som skrev at «en bakteriofag er et slags virus» (min kursivering); en bakteriofag er et virus og å legge inn «et slags» gir leserne inntrykk av at det dreier seg om noe viruslignende. Det er altså flere grunner til å være forsiktig; ikke bare det hende at noen omgår kravet om referanser, teksten kan også bli unøyaktig eller feil. Cnyborg 12. sep 2007 kl. 01:20 (CEST)
Apropos rett og galt: Hva er mest riktig av «det har blitt hevdet», «det er blitt hevdet» eller rett og slett «det er hevdet»? Dette usignerte innlegget ble skrevet av ZorroIII (diskusjon · bidrag) 12. sep 2007 kl. 09:23 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Hvilket hjelpeverb som skal brukes her, har vært gjenstand for mange diskusjoner. Språkrådet sier at formene er likestilt (sitatet nedenfor er hentet fra språkrådets nettsider, spalten med ofte stilte spørsmål og svar).

  Heter det "er blitt" eller "har blitt"?

Tradisjonelt har det vært ansett som korrekt å bruke være som hjelpeverb ved bevegelsesverb. Nå godtas også ha. En kan altså velge mellom "er blitt" og "har blitt".

Det kan også være en nyanseforskjell mellom uttrykksmåtene. Bruker en "har blitt", legger en mer vekt på handlingen enn dersom en bruker "er blitt" med større vekt på resultatet av handlingen. 

Vennlig hilsen --Guaca 12. sep 2007 kl. 11:06 (CEST)
Det var jo hyggelig å få en referanse på at det er greit; det mangler i helt nye grammatikkbøker, men da slipper i hvert fall både en del av elevene mine og jeg å få merknader på slikt. Nå er det en del problemer i spørsmål og svar-spalten, i og med at de til tider motsier seg selv, men den kan uansett brukes som referanse. Nyanseforskjellen er jeg skeptisk til; det kan godt være slik, men jeg tviler på om det er så mange som bruker det aktivt. Cnyborg 12. sep 2007 kl. 18:50 (CEST)

Danskene konkurrerer - på WikipediaRediger

Nå har også Wikipedia på dansk kommet med en artikkelkonkurranse: http://da.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Artikelkonkurrence. Påmeldingen startet igår, og hittil er det fire påmeldte artikler. Alexanderkg 2. sep 2007 kl. 19:17 (CEST)

Danskene ser ut til å ha et veldig stramt tidsskjema, noe som kan senke kvaliteten på sluttresultatet :/ – Erik 2. sep 2007 kl. 21:50 (CEST)
Og jeg som synes vi har stramt tidsskjema...gudbedre...— Snoddy 4. sep 2007 kl. 14:53 (CEST)
Disse danskene har alltid vært litt merksnodige Ninin 13. sep 2007 kl. 16:08 (CEST)
Kort tidsfrist kunne være en ide dersom det var lov til å ferdigstille egne artikler som allerede foreligger. --SOA 13. sep 2007 kl. 21:00 (CEST)

Nye ordførereRediger

Det er en del trafikk på artikler om ordførere nå, hvor det slås fast hvem som blir ny ordfører i kommuner, eller at de har blitt ordførere. Det er sjelden tilfelle, selv om valgresultatet i en del tilfeller kan gi et nokså entydig resultat er det ingen kommuner som har hatt konstituerende møte for det nye kommunestyret, og dermed er det heller ikke valgt ordfører. Det er bare i kommuner hvor det er direkte valg av ordfører at man kan vite sikkert hvem som tar over/fortsetter. Jeg sier fra om dette fordi det er vanlig at en del i slike situasjoner tar ting på forskudd, og at det å bruke Wikipedia som en del av et spill kan være aktuelt i og med at vi har så mange lesere. Listen over kommuner med direkte ordførervalg ligger på Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2007#Direkte_ordførervalg; alle andre oppføringer av nye ordførere må tilbakestilles inntil de faktisk er valgt. Cnyborg 11. sep 2007 kl. 11:02 (CEST)

Vil også opplyse at mandatberegningen kan endres fordi enkeltpersoner har fått svært mange slengere som igjen kan føre til at mandatfordelingen endres. Oppforderer derfor at dere ikke oppdaterer informasjonen riktig enda. I de kommunene som har valgresultat fra perioden 2003-2007 i aritkkelen (om kommunen) til f.eks Kommunestyrevalg i nn kommune (f.eks Bodø]], har man utfyllende info med representanter osv. (f.eks som i Politikk i Oslo) bør "periodeinformasjonen" flyttes til Oslo bystyre 2003–2007. Mvh Røed (d · en) 11. sep 2007 kl. 18:27 (CEST)
Nå er det vel bare 30-40-kommuner som ikke er ferdig opptelt (valg.no), men klart, der det ikke er ferdig opptelt bør det ikke oppdateres. --Torstein 11. sep 2007 kl. 18:59 (CEST)
Joda, men det er bare stemmesedler, ser du på mange av kommunevalgresultatene står det «Selv om kommunen er oppført med 100 % opptalt kan det bli endringer i mandatfordelingen. Dette skyldes at kommunene etter opptelling skal telle opp personstemmer og ta disse med i beregning av mandatfordelingen. Våre nettsider blir oppdatert med korrekte mandattall i løpet av de neste dagene.», det er denne usikkerheten vi må vente på blir avklarert. Mvh Røed (d · en) 11. sep 2007 kl. 19:06 (CEST)
Det kan gjøre en del forskjell, spesielt «slengerne» som i kommuner som er helt på vippen kan gjøre forskjellen mellom borgerlig og sosialistisk flertall. Uansett er ordførerspørsmålet svært mange steder helt uavklart, fordi det tar tid å finne ut hvilke konstellasjoner man får i det enkelte kommunestyre, og hvilke hestehandler som skal gjøres. Det er f.eks. ikke uvanlig at et mindre parti får ordføreren mens det større partiet i et samarbeid tar for seg av utvalgsledere og andre viktige posisjoner. Det gjelder ikke minst Oslo, hvor ingenting er avklart selv om det synes sikkert at det blir en borgerlig ordfører. Det er jo også slik at vi ikke skal foregripe begivenhetenes gang; det er stor forskjell på å fortelle at Ola Høyremann ligger an til å bli ordfører i sin kommune fra midten av oktober og å si at han allerede er det. Cnyborg 11. sep 2007 kl. 19:51 (CEST)
Jeg synes vi skal vente til konstituererende møte i oktober med å legge inn nye ordførernavn i kommune-inforboksen - ettersom det gjenspeiler en formell status som vedkommende bør være innsatt til, men samtidig har jeg selv lagt ut tall og navn i avsnittet Ørland#Kommunestyrevalget_2007 i dag, navnene da med dekning i artikler i lokalavisen. Jeg vil gjette at 80% av alle ordfører/varaordfører-konstellasjoner er realbehandlet, avklart og kunngjort innen fredagskaffen. Et godt grep kan være om be om referanser til avisartikler når det gjelder navnene. Mvh --MHaugen 13. sep 2007 kl. 00:50 (CEST)
Enig med MHaugen her. Selv om valgresultatet er 100% klart og alt ser vakkert og pent ut så tilsier all erfaring at det i et visst antall kommuner skjer et eller annet uforutsett som ingen hadde forutsett. (!). Og en ordfører er ikke ordfører før han er formelt valgt av kommunestyret, og det skjer på det konstituerende møtet i oktober. Inntil da er det _nåværende_ ordfører som er ordfører i kommunen. Uansett valgutfall. Geanixx 13. sep 2007 kl. 02:54 (CEST)

SakkariasRediger

Her oppe i bygda får jeg stadig spørsmål om å skrive om merkverdigheter, og nå nettopp ga jeg etter og skrev om en bygdeoriginal. Det er ikke helt uten problemer. Det finnes nesten ikke skriftelig informasjon om denne personen, utover at «alle kjente han». Det jeg har av stoff er også historier og harde fakta glimrer med sitt fravær. Et lokalt band har utgitt en låt om han, og denne har også gjort det bra på Norsktoppen. Jeg antar det er denne låta som lå på Norsktoppen i 10 uker. Så saken er, hvordan beskriver vi og kategoriserer slike originaler? Vi har alt hatt en som ble slettet som kanskje var enda mer kjent, Øyvind Heitmann med Republikken Gulating. Det finnes en god del av dem. Og de er langt fra ukjente… — Jeblad 12. sep 2007 kl. 01:39 (CEST)

Jeg synes det er helt ok med slike artikler, i alle fall for avdøde personer, som jeg antar Sakkarias er? Men uten skriftlige belegg er det vel samtidig en fare for å presentere informasjon som ikke er riktig, så man må være forsiktig. Vi ønsker ikke å være sannhetsvitne for vandrehistorier og myter. --Mollerup 12. sep 2007 kl. 08:45 (CEST)
Fyren er død og ligger på kirkegården ved Aurdal kirke såvidt jeg vet. — Jeblad 12. sep 2007 kl. 09:07 (CEST)
«Men han rör ju på sej»! Spøk til side: Mytene ligger tykt også i skriftlige kilder, bare ta Kresjanbys udødelige Kjutta som til og med er landskjendt på grunn av kpt.Sabeltanns Kjuttaviga - og har fått et utall historier nedskrevet. Noe kjerne av sannhet finnes, men det blir vel et forskningsprosjekt - eller innledningen: «en historie som antas å være riktig» og lign. formuleringer som ryggdekning. Vi har hatt noen originaler der jeg kommer fra, også: Hvilke andre steder i Norge kan skilte med en «usynlig» tannlege ? --Bjørn som tegner 13. sep 2007 kl. 00:21 (CEST)

Sletting av historiske dataRediger

Når artikler oppdateres med ferske data, slettes gjerne historiske opplysninger. Jeg synes dette kan være uheldig. Et eksempel: I artikkelen om AKP er informasjonen om hvem som satt i det siste sentralstyret, nå sletta med begrunnelse at partiet er oppløst og at styret derfor ikke finnes lenger. Opplysningene om dette styret overskreiv i si tid informasjonen om hvem som satt i det forrige styret. Vi har altså hatt kvalitetssikra og søkbar informasjon, som fortatt er korrekt for en tidsperiode, men nå er den borte. (Navnene finnes rett nok i historikken, men kan være svært vanskelig å finne tak i der.) Tilsvarende gjelder vel for de fleste organisasjoner, aviser, kommuner osv. Det finnes kanskje ei liste over tidligere ledere, redaktører eller ordførere, men stort lenger ned i organisasjonen kommer vi ikke. Jeg synes dette er et dilemma. Synspunkter? GAD 13. sep 2007 kl. 09:10 (CEST)

Hva med å lage et eget avsnitt om forrige periode - eventuelt lengre bakover, der slike data finnes. Må i så fall gjøres før dataene «forsvinner» i en strøm av oppdateringer og presiseringer. I større fall blir det vel egen artikkel som passer, for å gjøre resten lesbart. Synes ellers det er en god ide for mange kommuneartikler, der layouten skjemmes av den typen lister, og nesten ingenting annet.--Bjørn som tegner 13. sep 2007 kl. 10:22 (CEST)

Punktum og referanserRediger

Referanser skal stå rett etter den teksten de er referanse til. Ikke etter et punktum.

Altså f.eks.:

Noen argumenterer for at månen er en gul ost<ref>Sæther, Øyvind (2007): ''Sataniske øgler kjemper for verdensherredømme''. Oslo: Cappelen.</ref>

Ikke:

Noen argumenterer for at månen er en gul ost.<ref>Sæther, Øyvind (2007): ''Sataniske øgler kjemper for verdensherredømme''. Oslo: Cappelen.</ref>

Kph 13. sep 2007 kl. 14:47 (CEST)

Mjaaaaa, det kommer an på om referansen er til "ost" eller til hele setningen her. Se Wikipedia:Stilmanual#Referanser Finn Rindahl 13. sep 2007 kl. 15:01 (CEST)
(Redigeringskonflikt - Finn kom meg i forkjøpet) Jeg har alltid forholdt meg til Wikipedia:Stilmanual#Referanser, som sier at det er en liten forskjell på om man setter den før eller etter. Jeg merker meg forresten at Wikipedia:Bruk av kilder ikke nevner problemstillingen i det hele tatt, kanskje den bør oppdateres? --Kjetil r 13. sep 2007 kl. 15:13 (CEST)
I utgangspunktet enig med Kph, men dersom referansen er for mer enn bare den siste setningen, f.eks. et helt avsnitt, kan den godt stå etter punktum. Slik referansebruk er litt hårete, men i noen tilfeller er det nødvendig. -- SLB (diskusjon) 13. sep 2007 kl. 19:48 (CEST)
Dette er nok riktig, men det skal bli vanskelig å håndheve det. Dersom en annen bruker tilføyer en setning med egen referanse midt inne i et "helreferert" avsnitt, da går det overstyr. Selvsagt kan vi prøve å få ting til å funke, men vi kommer ikke til å lykkes bestandig. Ctande 13. sep 2007 kl. 20:11 (CEST)