Sagnet om Fløtt Fløan

Sagnet om Fløtt Fløan (i dativsform Fløom) handler om en mann fra det gamle høvdingesetet og kirkestedet Fløan på Skatval i Stjørdalen. Han berettes i sagnet å ha vært «en stor idrettsmann».

Fløan kirke i 1774, etter Gerhard Schønings opprinnelige tegning, her kopiert av Henrik Mathiesen.

Foto: NTNU Universitetsbiblioteket

Sagnet inneholder flere vandresagnmotiv og bimotiv, for eksempel «kvikkski», «huldrehornet» og «trollkast». I likhet med navnene på mange andre sagnfigurer er Fløtt Fløan et bokstavrim.

Sagnet tilhører folkeminnetradisjonen i Stjørdalsbygdene, og finnes nedskrevet og gjengitt i flere utgaver. Ivar Nilssen Værnesbranden (1905) gjengir hovedtrekkene fra sagnet om Fløtt Fløan slik:

• Fløtt Fløan lagde et par «kvikkski» av et tostammet bjørketre, som stod slik at solen skinte gjennom kløften ved middag. Han arbeidet på skiene syv julaftener. Skiene gikk like raskt i hvilket som helst terreng. Skiene kunne stanses i hvilken som helst bakke ved å kaste luen foran dem.
• En julaften manglet Fløtt gjær til juleølet. Han spente derfor på seg skiene og drog til Jemtland.
• På vei tilbake over Trongsteinan ved Forbordsfjellet møtte han en trollkjerring, som rakte ham et forgylt beger med skjenk. Fløtt forstod at begeret inneholdt et trollbrygg, og tømte drikken bak ryggen sin.
• Da Fløtt drog avsted med begeret, ble trollkjerringa sint og sprang etter ham.
• Fløtt kom seg til Fløan kirke og begynte å ringe med kirkeklokkene. Trollkjerringa ble så sint at hun rev av seg den ene foten, og kastet den etter kirken. Foten landet på Hammerenget ved Hammer (Trollfoten).

I andre gjenfortellinger av sagnet blir også store kampesteiner ved Fløan kastet dit av trollet.

Lokalhistorikeren Einar Hermstad i Hegra nevnte Fløtt Fløans kvikkski å være laget av flogrogn (dialektalt: flørogn).