Åpne hovedmenyen
FN-medaljen
PakBatt-medal-10 (10225297934).jpg
Basisdata
Type:Medalje
Mottakere:FN-soldater
Tekniske data
Utført i:Bronse
Festeanordning:Medaljebånd i egne farger for hver FN-styrke
Bredde:35–36 mm
Høyde:35–36 mm
Rangering
Rangering:Varierer fra land til land

FN-medaljen er en militær medalje for deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Det er en deltager- eller operasjonsmedalje, som tildeles alle tjenestegjørende i FNs fredsbevarende styrker som har en minste tjenestetid, vanligvis 90 dager. Medaljen ble bestemt innført 30. juli 1959[1] og 16. februar 1966 fastsatte FNs generalsekretær retningslinjer for medaljen.[2]

Medaljen har FNs emblem med et verdenskart omkranset av olivengrener som motiv. Selve medaljen har lik utforming, men utstyres med medaljebånd i forskjellige farger for hver fredsbevarende styrke, likevel slik at FNs blåfarge alltid er med. Fargene på båndet er ellers sammensatt av nasjonalfarger for landene der FN-styrkene opererer eller farger som viser til naturforholdene der. De fleste av FNs fredsbevarende styrker har fått eget medaljebånd til FN-medaljen, bare to FN-styrker er uten. Noen styrker i samme land deler medaljebånd. Det finnes to spesialvarianter: én for tjeneste ved FNs hovedkvarter og én for forskjellige slags tjeneste for FN utenom fredsbevarende styrker som har fått eget medaljebånd.

Medaljebånd og båndstriper lages av produsenter i ulike land og kan variere i detaljer. Måten medaljen er opphengt i båndet, kan også variere etter det enkelte lands tradisjoner. Likeledes kan de enkelte land ha ulik praksis med hensyn til om medaljene tillates benyttet på militær uniform, på hvilken måte og med hvilken rangering.

Bakgrunn og forholdet til andre FN-utmerkelserRediger

 
FNs ekspedisjonskorpsmedalje ble innført for innsats på FNs side i Koreakrigen

En standard FN-medalje ble innført etter at FN i to tilfeller tidligere hadde innstiftet separate medaljer. I 1950 ble FNs Koreamedalje innført i forbindelse med Koreakrigen. I 1957 fulgte FNs ekspedisjonskorpsmedalje for deltakelse i styrken som overvåket freden ved grensen mellom Egypt og Israel. I stedet for å fortsette å etablere medaljer med unikt utseende, valgte man etter dette å utstyre en standardmedalje med bånd i ulike farger for forskjellige operasjoner.

En egen medalje, Dag Hammarskjöld-medaljen, ble i 1997 innstiftet for å hedre dem som har falt i fredsbevarende tjeneste for FN. FNs sikkerhetsråd bestemte i mai 2014 å innføre en egen tapperhetsmedalje for innsats i fredsbevarende tjeneste.[3] Kaptein Mbaye Diagne-medaljen for enestående mot kan tildeles militært personell, så vel som politifolk og sivile, som i tjeneste for FN utviser usedvanlig mot i særdeles farefulle situasjoner. Medaljen er oppkalt etter kaptein Mbaye Diagne fra Senegal som tjenestegjorde i UNAMIR i Rwanda og som reddet menneskeliv under folkemordet i landet i 1994.[4][5]

Norsk personell som inntil 10. desember 1988 hadde deltatt i FNs fredsbevarende operasjoner, kvalifiserer også til den norske Fredsprismedaljen 1988, innstiftet etter tildeling av Nobels fredspris. I Canada ble Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste innført på samme bakgrunn, men denne medaljen tildeles også for fredsbevarende tjeneste etter nobelpristildelingen.[6] I Danmark finnes en tilsvarende medalje, kalt Fredsprismedaljen. Tjeneste før 31. desember 1988 blir her markert med en laurbærgren på medaljebåndet.[7] Også andre land har innført egne medaljer for FN-tjeneste, enten i stedet for FN-medaljen, som i Nederland,[8] eller i tillegg til, som i Irland.[9]

Medaljens utformingRediger

   
Advers av FN-medaljen for UNIFIL i Libanon. Medaljen har FNs emblem, mens båndet har FNs lyse blå farge, sammen med rødt, hvitt og grønt, farger fra Libanons flagg.
Revers av FN-medaljen for UNIFIL. Teksten er alltid på engelsk.

FN-medaljen er utført i bronse og bærer på adversen FNs emblem, et verdenskart sett fra Nordpolen omgitt av olivengrener. Bokstavene «UN» er plassert øverst, i åpningen mellom olivengrenene. Reversen har innskriften «IN THE SERVICE OF PEACE» over to linjer. Diameteren oppgis til 35 mm,[10] [11] 36 mm[12][13] eller 1,4 tommer,[14] som tilsvarer 35,56 mm.

Medaljene er framstilt av ulike produsenter i Frankrike, Italia og USA.[12] To hovedvarianter finnes. Varianten som er vanlig i Europa, har flat medalje, mens varianten som er vanlig i USA, har en forhøyet globus.[11] Opphenget kan variere i utforming.

I hovedregelen er medaljene ikke utstyrt med mottagerens navn, men det finnes likevel land der dette skjer, som i Sør-Afrika.[11]

Medaljens utforming er i hovedsak identisk med FNs ekspedisjonskorpsmedalje både på advers og revers, bortsett fra innskriften øverst mellom olivengrenene på advers. FNs Koreamedalje har også FN-emblemet, men er helt uten innskrift på advers og har en lengre innskrift på revers. Innskriften er på ulike språk, avhengig av landet medaljen er tildelt i. FN-medaljen har revers med innskriften utelukkende på engelsk.[15]

Medaljebånd og båndstriperRediger

 
Australske FN-soldater i UNTAET i Øst-Timor. Medaljen for tjeneste i denne styrken (utstasjonert 1999–2002) er utstyrt med samme bånd som for tjeneste i forgjengeren UNAMET (1999) og etterfølgeren UNMISET (2002–2005). Operasjonen UNMIT (2006–2012) har derimot eget bånd.

Medaljebåndet komponeres i farger forbundet med landene FN-styrken er utplassert i og gjør bruk av nasjonalfarger eller farger som viser til naturforhold. Alle har FN-flaggets lyseblå farge som et element. Hovedprinsippet er at hver styrke har medaljebånd i en særegen fargesammensetning. Unntaket fra dette er operasjoner som har etterfulgt hverandre i samme land eller region og som derfor har fått identisk medaljebånd. Et eksempel på dette er FNs operasjoner i Øst-Timor, der UNAMET, UNTAET og UNMISET har samme bånd.[16][17] Det samme gjelder UNAVEM I, UNAVEM II og UNAVEM III i Angola[18][19] og UNOSOM I og UNOSOM II i Somalia.[20][17]

To FN-styrker, DOMREP i Den dominikanske republikk og UNASOG i Tsjad og Libya, har verken båndstripe eller spenne. Dette var små eller kortvarige operasjoner: DOMREP besto av to mann og UNASOG fullførte sitt oppdrag på 40 dager.

Det er variasjoner i utformingen også av medaljebåndene, som monteres på det vis det er tradisjon for i mottagerens land, og også båndstripenes format varierer av samme grunn.[21] I eksempelvis Danmark kan medaljebåndet monteres som femkantet kryssbånd.[12] I land med andre tradisjoner er det vanlig med rette bånd som smalner nederst mot opphenget.

To faste spesialvarianterRediger

FN-medaljen har to varianter som ikke er knyttet direkte til spesifikke fredsbevarende operasjoner. Medaljebåndet og båndstripen har i disse to variantene faste farger.

Personell som tjenestegjør i avdelingen for fredsbevarende operasjoner ved FNs hovedkvarter i New York (UNHQ), kan tildeles FN-medaljen i et bånd som er helt i FNs blå farge.[22]

FN-medaljen for spesielle tjenester (United Nations Special Service Medal, UNSSM) har medaljen opphengt i et bånd med en bred FN-blå midtstripe og brede hvite kantstriper. Denne utgaven av medaljen ble innført i 1995 og tildeles for innsats i tilfeller der det ikke finnes egne medaljebånd, som regel i andre typer FN-oppdrag enn fredsbevarende styrker.[23] UNSSM-medaljen er tildelt blant annet for deltagelse i forberedelser til utplassering av FN-styrker eller for tjeneste i spesialoppdrag og -kommisjoner som FNs våpeninspektører UNSCOM i Irak,[23] mineryddingsoppdrag i blant annet Kambodsja,[24] Mosambik og Libanon,[25] deltagelse i den politiske observatørmisjonen United Nations Observer Mission in South Africa (UNOMSA), i assistanseoppdraget UNAMA i Afghanistan[26] eller innsats for FNs høykommissær for flyktninger[23] eller Kontoret for samordning av humanitære aktiviteter (OCHA) i FN-sekretariatet.[27]

Båndspenner og tallRediger

 
Båndstripe for deltagelse i tre UNIFIL-kontingenter

I enkelte tilfeller er båndet utstyrt med en metallspenne som indikerer hvilken FN-styrke medaljen er tildelt for deltagelse i. For FN-styrken i Kongo utstyrte man først UNTSO-båndet med spenne med innskriften «CONGO», før et eget medaljebånd ble fastsatt.[28]

UNGOMAP-styrken ble rekruttert fra eksisterende FN-styrker andre steder enn i innsatsområdet Afghanistan og Pakistan, og dette ble markert ved at på båndene for UNTSO og UNDOF ble utstyrt med spenne med innskriften «UNGOMAP». Etterfølgermisjonen OSGAP fikk sin forkortelse på UNIFIL-båndet, men dette er særegent canadisk.[29] De mange operasjonene i Haiti har medført at det finnes fem spenner for samme bånd.[30] Medaljebåndet og båndet laget for UNMIH utstyres med spenner som indikerer hvilken operasjon det er snakk om deltagelse i: UNMIH, UNSMIH, UNTMIH, MIPONUH eller MICAH. Det er mulig med flere spenner på samme medaljebånd. Canadiske mottagere har eksempelvis kombinasjonene «UNMIH» og «UNSMIH», samt «UNSMIH» og «UNTMIH».[31] UNSSM-medaljen kan også utstyres med spenner med forkortelse for den aktuelle FN-innsatsen eller med landnavn.[32]

I 1974 ble sølvfargede tall innført som markering av tjeneste ut over det fastsatte antallet dagers minimumstjeneste for å kvalifisere til medaljen. Tallene forklares noen steder som en markering av deltagelse i flere kontingenter i samme FN-styrke,[33] men tildeles egentlig for videre sammenhengende tjeneste i bolker av nye 180 dager. I en FN-innsats der kvalifikasjonskravet er 90 dager, er altså kravet for tildeling av tall på båndet ytterligere sammenhengende tjeneste i blokker av 180 dager.[34][35]

TildelingskriterierRediger

 
FN-soldater fra Nepal dekoreres med FN-medaljen.

FN-medaljen tildeles for deltagelse i FNs fredsbevarende operasjoner, observatørmisjoner og andre lignende oppdrag som har mandat fra FN. Medaljen tildeles personell som har oppfylt den tjenestetid som er spesifisert for den enkelte misjon, oftest 90 dager (3 måneder). I noen tilfeller har tjenestetiden vært satt til 6 måneder eller 180 dager (UNTSO, UNMOGIP, UNOGIL, UNOMUR og UNOMIG), men det har også forekommet tjenestetid på to måneder (UNYOM) og én måned (UNFICYP, senere økt til 90 dager).[36]

UNHQ-medaljen tildeles personer som i minst 90 dager har arbeidet med planlegging, organisering og implementering av FN-oppdrag. Også UNSSM-medaljen har 90 dagers tjeneste som tildelingskriterium.[37]

FN-medaljen utdeles vanligvis i felt der styrken er utplassert. Tidligere kunne medaljen også utdeles etter at tjenesten var over, og personell kunne legge inn krav om medaljen lenge etter fullført tjeneste. Den som er kvalifisert, men ikke har mottatt medalje, må siden 2004 legge inn krav innen ett år etter endt tjeneste.[34][38] Kravet må framsettes gjennom det enkelte lands faste diplomatiske representasjon ved FNs hovedkvarter i New York.

Bæretillatelse og bæremåteRediger

 
Den polske general Mieczysław Bieniek bærer båndstriper for sine utmerkelser med FN-medaljen rangert sist. De to siste båndstripene er for tjenestegjøring i UNDOF og MINURSO, begge utstyrt med tall som indikerer at han har lengre tjenesteperioder enn minimumskravet på 90 dager.
 
General Abdoulaye Fall fra Senegal bærer tre FN-medaljer sist, etter sine mange ordenstegn. Han har tjenestegjort i UNIFIL, UNAVEM III og UNOCI. De tre første ordenstegnene på uniformen hans er senegalesiske og tilhører Løveordenen, Fortjenstordenen og Korset for militært mot. Deretter følger den franske Æreslegionen.
 
General David Petraeus fra USA fotografert i 2008. Båndstripen for UNMIH ses som nummer tre fra høyre i nederste rekke. Hans fremste amerikanske utmerkelse, Defense Distinguished Service Medal, er plassert øverst.
 
Sveriges överbefälhavare, general Sverker Göranson, her til høyre for den amerikanske admiral Mike Mullen, bærer båndstripen for UNPROFOR i midten i nederste rekke, foran stripen for NATO-medaljen for tjeneste i IFOR.
 
Generalløytnant Jerry Mateparae fotografert da han var New Zealands forsvarssjef. I nederste rekke av båndstripene ses båndet for UNTSO-varianten av FN-medaljen lengst til venstre. Han bærer denne foran newzealandske medaljer for deltagelse i fredsbevarende operasjoner og for lang tjeneste.
 
Den irske generalløytnant Seán McCann bærer båndstriper for FN-tjeneste etter sine irske utmerkelser: Tjenestemedaljen og Medaljen for FNs fredsbevarere. De neste båndstripene viser at generalløytnant McCann har tjenestegjort i UNTSO, UNIFIL og UNIKOM, mens den siste tilhører Medaljen for Det europeiske fellesskaps observatørmisjon.
 
Generalløytnant i Canadas luftforsvar Marcel Duval bærer båndstriper med kommandør av Den militære fortjenstorden øverst. I andre rekke følger Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste, deretter båndene for FN-tjeneste i UNMIH i Haiti og ved FN-hovedkvarteret. I nederste rekke ses båndstripene for Multinational Force and Observers-medaljen og de canadiske Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje og Canadiske styrkers dekorasjon med to rosetter.
 
Oberst Muhammad Shahid Sarwar Azam fra Bangladesh bærer FN-medaljen for UNAMSIL sist i medaljerekken.
 
Kaptein Jørg Lian fra Norge bærer medaljen for tjeneste i UNIFIL foran NATO-medaljer for deltagelse i KFOR og ISAF. Foran FN-medaljen ses fra venstre mot høyre Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje i bånd for Afghanistan og Hærens vernedyktighetsmedalje. Bildet er tatt idet kaptein Lian overrekkes Krigskorset med sverd 8. mai 2011.


Det enkelte land bestemmer selv om det tillater sine soldater å bære FN-medaljen og i tilfelle hvordan. Noen land har innstiftet egne medaljer for deltagelse i fredsbevarende operasjoner, i noen tilfeller i stedet for FN-medaljen.

I USAs forsvar var opprinnelig bare båndstripen for UNTSO tillatt båret på uniform. Dette ble i 1995 endret til at også andre båndstriper aksepteres, men da slik at mottagere bare får bære den først mottatte. Deltagelse i senere FN-styrker markeres da ved at båndstripen påføres en bronsestjerne for hver operasjon.[39]

Andre land, som Canada,[40] India,[41] New Zealand[42], Storbritannia[43], Sverige [44] og Østerrike,[45] tillater sine soldater å bære alle båndstriper for FN-medaljen, men rekkefølgen kan variere.

FN-medaljen i Norge

De forskjellige utgaver av FN-medaljen er godkjent for bruk på norsk militæruniform.[46] Medaljene tilhører «Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU, OSSE og tilsvarende» og bæres etter dekorasjoner godkjent av Kongen og dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder. Alle båndvariantene en person har mottatt, kan bæres samtidig. FN-medaljene bæres, sammen med andre internasjonale utmerkelser, i kronologisk rekkefølge med eldste operasjon først, fulgt av medaljene for nyere operasjoner.[47]

Oversikt over FN-styrker og båndstriperRediger

Oversikten dekker båndstriper for FN-styrker der standard medalje er benyttet og bare medaljebåndene er forskjellige. FNs Koreamedalje og FNs ekspedisjonskorpsmedalje, som har en annen utforming av selve medaljen, er ikke med på listen.

FN har selv ikke fastsatt noen offisiell rekkefølge for de ulike variantene av medaljen.[35] Båndstripene er listet i kronologisk rekkefølge, etter tidspunktet operasjonen startet.

År Båndstripe Operasjonsnavn Operasjonssted
1948–   UNTSO Midtøsten
1949–   UNMOGIP India, Pakistan
1956-1967   UNEF I Sinai, Gaza
1958   UNOGIL Libanon, Syria
1960–1964   ONUC Kongo
1962–1963   UNSF Vest-Papua i Indonesia
1963–1964   UNYOM Jemen
1964–   UNFICYP Kypros
1965–1966 Ingen medalje DOMREP Den dominikanske republikk
1965–1966   UNIPOM India, Pakistan
1973–1979   UNEF II Egypt, Israel
1974–   UNDOF Golanhøyden
1978–   UNIFIL Libanon
1988–1991   UNIIMOG Irak, Iran
1988–1990 Spenne på UNTSO, UNDOF, UNIFIL UNGOMAP Afghanistan, Pakistan
1988–1991   UNAVEM I Angola
1989–1990   UNTAG Namibia
1989–1992   ONUCA Mellom-Amerika
1991–2003   UNIKOM Kuwait, Irak
1991–   MINURSO Vest-Sahara
1991–1995   UNAVEM II Angola
1991–1995   ONUSAL El Salvador
1991–1992   UNAMIC Kambodsja
1992–1995   UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia
1992–1993   UNTAC Kambodsja
1992–1993   UNOSOM I Somalia
1992–1994   ONUMOZ Mosambik
1993–1995   UNOSOM II Somalia
1993–1994   UNOMUR Rwanda, Uganda
1993–2009   UNOMIG Georgia
1993–1997   UNOMIL Liberia
1993–1996   UNAMIR Rwanda
1993–1996   UNMIH Haiti
1994 Ingen medalje UNASOG Libya, Tsjad
1994–2000   UNMOT Tadsjikistan
1995–1997   UNAVEM III Angola
1995–1999   UNPREDEP Makedonia
1995–1996   UNCRO Kroatia
1995–2002   UNMIBH Bosnia-Hercegovina
1996–1998   UNTAES Kroatia
1996–1997 Spenne på UNMIH UNSMIH Haiti
1996–2002   UNMOP Kroatia
1997   MINUGUA Guatemala
1997–1999 Spenne på UNAVEM I–III MONUA Angola
1997 Spenne på UNMIH UNTMIH Haiti
1997–2000 Spenne på UNMIH MIPONUH Haiti
1998   UNPSG Kroatia
1998–2000   MINURCA Den sentralafrikanske republikk
1998–1999   UNOMSIL Sierra Leone
1999–   UNMIK Kosovo
1999   UNAMET Øst-Timor
1999–2005   UNAMSIL Sierra Leone
1999–2002   UNTAET Øst-Timor
1999–2010   MONUC Den demokratiske republikken Kongo
2000–2008   UNMEE Eritrea, Etiopia
2002–2005   UNMISET Øst-Timor
2003–2018   UNMIL Liberia
2004–   UNOCI Elfenbenskysten
2004–2017   MINUSTAH Haiti
2004–2006   ONUB Burundi
2005–2011   UNMIS Sudan
2006–2012   UNMIT Øst-Timor
2007–   UNAMID Sudan
2007–2010   MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad
2010–   MONUSCO Den demokratiske republikken Kongo
2011–   UNISFA Sudan
2011–   UNMISS Sør-Sudan
2012   UNSMIS Syria
2013–   MINUSMA Mali
2014–   MINUSCA Den sentralafrikanske republikk
1974–   UNHQ For tjeneste ved FNs hovedkvarter
1995–   United Nations Special Services Medal (UNSSM) For tjeneste i oppdrag som ikke har fått eget medaljebånd. Båndet kan utstyres med spenne med oppdragets navn (forkortelse)

ReferanserRediger

  1. ^ Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 202.
  2. ^ «Regulations for the United Nations Medal» Arkivert 23. desember 2012 hos Wayback Machine., New Zealand Defence Force. Besøkt 11. august 2012.
  3. ^ Resolution 2154 (2014), Sikkerhetsrådet, 8. mai 2014.
  4. ^ «Creating Medal Named after Captain Mbaye Diagne, Security Council Honours Senegalese Peacekeeper’s Heroic Actions during 1994 Genocide in Rwanda», De forente nasjoner, 8. mai 2014. Lest 28. november 2014.
  5. ^ «UN mulls peacekeeper medal named after Capt Mbaye Diagne», BBC News, 16. april 2014. Lest 28. november 2014.
  6. ^ «Canadian Peacekeeping Service Medal (CPSM)», National Defence and the Canadian Forces. Besøkt 13. august 2012.
  7. ^ «De Blå Baretter's Fredsprismedalje», De Blå Baretter. Besøkt 2. september 2012.
  8. ^ C.H. Evers: Onderscheidingen. Leidraad voor de decoraties van het Koninkrijk der Nederlanden, Amsterdam: De Bataafsche Leeuw, 2001, s. 60.
  9. ^ Medals of the Irish Defence Forces, Óglaigh na hÉireann, Irlands forsvar, 2010, s. 25. Besøkt 11. august 2012.
  10. ^ Christopher McCreery: The Canadian Honours System, Toronto: Dundurn Press, 2005, s. 193.
  11. ^ a b c John W. Mussell: The Medal Yearbook 2010, Honiton: Token Publishing, 2009, s. 200.
  12. ^ a b c Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 750.
  13. ^ Edward S. Haynes og Rana T. S. Chhina: Medals and Decorations of Independent India, New Delhi: Manohar, 2008, s. 179.
  14. ^ Lawrence H. Borts: United Nations Medals and Missions. The Medals and Ribbons of the United Nations, MOA Press, 1998, s. 13.
  15. ^ Borts, s. 12 og 13.
  16. ^ «UN Medals: UNAMET/UNTAET», United Nations Peacekeeping. Besøkt 11. august 2012.
  17. ^ a b «Ribbons for the United Nations missions recognised by the United Nations Medal on which New Zealand personnel have served» Arkivert 3. oktober 2008 hos Wayback Machine., New Zealand Defence Force. Besøkt 11. august 2012.
  18. ^ «UN Medals: UNAVEM», United Nations Peacekeeping. Besøkt 11. august 2012.
  19. ^ Borts, s. 29.
  20. ^ «UN Medals: UNOSOM», United Nations Peacekeeping. Besøkt 11. august 2012.
  21. ^ Borts, s. 33.
  22. ^ «UN Medals: UNHQ», United Nations Peacekeeping. Besøkt 11. august 2012.
  23. ^ a b c «UN Medals: UNSSM», United Nations Peacekeeping. Besøkt 11. august 2012.
  24. ^ «UN Special Service Medal (UNSSM)», National Defence and the Canadian Forces. Besøkt 11. august 2012.
  25. ^ «United Nations Medals - The United Nations Special Service Medal» Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., New Zealand Defence Force. Besøkt 11. august 2012.
  26. ^ Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge Arkivert 25. september 2013 hos Wayback Machine., bilag til Forsvarets Forum nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012, s. 53.
  27. ^ The Medal Yearbook 2010, s. 202.
  28. ^ McCreery, s. 193–194.
  29. ^ Borts, s. 34.
  30. ^ McCreery, s. 191.
  31. ^ McCreery, s. 214–216.
  32. ^ Borts, s. 87.
  33. ^ Borts, s. 34.
  34. ^ a b «General Information» Arkivert 9. april 2014 hos Wayback Machine., Defence Honours & Awards, Department of Defence, Australia. Besøkt 11. august 2012.
  35. ^ a b «De Forente Nasjoners medaljer»[død lenke], Forsvarsforum, 27. februar 2004. Besøkt 11. august 2012.
  36. ^ Borts, s. 20–23.
  37. ^ Borts, s. 24.
  38. ^ «DH&R Frequently Asked Questions», National Defence and the Canadian Forces. Besøkt 11. august 2012.
  39. ^ «United Nations Medals» Arkivert 30. juli 2013 hos Wayback Machine., The Institute of Heraldry, US Army. Besøkt 11. august 2012.
  40. ^ «Canadian Honours Chart» Arkivert 25. oktober 2015 hos Wayback Machine., National Defence and the Canadian Forces. Besøkt 11. august 2012.
  41. ^ Haynes og Chhina, s. 174ff.
  42. ^ «United Nations Medals - The United Nations Medal» Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., New Zealand Defence Force. Besøkt 11. august 2012.
  43. ^ John Holmes: «Military Medals Review», parliament.uk, s. 60–62. Besøkt 3. september 2012.
  44. ^ Försvarsmaktens föreskrifter om utmärkelsetecken till uniform, 21. november 1996. Besøkt 11. august 2012.
  45. ^ «Die Medaille der Vereinten Nationen», Österreichischen Bundesheer. Besøkt 11. august 2012.
  46. ^ Se f-xtra, nr. 1, 2009, s. 15, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
  47. ^ Direktiv for bæring og bruk av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine., Forsvarssjefen, 30. september 2009. Besøkt 11. august 2012.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger