Pueblo-opprøret

Pueblo-opprøret av 1680 eller Popés opprør var et opprør der mange blant pueblofolket tok til våpen for å fordrive de spanske kolonistene i Ny-Spanias New Mexico-provins.

Pueblo-opprøret
Konflikt: Spanias kolonisering av Amerika
Dato 10. august 1680 – 21. august 1680 Sted New Mexico Resultat Avgjørende seier for puebloindianerne
Stridende parter
Kongeriket Spania	Pueblo-stammer
Kommandanter og ledere
Antonio de Otermin	Popé
Styrker
<200	8 000
Tap
380 (inkludert sivile)

Bakgrunn

Mange blant pueblo-folket næret en undertrykt fiendtlighet mot spanjolene, i hovedsak på grunn av den nedverdigende behandlingen og forbudet mot pueblo-folkets tradisjonelle religion. I tillegg hadde den tradisjonelle økonomien blant puebloene brutt sammen, og innbyggerne var nødt til å jobbe innenfor spanjolenes encomienda-system. Enkelte av pueblo-indianerne kan også ha blitt tvunget til å jobbe i gruvene i Chihuahua. Forøvrig hadde spanjolene introdusert nye jordbruksredskaper og de sørget også for en viss grad av sikkerhet mot angrep fra Navajo og Apache-indianerne. Som et resultat av dette hadde de levd i relativ fred med spanjolene siden dannelsen av den nordre New Mexico-kolonien i 1598.

På 1670-tallet ble regionen herjet av tørke, som ikke bare forårsaket hungersnød blant puebloene, men som også førte til hyppigere angrep fra nomadiske nabostammer, noe spanjolene ikke var i stand til å forsvare puebloene mot. På samme tidspunkt herjet sykdommer europeerne brakte med seg blant de innfødte, noe som førte til en betydelig nedgang i folketallet. Pueblo-folket var misfornøyd med graden av beskyttelse spanjolene kunne tilby og ble desillusjonert med romersk-katolske religionen de hadde brakt med seg, noe som gjorde at folk vendte tilbake til den gamle religionen. Dette framprovoserte en bølge av undertrykkelse på vegne av Fransiskaner-misjonærene.

I 1675 sørget guvernør Juan Francisco Treviño for at 47 pueblo-medisinmenn ble arrestert og beskyldt for å praktisere trolldom. Fire medisinmenn ble dømt til døden ved hengning. Tre av dommene ble utført, mens den fjerde begikk selvmord. De gjenværende medisinmennene ble pisket offentlig og dømt til fengselsstraffer. Da nyheten om dette kom pueblo-lederne for øre reiste et betydelig antall til Santa Fe der fengselet var. På grunn av at et stort antall spanske soldater var ute for å kjempe mot Apachene satte guvernør Treviño fangene fri. En av de frigitte fangene var en San Juan-indianer kalt «Popé» (skrives også Po'Pay).

Opprøret

Etter at Popé ble frigitt planla og utførte han Pueblo-opprøret. Mens han var på flukt fra spanske myndigheter ettersøkt for delaktighet i flere mord, tok han tilflukt i Taos Pueblo nord i New Mexico. Fra Taos planla han opprøret. Popé sendte løpere til alle puebloene med knyttede remser av hjorteskinn, der knutene viste antall dager som gjensto før opprøret skulle starte. Hver morgen skulle pueblo-lederne knytte opp en knute, og når den siste knuten var fjernet var det et signal om at de i fellesskap skulle starte opprøret mot spanjolene.

Opprøret var planlagt for 11. august 1680, men spanjolene fant ut av det etter å ha tatt til fange to Tesuque Pueblo-ungdommer som skulle overbringe meldingen til puebloene. Popé fremskyndet planen med en dag, og opprøret startet 10. august, før spanjolene kunne slå det ned. Totalt deltok rundt 8 000 indianere, mens kolonistene kun hadde i underkant av 200 menn under våpen.

Angrepet ble startet av Taos-, Picuris- og Tewa-indianere i de respektive puebloene. De drepte 21 av provinsens 40 Fransiskanere, og 380 spanjoler – menn, kvinner og barn. Spanske nybyggere flyktet til Santa Fe, den eneste spanske byen, og Isleta Pueblo, som var en av de få puebloene som ikke deltok i opprøret.

I den tro at de var de eneste overlevende forlot flyktningene 15. september Isleta og satte kursen mot El Paso del Norte. I mellomtiden hadde Popés opprørere beleiret Santa Fe ved å omringe byen og avskjære fortets vannforsyning. New Mexicos guvernør, Antonio de Otermín, var barrikadert i guvernørens palass og varslet en allmenn retrett. 21. august strømmet de gjenværende spanske nybyggerne ut av Santa Fe med kurs mot El Paso del Norte.

Etterspillet

Spanjolenes retrett etterlot New Mexico i indianernes hender. Popé fungerte etter dette på mange måter som en despot, der han beordret indianerne til å brenne eller ødelegge kors og andre religiøse symboler, i tillegg til alle andre spor etter den romersk-katolske kirken og spansk kultur. Dette strakte seg også så langt som til å drepe buskap og frukttrær. Han forbød også planting av hvete og bygg. Popé gikk så langt som å befale de indianere som hadde giftet seg i henhold til den katolske kirkens skikker til å oppgi konene sine og ta andre i henhold til de innfødtes gamle tradisjon. Han døde rundt 1688.

Etter det suksessfulle opprøret begynte de forskjellige pueblo-stammene, som var adskilt av hundrevis av kilometer og seks forskjellige språk, å krangle om hvem som skulle okkupere Santa Fe og ha herredømme over området. Disse maktkampene, kombinert med en syv års tørke og stadige angrep fra nomadiske stammer, svekket pueblo-folkenes besluttsomhet og åpnet for en spansk gjenerobring av området.

«Blodløs» gjenerobring

I juli 1692 returnerte spanjolen Diego de Vargas til Santa Fe. De Vargas omringet byen før daggry og ba indianerne om å overgi seg, med løfte om å vise nåde dersom de sverget troskap til den spanske kongen og bekjente seg til den kristne tro. Indianernes ledere samlet seg i Santa Fe, møtte med de Vargas, og ble enige om å slutte fred. 14. september 1692 erklærte de Vargas området formelt som gjenerobret.

De Vargas' gjenerobring av New Mexico blir ofte kalt «blodløs gjenerobring». Realiteten er forøvrig at de Vargas satte i verk flere militære felttog mot pueblo-folkene i årene som fulgte, i et forsøk på å opprettholde freden. I 1696 var det et nytt begynnende pueblo-opprør, som resulterte i fem døde misjonærer og 21 spanjoler, men opprøret ble effektivt forpurret. Mot slutten av 1600-tallet var den spanske erobringen av området i all vesentlighet fullendt.

Selv om uavhengighet fra spanjolene var kortvarig, førte pueblo-opprøret til en stor endring i forholdet mellom spanjolene og pueblo-indianerne. Opprøret hadde ført til en varig svekkelse av Frasiskanerne, og fokus endret seg fra å misjonere blant de innfødte til å ta i bruk New Mexico som en buffer mot franskmennene i nord og Mexicos nordlige provinser i sør.

Puebloene ble gitt større religionsfrihet, og spanjolene krevde langt mindre fra de innfødte i form at mat og arbeid. I tillegg ga spanjolene betydelige landområder til hver pueblo i en erkjennelse av indianernes rett til landområdene, og oppnevnte en offentlig forsvarer for å beskytte indianernes rettigheter og prosedere sakene deres for spanske rettsinstanser. Puebloene mottok også våpen for å kunne beskytte landsbyene sine.

På mange måter kan dette sees på som en Pueblo-spansk allianse, spesielt med henblikk på deres felles fiender – Apache, Navajo, Ute og Comanche-indianere som utførte stadige plyndingstokt i regionen. Popés opprør ga grobunn for den blanding av spansk og indiansk kultur som er tydelig i regionen den dag i dag.

Pueblo-opprøret i kunsten

I 1995, i Albuquerque, produserte La Compania de Teatro de Albuquerque et tospråklig skuespill, Casi Hermanos, som var skrevet av Ramon Flores og James Lujan. Stykket fremstilte hendelser som ledet fram til Pueblo-opprøret, inspirert av beretninger fra to halvbrødre som møttes på motsatt side av slagmarken.

I 2005, i Los Angeles, produserte Native Voices at the Autry stykket Kino and Teresa, en tilpasning av Romeo og Julie, skrevet av Taos Pueblo-skuespillerforfatteren James Lujan. Handlingen finner sted fem år etter den spanske gjenerobringen i 1692, og fletter sammen historiske personer med deres litterære motstykke for å dramatisere hvordan begge sider lærte å leve sammen og danne den kulturen som er dagens New Mexico.

Litteratur

• Knaut, Andrew L. The Pueblo Revolt of 1680, Norman: University of Oklahoma Press, 1995. 14.
• Ponce, Pedro, "Trouble for the Spanish, the Pueblo Revolt of 1680", Humanities, November/December 2002, Volume 23/Number 6. [1]
• PBS The West – Events from 1650 to 1800
• Salpointe, Jean Baptiste, Soldiers of the Cross; Notes on the Ecclesiastical History of New-Mexico, Arizona and Colorado, Salisbury, N.C.: Documentary Publications, 1977 (reprint from 1898).
• Simmons, Mark, New Mexico: An Interpretive History, Albuquerque: University of New Mexico Press, 1977.
• Weber, David J. ed., What Caused the Pueblo Revolt of 1680? New York: Bedford/St. Martin's Press, 1999.

Eksterne lenker

• (en) ancientweb.org/America