Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-32

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Wikipedia:Kategorier som mangler interwiki

Da er det opprettet en liste over kategorier som mangler interwiki, se Wikipedia:Kategorier som mangler interwiki. ZorroIII 27. jul 2007 kl. 21:14 (CEST)

Bildeønske fra Trondheim

Noen som kan ta et par bilder av NRK Tyholt? Kph 27. jul 2007 kl. 19:27 (CEST)

Kanskje ikke helt det du var ute etter, men se her. ZorroIII 27. jul 2007 kl. 21:51 (CEST)

Jeg har allerede sett bildene av tårnet, de var fine. Det jeg hadde i tankene var hovedbygningen (se f.eks. her). Kph 27. jul 2007 kl. 21:56 (CEST)

Man kan få gode bilder om man stikker på Egon og spiser. [1]. ZorroIII 27. jul 2007 kl. 22:00 (CEST)

Ellers hadde bilder av bygningen tatt forfra fra bakken og evt. bilder innenfra (ikke noe problem å slippe inn hvis man forklarer hva bildene er til) vært topp. Kph 27. jul 2007 kl. 22:05 (CEST)

Kan sikkert få tatt noen bilder av bygningen i morgen (er i området). Rekker dog ikke å få tatt noen bilder innenfra, men skal se om jeg får til noen fra utsiden. – Bricklayer (snakk · @) 27. jul 2007 kl. 22:34 (CEST)

Fikk dessverre ikke tatt noen bilder idag, men skal gjøre det når jeg får sjansen igjen. – Bricklayer (snakk · @) 28. jul 2007 kl. 15:44 (CEST)

Vel, hvis noen spanderer flybilletten — H92 (d/t · b/c · @) 27. jul 2007 kl. 22:01 (CEST)

Ta tog, koster bare 199,- en vei om du er heldig! ZorroIII 27. jul 2007 kl. 22:25 (CEST)

Ja jeg har sett den reklamen. — H92 (d/t · b/c · @) 27. jul 2007 kl. 22:27 (CEST)

Svindel og bedrag. Btd 27. jul 2007 kl. 23:34 (CEST)

Bare tull. Og da jeg tok toget spora det av og måtte ta buss til Bergen :/ Huff. Fly<3 Marcus 28. jul 2007 kl. 19:28 (CEST)

Jeg er i Trondheim nå, med panoramautsikt over Tyholttårnet faktisk...Desverre er jeg ikke fotograf på noe plan, så jeg kan ikke bidra. Mvh Snoddy 28. jul 2007 kl. 22:44 (CEST)

Prosjekter i forbindelse med Wikipedia/Wikimedia

Det ser ut som om flere av de prosjektene som har vært diskutert kan passe inn i rammene til VERDIKT [2]. — Jeblad 28. jul 2007 kl. 18:29 (CEST)

Norsk transkripsjon fra kyrillisk, i særdeleshet ukrainsk

Jeg vil gjerne henlede aktive brukeres oppmerksomhet på debatten på diskusjonssiden til artikkelen Ukraina. Spørsmålet er om norsk wikipedia skal fortsette å følge Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av det ukrainske alfabetet, som vi gjør for det russiske alfabetet. Et tilløp til redigeringskrig har brutt ut over dette spørsmålet, jeg håper at vi kan oppnå bred enighet om hvilke transkriberingsregler som skal brukes, og jeg for min del håper sterkt at det blir Språkrådets.--Barend 26. jul 2007 kl. 18:29 (CEST)

Jeg mener, som jeg skriver på diskusjon:Ukraina, at man burde følge Språkrådet og bruke de norske formene. Kjetil (D : B) 26. jul 2007 kl. 18:41 (CEST)

Dette gjelder også Anna av Kiev. Å skrive «Anna av Kyiv» gjør at folk flest ikke forstår hvor hun kom fra. --Mollerup 26. jul 2007 kl. 18:43 (CEST)

(kræsj)Det er tre ting som gjelder her; Språkrådet, en som har ukrainsk som morsmål, og etablerte navn. På den ene siden, er ukrainske Іван Коренюк / Ivan Korenyuk en viktig faktor, nettopp fordi ukrainsk er morsmålet hans. På den annen side, ble f.eks. Kiev flyttet til Kyiv, fordi de ukrainske bokstavene transkriberes slik (egentlig Kyjiv). Da kommer Jeblads innlegg på diskusjonssiden inn; "Transkripsjonsregler brukes der det ikke finnes etablerte norske navn, og der det etablerte navnet på det andre språket ikke er i bruk i en form som er lesbart for nordmenn og de som forholder seg til norsk språk. Det kan nok falle uheldig ut i en del tilfeller, men vi kan ikke lage våre egne regler for hvordan dette gjøres". Det etablerte norske navnet der dermed Kiev. Jeg og Korenyuk flyttet frem og tilbake på artikkelen, og tilslutt gav jeg opp. Det er to forskjellige meninger her, Korenyuks og Språkrådets, og begge er like viktige, mener jeg. — H92 (d/t · b/c · @) 26. jul 2007 kl. 18:46 (CEST)

Vi bør følge Språkrådets navngivning. Transkripsjonsreglene bør brukes der det ikke finnes etablerte norske navn eller hvor Språkrådet ikke har noen anbefaling. I de tilfeller hvor Språkrådet anbefaler flere enn to navn på samme by / elv etc, bør den mest utbredte skrivemåten på norsk brukes (som kan være på kollisjonskurs i forhold til transkripsjonsreglene). Når det gjelder Ukrainas hovedstad, så er Kiev og Kyiv likestilt av Språkrådet. Men jeg vil anta at Kiev er den desidert mest utbredte skrivemåten for hovedstaden på norsk (kan ikke huske å ha sett byen skrevet på andre måter i norske aviser) og artikkelen bør flyttes dit. mali 26. jul 2007 kl. 19:41 (CEST)

Jeg tror vel at det alltid bør være en omdirigering på transkripsjonen slik at denne alltid fungerer. I tillegg bør vel denne være kategorisert slik at det er mulig å finne frem i dem. Har en omdirigeringer på transkripsjonene så bør en også ha omdirigering på det som det transkriperes fra. Tror jeg… Noen med sans for boter kan sikkert sette opp omskrivinger på dette utfra artikkelnavn på de aktuelle språkene. — Jeblad 26. jul 2007 kl. 20:25 (CEST)

Det er ikke slik at det er konsekvent at artikkelnavn og ingress alltid følger norsk transkripsjon eller etablerte navn. Se feks på artikkelen om Peking (eller Kolkata, som ikke finnes hos Språkrådet). Her innledes artikkelen med «Běijīng», selv om Språkrådet anbefaler «Beijing». Jeg synes det er vanskelig å se hvorfor det ikke skal skrives «Kyjiv», men at det skal skrives «Běijīng». Når det gjelder omdirigeringer, synes jeg man kan ta med så mye som mulig, men i artiklene bør det brukes kun én form (en tidligere Milan-spiller finnes det nå en lang rekke alternative skrivemåter på), og denne formen bør være den som både er tittelen på, og innleder, hovedartikkelen. Hvis det finnes offisielle ukr. transkripsjoner av ukr. navn til det latinske alfabetet, er disse et mulig alternativ til Språkrådets anbefalinger. Zigkill 27. jul 2007 kl. 18:50 (CEST)

Men når det ikke finnes offisielle transkribsjoner, brukes et evt. norsk etablert navn, Kiev. Jeg vedder en million på at ingen sier "I sommer skal jeg på ferie til Kyjiv". — H92 (d/t · b/c · @) 27. jul 2007 kl. 21:38 (CEST)

Nå ligger Kiev på transkripsjonen og det er neppe korrekt så lange vi skriver bokmålsutgaven. Transkripsjoner som oppføring er kun aktuelle der det ikke finnes noe norsk navn på stedet eller det som omtales. — Jeblad 29. jul 2007 kl. 21:59 (CEST)

Stabile versjoner og fagartikler

Etter hvert som stabile versjoner settes i drift så vil vi få en situasjon hvor personer med fagkunskap innen et felt kan gå igjennom en artikkel og si om de går god for den. Dette utløser igjen et nytt problem, hvem er de som skal kunne få et fagansvar for en gruppe artikler? For eksempel, Bruker:Nina kan kunsthistorie, Bruker:Frode Inge Helland kan arkitektur. Men hvordan får vi sjekket at Bruker:Reodor er doktor? (Disse er eksempler!) — Jeblad 26. jul 2007 kl. 22:27 (CEST)

Bruker:Reodor er faren til en av de gamle traverne her inne og er doktor. — Jeblad 27. jul 2007 kl. 19:55 (CEST)

En presisering; en stabil artikkel må forholde seg til flere fagområder. En artikkel vi har fått skryt for er Damsgård hovedgård. En slik artikkel må være bra, ikke bare på faget arkitektur, men også på kunsthistorie, arkitekturhistorie, språket, billedmaterialet, osv. Alle disse tingene må spille sammen for at den totalt sett skal være god. Så problemet vi står ovenfor er at mange 14-15-16 åringer er bedre i språk enn mange 40-50-60 åringer. Samtidig så er det langt mellom arkitekturhistoriekere blant 14-15-16 åringer. Dette er noe av problemet som kommer med stabile versjoner, hvordan finner vi ut hvem som kan merke en artikkel som stabil innen de de enkelte fagområdene? — Jeblad 26. jul 2007 kl. 23:34 (CEST)

Når jeg leste (dette/disse) innleggene så kom det en idé i hodet mitt. Det løser kanskje ikke problemene med å verifisere hvem som "kvalifiserer seg" på hvert av fagområdene, men å opprette en side, hvor man fører opp den aktuelle artikkelen og fagområdet i den, så kommer en "kvalifisert" bruker og merker med {{OK}} eller {{Må fikses}} (eller {{Stabil}} om du vil). Vi har jo noen som kan passe; se på listen over jurymedlemmer i artikkelkonkurransen på alle de som er brukere her på Wikipedia; Hanno, Ctande, Silje, Cnyborg og Nina (husker jeg rett). Dessuten skulle det ikke være så vanskelig for hvem som helst å fikse slikt, bare man finner nok andre referanser, f.eks. andre språks wikier, et bittelite google-søk og finne sånn ca. tre forskjellige kilder som mener det samme (alt etter hvor omstridt det er), e.l. — H92 (d/t · b/c · @) 27. jul 2007 kl. 00:22 (CEST)

Greit at Nina kan kunsthistorie og Frode kan arkitektur, men kvalifiserer de til "dommere". Alle vet da at det også blant "eksperter" og professorer innen så store fagområder er det ofte stor uenighet. Hva er det de egentlig skal verifisere eller godkjenne?--Harry Wad (HTM) 27. jul 2007 kl. 00:37 (CEST)

Mulig at jeg ikke skjønte hva Jeblad (og H92) mener, men å få fagsterke personer til å gå god for artikler minner om Citizendum og det er noe jeg er skeptisk til at Wikipedia utvikler seg til. Wikipedia er bygd opp rundt konsesusprinsippet, og slik bør det fortsatt være. Floyd 27. jul 2007 kl. 01:16 (CEST)

Enig med Floyd.--Harry Wad (HTM) 27. jul 2007 kl. 01:32 (CEST)

Stabile versjoner er en teknikk som alt er implementert og det er mer snakk om hvordan vi skal bruke det. Kunsthistorie og arkitekturhistorie er eksempler på noe som ikke alle vet. Citizendium prøver nok å få til et slags system hvor noen skal kvalitetssikre, men der skjer kvalitetssikring gjennom eksklusjon av brukere, ikke inklusjon. Stabile versjoner er en måte å merke artikler som har gjennomgått en kvalitetssikringsprosess. Hva som faktisk kvalitetssikres er opp til brukerne. Hvis vi vil begrense kvalitetssikringen til "noen har sett på endringen" så er det tilsvarende det vi i dag har med godkjente endringer. Hvis vi vil kvalitetssikre at "noen har kjørt stavesjekk" så kan vi få det i tillegg. Hvis vi vil ha en kvalitetssikring hvor artikkelen merkes "faglig gjennomgått av en medisinsk sakkyndig" så kan vi få det i tillegg. Idag kan enkeltartikler løftes til et høyt faglig nivå, men om noen endrer artikkeler så forblir de ikke på et slikt nivå, de vil degenerere mot en middelverdi. Stabile versjoner gjør at artikler kan løftes forbi denne middelverdien og beholde nivået uansett bevist eller ubevist innskriving av feilinformasjon. Hvordan vi vil bruke systemet er opp til oss. Om leserne vil akseptere våre valg er opp til dem, for de kan også velge om de vil bruke våre anbefalte stabile verssjoner. — Jeblad 27. jul 2007 kl. 02:02 (CEST)

Dette blir jo nesten som Citizendium, bare at man ikke sjekker ut bakgrunnen til folk før man sier at de er eksperter . Sjekk ut CZ:Approval_Process og CZ:Workgroups for hvordan man kan gjøre det praktiske med at en artikkel blir godkjent.

Det sjekke at folk faktisk er den de gir seg ut som er jo umulig med WP-modellen. --Kjetil r 27. jul 2007 kl. 12:15 (CEST)

Artiklene lever sitt eget liv, mens kategoriene, prosjektene og portalene styres fra oven. Kvaltitetssikring med hensyn til både prosess og mandat er en sak for styret, som må komme med prosjektforslag til avstemning. --SOA 27. jul 2007 kl. 13:39 (CEST)

Du snakker om Citizendium? Stigmj 27. jul 2007 kl. 14:38 (CEST)

Blir det ikke litt feil å skape "superbrukere" med evnen til å merke stabile artikler? Kan det ikke heller være opp til wikipedianere generelt? --Imp 27. jul 2007 kl. 14:43 (CEST)

"Denne artikkelrevisjonen er vurdert og godkjent av Bruker A, Bruker B, Bruker C og Bruker D"? ZorroIII 27. jul 2007 kl. 14:48 (CEST)

- ::Så vidt jeg har forstått, så skal ikke artikler låses. Stabile versjoner skal bare være et utdrag fra enkelte artikler. --SOA 27. jul 2007 kl. 14:54 (CEST)

"Denne artikkelrevisjonen er vurdert og godkjent av Wikipedia som et samfunn. Klikk her for å se den relevante diskusjonen"? Jeg vet at artiklene ikke låses, men jeg er uenig i å skape en overklasse av brukere basert på deres ekspertise innen forskjellige områder. --Imp 27. jul 2007 kl. 14:58 (CEST)

Ansvaret for kvaltitetssikring kan ikke tildeles anonyme brukere. Innlegg bør fortrinnsvis signeres med brukernavn. --SOA 27. jul 2007 kl. 15:13 (CEST)

Stabile versjoner merkes slik at lesere kan velge hva kvalitetskrav de har til en artikkel. Det betyr i praksis at en revisjon som ikke når opp til dette nivået vil bli filtrert vekk, som igjen betyr at tilfeldig trolling vil forsvinne fra Wikipedia hvis en ikke eksplisitt ber om å få se siste versjon. Å merke en artikkel som stabil med hensyn på tilfeldig trolling er enkelt, å merke den som faglig holdbar er langt vanskeligere. det er ikke trivielt å vurdere om en analyse av Ibsens diktning er faglig holdbare, om en Fourier-analyse er korrekt, om en beskrivelse av swing-by -teknikken i romfart er korrekt beskrevet, eller om eteren faktisk finnes. Antakelig kan vi komme et stykke på vei ved å la alle merke stabile versjoner men da kan samme trollene som er innom for å vandalisere «egengodkjenne» sin egen vandalisme. Slik det er nå så ender vi med at dette blir en oppgave som tilfaller administratorene og skal det fungere så må vi kraftig utvide administratorkorpset. — Jeblad 27. jul 2007 kl. 19:02 (CEST)

Selvsagt vil dette fungere med konsensusmodellen vi har i dag. Det er ikke snakk om å lage én godkjent versjon av artiklene, men å ha et system som gjør at brukere kan velge å se versjoner av artikler som er garantert frie for hærverk, og har høy faglig standard. Når det gjelder hvem som kan merke artiklene, er det eneste akseptable alternativet, slik jeg ser det, at det ikke er ekspertene selv som merker artiklene, men at en gruppe brukere får status som artikkelgodkjennere, og at de kun skal godkjenne enkeltrevisjoner av artikler etter at det er konsensus for det. Det blir på samme måte som stewards ikke selv bestemmer ting, men kun utfører det det allerede er konsensus for andre steder.

Jeg har sett prøveversjonene av hvordan dette systemet kommer til å bli, og det ser meget lovende ut, og er veldig brukervennlig samtidig som det gir brukeren mange valg angående hvilke versjoner av artikkelen h*n ønsker å se (f.eks. kun faglig holdbare versjoner (dersom det finnes), vandalismefrie versjoner, eller siste versjon uavhengig av annen status). Jon Harald Søby 27. jul 2007 kl. 23:57 (CEST)

Greit, men hva er en "faglig holdbare versjoner". Tor vel vi må ha mer enn "hobby" historikere og synsere til slikt. Det at man er lege betyr heller ikke at man er kvalifisert til å "godkjenne" en medisinsk artikkel. Det eneste vi virkelig kan kvalitet siker her inne er vel "katolske" artikler, der har vi mange eksperter som kan kontrollere. Vi er også så heldig at disse er veldig objektive, men kan vi garantere dette innen alle felt? Syns det hele høres litt "skummelt" ut, må si at jeg er veldig skeptisk til dette. Men om noen kan overbevise meg og komme med en kvalitetsikring og "konsekvensanalyse" av opplegget så skifter jeg mening raskt. Er også redd for at dette kan få flere negative sider.--Harry Wad (HTM) 28. jul 2007 kl. 00:23 (CEST)

(redigeringskonflikt) Etter at Jeblad "forklarte seg" skjønte jeg litt mer, og synes det hele straks ble mer spennende. Samtidig er dette et ganske vanskelig opplegg, der vi bør ha tungen beint i munnen for å få det gjennomført på riktig måte. Jeg tror Jon Harald Søby har rett når han sier at det ikke bør være eksperten som setter godkjennelsesmerket på. Det finnes sikkert en million måter å gjøre det på. Et forslag blir at en finner eksperter på de områder der det er mulig å finne . Når de har "godkjent" en artikkel med sin forklaring, bør Wikipedia-samfunnet si sin mening gjennom å komme frem til konsesus, så blir det opp til administratorene å sette det endelige godkjenningsmerket på. Jeg er også usikker på om det er mulig å finne kompetente folk innen absolutt alle fagområder. Det bør i alle fall ikke bil slik at en person blir utnevnt som "ekspert" innen et område bare fordi h*n har skrevet to-tre artiikler om et emne og at det ikke er så lett å finne andre i farten. Floyd 28. jul 2007 kl. 00:41 (CEST)

Diskusjonen ligner på spørsmålet "Hva er den absolutte sannhet om dette?" og "Hvem forvalter den absolutte sannhet". Det er relativt mange sannheter som forandrer seg med tiden, spesielt innen medisin. Jeg tror det er viktig å ha en ydmykhet om at ingen besitter den absolutte sannhet, kort og godt fordi den vil endre seg. Som allmennpraktiker siden 1981 synes jeg jeg har endel peiling på medisin, men når enn tar for seg alle spesialitetene innen medisin med en voldsom mengde litteratur og små forandringer, er det opplagt at fagfeltet er så enormt at en rolle for meg som "godkjenner" av medisinske artikler kan bli litt tvilsom. Samme vilket fagfelt jeg har lært endel om, har forandret seg slik for meg at jeg etterpå vet om et enda større fagområde utenfor som jeg vet er der, men som jeg vet for lite om. Jeg tror at den samlede ekspertisen blant Wikipediabrukerene er temmelig stor. Hvis alle driver litt kontroll av artikler innen fagfelt de vet endel om, tror jeg resutatet blir bra.

Jeg tror den sikreste funksjonen Wikipedia har for å beskytte artiklene mot feil er muligheten for at brukerene kan sette artikler de har et forhold til på overvåkningslista si. Det at forandringer lett og raskt kan sjekkes ved å se på overvåkningslista gir en effektiv form for overvåkning. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan en mekanisme for godkjenning, eller kontrollant-velsigning kan fungere. Det er flott om noen finner på noe lurt. Jeg tror vi kommer langt om de fagfolkene og de med hobbykunnskap vi har blandt brukerene kontrollerer det de kan. Det er en fallgruve å la ønske om det perfekte bli det godes fiende. Muligens kan det perfekte ønske sidestilles med at vi ikke må bli mer katolske enn paven?? (Den var litt fristende her.) Mvh.--Reodor 28. jul 2007 kl. 01:30 (CEST)

For ordens skyld, det er ikke jeg som har lagd dette systemet, så jeg er egentlig like grønn på hvordan det vil fungere. Jeg har bare tittet utviklerne litt over skuldrene. Jeg er også litt i villrede om hvordan en godkjenning skal foregå, for det blir noe merkelig om de som skriver artikkelen skal sette på et stempel som sier «faglig godkjent». det blir like merkelig som å si at det er opp til Gunda fra Toten å faglig godkjenne artikler om Hip Hop. Mengden av kunnskap som folk besitter her inne overrasker meg stadig, og en artikkel det ble reist spørsmål om for en tid tilbake gjaldt kjernefysikk på et relativt høyt nivå. Etter å ha sporet opp den som skrev den fikk jeg høre – ta det med ro, ingenting av det jeg skriver om er patentert! Som om det var problemet, jeg lurte jo på om fyren viste hva han skrev om. Det viste seg at vedkommende jobbet med kjernefysikk på heltid. — Jeblad 28. jul 2007 kl. 01:33 (CEST)

Jeg er veldig enig i hva Reodor skriver ovenfor. Og jeg vil minne om at motivasjonen for de fleste som skriver her er gleden over å dele kunnskapen sin med andre og se summen av egen og andres kunnskap vokse og bli til noe. Wikipedia er amatørenes arena, å tukle med den kan fort skade hele prosjektet. --Flyvende Banan 28. jul 2007 kl. 01:46 (CEST)

Jeg heller nok også mot at stabile versjoner ikke bare er av det gode. Det er en ting å gjøre det i forbindelse med at man planlegger en utgivelse på DVD eller flytting av artikler til en lukket nettside hvor det kun skal ligge faglig sikrede artikler. Men, med forbehold om at ingen av oss kjenner systemet for dette, er jeg litt redd for at stabile versjoner introduserer en rigiditet i systemet, og at det legger lista høyere for førstegangsbidrag. Hvis en ny bruker med null erfaring på Wikipedia har noe veldig godt å legge til en stabil versjon kan det være vanskelig å gyve løs på det.

Jeg er også sikker på at noe slikt vil ta mye tid. Det var Nupedias problem i sin tid, og Citizendium kryper også fremover i sneglefart (de har nådd 31 godkjente artikler nå, siden november 2006). Selv om vi bruker mindre strenge kriterier enn Citizendium og dermed klarer å komme opp i høyere tempo enn de rundt 50 artiklene i året de ligger på nå, vil dette suge mye tid fra skrivearbeid. De som er i stand til å faglig godkjenne en artikkel er også blant de som kan bidra med de beste artiklene, og jeg vil heller at de skal prioritere artikkelskriving. På tysk og engelsk Wikipedia er det litt annerledes slik jeg ser det; der er artikkelmassen så stor at tilvekst er av mindre betydning. Her kan det virke litt merkelig om vi legger masse krefter i å godkjenne artikler, mens vi fortsatt har store hull i forhold til temaer som burde vært dekket.

Stabile versjoner trenger også mye oppfølging; dette er en annen tidskrevende faktor. Dersom vi lar stabile versjoner bli stående uten faglig tilsyn blir de utdatert, og vi havner i den situasjonen ethvert papirleksikon er i; leserne må vente til neste utgave engang kommer før de får inn siste oppdatering. Med et system basert på frivillighet er det muligens for mye forlangt, at man ikke bare må godkjenne, men også følge opp over tid. Ellers blir ikke stabile versjoner noe bedre enn anbefalte og utmerkede artikler (hvor det kanskje kunne være en idé å på diskusjonssiden legge en lenke i malen direkte til den versjonen som ble kåret, altså den redigeringen hvor anbefalt-/utmerketmalen ble lagt inn).

Hvilket leder meg til mitt siste poeng for denne gang: Vi har teoretisk sett den kunnskap vi trenger for å kunne kvalitetssikre artikler innen en rekke fagfelter. Men i praksis har vi ikke nok arbeidskraft til å nå over så mye. Faren er at vi kommer til å få masse løsrevne stabile versjoner, mens det meste aldri blir gjennomgått med tanke på det. Leserne, de tilfeldige leserne som kommer innom via et søk og ikke kjenner til hvordan ting fungerer, kan lett få et inntrykk av at versjoner som ikke er godkjent er mangelfulle. Det er gjerne slik; det som er kvalitetssjekket er bra, og det som ikke er sjekket er ikke så bra. Vi liker å finne den lille lappen i brødristeresken som forteller at nr. 33 har kontrollert den; hvis vi forventer å finne en slip lapp og den ikke er der blir vi litt skeptiske. Men det er ingenting som tilsier at en ikke godkjent artikkel er dårligere enn en godkjent en, sannsynligvis er den bare ikke kontrollert enda. Jeg mener ikke å skyte ned hele systemet før vi i det hele tatt har sett hvordan det fungerer, men når den tekniske løsningen kommer med «bells and whistles» tror jeg at det er viktig at vi også har de praktiske og «psykologiske» sidene ved dette i mente. Cnyborg 28. jul 2007 kl. 02:26 (CEST)

Jeg har også lurt på hvor arbeidskrevende hele prosessen blir. Skal jeg tippe så tror jeg det det blir noe sted mellom godkjenning av revisjoner og anbefalte artikler. Noen av merkene kan påsettes raskt og effektivt, andre vil være like møysommelige som å påføre dagens merker for anbefalt og utmerket. Jeg tror stabile versjoner kan erstatte disse, men jeg tror også at det blir for arbeidskrevende å skulle få samtlige artikler gjennom en full kvalitetskontroll. Trolig ender vi i en situasjon hvor langt fler enn dagens anbefalt og utmerkede artikler når opp til dette nivået fordi prosessen blir mer strømlinjet, og vi får noe mer effektive verktøy for å håndtere vanskelig vandalisme. — Jeblad 28. jul 2007 kl. 02:44 (CEST)

Debatten viser at systemet med stabile versjoner er implementert allerede, men at «red flag» og «green flag» nå skal være synlige. Prosessen frem til merkingen «passed» skal følge samme kriterier som for «Anbefalt», og da er det bare to ting som er nytt: Administratorene kan ikke dekke alle fagfelt, og antallet av artikler vokser administratorene over hodet. Epistemologisk må artiklene stå for seg selv med signatur fra bidragsytere og liste over litteratur og referanser. --SOA 28. jul 2007 kl. 10:53 (CEST)

Under forutsetning av at jeg fant riktige sider og riktig utvidelse, en:Wikipedia:Flagged revisions og mw:Extension:FlaggedRevs. — Jeblad 28. jul 2007 kl. 18:37 (CEST)

Har liten sans for «stabile versjoner» av artikler. Det er vel faktisk slik at fremdeles (og fortsatt i lang tid) vil no:wikipedia være i en oppstartsfase (antallet artikler er nok i dag maks. en tiendedel av antallet om fem år) - (se Lenkeloven) -. Hele grunnprinsippet med wikipedia er jo dessuten at bidragsytere med kunnskaper, hele tiden kan bidra med forbedringer i etablerte artikler, ut fra sine forutsetninger. Jeg har vel hittil ikke sett en artikkel som ikke kan forbedres (ikke nødvendigvis utvides). Administratorenes oppgave bør være å passe på at en artikkel ikke blir «herpet» av pøbler - resten av det faglige innholdet bør «grunnprinsippet» ta seg av (rettinger av bidragsytere med kjennskap til stoffet - også grammatikken).--Friman 29. jul 2007 kl. 00:34 (CEST)

Stabile versjoner er først og fremst et middel for å «å passe på at en artikkel ikke blir «herpet» av pøbler» — Jeblad 29. jul 2007 kl. 00:45 (CEST)

En ny editorrolle vil tilsvare det som nå blir gjort via boten RCpatrol, og vil fungere omtrent på samme vis. En ny reviewrolle vil tilordnes brukere som så kan sette en «tilstand» på en artikkel. Det er disse siste som det er mest usikkerhet knyttet til, ikke minst hvis vi velger å gå for fagspesifikke «tags». Utnevning av brukere i en editorrolle kan skje automatisk, mens en utnevning i en reviewrolle skjer manuelt. Antakelig er en reviewerrolle langt mindre konfliktfylt enn en administrator og dermed er antall kandidater langt større. Såvidt jeg kan se så er ikke reviewrollen knyttet til fagområder så når en er tilordnet rollen så har en fulle rettigheter på samtlige artikler. — Jeblad 29. jul 2007 kl. 01:32 (CEST)

Norsk Digital Lærings-Arena

NDLA (Norsk Digital Lærings-Arena) har sammen med BTV kjøpt inn digitale læreverk for VG1 som skal brukes i norsk og naturfag fra kommende måned. Ennå er ikke læreverkene lagt ut, men nowiki bør kunne love minst like høy faglig kvalitet som disse. Vinnerne av anbudet var Gyldendal Norsk forlag, Norsk rikskringkasting AS, NKI Forlaget AS, Teknisk studentforlag, Høgskolen i Bergen og Internettforlaget. Det kunne være en ide å delta i de kommende anbudskonkurransene. --SOA 28. jul 2007 kl. 19:50 (CEST)

Dette tror jeg nok er langt utenfor vår målsetting. Og jeg lurer litt på hvor godt et anbud fra oss ville bli tatt imot; Vårt tilbud er helt gratis, og totalt uten garantier... -- Atluxity 29. jul 2007 kl. 00:27 (CEST)

Jeg håper at «NDLA - Nasjonal Digital Læringsarena»[3] ansetter noen som kan norsk, selv om de skryter at «Denne versjonen er korrekturlest» … ;-) nsaa 29. jul 2007 kl. 00:42 (CEST)

Blant de største internasjonale digitale læreverkprosjekter er Connexions og Wikibooks. --SOA 29. jul 2007 kl. 09:44 (CEST)

Bildeønsker fra hele landet

I forlengelsen av #Bildeønske fra Trondheim så hadde bilder av NRKs distriktskontorer i hele landet (oversikt) vært veldig fint. Kph 29. jul 2007 kl. 14:29 (CEST)

Wikipedia:Ønskede bilder

Figur eller rollefigur

Jeg har litt problemer med å vite om man bør bruke figur istedenfor rollefigur eller omvendt til tider. Har ordene samme betydning? Deadman 29. jul 2007 kl. 20:41 (CEST)

Definisjonen til ordet «figur» fant jeg her. «Rollefigur» fant jeg ikke i denne ordboken, men det jeg forbinder med ordet er en figur som spilles av en skuespiller i skuespill eller på film. Zaarin 29. jul 2007 kl. 21:40 (CEST)

Så du mener det er bedre å bruke "figur" enn "rollefigur"? Deadman 29. jul 2007 kl. 23:12 (CEST)

I Litteraturvitenskapelig leksikon brukes figur og person; det siste er litt snevrere enn det første. (Peer Gynt er både en 'figur' og en 'person' i skuespillet med samme navn; mens Peers far bare er en 'figur' i stykket, ettersom han ikke opptrer på scenen). Begrepene karakter og rollefigur brukes ikke i leksikonet. Mvh --MHaugen 29. jul 2007 kl. 23:30 (CEST)

Ok, tusen takk for hjelpen. Deadman 29. jul 2007 kl. 23:53 (CEST)

(Redigeringskonflikt) «Figur» kan defineres som «karakteristisk person/skikkelse i skuespill/diktverk/spill el.» En figur kan også kalles «en karakter». En rolle er personen/figuren/karakteren hvis vesen, væremåte eller oppgaver man påtar seg eller spiller ved en gitt anledning. Batman er en figur. Rollen som Batman kan ikke fylles ved hjelp av bare en drakt og en Batmobil. Jeg ville holdt begrepene fra hverandre og ikke brukt sammenstillingen rollefigur. 91 30. jul 2007 kl. 00:07 (CEST)

En figur kan også kalles «en karakter». Nei! En karakter er noe mnan får eller har, ikke noe man er, jamfør Bokmålsordboka:

1 kjennetegn, særmerke, preg debatten fikk k- av munnhoggeri / øverst skifter dalføret k- / et folks nasjonale k- / krisen er av forbigående k-

2 (person med slik el. slik) moralsk fasthet, viljestyrke ha en sterk, svak k- / han er en svak k- / i romanen opptrer bare helstøpte k-er

3 mål på skoleprestasjoner gi k-er / få gode k-er til eksamen / tallk-

Å bruke karakter om en figur er et bevisstløst lån fra engelsk, det oversetterne kaller «en falsk venn». --Ekko 30. jul 2007 kl. 09:43 (CEST)

Riksmålsordboken: «karakter, 3)b) person, figur i diktverk (særl. i skuespill, roman)». Alle sier altså ikke bastant nei til dette som en mulig definisjon. 91 30. jul 2007 kl. 10:33 (CEST)

Hm, da ruller jeg raskt inn årene, skriv i vei. Men jeg fastholder beskrivelsen, en unødvendig og upresis ordbruk. Omtrent som å skrive «agenda», fordi man ikke veit om man mener «dagsorden» eller «saksliste». --Ekko 30. jul 2007 kl. 12:53 (CEST)

Henrik Ibsen skrev i denne sammenhengen om «dramatiske charakterer». Mulig han lånte begrepet fra engelsk, men ordboken skisserer en utviklingsvei fra gresk, via latin/fransk. 91 30. jul 2007 kl. 13:40 (CEST)

Jeg ville stolt mer på Litteraturvitenskapelig leksikon enn ordbøker i den her sammenhengen. — Jeblad 30. jul 2007 kl. 13:44 (CEST)

Rød lenke på forsiden

Vi bør prøve å unngå «røde lenker» på forsiden. Jeg (og andre) tar jevnlig runder i forkant innen hendelser så vi får skrevet artikler før datoen kommer opp. Men idag har det blitt lagt inn en linje om Tour de France med referanse til Luz Ardiden uten at artikkelen har blitt skrevet. Dersom noen legger inn en begivenhet på hendelser samme dag bør de skrive eventuelle artikler, det tar seg dårlig ut med rødt på vår hovedside. Ulf Larsen 14. jul 2007 kl. 20:13 (CEST)

Sorry- Trodde jeg skulle klare å lage en art om Luz Ardiden, men fant dessverre ikke nok stoff. Det har vært et voldsomt fokus på seieren for 20 år siden på TV i dag. Derfor mente jeg at vi burde han en linje om det på forsiden. Navnet på stedene er nå fjernet. Og følgelig ingen røde lenker. Vennlig hilsen --Jarvin 14. jul 2007 kl. 20:38 (CEST)

Den er god. En helt annen sak, Telenor kjører helsides annonser i Dagbladet og Dagens Næringsliv i dag, hvor norsk Wikipedia (bokmål/riksmål) er i fokus, morsomt. Ulf Larsen 14. jul 2007 kl. 20:48 (CEST)

Det er ellers stadig noe å fikse på hendelser, så om flere følger med der «i forkant» av datoer så er det veldig bra. Fylle inn røde lenker, fikse bilder og eventuelt legge inn begivenheter hvis det er tynt med det... Ulf Larsen 14. jul 2007 kl. 20:58 (CEST)

For august måned er det tre artikler som er «røde», det mangler også endel med bilder. Jeg skal prøve å få gjort noe, men om andre ser på det er det bra. Det er også en viss blanding av tidsformer i teksten. Ulf Larsen 21. jul 2007 kl. 13:12 (CEST)

Hvis det er noen som har interesse for Mexico så kommer det opp en artikkel som ikke er dekket den 10. august, om Pueblo-opprøret, fint om noen kan påta seg å oversette den. Ulf Larsen 31. jul 2007 kl. 14:45 (CEST)

Infoboks flyplass

Jeg har prøvd meg på å lage en ny infoboks for flyplasser, bassert på den engelske Template:Infobox Airport. Her er den jeg har laget og her er den gamle. Jeg har også laget et eksempel for å vise forskjell, her er Schiphol med den gamle og her er Schiphol med den nye. Hva syns dere, skal vi beholde den gamle eller skal vi erstatte den med den nye? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Lillingen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Uten dypere vurdering, og egentlig en sidekommentar, så er fot helt uinteressant i norsk sammenheng. Btd 26. jul 2007 kl. 21:50 (CEST)

Jeg synes den nye ser bra ut; den blir mer komptakt, og samler informasjonen på en mer oversiktlig måte. Når det gjelder mål i fot er vel de litt interessante i forbindelse med luftfart og sjøfart, ettersom det der er vanlig å bruke fot som måleenhet. Cnyborg 26. jul 2007 kl. 22:00 (CEST)

Hvor mange fot en rullebane er? Det får være dine ord :-) Btd 26. jul 2007 kl. 22:05 (CEST)

Fot er vanlig i luftfarten. Faktisk så er høyden angitt i fot relatert til lufttrykket. Og hvordan de relateres endrer seg kontinuerlig. — Jeblad 26. jul 2007 kl. 22:31 (CEST)

Dette er ikke en høydemal, det er rullebaner, og de angis aldri i fot. Btd 26. jul 2007 kl. 22:38 (CEST)

Her er Sciphol airport (fot), Edwards Air Force Base (fot og meter). FPC i Sverige oppgir faktisk de norske i meter, se blant annet FPC - Sweden. — Jeblad 27. jul 2007 kl. 08:17 (CEST)

I forhold til lengden skal jeg innrømme at jeg ikke aner; jeg så i første omgang at det var angitt høyde i fot, og tenkte det var det du viste til. Cnyborg 27. jul 2007 kl. 00:51 (CEST)

Aha, den så ikke jeg. Den er nok grei ja. Btd 27. jul 2007 kl. 07:56 (CEST)

Jeg synes også den nye ser bra ut, men jeg har et par små kommentarer. For det første synes jeg den kanskje er litt vel blå. Jeg ser at den samme fargen er brukt på den engelske, og den er jo grei nok. For det andre så synes jeg skriftstørrelsen på flyplassnavnet burde økes litt. Sånn som det er nå så drukner navnet i alt det andre. Ttredje, men ikke minst, så liker jeg ikke at nettadresser skrives på formen [4]. nettsted eller å vise selve adressen (no.wikipedia.org) synes jeg er en bedre løsning. Margrsto 27. jul 2007 kl. 00:33 (CEST)

Jeg jobber med å legge inn større skrft på flyplassnavnet, så det skal være i orden snart. Det å skrive nettadresser med nettstedsnavn i stedet for bare nettsted, skal også fikses. Fargen på malen ser jeg ikke som noe problem, men endrer gjerne den hvis det er ønskelig. Å oppgi lengden i fot på en rullebane er ikke så vanlig i Norge, men jeg tenkte at det gjør jo ikke no om det står oppgitt i fot også. Kan selvfølgelig fjerne det også hvis det er ønskelig. Lillingen 27. jul 2007 kl. 21:25 (CEST)

Jeg synes det ser bedre ut nå:) Jeg har ikke så mye i mot fargen, så den kan få være som den er for min del. Margrsto 27. jul 2007 kl. 22:08 (CEST)

Nå har jeg endret skriftstørrelsen, nettside teksten og fargen.Lillingen 27. jul 2007 kl. 22:29 (CEST)

Jeg synes malen ser bra ut. Ett ønske: flytt fot etter meter, ikke før som nå (og helst i parantes). Trenger du maler for å oversette fot til meter o.a. så bruk {{ft til m}} og {{m til ft}}. nsaa 27. jul 2007 kl. 23:42 (CEST)

Sjekket med en flygeleder (Kjempetakk går til Tromsø!) og i Norge oppgis flyplasser i meter. I USA og en del andre steder oppgis de i fot. Det er også flere lengder som oppgis så vi bør vel være noe mer spesifikke på hva som faktisk står i malen. Av andre særtrekk er trykk gitt i hektopascal i Norge mens i USA oppgis det i millibar. Det er lagt til en oppfordring (disclaimer) om å sjekke lokal AIP (Aeronautical Information Publication) så ikke en eller annen finner på å hevde at vi er årsaken til at en Boeing 747 landet på Snåsa. — Jeblad 30. jul 2007 kl. 22:37 (CEST)

Det bør antakeligvis lages noe ala {{Helsenotis}} for luftfartsrelaterte artikler. Muligens kan en lage noe litt mer generelt for slike bokser med forbehold. — Jeblad 30. jul 2007 kl. 22:48 (CEST)

En liten rettelse: Flyplassens høyde over havet oppgis i Norge i fot. Rullebanelengdene i meter og trykk i hektopascal. I USA angis trykk QNH og QFE i inches kvikksølvsøyle og rullebaner i fot. I "Luftfartsnotisen/Helsenotisen bør det oppfordres til å sjekke NOTAM, AIP og ringe både bestemmelsestedets flyplass og alternative flyplasser før avgang. --Reodor 30. jul 2007 kl. 23:06 (CEST)

Ser ut som det sklei inn en "USA" som egentlig var et noe mer diffust "andre steder enn Norge". — Jeblad 30. jul 2007 kl. 23:22 (CEST)

Er ikke dette opplagt for alle som har tatt nødvendig sertifikat for å fly? ZorroIII 30. jul 2007 kl. 23:14 (CEST)

Det er også opplagt at microbølgeovner ikke engner seg til tørking av bikkjer. — Jeblad 30. jul 2007 kl. 23:24 (CEST)

Har vi advarsel om det på artikkelen om mikrobølgeovn? ZorroIII 30. jul 2007 kl. 23:53 (CEST)

Det er vel masse informasjon som er selvfølgelige for folk med mange slags sertifikater som er godt leksikonstoff. For gamle sjåfører kan rundkjøring være nyttig. --Reodor 30. jul 2007 kl. 23:48 (CEST)

Nyttig, ja. Det jeg reagerte litt på var at vi skulle legge inn advarsler i teksten, da jeg forutsetter at flygere har kunnskap om slikt, i motsetning til tilfeldige forbrukere som bruker Wikipedia istedet for å gå til lege med problemene sine. ZorroIII 30. jul 2007 kl. 23:53 (CEST)

Jeg tviler på at flygere flest vil gå til oss overhodet. Det betyr ikke at at vi ikke skal presisere hva som er riktig kilde for slike opplysninger. — Jeblad 31. jul 2007 kl. 00:18 (CEST)

Jeg må bare støtte ZorroIII sitt siste innlegg. Det er vel lite sannsynlig at Wikipedia blir brukt til planlegging av flyging. Det kan også sies at oppfordring til å bruke riktige kilder heller ikke skader. --Reodor 31. jul 2007 kl. 01:20 (CEST)

Vi lenker til Wikipedia:Generelle forbehold nederst på alle sidene. Det burde holde. ZorroIII 31. jul 2007 kl. 07:38 (CEST)

Vi har allerede innført vær varsom prinsippet med malen {{helsenotis}} og tilhørende policy. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv_18#Artikler om legemidler og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-49#Caveat ved artikler om medisin og helse. Jeg ser ingen grunn til å diskutere dette problemområdet på nytt. — Jeblad 31. jul 2007 kl. 09:08 (CEST)

Legemidler er OK, flyplasser, mikrobølgeovner og annet er jeg uenig i at vi trenger disclaimere for. ZorroIII 31. jul 2007 kl. 09:25 (CEST)

Det er ingen grunn til å ha noen advarsel, fordi flyvere er sertifisert og ingen med sertifikat vil finne på å bruke annen informasjon enn den man skal anvende. Vi bør vurdere dette mot om almenheten kan tenkes å komme i en posisjon hvor de kan benytte informasjonen feil, det har de ingen mulighet for her, og som ZorroIII påpeker så har vi uansett vår generelle anmerkning om forbehold på hver side. Sist, men ikke minst - dette er Norge og ikke USA (juridisk så gjør det en forskjell, det har jo vært en rekke erstatningssaker der som virker helt hinsides sett med norske og europeiske øyne). Ulf Larsen 31. jul 2007 kl. 11:50 (CEST)

I og med at serveren for Norsk Wikipedia ligger i Florida (såvidt jeg vet), hvordan stiller dette seg rent juridisk? Kan man da gå til erstatningssak etter amerikansk rett og målestokker, eller er det norsk rett som gjelder? Broboman 31. jul 2007 kl. 12:13 (CEST)

Engelske forkortelser

Er der noen som kan si meg hvordan dette skal oversettes. "t" betyr kansjkje p"part", men "ff"?? Eks: (Muratori, Rerum Italicarum scriptores, (vol. III, pt. l, 400ff)--Frode Inge Helland 30. jul 2007 kl. 18:20 (CEST)

Jeg leser det som volum 3, part 1, sidene 400 og utover. Men om jeg tolker riktig er en annen sak. ZorroIII 30. jul 2007 kl. 18:27 (CEST)

Ifølge en:Ff er dette riktig: "Folios following, an archaic way of saying "and the following pages" (used in indexes)" Ssu 30. jul 2007 kl. 18:31 (CEST)

Se også FF#ff! (det var det med det vannet og den bekken...) ZorroIII 30. jul 2007 kl. 19:49 (CEST)

Hehe, det var jeg som skrev det inn der, men jeg husket ikke det nå. Cnyborg 30. jul 2007 kl. 20:55 (CEST)

Det er vanlig å bruke f.eks. 400f. der det er sidene 400 og 401, og 400ff. der det er side 400 og flere påfølgende sider. En mer moderne form er p. og pp., som på norsk kan erstattes av s. og ss. Cnyborg 30. jul 2007 kl. 19:21 (CEST)

Takk for hjelpen! Skal ikke vri meg unna og si at dette med ff ante jeg. For det gjorde jeg ikke. --Frode Inge Helland 30. jul 2007 kl. 20:21 (CEST)

En måte å slippe unna forkortelser på er å unngå dem, isteden for s skriver man side og for ss sider. --Finn Bjørklid 31. jul 2007 kl. 15:05 (CEST)

Har du hørt. Det blir jo altfor naturlig, intuitivt og utvetydig. Du må da skjønne at det ikke går. ;) - Soulkeeper 31. jul 2007 kl. 15:16 (CEST)

(Kryr av gærninger her) Hvis man skal oversette noe må man jo forstå utgangspunktet. Ff (Fy flate)!--Frode Inge Helland 31. jul 2007 kl. 17:48 (CEST)

Teknisk - Sortering vha. class="sortable wikitable"

I artikkelen Liste_over_norske_kommuner ser det ut til at sorteringen ikke fungerer helt. Noen som kjenner til hva årsaken kan være? Kreves det at tall skrives på engelsk format for at sorteringen skal bli riktig (ser nesten ut til at sorteringen skjer som om tall er tekst)? Er det noe som kan justeres i class="sortable wikitable" i monobook.css el.l.? nsaa 31. jul 2007 kl. 14:20 (CEST)

Den takler ikke tall med mellomrom som tusenskilletegn, og den takler ikke komma som desimaltegn. Det bør være mulig å få gjort noe med dette, men det virker ikke helt lett. Et annet problem, som er vel så presserende, er at den ikke takler de særnorske bokstavene (Å settes før Ø). Så langt er det derfor noe begrenset hva slags tabeller man kan bruke dette effektivt til. Muligens burde det settes på en liten, diskret mal som forteller at det fremdeles er begrenset funksjonalitet i sorterbare tabeller, slik at det ikke er alle felter som er effektive å sortere etter. Cnyborg 31. jul 2007 kl. 16:36 (CEST)

Javascriptet som gjør sorteringen ligger i en fil hvor en må være utvikler for å få aksess. I og med at scriptet ikke er forberedt for alle problemer i et internasjonalt miljø så er det en serie problemer med det. Når en i tillegg ikke får løst disse problemene fordi ingen på de aktuelle språkene slik som hos oss kan fikse det så blir bruken av det noe amputert. Søk på strengen «Table sorting script by Joost de Valk» i filen http://no.wikipedia.org/skins-1.5/common/wikibits.js?90 for å finne den aktuelle koden. — Jeblad 31. jul 2007 kl. 20:42 (CEST)

Er det slik at vi kan se denne filen? Da kunne kanskje noen kommet med forslag til en utvikler? nsaa 31. jul 2007 kl. 20:48 (CEST)

For tiden er det tre todos for denne koden; don't break on colspans/rowspans (bug 8028), language-specific digit grouping/decimals (bug 8063) og support all accepted date formats (bug 8226). Selv ville jeg vel lagt til «support current locale for user or service». Problemene lokalisering av sortering introduserer er nokså omfattende, og inkluderer langt mer enn hvor «Å» kommer i sorteringen. — Jeblad 31. jul 2007 kl. 20:54 (CEST)

Man kan muligens omgå problemet som beskrevet her (det vil si å lage en norsk variant av malen lsc11amp). --Mollerup 31. jul 2007 kl. 22:53 (CEST)

Komma som desimaltegn har jeg brukt med hell på Liste over innsjøer i Aust-Agder. Ikke alt er helsvart. —Helland 1. aug 2007 kl. 00:04 (CEST)

Sorteringsreglene følger stort sett forenklede amerikanske regler. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 00:49 (CEST)

Jeg har nå laget malen Mal:Sorterbar (fra Lsc11amp). Den kan brukes for å sikre riktig sortering. Tall i tabeller må alle skrives som f eks: {{sorterbar|27835}}. Merk at tallet må være uten mellomrom. --Mollerup 1. aug 2007 kl. 09:51 (CEST)

Dette løser ikke de grunnleggende problemene med sorteringen slik den nå er. Korrigering av sortering for enkelte typer data er mulig, men det grunnleggende problemet er at algoritmen som brukes produserer feil resultat på en serie punkt. Den sorterer feil når æ, ø og å er involvert. Den sorterer «aa» feil. Den gjør feil når komma brukes som desimaltegn. Den gjør feil når mellomrom vs punktum brukes som tusenskille. Den gjør feil i sortering av pengebeløp. Den gjør feil i sortering av datoer. Gjennomgående sorterer algoritmen etter en noe overforenklet versjon av et ASCII-basert «c» -locale, mens det vi ønsker er et locale benevnt «nb_NO.utf8» eller et av de tilsvarende. Avvikene mellom disse er svært store og kan antakeligvis bare løses ved en gjennomgang og reimplementering av algoritmen. I tillegg kommer at deler av algoritmen rett og slett er dårlig implementert slik at den tar unødig lang tid på store datasett. En vanlig måte å gjøre en slik sortering er å lage en egen tabell med omskrevne data og så sortere denne. Da onskrives de enkelte fragmenter til alternative uttrykk som enkelt og korrekt kan sorteres med en naiv algoritme. Selve omskrivingen er derimot nokså kompleks, slik at for eksempel «$1,25» kan ende som «1.25 USD», «1. februar» kan ende som «02-01», «Aanderaa» ender som «Aan d e r aa» eller noe tilsvarende og «Ålesund» som «Aal e s u n d ». De siste gir forøvrig ikke korrekt resultat. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 10:21 (CEST)

Mat & drikke

Burde vi bli noe flinkere til å dekke mat? Jeg tenker ikke da på regulære matoppskrifter, men omtale av konkrete matretter med opprinnelse og hva som er karakteristisk. Spesielt gjelder dette mat som er på lista over «Godt Norsk» og mat som havner på lista over geografisk opprinnelsesmerking. Se blant annet lista Bruker:Jeblad/Matvarer. Av de som umiddelbart virker viktige og som ikke er omtalt er slikt som gomme, elgpølse, havregrøt, mørpølse, saltkjøtt, setersmør, sognemorr, spekeskinke, spekepølse, surost og vossakorv. — Jeblad 31. jul 2007 kl. 23:14 (CEST)

Jeg tok faktisk i sin tid brunost for meg og det er jeg litt stolt over. Alle burde egentlig ha en matrelatert artikkel på sin wiki-cv. --Finn Bjørklid 1. aug 2007 kl. 00:25 (CEST)

Jepp, jeg har Rakfisk. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 00:32 (CEST)

Har skrevet noe, mer blir det.--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 00:40 (CEST)

(redigeringskonflikt) Ha. jeg har malen {{Øltyper}} og {{Viner}}. Vi får satse på at noen fyller ut alle øltypene (gulfargen er ikke min skyld ;-) også. nsaa 1. aug 2007 kl. 00:42 (CEST)

Hvem vil følge opp potetball? Den må ha startet å røyke sigarer tidlig så liten som den er! — Jeblad 1. aug 2007 kl. 00:55 (CEST)

Jeg har lagt til et par skrivemåter, og vil gjerne følge opp ved å foreslå flytting. Kompe har for eksempel 83 100 treff hos google, mot 1 640 for potetball. Har bare lett lett (pun) og ikke funnet noe dypt, så etterlyser en bred artikkel som tar for seg retten. Noen? Btd 1. aug 2007 kl. 01:05 (CEST)

potetball er ikke mat som jeg lager så mye av, selv om svigermor har truet meg til å lage det ved et par anledninger. Dette er ikke tradisjon fra der jeg kommer fra. Må si at jeg ikke liker slike "klumper" noe videre heller. En annen variant er også "klot" som er nesten det samme, men ikke med poteter. *grøss*--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 01:10 (CEST)

8,570,000 treff for klubb på Google så da blir det klubb! — Jeblad 1. aug 2007 kl. 01:15 (CEST)

Tross en treffende og relevant kommentar til denne saken og andre søkemotor-referanser lar jeg klubb stå for seg og vil behandle potetball og kompe/komle for seg i klassen som ikke har en massiv andre betydning. Flytter meg herfra til diskuusjonssiden. :-) Btd 1. aug 2007 kl. 03:45 (CEST)

Enig i at dette primærbehovet ikke er dekket, kanskje det har med vår vikingkultur å gjøre. Hvis alle matvarer skal ramses opp, blir det veldig mange og lite informativt i forhold til å lage artikler om matkultur. Jeg har skrevet Middelalderens mat og drikke, og tilsvarende kunne en ta for seg fransk kjøkken, svensk matkultur osv. Tilsvarende har vi for landbruket der ikke enhver gård får plass, men bare herregårder og bygda eller tettstedet. --SOA 1. aug 2007 kl. 11:22 (CEST)

Wikipedia som institusjon

I noen sammenhenger er det blitt observert noen organisasjoner og institusjoner som har vokst seg sterke og som har overlevd over en lang tidsperiode. Det kan se ut som om i noen tilfeller så er institusjonen viktigst, og for å få den levedyktig så må alle først og fremst tenke på hva som styrke institusjonen og la egne personlige ønsker vike om de ikke tjener institusjonen. På Wikipedia er der et skjelett av regler som er blitt som de er fordi en har oppdaget at dette fungerer. Noen av de er skrevet ned andre er ikke det. Dette er regler og praksiser som er med på å gjøre institusjonen Wikipedia sterk og levedyktig. Et problem en ny bidragsyter har er å finne ut av dette systemet og å skjønne hvorfor ting er som de er. Dette er vanskelig, og krever en del energi. Ofte vil en være uenig i etablert praksis, men jeg tror det er lurt å grave litt og finne ut hvorfor dette er blitt som det er. Det som blir omtalt som en kjernegruppe er medarbeidere som har lært disse kodene og som har forstått at om wikipedia skal bli en encyklopedi som en kan stole på og et levedyktig prosjekt så må en innordne seg wikipedia og la egne hensyn vike. Jeg syns brukere skal tenke litt over dette. Det er også lov å spørre hvorfor ting er som de er. Men en må da godta at dette er problemer som har vært diskutert før, gjerne mange ganger, og hvor en har sett at den løsningen som er valgt fungerer best i lengden. Husk det viktigste er ikke den enkelte bidragsyter men Wikipedia. Still alltid dette spørsmålet til deg selv: Det jeg gjør nå er det for egen vinnings skyld eller er det med på å gjøre Wikipedia til verdens beste oppslagsverk? Da vil Wikipedia bli det. --Hvitveis 25. jul 2007 kl. 14:57 (CEST)

Jeg kan forsikre deg at kritikken min har hva jeg mener er wikipedias beste som utgangspunkt, uten at man behøver å være enig med meg i hva som er best for wikipedia har man ingen grunn til å tvile på motivene mine. Jeg tror vi hadde kommet lenger her hvis man ikke nærmest automatisk stemplet meg som en forstyrrelse og faktisk forsøkte å sette seg inn i hva jeg forsøker å si. Jeg tar ansvar for hva jeg ikke greier å formidle, men jeg prøver etter beste evne og litt samarbeid med kommunikasjonen kan man vel spørre om? --Flyvende Banan 25. jul 2007 kl. 17:29 (CEST)

Bruker Hvitveis har vært registrert i under ett døgn. Enten er det en ny bruker som brenner mer for å fortelle oss andre hvordan vi bør oppføre oss enn å skrive artikler, eller så er det en sockupppet. Begge muligheter er like forkastlige etter min mening. Er det en ny bruker så bruk Wikipedia for det det er ment som, skrive artikler - og kom igjen om et par måneder når du ser hvordan systemet fungerer. Om brukernavnet er en sockpuppet så slutt med det. Ulf Larsen 25. jul 2007 kl. 15:05 (CEST)

Støttes. - Bricklayer 25. jul 2007 kl. 15:09 (CEST)

Så mange bidrag er det ikke blitt, men jeg har brukt Wikipedia som oppslagsverk ganske lenge og observert en del og har vært registert siden 10.mai--Hvitveis 25. jul 2007 kl. 15:14 (CEST)

(kræsj)Hvitveis har vært registrert siden 10. mai. — H92 (d/t · b/c · @) 25. jul 2007 kl. 15:15 (CEST)

Hvitveis av Frode Inge Helland

Det er en legitim bruk av wikipedia, Hvitveis, det er jo tross alt et oppslagsverk vi lager og ikke en veggavis. Derfor er jeg uenig med Ulf i hans kommentar til Hvitveis. De argumenter Hvitveis her fører til Tinget er etter min mening vesentlige å legge seg på sinne for nye brukere. Jeg ble aktivt med her for vel et år siden og opplevde nettopp det: Man trenger en ganske lang periode for å bli kjent med et slikt prosjekt. Jeg var heldig som hadde en kjentmann som kunne lære meg en del, det tror jeg var vesentlig for at jeg kom over terskelen.

Jeg skulle ønske at vi som nettsamfunn kunne finne måter å ta dette på alvor. Da tror jeg at vi ville fort merke forskjell både i kvalitet på artiklene og i at vi finner måter å vise omsorg for hverandre heller enn å finne måter å slå hverandre i hodet på. Her trenger vi å gå i oss selv, alle sammen og spørre om hvordan hver og en av oss kan bli en del av wikipedias kjernegruppe og få nye medlemmer i den. Mens jeg skriver her, lurer jeg på om det kunne være en oppgave å ikke bare ønske folk velkommen med en velkommenmal, men også ta ansvar ut over det for at nye brukere får hjelp og finner seg til rette, for eksempel ved at man får en dialog med vedkommende en periode, gjerne på epost, men også på vedkommendes brukerdiskusjonsside. Kommentarer til nye artikler, hjelp til wikifisering, kategorisering, interwiki osv. Alt dette gjøres nå av erfarne brukere på ulike måter, som oftest uten å ha kontakt med den som skriver en ny artikkel. Det vil jo kreve litt mer tid til kommentarer, men trolig føre til at flere får kompetanse også på wikifisering og wikiskriving i neste omgang. --Harald Haugland 25. jul 2007 kl. 15:58 (CEST)

Spørsmål til Ulf Larsen. Må man ha redigert x antall artikler og vært registrert bruker i x antall år før man kan fremme meninger på tinget? Teller slike innlegg mindre enn administratorer? En uregistrert bruker kan vite vell så mye om hvordan wikipedia fungerer som en erfaren registrert bruker. For alt jeg vet så er det frivillig å registrere seg. Fredrifj 25. jul 2007 kl. 16:24 (CEST)

Beklager at jeg overså at han har vært registrert siden mai. Men i den lange perioden har han vitterlig kun levert noen få innlegg (er vel fem) og alt rundt Tinget. Enhver må få skrive det hun/han vil her (så sant det holder våre saklighetsnormer), men denne typen innspill fra en som enten representerer en annen konto eller ikke selv har bidratt til prosjektet, kan jeg klare meg foruten, det gjør meg bare sur. Om det er det ene eller det andre (sockpuppet eller ny bruker med sterk trang til å fortelle andre hva vi bør gjøre) så har vedkommende tydeligvis oversett en viktig side ved Wikipedia. Her bygger man selv sin troverdighet, og før man har opparbeidet den så har slike innlegg lett for å virke pompøse og mot sin hensikt. Ulf Larsen 25. jul 2007 kl. 16:31 (CEST)

Jeg hadde tenkt jeg skulle la tinget få seile sin egen sjø; uten meg. Men her må jeg si i fra: jeg er uenig med Ulf. Gode resonnement og argumenter har en egenverdi, uavhengig av ansiennitet. Troverdighet gjennom ansiennitet er viktig i forhold til redigeringsløsninger og fakta-pålitelighet, men en analyse som Hvitveis' må vurderes etter hva den sier, ikke etter hvem som sier det. Mvh MHaugen 25. jul 2007 kl. 16:41 (CEST)

Det er ingen krav til fartstid for å skrive på Tinget, det er heller ingen krav at brukere ikke skal kunne ha flere kontoer, og det er ingen forbud mot at brukere har egne kontoer for forskjellige aktiviteter. En sokkedukke blir først stemplet som det når det positivt er grunn til å tro at den brukes til destruktiv adferd for å beskytte brukerens reelle identitet. De blir det gjort en check user og resultatet fra denne blir brukt for å vurdere om det er grunnlag for å anta at brukere er de samme. Det er forøvrig ikke gitt at det kjøres en check user selv om vedkommende blokkeres. Det er derimot svært vanskelig å opparbeide kreditibilitet til et stort antall alternative brukere og de fleste avstår fra å prøve. I tilfellet over er Hvitveis å annse som en legitim bruker inntil det er positivt påvist at brukeren er involvert i destruktiv adferd og det er gjort en check user for å avsløre brukerens andre kontoer. — Jeblad 25. jul 2007 kl. 19:33 (CEST)

Jeg reagerer på Ulf Larsens første innlegg. Selv om jeg ikke føler meg veldig berørt av spørsmålet om en "kjernegruppe" som føler at de har et eierskap til Wikipedia, ser jeg etter Ulf Larsens innlegg litt hva denne diskusjonen handler om. Om Hvitveis har vært registrert siden i går eller siden i fjor er da ikke særlig relevant. Det Hvitveis trekker frem er nettopp det at uskrevne (og skrevne) praksiser og regler ofte kan være vanskelige for nye brukere, og det er noe av det Flyvende Banan også har snakket om - nemlig at de "erfarne" brukerne som har vært medlem i en lang stund (og ofte er administratorer) ignorerer synspunkter og innlegg fra nye og "mindre erfarne" brukere som kommer med sine synspunkter. Hvitveis sine synspunkter bør absolutt være like viktige som enhver annen sine synspunkter. Dessuten lurer jeg på hva Ulf mener med at Hvitveis "prøver å fortelle oss hvordan vi skal oppføre oss". -–Mathias-S (Disk/Bidrag) 25. jul 2007 kl. 19:43 (CEST)

Jeg antar at det var på grunn av tidligere erfaringer rant det litt over for Ulf. Så langt forstår jeg ham godt. Men jeg forstår mindre det merkelig fenomen at når en har fått seg en karamell av en irettesettelse, så skal alle renne bort å forlenge festen. Jeg forstår hvorfor Ulf rant over. Men nå synes jeg at Jeblad har sagt det som bør sies og at det enten er på tide å avslutte eller komme videre.

Så vi kan kanskje vende tilbake til det opprinnelige anliggende: Wikipedia som en løst organisert og komplisert mekanisme som krever samarbeidsvilje, kompromissvilje og respekt for hverandres roller og innsats - og hvordan vi best skal få dette til å fungere? Jeg kan for øvrig skrive under på hvert ord Hvitveis har skrevet. Så kanskje vi kan ta det innover oss og istedet å finne ut av hvordan vi selv kan bidra. Veien går i hvert fall ikke gjennom egenfokusering og utvikling av konspirasjonsforestillinger og utvikling av fiendebilder hinsides enhver virkelighet.--Frode Inge Helland 25. jul 2007 kl. 21:12 (CEST)

Problemet for nye brukere (tror jeg) er at vi har en lang rekke uskrevne regler og normer som har opparbeidet seg gjennom sedvanerett, uten at disse har blitt skrevet kortfattet ned. Dette gjør at nye brukere ofte kommer med forslag/spørsmål som etablerte brukere har diskutert xx antall ganger før (bildebruk, adminnominasjoner osv.). Dette gjør at etablerte brukere (meg selv inkludert) ofte mer eller mindre avviser debatter med sånn gjør vi det her eller dette diskuterte vi sist xx. september osv. Dette fører desverre nok til at vi lett kan virke som en lukket gruppe for nye brukere.

Skal dog sies at wikipedia er et spennende prosjekt i et organisasjonsteoretisk perspektiv. Mvh Røed (d · en) 2. aug 2007 kl. 15:54 (CEST)

Språkråd med dårlige råd – Tidsangivelse

På språkrådets hjemmesider er henvist til «Skriveregler og grammatikk» for datoer og klokkeslett[5]. Reglene her stemmer ikke med det Norge har sluttet seg til i ISO 8601. Rådene bygger på den skrivemåte vi hadde før ISO 8601 ble anerkjent som internasjonal standard. Hensikten med den internasjonale standarden var nettopp å rydde opp i slike ulike praktiseringer av dato- og tidsformater. Språkrådets dårlige råd gis videre på deres hjemmeside som besvarelse av innkomne spørsmål [6]. På no:wikipedia bør vi ikke følge språkrådet, men benytte ISO 8601 ! --Friman 29. jul 2007 kl. 01:11 (CEST)

Jeg foretrekker å følge språkrådet så lenge som etablert praksis i norsk språk ikke er endret. — Jeblad 29. jul 2007 kl. 01:35 (CEST)

Jeg er enige med begge. Selv foretrekker jeg å alltid skrive datoen helt ut (D.MMMM YYYY) i løpende tekst, noe a.la. Hun gjennomførte den store bragden 1. februar 2007 som anbefalt av Språkrådet, mens jeg i alle tabeller og andre typer oppsett som parametre bruker det _entydige_ YYYY-MM-DD (ref. Standard Norge), ikke det upresise DD.MM.YYYY som Språkrådet foretrekker (du sliter maksimalt den dagen du undertegner en kontrakt med en amerikaner og lover å levere den 01.10.08). nsaa 29. jul 2007 kl. 01:52 (CEST)

Hvis kontrakten er skrevet på norsk er 01.10.08 en av de korrekte måtene å skrive datoen på, jfr. Språkrådet, og det må også amerikanere forholde seg til. YYYY-MM-DD er feil på norsk språk (det forhindrer ikke at det kan brukes i ikke-språklige sammenhenger, som datakommunikasjon og slikt). Kph 29. jul 2007 kl. 13:55 (CEST)

(redigeringskonflikt) Se forøvrig Norsk_Standard der det vises til at Språkrådet faktisk aksepterer YYYY-MM-DD i internasjonal korrespondanse. nsaa 29. jul 2007 kl. 01:57 (CEST)

Jeg ser det som et tips til bruk i "annen" (engelsk) korrespondanse, Språkrådet har jo ingenting med hvordan ikke-norsk skal brukes, og kan hverken akseptere eller nekte bruk av noe som helst. Btd 29. jul 2007 kl. 02:03 (CEST)

"Norges" implementasjon av ISO-standarden er primært i forbindelse med utveksling og lagring av datoinformasjon. Ved språk i tekst er Språkrådet øverste autoritet og dagens datoformat er enerådende i all media. Helt uaktuelt å benytte ISO i tekst, og dette ville vært så nyskapende at det grenset mot originalt oppfinneri. Når det gjelder å oppgi datoen som en verdi uavhenging av løpende tekst, er jeg enig at ISO bør benyttes, og det er også slik bruk standarden er tiltenkt. Btd 29. jul 2007 kl. 01:56 (CEST)

Jeg tror det kommer til å ta en tid før «YYYY-MM-DDThh:mm:ss±hh» får stort gjennomslag i tekst og tale. — Jeblad 29. jul 2007 kl. 02:14 (CEST)

Jeg foreslår at vi på samme måte som med riksmål/moderat bokmål/radikalt bokmål tillater begge former, både den tradisjonelle 01.02.03 og den mer praktiske 2003-02-01. --Kjetil r 29. jul 2007 kl. 13:59 (CEST)

Formen 2003-02-01 er ikke godkjent av noen av organene som normerer norsk språk. Personlig finner jeg den formen forvirrende, og enda mer forvirrende, for ikke å snakke om rotete, om vi ikke skal ha noen fast form for å angi datoer. På Wikipedia har vi forlengst bestemt oss for en fast form: Vi har konsekvent brukt formen 1. april 2007 i alle år, og det bør vi fortsette med. Det finnes en haug med former å skrive datoer på (også andre godkjente former), men vi bør bruke en felles standard på dette området også i fremtiden. Kph 29. jul 2007 kl. 14:05 (CEST)

Jeg er helt enig med Kph og Jeblad, men det er et tilfelle hvor YYYY-MM-DD kan være praktisk også i artikkeltekst. Dersom vi skal lage sorterbare tabeller som inneholder datoer er det den eneste måten å få det til på. Vi bør vurdere om det der kan være aktuelt å bruke slik form. Cnyborg 29. jul 2007 kl. 17:21 (CEST)

Det er relativt store problemer med sorteringen av tabeller, så det er nok et par andre ting som bør fikses skal slike tabeller fungere bra. Ellers er problemet med sortering ganske komplekst hvis en begynner å se på forventet sorteringsfølge. Hvis 1. februar, 2. februar, 3. desember og 10. februar skal sorteres, hva er da forventet sorteringsfølge? Er det 1. februar - 2. februar - 3. desember - 10. februar eller 10. februar - 3. desember - 1. februar - 2. februar eller 1. februar - 2. februar - 10. februar - 3. desember eller 3. desember - 1. februar - 2. februar - 10. februar? Det angitte ISO-formatet er lett å sortere, rett og slett fordi det neglisjerer slike forventede sorteringsfølger. — Jeblad 29. jul 2007 kl. 21:11 (CEST)

Som et appropos kan jeg jo vise til artikkelen UDI-tabbe hindret massedrapavhør i Aftenposten som sier:

UDIs saksbehandler visste ikke at amerikanerne skriver måned før dato. I stevningen fra domstolen var vitneavhøret fastsatt til 05.12.06. Det ble i UDI tolket som 5. desember, mens det var 12. mai.

Aftenposten

En meget god grunn for å forkaste Språkrådets normering av DD.MM.YY(YY), og heller høre på Standard Norge som sier YYYY-MM-DD. Vi er ikke norskspråklig leksikon, men at vi ikke skal forsøke å normere parametre og andre mer tekniske datooppsett finner jeg merkelig. En annen god grunn for å bruke formen YYYY-MM-DD i f.eks. malparametre er at vi da mye lettere kan hente ut elementer av datostrengen. Man kan sikkert enkelt sette opp en mal som konverterer parameteren til [[D. MMMM]] [[YYYY]] hvis det er ønskelig. Jeg er forøvrig veldig for at man i løpende tekst bruker [[D. MMMM]] [[YYYY]] siden dette er mer lesbart. Derimot bør man benytte 2007-01-01, ikke 1.1.2007 i overskriften her Liste_over_norske_kommuner. nsaa 1. aug 2007 kl. 11:45 (CEST)

Jeg kan forstå at det kan være enklest å bruke YYYY-MM-DD i tabeller, hvis det gjør sortering lettere, men jeg støtter ikke at vi skal innføre det ellers. Jeg bruker den rekkefølgen selv når jeg lagrer bilder i mapper på PC-en. Men i dagligspråket er den rekkefølgen fremmed for nordmenn, og jeg synes ikke det er vår oppgave å prøve å forandre det. Hvis det har noe for seg i vanlig norsk språk, så vil det komme gradvis og naturlig, etter påvirkning fra engelsk. Hvis ikke, så blir det som med tellemåten som ble innført offisielt for omtrent 50 år siden, men som knapt noe flertall av nordmenn bruker ennå. Blue Elf 1. aug 2007 kl. 21:14 (CEST)

«Vi er ikke et norskspråklig leksikon…?» Vi skriver på norsk. I fulltekst skriver vi datoer 15. august 2007, og jeg kan ikke se at det skal være behov for å gjøre noe annet noen gang. Kanskje muligens i tabeller, men da bør vi holde oss til norskspråklig standard (som er 15.8.2007), og ikke til tekniske standarder som er laga for internasjonal kommunikasjon og datamaskiner. Jeg blir mer forvirra om det står 2007-05-12 enn om det står 12.05.2007 (med mindre det da er i en engelskspråklig tekst, men det er ikke relevant her). Jon Harald Søby 2. aug 2007 kl. 16:52 (CEST)

Et irritasjonsmoment!

På forsiden greier vi ikke å skifte til riktig dato før langt utpå natta. Hvorfor det ikke fungerer er mindre interessant enn hvordan vi skal få ordnet dette. Er det noen her inne som kan fikse dette? Det er fremdeles 31. juli på forsiden.--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 01:58 (CEST)

Uten at jeg vet spesifikt hvor, er det en cache som beholder forrige dato. Det er alltid et lokalt problem, og en ?action=purge bak adressen ordner biffen. Btd 1. aug 2007 kl. 03:16 (CEST)

Normalt holder det å trykke reload i nettleseren (F5 i Opera, Ctrl-F5 i IE, Ctrl-Shift-R i Firefox; eller klikk på reloadknappen). Det er ikke så mye vi kan gjøre med dette her; dersom det legges inn kode som tvinger alle til å laste ned alt på nytt hver gang de går inn på Wikipedia (slik f.eks. nettaviser har for å få mest mulig oppdatert innhold ut) vil det gå mye tregere for leserne og serverne vil få mye mer press. Det meste av innholdet på forsiden er såpass statisk at det ikke vil være verdt prisen å finne på noe slikt. Du kan sette innstillinger i nettleseren slik at den alltid sjekker om det finnes en nyere versjon, men da vil det gå tregere. Cnyborg 1. aug 2007 kl. 03:31 (CEST)

Dette fulgte UTC istedenfor lokal tid. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 03:37 (CEST)

Selvfølgelig har jeg testet reload og mye annet, jeg har jo drevet med data i noen tiår. Faktisk så jeg min første datamaskin for ca. 40 år siden. (føler meg urgammel)--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 04:02 (CEST)

Som jeblad forsøker å forklare så følger internettjenerne vi bruker UTC tidssone, og det innebærer at datoskiftet er 2 timer inn i den nye dagen, lokal tid. Det er ihvertfall slik jeg har forstått det. Kan dette også ha noe med CURRENTDATE vs LOCALDATE eller lignende? Ser forresten ikke på dette som noe stort problem vi trenger å bruke store ressurser på. -- Atluxity 1. aug 2007 kl. 17:45 (CEST)

Siden fulgte UTC ved at {{CURRENTMONTHNAME}} og {{CURRENTDAY}} ble brukt istedenfor {{LOCALMONTHNAME}} og {{LOCALDAY}}. Introduksjon av de lokaliserte tidsbegrepene kom etter at forsiden var tatt i bruk og er ikke blitt endret på denne. Forskjellen er at UTC nå ligger 2 timer etter vår lokale sommertid. For de som ønsker å vite mer om slike spesialmaler så er de beskrevet på m:Help:Magic words. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 23:11 (CEST)

Fungerte bra i dag, takk. --Harry Wad (HTM) 2. aug 2007 kl. 01:31 (CEST)

Wikipedia Lookup Extension og Research Word

Det har kommet et par utvidelser for Firefox for å slå opp ord direkte i Wikipedia og andre nettressurser direkte fra en webside. Ord og uttrykk på en side kan velges og i høyremenyen kommer det opp valg ala Look up in Wikipedia og lignende. Ved å velge dette blir siden på engelsk Wikipedia funnet, eller om en har endret innstillingene i utvidelsen, det språket en har valgt. Utvidelsene finnes på Wikipedia Lookup Extension og Research Word. Den siste kan ikke tilpasses og er nok ikke så aktuell. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 23:55 (CEST)