Edward, hertug av Kent
Edward, hertug av Kent, fullt navn Edward George Nicholas Patrick Paul, (født 9. oktober 1935) er en britisk prins. Han er som barnebarn av Georg V av Storbritannia medlem av den britiske kongefamilien. Han fikk i 1942 tittelen hertug av Kent. Han har feltmarskalks grad i British Army.
| Edward, hertug av Kent | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Edward George Nicholas Paul Patrick 9. okt. 1935[1][2][3][4]  (88 år)Belgrave Square | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, aristokrat, militær befalingshavende | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College Royal Military Academy Sandhurst Ludgrove School Institut Le Rosey | ||
| Ektefelle | Katharine, hertuginne av Kent (1961–)[5] | ||
| Far | George, hertug av Kent[6] | ||
| Mor | Marina, hertuginne av Kent[6] | ||
| Søsken | Alexandra, Lady Ogilvy (yngre søster) Michael av Kent (yngre bror) | ||
| Barn | George Windsor[6] Helen Taylor[6] Nicholas Windsor[6] Lord Patrick Windsor[6] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Royal Society (1990–) (Royal Fellow of the Royal Society) Royal Scots Greys | ||
| Utmerkelser | 28 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Hosebåndsordenen Kong Georg VIs kroningsmedalje Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal Gjenfødelsesordenen De tre guddommelige makters orden Karl XIIIs orden Jordans stjerneorden Den afrikanske stjerneordenen Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av St. Olavs Orden (1988) Storkors av republikken Polens fortjenstorden Queen Elizabeth II Platinum Jubilee Medal Sächsischer Verdienstorden Republikken Polens fortjenstorden St. Olavs Orden Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden Golden Pheasant Award FN-medaljen Canadiske styrkers dekorasjon Army Long Service and Good Conduct Medal Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Sierra Leone Independence Medal Royal Victorian Order | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Hertugen utfører offisielle plikter for kongehuset på vegne av Elizabeth II, som er hans kusine. Han er president for All England Lawn Tennis and Croquet Club og er dermed den som overrekker vinnerskjoldet til seierherren i Wimbledonturneringen for menn. Han var frem til 2001 spesialrepresentant for internasjonale handel og investering, med ansvar for å fremme Storbritannia som handelspartner.[trenger referanse]
Tidlig liv rediger
Prins Edward ble født i Belgrave Square i London. Hans far var George, hertug av Kent, som var fjerde sønn av Georg V og Mary av Teck, mens moren var Marina, hertuginne av Kent, datter av Nicholas av Hellas og Danmark og storhertuginne Elena Vladimirovna av Russland. Ved fødselen ble hans tiltaleform «Hans kongelige høyhet prins Edward av Kent».
Han ble døpt i kapellet i Buckingham Palace den 20. november 1935 av erkebiskopen av Canterbury, Cosmo Lang. Fadderne var Georg V, dronning Mary, Edward, prins av Wales, Mary, Princess Royal, Arthur, hertug av Connaught (med prins Arthur av Connaught som stedfortreder), Louise, hertuginne av Argyll og Nicholas av Hellas.
Han fikk sin utdannelse ved Ludgrove Preparatory Shcool i Berkshire, Eton College og Le Rosey i Sveits. Deretter begynte han ved Royal Military College i Sandhurst, hvor han blant annet ble utdannet som oversetter fra fransk.[trenger referanse]
Hertug av Kent rediger
Den 25. august 1942 ble hans far drept i en flyulykke nær Caithness i Skottland. Syv år gammel ble han dermed hertug av Kent, jarl av St Andrews og baron Downpatrick. Han tok sete i House of Lords i 1959.[trenger referanse]
Som kongelig hertug var det tidlig klart at han ville utføre de plikter som hviler på kongefamilien.[trenger referanse] Seksten år gammel gikk han bak kisten til sin onkel, Georg VI, i 1952. Året etter deltok han ved kroningen av Elizabeth II, med den seremonielle hyllest av monarken en hertug skal utføre.[trenger referanse] Han etterfulgte da hertugene av Edinburgh og Gloucester, som har høyere rang.
Militær karriere rediger
I 1955 gikk hertugen ut av Royal Military College som fenrik (Second Lieutenant) i Royal Scots Greys. Han var i tjeneste i Hongkong 1962–1963, og var deretter i staben til Eastern Command. I 1970 hadde han kommando over en enhet fra regimentet på Sovereign Base Area på Kypros. Han gikk av med pensjon fra British Army i 1976, med oberstløytnants grad. 11. juni 1983 ble han forfremmet til generalmajor, og 11. juni 1993 til feltmarskalk.[trenger referanse]
Det har blitt hevdet at hertugens regiment ble holdt igjen fra å gjøre tjeneste i Nord-Irland under konflikten i 1970-årene.[trenger referanse] Selv om han selv ønsket å følge regimentet uansett hvor det skulle, ble det ansett som uheldig å utsette dronningens fetter for fare.[trenger referanse] Det er liten grunn til å tro at dette stemmer; det ville være langt enklere å sørge for at hertugen ble overført til en annen enhet dersom det hadde vært behov for hans regiment i Nord-Irland.[trenger referanse] I 2007 skjedde noe tilsvarende da Henry av Wales regiment ble sendt til Irak, og prinsen av sikkerhetsgrunner ble holdt tilbake; det var da klart at det ikke var noe problem å sende regimentet uten prinsen.[trenger referanse]
Ekteskap rediger
Hertugen giftet seg med Katharine Worsley i York Minster den 8. juni 1961. Hun er eneste datter av William Arthrington Worsley, 4. baronet og Joyce Morgan. Hun fikk tituleringen HRH The Duchess of Kent («Hennes kongelige høyhet hertuginnen av Kent»), men i 2002 sluttet hun å bruke HRH, og bad om å bli omtalt som Katharine Kent eller Katharine, hertuginne av Kent.
Paret har tre barn, som ikke utfører plikter i kongefamilien.
- George, jarl av St Andrews (født 26. juni 1962)
- Helen Taylor (født 28. april 1964)
- Nicholas Windsor (født 26. juli 1970)
Den 5. oktober 1977 endte et fjerde svangerskap i dødfødsel.
Hertuginnen av Kent konverterte til katolisismen i 1994. Ettersom hun var medlem av Den engelske kirke da paret giftet seg førte ikke dette til at hertugen mistet sin plass i arvefølgen.[trenger referanse] Sønnen Nicholas konverterte også, og ble i 2006 den første kongelige brite som giftet seg i Vatikanstaten.[trenger referanse]
Hertugparet er bosatt i Wren House, en del av Kensington Palace i London.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Edward, Munzinger IBA 00000007281, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00000268, oppført som Prince Edward of Great Britain and Ireland[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p10072.htm#i100714, oppført som Edward George Nicholas Paul Patrick Windsor, 2nd Duke of Kent[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10072.htm#i100714, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en-GB) Offisielt nettsted
- (en) Prince Edward, Duke of Kent – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edward, hertug av Kent hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Edward, hertug av Kent hos The Peerage
| Forgjenger: Prins George |
Hertug av Kent (1942–)
|
Etterfølger: Nåværende hertug |