Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-13

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Her har vi muligens svaret på kartproblemet

Sjekk OpenStreetMap - wikiutgave av kartverket, [1] - interessant initiativ. Kart er jo stadig et problem, så kanskje dette på sikt kan løse det? Ulf Larsen 16. mar 2007 kl. 08:06 (CET)

link til andre språk

Er det et bestemt system for rekkefølgen på linkene til andre språk i den venstre margen? Jeg ser at på denne siden står de andre skandinaviske språkene+engelsk øverest, deretter alfabetisk. På de fleste andre sider står det hele alfabetisk, men følger man da det norske navnet, eller det lokale navnet som kommer opp på siden eller stiller man dem opp alfabetisk etter 2-bokstavskoden? Kommer f. eks estisk under Ee... (Eesti), Es... (estisk) eller Et...? Hva gjør man ved språk som ikke benytter latinske bokstaver?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Wikijens (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Uten å kjenne dette i detalj vil jeg anta at interwikiene er sortert slik at det som regnes som «scanwiki» kommer først, deretter kommer engelsk og så de andre landene i alfabetisk rekkefølge. Personlig mener jeg at denne sorteringsrekkefølgen er veldig sær men lettvint. mvh Janas 16. mar 2007 kl. 14:28 (CET)

Du bør heller lese Wikipedia:Interwiki, der det står hva som er den offisielle retningslinja her på norsk Wikipedia. OPus- (mld, film) 16. mar 2007 kl. 14:29 (CET)

Ok. Takk for oppklaring. Jeg ser at det går klart frem der. Jens — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Wikijens (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Kategori:Sider som må utvides

Artikler som er merket med ukenummer >10 blir liggende under det første tallet, dvs ukens artikler som er merket med {substubb} havner under tallet 1. Det blir uoversiktelig. Noen som kan fikse? mali 16. mar 2007 kl. 18:16 (CET)

Kategorioversiktene bruker kun et tegn. Opplegget fungerer derfor ikke som tenkt. Et alternativ er å sortere på siste siffer i ukenr, en vil da få et glidende vindu på 10 uker. Man må da sørge for at kategorien er tom i tide før den blir gjenbrukt. ZorroIII 16. mar 2007 kl. 20:09 (CET)

... vinduet blir veldig smalt rundt nyttår, men men.. ZorroIII 16. mar 2007 kl. 20:13 (CET)

Da tror jeg malen er modifisert slik at den bruker siste siffer i ukenr som sorteringsnøkkel. ZorroIII 17. mar 2007 kl. 01:09 (CET)

Hva bør vi ha på Wikipedia?

Vi på Wikipedia ønsker jo å utvide antall artikler, men finnes det noen geniale tips om hva vi trenger, hvor det er virkelige hull? Alexanderkg 16. mar 2007 kl. 23:41 (CET)

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre nå er å kvalitetssikre og utvide de artiklene vi allerede har her inne. Fjerne stubber og substubber. --Harry Wad (HTM) 16. mar 2007 kl. 23:54 (CET)

Det er mange områder som trenger å dekkes, og finner man et hjørne og begynner å nøste oppdager man at det er mange områder som er sparsommelig dekket. Selv lagde jeg en artikkel om samtidskunst, og da ble det stort sett bare røde lenker, noe som indikerer at det er et område som ikke er godt dekket hos oss. Det gjelder bare å finne et hjørne man selv trives i og føler at man kan bidra i. --Finn Bjørklid 17. mar 2007 kl. 00:33 (CET)

Ser det nå, kommer til å sette igang og lage mange nye artikler og styrke eksisterende artiker Alexanderkg 18. mar 2007 kl. 19:34 (CET)

Gode artikler om alle norske kommuner burde norsk WP ha. Her er det enda mye som mangler på at artiklene er så omfattende og gode som de burde være. krg 17. mar 2007 kl. 00:56 (CET)

Artiklene om vår verdens mange land er til å grine av. Burde nesten kjørt et på dugnader der også. Det står nesten ingen ting på mange land. Erik 17. mar 2007 kl. 13:22 (CET)

Kan se på wikipedia:Artikler vi bør ha. Mvh Røed (d · en) 17. mar 2007 kl. 13:19 (CET)

The Great Purge

Noen som vet om det finnes et etablert norsk begrep for Stalins utrensking på 1930-tallet, som kalles The Great Purge på engelsk? Ssu 17. mar 2007 kl. 15:52 (CET)

Er det det samme som Moskvaprosessene? (Dessuten hører vel dette spørsmålet hjemme på Orakelet) Shauni 17. mar 2007 kl. 18:21 (CET)

Ifølge engelsk wiki var Moskvaprosessene en del av The Great Purge. Ssu 17. mar 2007 kl. 19:53 (CET)

Såvidt meg bekjent finnes det ikke noe etablert uttrykk på norsk som omfatter alle utrenskningene (Shauni har rett i at Moskvaprosessene bare var en liten del av det hele). Det beste alternativet er vel nettopp «Stalins utrenskninger på 1930-tallet». ;-) Vidarfe 17. mar 2007 kl. 20:00 (CET)

Historikeren Peter Englund bruker den russiske betegnelsen Jezjovsjtjinaen i drøftelsen årsakene til terroren i boka Brev fra nullpunktet. Moskvaprosessene er først og fremst skuerettsakene og utrenskningene i partitoppen, ikke massedrapene og massedeportasjonene i sin helhet. Omfanget av disse var ukjent inntil Robert Conquest og Aleksander Solsjenitsyn gjorde tragedien kjent i vesten på 60/70-tallet. H@r@ld 17. mar 2007 kl. 21:39 (CET)

Hendelser, dagen i dag - eller hva vi kaller det

Vi har en mal for hendelser, som hver dag gir en ujevn liste av begivenheter på forsiden, samme liste brukes tydeligvis av avisen Dagens Næringsliv på baksiden, [2]. Listen er imidlertid høyst ujevn, noen dager har en rekke hendelser, andre svært få, hvem som har lagt de inn og om de er kvalitetssikret anes ikke. Noen som kunne tenke seg å arbeide systematisk med det? Jeg har dekket endel «røde lenker» så de ikke skal komme på forsiden, men det hadde kanskje vært en ide å hatt en ildsjel som kunne ta dette mer systematisk. Antall begivenheter hver dag bør vel ikke være under 4 og ikke over 8. Noen som føler seg kallet? Ulf Larsen 15. mar 2007 kl. 21:40 (CET)

Den 25. mars kommer 50 års jubileum for EU, den artikkelen er riktignok anbefalt, men ser ut som den har flekktyfus - mengder med «røde lenker». I forbindelse med jubileet kan vi vel få endel besøk på den artikkelen, noen som kan bidra med å fylle ut manglende artikler? Den 25. mars er og av de dagene som har svært få begivenheter, kun to [3] - noe mer vi kan plassere der? Ulf Larsen 16. mar 2007 kl. 20:08 (CET)

Vi kan vel føye på Elton John som fyller 60 den dagen. Så kan vi føye til to begivenheter fra 1807. Slavehandel ble avskaffet i det britiske imperium, og verdens første passasjertog. Til neste år er det 100årsdagen til David Lean, men det kan vel vente til da. Haros 17. mar 2007 kl. 01:09 (CET)

Mal:Rundt år kan kanskje brukes? Så slipper en å passe på slike ting hvert år. --Mollerup 18. mar 2007 kl. 18:00 (CET)

Jeg har lagt til dette på Mal:Mars 25. --Mollerup 19. mar 2007 kl. 13:43 (CET)

Ward Cunningham lanserte den 25. mars 1995 WikiWikiWeb, forfaren til UseModWiki og MediaWiki. Men dette er kanskje bare interessant for Wikipedianere? --Helt 17. mar 2007 kl. 13:12 (CET)

Tror det er vel internt, har lagt inn de andre hendelsene som Haros nevnte over. Ulf Larsen 18. mar 2007 kl. 17:34 (CET)

Jusped.no

Besøkte nettopp siden jusped.no. Er siden fullverdig "medlem" av Wikimedia-familien, på lik linje med Wikipedia, Wikinews og Wikisources? Eller er siden et uavhengig nettsted? Alexanderkg 17. mar 2007 kl. 14:51 (CET)

Dette har ikke noe med Wikimedia å gjøre, utover at samme software brukes. Motoren som går i bunnen er Mediawiki og det er vanlig for mange nettsteder å beholde mye av designet for å få gjennkjenning hos brukere. — Jeblad 17. mar 2007 kl. 15:26 (CET)

Det er verd å merke seg at artiklene også der er under GFDL. Haros 17. mar 2007 kl. 15:40 (CET)

Jeg trykte på "Tilfeldig side" 15 ganger, og alle artiklene var hentet fra no.wiki. Så ikke mye gratis å finne. mali 18. mar 2007 kl. 19:54 (CET)

Det har de lov til, lisensen gir dem det. De må vel få lov til å komme igang før de får mye stoff selv. Haros 18. mar 2007 kl. 19:58 (CET)

Det er standard designet som følger med programpakken. Det går an å forandre men webmaster ser vel liten grunn til å bytte. E — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.170.70 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det kan godt være. Men de bruker den lisensen og da gir de oss de rettighetene som den lisensen tilsier. Vi kan bare takke dem for det. Haros 18. mar 2007 kl. 19:53 (CET)

Hønefoss

Bruker:Tbjornstad fjernet min kategorisering av Hønefoss idag. Enig i at Hønefoss kanskje ikke er en stasjon. Men artikkelen begynner vitterlig med "Hønefoss er et sentralt knutepunkt på østlandet. Herfra går blant annet jernbane til Bergen, Drammen og Oslo, og til Gjøvik via Roa." Da er det bare helt naturlig å sette Hønefoss opp i kategorien: "Jernbanestasjoner på Bergensbanen". Lenger nede i artikkelen er det i tillegg en overskrift med 4 avsnitt som beskriver Jernbanen kommer til Hønefoss....

Hvis du ikke har samme oppfatning bør du eller andre opprette en stubb (eller substubb :-) som omhandler Hønefoss stasjon. Årsaken til dette er følgende: I kategorien "Jernbanestasjoner på Bergensbanen" lå 5-6 stasjoner i morges. Så gikk jeg gjennom og la til denne kategorien på nærmeste stasjon/by/tettsted som hørte til (med unntak av Upsete som jeg ikke fant noe passende). Dermed var kategorien komplett selv om den viser Hønefoss istedet for Hønefoss stasjon. Hvis noen begynner å fjerne dette igjen, så gjerne for meg, men hva er vitsen med "Jernbanestasjoner på Bergensbanen" med en liste som ikke er komplett? Så det kan til og med gjøre seg med en SUBSTUBB/SPRETTSPURV for å holde leksikonet komplett. Når jeg og andre leser en slik liste vil vi vite at det vi leser er riktig, og ikke bare finne 5-6 av de 25 stasjonene som finnes. Slik det nå er må jeg altså atter på Jernbaneverkets sider for å finne den riktige versjonen, mens Wiki gir meg feilinformasjon. Tilføy Hønefoss igjen, og lag gjerne en stubb om Upsete samtidig, så blir alt komplett. Takk Shark 17. mar 2007 kl. 20:19 (CET)

Kun artikler om jernbanestasjoner bør ligge under Kategori:Jernbanestasjoner, det sier seg selv. Kategorier er heller ikke lister (til det har vi lister), men ment for å systematisere informasjonen. Da Hønefoss ikke er en jernbanestasjon gir det liten mening å kategorisere den som det. En artikkel om Hønefoss stasjon trenger heller ikke å være en substubb – man kan godt lage en utmerka artikkel, det kommer helt an på forfatterens motivasjon – er det å fylle ut en rød lenke til Hønefoss stasjon, eller er det et ønske om å skrive en artikkel om Hønefoss stasjon? De to motivasjonene gir ganske ulike resultater. Jon Harald Søby 17. mar 2007 kl. 22:27 (CET)

Jeg vil påpeke at slikt som dette først og fremst bør diskuteres på diskusjonssiden til artikkelen, eller direkte med brukere som har andre meninger enn deg selv. og NEI, ikke lag substubber, lag artikler. Det er ikke mye som skal til for å få til noe som ikke er en stubb. Å ha et komplett leksikon er IKKE første prioritet. -- Atluxity 17. mar 2007 kl. 23:37 (CET)

Og her sitter jeg og prøver å gjøre Kategori:Arna og omland mest mulig KOMPLETT, enda det ikke er ønsket? Av og til havner jeg på et "spor", denne gangen jernbanesporet fra Arna stasjon helt til Oslo, og rotet meg dermed opp i noe såvidt langt hjemmefra, og det skulle jeg visst ikke gjort. Beklager da. Men jeg synes fortsatt at Wikipedia bør være mest mulig komplett. Se Kategori:Jernbanestasjoner på Bergensbanen som nå bare mangler 2 "stasjoner" opp mot Kategori:Jernbanestasjoner på Sørlandsbanen. Lite opplysende spør dere meg med kun 3 stasjoner av alle de mulige på sistnevnte, - og fjern gjerne Nelaug der siden det ikke er Nelaug stasjon da vel, så holder i alle fall argumentasjonene deres. (Men spiller det egentlig noen rolle om det henviser til Nelaug eller Nelaug stasjon, og hhv. Hønefoss eller Hønefoss stasjon når begge artiklene nærmest starter med å forklare at de er stasjoner på jernbanen?) Fortsatt er Jernbaneverkets sider bedre enn Wikipedias......., sier det noe? Shark 18. mar 2007 kl. 12:00 (CET)

Det er jo flott at Jernbaneverkets sider er bedre enn oss, på jernbane, det er en helt annen diskusjon. Selvsagt er det ønskelig at oppslagsverket vårt er mest mulig komplett, men det skal ikke gå ut over kvaliteten til artiklene. Kvalitet over kvantitet. Jeg syntes det blir litt som å forsvare seg mot et angrep som ikke finnes å beklage på den måten. En ting som forvirrer meg er hvorfor du ber oss om å gjøre alt mulig, når du like greit kan gjøre det selv, det er sånn en wiki fungerer. "Så holder i alle fall argumentasjonene deres" sier du, men så vidt jeg kan skjønne så er du jo enig i den, du sier ihvertfall at du er enig i at Hønefoss ikke er en stasjon. Jeg blir forvirret av diskusjonen din, hva er det egentlig du vil? -- Atluxity 18. mar 2007 kl. 13:23 (CET)

Dette dreier seg jo ikke om kvalitet eller kvantitet, men om vi ønsker mange ulike fenomener knyttet til samme sted i en og samme artikkel og hvordan disse skal kategoriseres. Skal vi opprette en artikkel om stedet og en annen artikkel om jernbanestasjonen, en tredje om hurtigrutekaia? Hønefoss er en by, det bør være flere artikler om store sted. Men hva med mindre steder som Upsete eller Nelaug. Bør det være en artikkel om stasjonen Nelaug og en annen om innsjøen, ved siden av artikler om de tre jernbanestrekningene Nelaug var og er en del av (Treungenbanen, Sørlandsbanen)? Dessuten var det jo en liten husklynge og et samfunn rundt stasjonen, stedet Nelaug burde også hatt sin artikkel. Beklager at jeg tok oppmerksomheten bort fra Hønefoss, men Nelaug illustrer problemstillingen bedre med ørten substubber. Om jeg får komme med enda en parallell i kategorisering: Alle hurigruteanløpstedene er kategorisert Kristiansund, og da er det vel like logisk å kategorisere byer med jernbanestasjoner på den ene eller andre banen.krg 18. mar 2007 kl. 14:00 (CET)

Dette har vært gjort på andre artikler om tettsteder/byer (f.eks Fauske) og jeg syns det godt kan brukes der det ikke kan forsvares å ha artikler om både stasjonen og tettstedet. Mvh Røed (d · en) 18. mar 2007 kl. 14:02 (CET)

Det her er snakk om kategorisering, og jeg er enig med Jhs at kun jernbanestasjoner bør ligge under Kategori:Jernbanestasjoner. Artikler om jernbanestasjoner er interessante både når det gjelder lokalhistorie og arkitekturhistorie og det finnes masse bakgrunnsstoff og kilder (bl.a jernbaneverket) om de nevnte stasjonene hvis man virkelig vil opprette en fullverdig artikkel om disse. Rom ble ikke bygget på en dag. Mvh Beagle84 18. mar 2007 kl. 14:18 (CET)

Pkt.1: Noen har gjort dette før meg i mange sammenhenger som flere av dere har vist til over her. Se på Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen. Ikke mange stasjoner her gitt. Kan noen påta seg ansvaret for å fjerne en og annen av disse innimellom slik at kategorien blir passe mangelfull for "noen"? Eller kan heller noen påta seg ansvaret for å føre Hønefoss på plass igjen som en stasjon på Bergensbanen. Hva er mer spesielt med byen Hønefoss enn med Mosjøen, Fauske, Nelaug og hundre andre eksempler?

Pkt.2: Når Atluxity lenger oppe her spør hvor jeg vil hen, så vil jeg henvise til alle mine tidligere illustrerende innlegg om SUBSTUBBER/SPRETTSPURVER fordi dette har en viss sammenheng. Det ønskes flotte og utmerkete artikler. Fint, og det ønsker vi alle. Når vi bygger et hus er det flott hvis det er en arkitektonisk perle, eller i alle fall bedre enn naboens. Her på Wikipedia ser det ut til at dette snart er kravet og stubber er tydelig ikke anerkjent på lik linje med disse. Jf. et byggefelt: Dere glemmer at garasjen er viktig, boden, sykkelboden, sandkassen, transformatoren, den lille koblingsboksen til televerket og alle disse småtingene som skal til for å få byggefeltet til å fungere. For 150 år siden kunne man begynne med å sette opp et hus på tomten og ferdig med det. Det gjør man ikke nå lenger. Man begynner med planer, tegninger, og å opparbeide området, legge frem veier, vannrør, elektrisitet, telekabler etc. Når man så kommer til bygningene begynner man med grunnmur og bygningsskjelett før det trekkes vannrør, ventilasjon, kabler osv. Deretter gjøres bygget ferdig av tømreren og helt til slutt kommer innredningen og gjerne noen foto av hvor vakkert det er blitt. Hvor jeg vil hen med dette svaret? Jo, når en administrator fjerner en substubb eller stubb, eller som igår fjernet en kategorisering så er det det samme som å klippe en ledning et eller annet sted i byggefeltet, og en eller flere mister dermed tilfeldig strømmen. Altså, la de små bodene (substubbene) være i fred, og ikke klipp ledningene (kategoriene og linkene) som noen har lagt ned til naboen og videre ut i verden. Alt dette må være her for at Wiki skal fungere. Shark 18. mar 2007 kl. 16:07 (CET)

Hva med å lage en mal som kan legges nederst på jernbanestasjonene? Denne kan også legges under avsnitt om jernbanen på et sted som Hønefoss. Shauni 18. mar 2007 kl. 16:12 (CET)

Etter å ha lest debatten heller jeg i retning av at Hønefoss bør ligge i Kategori:Jernbanestasjoner på Bergensbanen inntil noen skriver en egen artikkel om jernbanestasjonen der. ZorroIII 18. mar 2007 kl. 16:34 (CET)

Hønefoss stasjon bør være en egen artikkel eller en redirigering til Hønefoss, men Hønefoss er en by som er så stor og omfattende at å omtale stasjonen som en del av kommune/byartikkelen blir meningsløs. Dette er et typisk tilfelle hvor en artikkel har est ut over tid og stoff som burde ligge i en egen artikkel omtales på feil sted. Hønefoss er en stasjonsby, og Hønefoss stasjon er en stasjon i denne stasjonsbyen. Fagernes er også en stasjonsby, men er nå nedlagt. Den er dermed blitt en historisk stasjonsby med en nedlagt jernbanestasjon. I Oslo har vi både Vestbanen og Østbanen, den første er nedlagt og den andre er et sidebygg til nye Oslo Sentralbanestasjon. Bygningene er tegnet av Georg Andreas Bull, en av våre mest produktive arkitekter. Vi bør opprette alle jernbanestasjonene som stubber så de blir enhetlige og komplette. Nå er det et lappverk, og noen baner er godt dekket mens andre er mer sporadisk dekket. Når det gjelder historiske jernbanestrekninger vil jeg ikke engang gjette på hvor lite vi har. Stasjonene i seg selv har mer enn vanlig interesse da de i sin tid ble brukt som symbolbygninger for byggeskikk. Blant de særmerkte jernbanestasjonene er slike som Lunner og Raufoss. — Jeblad 18. mar 2007 kl. 16:37 (CET)

Stor takk til Bruker:Tbjornstad for Hønefoss stasjon :-) Beklager ev. press....., og jeg ser jo at jobben med å gjøre alt komplett er kanskje uovervinnelig stor. Men sakte og sikkert blir alle ting til. Shark 18. mar 2007 kl. 20:24 (CET)

Dobbeltkategorisering

Kommunekategoriene bør ikke findeles etter tema, jeg er helt enig. Men hva med Museer i Norge som igjen deles i 19 subkategorier etter fylke. De største burde være i begge disse nivåer. Og da er det noe som kalles dobbeltkategorisering, som jeg selvfølgelig skjønner betydningen av, men ikke ulempen med. Norsk Folkemuseum er både et viktig museum i Norge og i Oslo, og jeg skjønner ikke hva som er galt med en slik dobbeltkategorisering. Det skal kan hende en viss faglig innsikt og minimalt med lokalpatriotisme for å vekte viktig og uviktig.... krg 18. mar 2007 kl. 19:00 (CET)

Sagn-kategori

Burde vi ikke hatt en kategori for sagn? Jeg har skrevet en artikkel om et sagn selv (Sagnet om Fløtt Fløan), og jeg stusset da jeg så at det ikke var en kaegori for sagn. Jeg har nå laget kategorien, men hvis noen her vet om allerede skrevede artikler om sagn, vennligst "putt" dem til kategorien Sagn. Takk. Erik 17. mar 2007 kl. 17:40 (CET)

Atlantis og Gilgamesh ligger i kategorien mytologi og underkategori. Jeg er usikker på nytten av en ekstra kategori, eller om sagn og myter er så godt som det samme, og ser gjerne at «ekspertisen» vår kommer på banen før det blir brukt for mye energi på flyttinger. --Bjørn som tegner 17. mar 2007 kl. 20:17 (CET)

Mytologi og myter har i ordets opprinnelige betydning en religiøs dimensjon. Ordene brukes også gjerne om historier som har sitt opphav i prehistorisk tid. Sagn brukes gjerne om forteller av mer lokal karakter (selv om de også kan ha religiøse anstrøk), og om historier som er av nyere dato (gjerne fra middelalderen). Begge ord har hatt en utglidning av betydningen slik at de ofte er sammenfallende, men for å gjøre det mulig å sortere tror jeg det er hensiktsmessig å forbeholde kategorien for mytologi for historiene som har en religiøs karakter og er spesielt gamle, det vil si det vi kan regne som deler av norrøn mytologi, romersk mytologi, gresk mytologi osv, mens en kategori for sagn passer best for slikt som de mange lokalsagnene fra middelalderen. Cnyborg 18. mar 2007 kl. 02:02 (CET)

Erik. Jeg la igjen noen anmerkninger på artikkelens diskusjonsside. --Finn Bjørklid 18. mar 2007 kl. 12:13 (CET)

Jeg så på punktene dine, Finn, og jobber for øyeblikket med å forbedre den:) Erik 19. mar 2007 kl. 17:58 (CET)

Scriptartikler

Vi har hatt et par runder med skript på no: som har laget artikler om fugler (Turteldue), innsjøer (Kjelvatnet i Fauske) og senest kirker (Misvær kapell), det har vært varierende kvalitet på disse og enkelte har (gjentatte) ganger blitt tatt opp til slettingsdiskusjoner, bør/skal vi ha en prinsippiell debatt på dette? Skal slike artikler være ok? I sistnevne prosjekt har jeg funnet flere direkte feile opplysninger, og dette er bare på mit nærområde. Vet ikke hvordan det er der vi ikke har noen lokalkjente som kan verifisere opplysningene. Skal det være noe krav om "prøvekjøring" av en gruppe artikler før man lar en bot/Script opprette større mengder artikler? Mvh Røed (d · en) 18. mar 2007 kl. 14:08 (CET)

Artiklene er alt prøvelastet med ~450 artikler i slutten av februar. Det er en del feil i dataene, men dette er en wiki og jeg regner med at de blir rettet. I så måte er det ikke noe annerledes med disse artiklene enn med andre stubber. Det er allerede skrevet miniartikler for ca. 400-500 kirker, som oftest uten at de hverken er angitt med sted eller har fått mal. Kirkene som lastes opp inneholder et utvalg minimumsinformasjoner knyttet til de enkelte kirkene. Igjen, dette er en wiki og jeg ser ingen problemer med at brukere utvider artiklene og dette skjer da allerede i høyt tempo. — Jeblad 18. mar 2007 kl. 16:18 (CET)

Jeg ser at det opprettes kategorier av typen «Kirker i kommune». Dette er etter min mening helt på trynet da det skaper kategorier som blir alt for fragmentert. Med ~2000 kirker så vil en ha ~100 kirker i hver fylkeskategori. Dette er etter min mening en riktigere måte å bruke kategorier. Hvis en lager kategorier på kommunenivå vil en få en snittstørrelse på 4-5 kirker i hver kategori. Da er det langt bedre å samle alt om en kommune i en sekkepost på kommunenavnet. Jeg vet en del lokalpatrioter har sterke meninger om dette men selv i en middels stor norsk by får en ikke mer enn 10-15 kirker i en slik kommunekategori. — Jeblad 18. mar 2007 kl. 18:10 (CET)

Grunnen til at det blir opprettet kommunekategorier (Bodø i mitt tilfelle), var at bodøkategorien begynte å bli stor og jeg ønsket å redusere størrelsen på denne. (dog, er ikke fastlåst på dette) Mvh Røed (d · en) 18. mar 2007 kl. 18:43 (CET)

Er det ikke mer naturlig å kategorisere kirker etter bispedømme og eventuelt prosti? Fornadanprat 19. mar 2007 kl. 12:47 (CET)

Du har flere kirker som tilhører andre kirkesamfunn en den norske kirke, og de bør også kategoriseres etter geografi. Men, man kan da igjen stille spørsmål om hvor skal synagoger og moskeer kategoriseres. Mvh Røed (d · en) 19. mar 2007 kl. 14:20 (CET)

Grunnen til at listene bruker begrepet kirker er for å minimalisere utflytingen til andre byggverk for andre trossamfunn. Det blir rett og slett for vanskelig å lage enhetlige lister hvis en ikke engang kan bruke felles benevning på byggene. — Jeblad 19. mar 2007 kl. 17:13 (CET)

Historikk

Hvorfor er ikke min historikk blitt tatt vare på når det gjelder artikkelen hermelin (kanin)? Jeg lagde en artikkel om det temaet, siden har noen funnet det for godt å slette min artikkel for å lage en ny. Det er vel ikke sånn det skal være på Wikipedia? Det fikk jeg ihvertfall selv høre. Alexanderkg 18. mar 2007 kl. 20:14 (CET)

Så vidt jeg har tilgang til å se så har ikke den artikkelen blitt slettet, dvs alle endringer er synlige for alle i historikken på den siden. Er det VELDIG lenge siden du opprettet den? -- Atluxity 18. mar 2007 kl. 22:13 (CET)

Den ble flyttet på feil måte en gang i tiden; se historikken på Hermelin og denne diffen. --Jóna Þórunn 18. mar 2007 kl. 22:16 (CET)

Jeg foreslår at du ikke tar det så tungt og prøver å forbedre vår allerede eksisterende hermelin (kanin). Du ser din versjon her :) Marcus 19. mar 2007 kl. 08:40 (CET)

Interwiki var helt feil på den artikkelen, gikk til røyskatt... Ulf Larsen 19. mar 2007 kl. 09:16 (CET)

Røyskatt ble før kalt hermelin på norsk Alexanderkg 19. mar 2007 kl. 20:28 (CET)

Pelsverk av røyskatt heter hermelin. krg 19. mar 2007 kl. 21:44 (CET)

det er noe jeg savner her på wiki

det er en oversikt over artikkel-treff. Når jeg f.eks søker etter en person her som er nevnt på div. artikler, men som ikke har en egen artikkel for jeg en oversikt over i hvor mange artikler navnet til vedkommende nevnes. Hvis derimot personen har en egen artikkel her kommer den automatisk opp. Skulle likt å hatt en oversikt over hvilke artikler vedkommende også blir nevnt. Skriver jeg f.eks Henrik Ibsen så blir jeg automatisk dirigert til artikkelen om han, men skriver jeg f.eks Espen Sletner for jeg en oversikt over de artikler hvor hans navn nevnes (med de riktigste treffene øverst). Søker man på IMDb etter f.eks filmen "Die hard" for man en oversikt over alle titlene som inneholder "Die Hard" pluss alle som inneholder enten die eller hard (med de mest sentrale øverst). Når man søker etter en eksisterende artikkel her burde det også vært et alternativ som het "oversikt over artikler der navnet forekommer/nevnes". Hva tror dere om dette ?--Ezzex 19. mar 2007 kl. 00:22 (CET)

Hvis jeg har forstått deg riktig så er det eneste du trenger å gjøre å trykke "Søk" isteden for "Gå" (du får da opp [4]) Fornadanprat 19. mar 2007 kl. 00:28 (CET)

takk for tipset--Ezzex 19. mar 2007 kl. 01:16 (CET)

Et tips kan også være å trykke på lenker hit i venstremargen i artikkelen for den personen du er ute etter, men det forutsetter at det er laget lenker. Rettetast 19. mar 2007 kl. 17:52 (CET)

Skjematiske tegninger av fartøyer

Hei, jeg sitter inne med en ganske gammel bok, «Norges sjøforsvar 1814-1914», som er utgitt i 1914. I boken er der flere skjematiske tegninger over fartøyer, så som Kobben (A-1), kanonjolle og så videre. Boken har forsåvidt også flere andre interessante tegninger, men jeg er usikker på opphavsretten. Det står ingenting om hvem som har produsert tegningene, men nederst til høyre på skipstegningene står det "H. Aschehoug & Co.", det betyr vel at det er forlaget som sitter med opphavsrettighetene? Siden boken er utgitt for 93 år siden, er disse rettighetene utløpt - dvs. kan jeg ta kopier og laste tegningene opp på commons? Sindre 18. mar 2007 kl. 20:54 (CET)

Det tror jeg er rimelig sikkert at alle bildene i den boka er utgått på dato nå. Merkes med {{pd-old}} på commons -- Atluxity 18. mar 2007 kl. 22:09 (CET)

Tegningene følger dødsdatoen til tegnerne. Det bør stå noe sted i boken hvem som har tegnet de, men det er ikke alltid at de var så nøye på slikt. Hvis du ikke finner noen slik informasjon så er det lengstlevende av de som lagde verket som definerer grensen. Hvis det er et oppdragsarbeid for et forlag (hvordan skal en vite det) så kan du gå ut fra publiseringsdato. I og med påskriften av forlaget på tegningene så må en kunne anta at forlaget har opphavsretten og da er det publiseringstidspunktet som gjelder, dvs 1914. Mao, er du snill med dem så ta en telefon (du får ganske sikekrt ja) er du litt mer slem så bare scan og last opp, rettighetene er utløpt med god margin. — Jeblad 19. mar 2007 kl. 00:28 (CET)

Good, takk for svar. Skal henvende meg til forlaget og høre, for å i alle fall være litt snill. Takk for hjelpen! Sindre 19. mar 2007 kl. 17:01 (CET)

«Hei Sindre,
Jeg kan ikke tenke meg at noen vil protestere på at du skanner de og legger de inn på Wickipedia. Opphavsmannen er meget trolig død, hvis han da ikke er verdens eldste mann,
Hilsen Eva»
Så da var det i orden, og bare til å fikse scanner. Sindre 20. mar 2007 kl. 08:31 (CET)

Bra jobba, Sindre! :D -- Atluxity 20. mar 2007 kl. 08:54 (CET)

Håja, jeg er stolt nå =D
Takk, forresten, til de geniale menneskene som har laget en svært bra og godt forklarende side på «last opp fil».Sindre 20. mar 2007 kl. 09:36 (CET)

Var det ingen som merket seg at «Eva» kalte Wikipedia for «Wickipedia»? Subtilt. Det var nok et underliggende budskap her. :-) --Finn Bjørklid 20. mar 2007 kl. 13:19 (CET)

Wicked.... minner meg om "I...I embezzled it, Sir" "You naughty person!". Men det er en annen historie, fra noen smårare, men akk så morsomme og velkjente engelskmenn. Velger å tro at det var en uheldig skrivefeil. Kjapt svart var det i alle fall. Sindre 20. mar 2007 kl. 16:18 (CET)

Vi burde bytte navn til Wickedpedia. — Jeblad 20. mar 2007 kl. 16:33 (CET)

Tegning av Kobben (A-1)

Ser dere? Utrolig hvor mye bra som kommer ut av at en litt håpløs bergenser skal ha hjelp til en copyright-sak! Nytt navn, ny stil. Når navnebytte er gjennomført, trenger vi vel ikke bry oss om copyright mer?
La meg få legge til at scanneren faktisk fungerer (har slitt med å finne ordentlige drivere) og at bildene forhåpentligvis ligger på commons om ikke så alt for lenge.Sindre 20. mar 2007 kl. 18:27 (CET)

Dypbeskyttelse

Er det nødvendig med dypbeskyttelse av hovedsiden? Jeg ser at beskyttelse av siden er nødvendig, men dypbeskyttelsen går ut over vanlige brukeres mulighet til å redigere maler som «Nylig avdøde» og «Visste du...?». Så lenge det ikke står en redigeringslenke under malen på forsiden (som det for eksempel gjør på dansk Wikipedia) så krever det litt kunnskap om prosjektet for å kunne gå inn å endre dem, og dermed er faren for at en gjennomsnitlig ungdomsskoleelev skal gå inn og vandalisere liten. Det har vært sagt tidligere at forslag til endringer kan legges inn på diskusjonssidene til den aktuelle malen, men dette ser for det første ikke ut til å fungere, og for det andre legger det en enda større arbeidsbyrde på administratorene våre (som sikkert har nok å pusle med allerede). --Helt 19. mar 2007 kl. 09:33 (CET)

Må si meg delvis enig med Helt her. Jeg skrev den 15. feb på diskusjonssiden til mal:aktuelt, uten at jeg har fått noen respons. Litt senere var den noen som la til en ny sak i malen slik at det var seks linjer totalt, selv om malen selv fastsetter at det skal være maks fem. Denne gangen kontakten jeg, klok av skade, den som hadde gjort endringen direkte og det ble da raskt rettet opp, dog av en annen. Kanskje det er et langt steg og fjerne dypbeskyttelsen, men dersom den skal opprettholdes må hvert fall innlegg på diskusjonssidene besvares. Ellers vil ikke vi «vanlige dødlige» føle at vi blir hørt. Reinhardheydt 19. mar 2007 kl. 11:47 (CET)

Enig med Bruker:Helt. Det er neppe nødvendig med dypbeskyttelse av hovedsiden. Det skaper bare problemer for f.eks. folk som stikker innom fra andre prosjekter for å legge inn dagens skandinaviske artikkel. Kjetil r 19. mar 2007 kl. 17:03 (CET)

Jeg er ikke helt komfortabel med bruken av dypbeskyttelse på sider. Dette åpner for en type skjult beskyttelse av sider som jeg ikke tror vi er tjent med. — Jeblad 19. mar 2007 kl. 17:19 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener, Jeblad, og jeg er ikke sikker på hvor mange nivåer med beskyttelse vi har til rådighet på Wikipedia. Men så vidt jeg har forstått må det vel la seg gjøre å sperre hovedsiden for redigering av andre enn administratorer, og samtidig åpne for redigering av maler som brukes der. Det finnes vel også en mulighet for å sperre disse malene for redigering av uregistrerte brukere? Dette er ikke noen hjertesak for meg, men jeg har sansen for «Visste du...?» og synes det er synd at den oppdateres så sjelden.--Helt 19. mar 2007 kl. 18:53 (CET)

Jeg synes det er et fornuftig nivå å legge seg på. Haros 19. mar 2007 kl. 19:04 (CET)

Jeg synes også vi kan la være å dypbeskytte hovedsiden; vandalisme på malene har vært et så minimalt problem at jeg ikke ser behov for å låse dem. Dypbeskyttelse er kjekt der en beskyttet side består av transkluderte elementer som det ligger åpen redigeringslenke til, men hovedsiden krever litt mer kunnskap enn det. Cnyborg 19. mar 2007 kl. 19:59 (CET)

Jeg har også irritert meg over ikke å kunne rette åpenbare feil på fosiden. Siden det synes som om det er enighet her om at dypbeskyttelse ikke er nødvendig på forsiden oppfordre jeg første administratorene til å fjerne den... Og idet jeg skrev det hadde jhs gjort det. Applaus. Rettetast 19. mar 2007 kl. 21:06 (CET)

Opprinnelig var selve hovedsiden dypbeskyttet, men da dette gjorde at kun administratorer kunne redigere malene, så da oppretta jeg Mal:Hovedside, som transkluderte hovedsida, og dermed også alle malene, og slo på dypbeskyttelse der, men kun for uregistrerte brukere. Det virker imidlertid som om disse to tingene ikke fungerer med hverandre (halvbeskyttelse og dypbeskyttelse), slik at alt fremdeles kun er tilgjengelig for administratorer. Så inntil det blir en løsning på dette tror jeg det er best å slå av dypbeskyttelsen. (Så jeg gjør det nå.) Jon Harald Søby 19. mar 2007 kl. 21:03 (CET)

Transkludere??? Jeg føler meg ekskludert (den satt!).--Frode Inge Helland 19. mar 2007 kl. 21:08 (CET)

De som er usikre på hva transkludering betyr bør nok føle seg interkludert. Cnyborg 19. mar 2007 kl. 21:15 (CET)

I wp-sammenheng er transkludering når en tar en vanlig side å inkluderer (eller bruker) denne som en vanlig mal, altså en side i en annen side. — Jeblad 20. mar 2007 kl. 03:19 (CET)

Notabilitet musikere

Jeg har et problem vedrørende notabilitetskravet til en del musikere. Her tenker jeg spesielt på klassisk musikk. Det er sjeldent de er så kommersielle som et ”danseband” som har en plateutgivelse. Kravene om plateutgivelser blir da litt vanskelig. En fiolinist i et symfoniorkester er vel like notabel som en gitarist i et danseband, selv om det ikke er noen plateutgivelser. En musiker i et symfoniorkester har jo også ofte lange studier, samt at de ofte må ”konkurrere” mot flere hundre andre om ledige jobber i prestisjefulle orkestre. Det er faktisk ikke så enkelt å bli fiolinist i Oslo-Filharmonien. Hva bør kravene til utøvere av klassisk musikk være her inne? Så har vi også folkemusikere som en annen gruppe.--Harry Wad (HTM) 19. mar 2007 kl. 13:39 (CET)

Spiller noen i et symfoniorkester så kan vedkommende omtales i artikkelen om dette symfoniorkesteret. Dette er helt likt med å spille i et band. For ingen av de er det noen automatikk at de skal få egne artikler. — Jeblad 19. mar 2007 kl. 17:18 (CET)

Ja det er greit, men det er faktisk ganske vanlig at utøvere av klassisk musikk og folkemusikk ikke nødvendigvis har plateutgivelser. Kravene vi har her på WP er kommersielle krav, ikke relatert til kunstnerisk og kulturell betydning. Dette føles galt.--Harry Wad (HTM) 19. mar 2007 kl. 18:12 (CET)

Vi er klar over problemene, men det er vanskelig å vurdere gruppene annerledes. Musikere og band må på en eller annen måte bli kjent, og enten skjer dette gjennom plateutgivelser eller opptrykk av noteblad og lignende. Hvis et danseband kun er kjent gjennom konserter på lokalet så er det veldig vanskelig å argumentere med at de har noen form for notabilitet. Viktige folkemusikere mangler ofte egne utgivelser i dag, men de er ofte så omtalte personer at de kan gis omtale på bakgrunn av individuell opparbeid notabilitet. Når det gjelder kunstnerisk og kulturell betydning så er dette så subjektive begrep at det blir umulig å bruke dette i urderinger. Når mener en at et kunstnerisk uttrykk er blitt viktig nok til å ta det med, sammen med de som utøver uttrykket? Og når skal det omvendte komme til uttrykk, nemlig at en må slette noe på grunn av manglende kunstnerisk egenart? Med de kommersielle kravene sier vi kort og greit at de selv eller noen andre må tro så mye på dem at de finansierer en plateutgivelse. — Jeblad 20. mar 2007 kl. 03:12 (CET)

Beklager men det virker ganske søkt med slike kommersielle krav for notabilitet blant utøvende kunstnere. Håper vel egentlig ”vi” er de eneste meg slike krav, der kunst og kultur verdsetter etter ”kvadratmeterspris”. Slike holdninger hever ikke akkurat Wikipedias anseelse og seriøsitet.--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 03:57 (CET)

Om en kunstner har medieomtale så er det også et moment; dvs om hun/han er såpass betydelig kunstner at aviser/magasiner osv skriver om vedkommende. Så det er ikke kun kommersielle kriterier, enkelt sagt - om du kan Google vedkommende fiolinist og få relevante treff (egenproduserte hjemmesider holder ikke) så er sannsynligvis hun/han verdig en artikkel. Ulf Larsen 20. mar 2007 kl. 07:38 (CET)

Ja da er vi på bølgelengde UlfL, det er jo faktisk mange "store" som ikke foretrekker dette kommersielle maset, men absolutt bør omtales her.--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 11:57 (CET)

Det må finnes noe å referere om en skal skrive noe vettugt. 82.199.0.130 20. mar 2007 kl. 12:57 (CET)

Ja, men det gjelder jo alle artikler.--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 13:47 (CET)

For å si det enkelt: Wikipedia er ikke til for å gjøre noen kjent. De må være kjent allerede - ingen skal bruke Wikipedia som en plattform for å bygge seg opp. Vi rapporterer bare det som allerede er et faktum, det er vel slik sett en variant av no original research. Tror ikke Jeblad er uenig i dette, er bare ulike måter å si det på. Ulf Larsen 20. mar 2007 kl. 14:41 (CET)

Greit, var bare denne fokuseringen på plateutgivelser som til stadighet dukker opp som forvirrer meg. Ellers er jeg jo selvfølgelig enig i det du skriver. Nå var det heller ikke Jeblad som jeg tenkte på her, men den generelle holdningen til dette. --Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 14:56 (CET)

Hvis du må gå å spørre en person for å få opplysningene som skal til for å skrive en artikkel, så inneholder artikkelen opplysninger som er original research og kan ikke brukes på Wikipedia. Dette er et krav til alle biografier. For å forenkle vurderingen av musikere spesielt er det satt et krav om at personen skal ha en utgivelse, men du kan også si i artikkelen hvorfor personen i kraft av egne aktiviteter er notabel. Kravet om plateutgivelser er ikke absolutt, men et greit utgangspunkt for å vurdere hvorfor en person skal med. Hvis en musiker ikke har involvert seg i noen aktiviteter som har resultert i en plate eller andre utgivelser, det vil si plater, notehefter, sangtekster eller lignende, så er det svært vanskelig å formulere hvorfor personen skal med. Det holder ikke å spille i et skolekorps 17. mai og blåse i ei sjøfløyte på julemessa i den lokale kirka. — Jeblad 20. mar 2007 kl. 15:26 (CET)

Ja, men trodde du virkelig at jeg mente det da?--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 16:51 (CET)

Dette blir litt off topic, men jeg tror ikke jeg er enig i Jeblads fortolkning av original research. Jeg leser en:Wikipedia:No original research og ser at det handler om å legge fram teorier. Jeg har skrevet noen hundre halvlange biografier her på wp, både om forfattere, fylkeskulturprisvinnere og statsstipendiater. Noen av disse er skrevet med bistand fra den omtalte, som har sendt meg sin cv. Jeg opplever ikke det å gjengi et utdrag av en cv som originalforskning. Derimot vet jeg at jeg var i en potensiell problemsone da jeg skrev "min halvdel" av artikkelen om Rolf Jacobsen; jeg skulle skrive om tolkninger av forfatterskapet. Da var jeg meget bevisst på avgrensning til originalforskningspolicyen,:jeg skulle ikke skrive et originalt essay med mine tolkninger av Jacobsens forfatterskap, men jeg skulle trekke ut essensen fra andre, publiserte tolkninger.
Jeg mener altså at det er altså forskjell på korte og lange biografier, og dersom en artikkel som denne om Bente Bratlund regnes som originalforskning, da har vi trangere rammer å arbeide innenfor enn det jeg trodde. --MHaugen 20. mar 2007 kl. 21:51 (CET)

Hvis du skriver en biografi på bakgrunn av en cv du har tilgang til, og bruker opplysninger som ikke kan etterprøves fra andre kilder, så er det original research. Jeg tror ikke jeg ville sette et spørsmålstegn ved en slik biografi for jeg har funnet deg nøye på detaljer. Hvis andre derimot gjør det samme så ville jeg stilt meg tvilende til opplysningene og bedt om referanser. — Jeblad 20. mar 2007 kl. 22:31 (CET)

Ja når jeg skriver om Anders Venger og Amund Venger er det vel naturlig at jeg stikker over til Amund om det er noe jeg lurer på. Vi er jo naboer, definerer heller ikke slikt som forskning.--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 22:09 (CET)

Nå er det jo mindre forhold her enn på enwiki så vi behøver ikke følge det slavisk, men problemet med å «snakke med noen en kjenner» er at det kan være vanskelig å etterprøve. Hvor kan andre eventuelt finne noe om det, står det noe om det i et tidsskrift, en avisartikkel osv? I såfall er det ikke problematisk, men om Harry prater med Amund Venger og skriver noe som en ikke kan finne i åpne kilder så har vi et problem. Ulf Larsen 20. mar 2007 kl. 22:16 (CET)

Jo men snakker man med folk, kan man finne ut hvor kilder er. Man kan derfor spare utrolig mye tid, kilder finner jo veldig mange andre steder enn på Internett. Om vi bare skal bruke nette som kilde blir det jo ganske magert.--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 22:21 (CET)

Kilder er ikke bare det som er på nett. Bøker, aviser og tidsskrifter er også selvfølgelig gyldige kilder og biblioteker er glimrende steder å grave. Hele poenget er at om jeg skriver en artikkel om en jeg faktisk kjenner så må jeg sørge for at eventuelle omstridte opplysninger kan sjekkes av andre i slike åpne kilder; jeg kan ikke henvise til at «jeg har snakket med X og kjenner hun/han». Men om man prater med en som bør ha en artikkel så vet helt sikkert hun/han hvor det eventuelt står noe om seg selv, slikt har man gjerne oversikt over... Ulf Larsen 21. mar 2007 kl. 00:08 (CET)

Ja, og dette kan jo ikke defineres som original research.--Harry Wad (HTM) 21. mar 2007 kl. 01:41 (CET)

Skjule endringer fra visning/rapportering?

Er det noen måte å markere en "artikkel" slik at den ikke rapporteres under "Siste endringer". Formålet er å ikke fylle "Siste endringer" med dill-dall mens en kladder på en litt større, ny artikkel. Når en anser seg ferdig og "offenligjør" artikkelen så frigis den for rapportering. For at dette ikke skal misbrukes kunne en tenke seg slik "sperre" bare på artikler som f.eks. kun finnes under Bruker:NN/xyz. Finnes slike muligheter? KjellG 20. mar 2007 kl. 12:34 (CET)

Ja det hadde vært smart.--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 12:43 (CET)

Huk av for mindre endringer så kan de sorteres bort. 82.199.0.130 20. mar 2007 kl. 12:51 (CET)

"Huk av", greit, men det det er ikke det jeg mener. Jeg ønsker "artikkelen" fullt operativ med røde og blå lenker osv, men skult for alle andre. Derved forstyrrer jeg ingen med mine eksperimenter og feil før jeg selv synes resultatet er presentabelt, offentliggjort og dermed fritt frem for andres kommentarer og endringer. KjellG 20. mar 2007 kl. 13:08 (CET)

Det er en knapp vi alle kanskje i større grad kan bruke, og det er Forhåndsvisning. Det er altså mulig å se endringer i den «ferdige» versjonen uten å lagre nye utgaver stadig vekk, noe som gjør Historikken rotete. Hendig tips. Skriv det opp bak øret. --Finn Bjørklid 20. mar 2007 kl. 13:15 (CET)

Er det en artikkel du jobber med over litt tid går det også an å kopiere teksten over i Notepad eller Word og lagre den lokalt på maskinen i stedet for å lagre på Wikipedia for hver endring. Dette er selvsagt tungvint hvis du jobber med artikkelen på flere maskiner, men bruker du én maskin er dette en grei løsning. Begynner vi å skjule siste endringer blir det fort lett for vandaler å gjemme seg. --Helt 20. mar 2007 kl. 14:40 (CET)

Eing i mye av det som skrives, men likevel: hvis en redigerer et enkelt avsnitt, så kommer f.eks ikke bilder på rett plass. Det fører til at linjebrekkingen kan blir feil mm. I tillegg så er ikke jeg så strukturert og har ikke tid til å sitte med en artikkel fra a til å. Synspunktet om vandaler mm forstås fullt ut. Derfor er mitt forslag at kun "artikler" av typen Bruker:NN/xyz er de som bør kunne og de eneste som bør kunne, markeres som "skjult inntil videre". KjellG 20. mar 2007 kl. 17:54 (CET)

Hvis du gjør endringer i ditt navnerom som du nevner (Bruker:NN/artikkel), så vil de fleste ikke bry seg om disse endringene. Har selv skrevet artikler på denne måten for så å flytte artikkelen til den over til den ekte artikkelen.

Tviler det kan løses på noen andre måter. At noen endringer ikke kommer opp i "Siste endringer", vil ikke skje. Det krever programvareendringer tror jeg. --Futti 20. mar 2007 kl. 18:08 (CET)

En annen ting er at du ikke må bekymre deg så hardt for om bildene kommer på rett plass. Om det ser perfekt ut når du er ferdig å redigere, kan det se merkelig ut på mange andres maskiner. Dette kommer av forskjellige skjermstørrelser (16:9 vs 4:3), forskjellig oppløsning, og at forskjellige nettlesere viser artikler på forskjellig måte. Det finnes derfor ikke en universalløsning (desverre). --Helt 20. mar 2007 kl. 18:48 (CET)

En har ingenting i mot at brukere oppretter sin egen sandkasse? Jeg har gjort det selv, fordi jeg har sett at et par andre har gjort det, men er litt usikker på om det er «godtatt». Endringene her blir jo også synlig for andre. Hadde det ikke vært en løsning å gi alle brukere sin egen sandkasse, hvor endringene var skult, slik de er på brukersidene? Altså, at alle endringer på sider under «Bruker:NN/ett eller annet» ikke ble tatt med på «siste endringer»? Sindre 21. mar 2007 kl. 16:31 (CET)

Bruk gjerne en egen sandkasse, kladd eller lignende. De er synlige i siste endringer, men stort sett vil andre brukere la det være i fred. Det er jo et klart signal om at dette holder jeg på med fortsatt. Det finnes ellers ikke noe her som heter mine og dine artikler. Det er Wikipedias artikler, og det at du skriver på en er din gave til Wikipedia. Legg merke til det som står rett under redigeringsvinduet - «Hvis du ikke vil ha teksten redigert uten nåde og kopiert etter forgodtbefinnende, kan du ikke legge den her.» Den eneste sikre måten å redigere artikler på hvor ingen kommer inn og redigerer dem eller i enkelte tilfeller også sletter dem, er å gjøre det på din egen maskin. Men å legge inn under arbeid er vanligvis en rimelig god erstatning. Haros 21. mar 2007 kl. 17:10 (CET)

Helt klart, men holder du på å skrive en lang eller utfyllende artikkel er det greit med egen sandkasse eller kladd. «under arbeid» funker jo også bra, da er det gitt signal om at artikkelen blir redigert, og kan inneholde feil og/eller mangler. «Siste endringer» fylles vel rimelig kjapt uansett. Sindre 21. mar 2007 kl. 18:50 (CET)

Alder i artiklene

Bruker Mikkel Isak Eira som et eksempel. ”Liv Allaug Slotte Pedersen (33)” og ”fire barn på 4, 11, 14 og 21 år”. Artikkelen er jo utdatert om et år, ser jo også en del artikler med ”i år” uten mer presisering. Bør det ryddes opp i slike?--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 19:17 (CET)

Det er absolutt best hvis artikler er mest mulig tidløse. I noen tilfeller kan det være greiest med en relativ datering, dersom det er slik at artikkelen uansett må oppdateres (f.eks. «Lyskespark FC planlegger å bygge et nytt stadion i nær fremtid.», men da bør også den som skriver det være forberedt på å holde artikkelen oppdatert og senere skrive at «Et nytt stadion stod ferdig i 2008». Cnyborg 20. mar 2007 kl. 19:23 (CET)

Hvordan mener du/dere Mikkel Isak Eira bør skrives riktig?--Harry Wad (HTM) 20. mar 2007 kl. 19:31 (CET)

Eg fjernet aldershenvisningene. Der er ikke viktige. Rettetast 20. mar 2007 kl. 19:39 (CET)

Det er et godt poeng. Viktig å få med seg at slike private opplysninger ikke hører hjemme på Wikipedia. Marcus 20. mar 2007 kl. 19:49 (CET)

Det er vel mest korrekt å bruke årtall i alle mulige sammenheng, det burde ikke være vanskelig å få til i de fleste sammenhenger. -- Atluxity 21. mar 2007 kl. 19:14 (CET)

Møte med ABM-utvikling

Det har vært et møte med ABM-utvikling om noen wikier drevet av brukere på Wikipedia, og en mulig ny wiki for lokalhistorie. I den sammenheng ble det også tatt opp forhold knyttet til Wikipedia. De som var tilstede fra Wp var Nina, PaulVIF, Roede og Bruker:Jeblad. Av ting knyttet til Wikipedia kan det nevnes tilgang til bilder, aksess ved institusjoner når en skal ta bilder og lenking til og fra Kulturnett.

Samarbeid med Wikipedia er politisk korrekt

Lars Wenaas

Det vil bli skrevet et fyldigere referat siden. — Jeblad 21. mar 2007 kl. 13:42 (CET)

Spennende, og at de finner oss nyttig er jo et godt tegn! Synd det ikke er noen interesse her for å danne en brukerforening, kunne nok gitt oss noen millioner i året - som vi kunne anvendt vel... Ulf Larsen 21. mar 2007 kl. 18:44 (CET)

Det er kun fem brukere som har skrevet seg på Wikimedia Norge. Det kan virke som om interessen er for laber til at man bør danne en forening, ja. Vi kan vel imidlertid vente litt til før vi eventuelt avskriver idéen helt. Kjetil r 21. mar 2007 kl. 18:51 (CET)

Det er vel bare de fem som har hatt kunnskap om dette. Det overrasker meg ikke ettersom diskusjonen ble lagt til et nesten hemmelig sted. Haros 21. mar 2007 kl. 18:54 (CET)

Til forsvar stod det jo i SiteNotice, og det er vel så tydelig som det kan gå ann å gjøre det. Dersom meta er et hemmelig sted for noen, så kan det være sunt for de å oppdage at det finnes et nettverk rundt wikipedia bortsett fra bare commons. -- Atluxity 21. mar 2007 kl. 19:12 (CET)

Jeg var inne og deltok i diskusjonen, men selve siden hvor man kunne skrive seg på fant jeg ikke før nå. Vel - nå har jeg ihvertfall satt navnet mitt der, så det blir seks av oss... Jeg tror ellers det hadde vært en fordel å hatt et område for det her på bokmåls/riksmålswikipedia, uansett hvordan vi snur og vender oss så er vi overlegent størst her - og det er enklere for de fleste av oss å følge med her. Men om det ikke er noen interesse for dette - så er det ikke noe å gjøre med, uansett hvor mye penger det kan utløse. Ulf Larsen 21. mar 2007 kl. 19:29 (CET)

(Redigeringskonflikt) Det var noen oppdateringer av debatten som det ble vist til dagen etter at den ble satt inn, men så ble det stille med unntak at et ubesvart spørsmål om når første valget ville finne sted. Det er først og fremst ett sted hvor det er aktiv debatt omkring det som skjer med de norske prosjektene, og det er her. Det er noe debatt på nynorsk, men betydelig mindre. Hvis man er seriøst interessert i å ikke hemmeligholde en slik diskusjon legger man den til det ene av disse stedene og inviterer i hvert fall det andre av disse to stedene til å delta i denne debatten. Alt annet er å hemmeligholde debatten. Det er kanskje ikke ideelt at det er slik, men det nytter ikke å ignorere at det faktisk er det. Haros 21. mar 2007 kl. 19:34 (CET)

Jeg er enig med Haros. Det er bra at man vil stå på nøytral grunn og ikke få det til å se ut som at dette er et prosjekt bare for bokmåls-Wikipedia, men jeg føler også at diskusjonen om Wikimedia Norge har blitt gjemt bort litt. Dermed var det ikke så rart at diskusjonen stoppet ganske raskt etter at den ble flyttet over til Wikimedia. Jeg tror det er bedre å ha diskusjonen her på Tinget (hvis det er noe mer igjen å diskutere) enn å ha den et sted hvor nesten ingen finner den eller engasjerer seg. For min egen del så jeg diskusjonen på Wikimedia, men jeg hadde bare ikke noe nytt å tilføre den. Men jeg har skrevet meg på lista nå. --Blue Elf 21. mar 2007 kl. 20:39 (CET)

Det var helt nytt for meg at det var satt opp en avstemming, og jeg tør påstå at jeg ikke er av de minst aktive på bokmålspedia. — Jeblad 21. mar 2007 kl. 21:11 (CET)

Det er vel en liste over interesserte brukere, ikke avstemning - men det belyser jo litt det Haros sier at å legge diskusjonen der er å i praksis legge den død. Ulf Larsen 21. mar 2007 kl. 21:14 (CET)

Takket være at det ble nevnt her er listen nå mer enn fordoblet. Haros 21. mar 2007 kl. 21:18 (CET)

Da foreslår jeg at en eller annen flytter den over til en egnet plass her på no:wp, så får vi se om det fungerer bedre. (Hadde jeg hatt mulighet nå, så hadde jeg gjort det selv)-- Atluxity 21. mar 2007 kl. 21:20 (CET)

Jeg synes debatten bør forbli på meta, da meta er samlingsstedet for fellesprosjekter. På samme måte som for Commons kan man enkelt velge å få e-postbeskjed hver gang en side man har på overvåkningslisten blir endret, så det kan umulig være så vanskelig å følge med på hva som skjer på meta. Kjetil r 21. mar 2007 kl. 22:42 (CET)

Men det er et faktum at etterat det ble nevnt her har antallet som har skrevet seg på blitt tredoblet. Det kan godt være at de som allerede kjenner til at her er det en diskusjon kan bli varslet om den, men det forhindrer ikke at det kun er en elite som vil bli involvert. Å forlange at slike diskusjoner skal gjemmes bort av formelle årsaker er i praksis å hemmeligholde dette for annet enn en liten elite. Jeg påstår ikke at det er det som er hensikten, men det vil bli resultatet. Haros 21. mar 2007 kl. 22:51 (CET)

• Det var MEGET dårlig presisert på den siden, ikke var det henvisninger andre stedet heller. Interesserte brukere står det bare.--Harry Wad (HTM) 21. mar 2007 kl. 23:34 (CET)

Haros har rett, ved å flytte dette bort fra synsfeltet vil dette bli elitært, og indirekte kun tilgjengelig for dem av oss som kjenner noen som hører til den indre konspirasjonssnirkelen. Er det det vi vil? Det blir jo lett å styre et slikt organ på denne måten - oss gutta imellom (/me blunker konspiratorisk til de andre). Dette er mer eller mindre det samme som skjedde på nederlandsk wiki. Der ble diskusjonen også skyflet bort på en annen wiki, spørsmål ble tidd ihjel på wikipedia fordi den ikke hørte hjemme der... Opprettelsesmøtet bestod av interimstyret, et par til som evt. ville velges og 5-6 andre. Totalt 10-15 stykker om jeg ikke husker feil. Jeg var der fordi noen ringte til meg kvelden før og lurte på om jeg ikke hadde sett annonseringen. Det hadde jeg ikke. Noorse 21. mar 2007 kl. 23:36 (CET)

Tre interessante artikler om Wikipedia

Først en artikkel i TechNewsWorld, «Wikipedia Founder Joins EC Open Access Campaign» [5], et initiativ for å gi åpen adgang til resultater av offentlig betalte forskningsprosjekter. Så ti spørsmål til Jimmy Wales i Time [6], hvor han blant annet blir spurt om det arbeides med å gjøre Wikipedia mer pålitelig; «We're looking at software tools that will allow the community to quarantine edits from people we don't know. No one in the Wikipedia community would write that Sinbad is dead [as happened on March 15] and leave it up there.». Til sist, en lengre artikkel med tittelen «Wikipedia is good for academia» fra The New Republic, anerkjent amerikansk magasin. [7] - og Wales kommenterer igjen «Basically, they are recommending exactly what we suggested--students shouldn't be citing encyclopedias. I would hope they wouldn't be citing Encyclopaedia Britannica, either.» Ulf Larsen 22. mar 2007 kl. 18:53 (CET)