«Kast etter kyrkja»

Kast etter kyrkja eller Trollkast er et svært utbredt vandremotiv som opptrer i sagnnotiser eller vandresagn over hele landet. Dette er opphavssagn som forklarer hvordan naturformasjoner har blitt til.

Eksempel: Første gangen kirkeklokkene i bygda ringte, ble et troll, eller en trollkjerring, så sint at hun tok tre kjempestore steiner og kastet dem etter kirken. Heldigvis traff hun ikke, men steinene ligger der ennå.

Dette er ikke sagn som baserer seg på folketro. De er ren underholdning og det har også gjort at de raskt kunne spre seg til de fleste eldre kirker i landet. Tilsvarende sagn er blitt fortalt om flyttblokker på fjellet, holmer i sjøen og andre karakteristiske formasjoner.

Folks kreativitet er stor og det finnes et utall av lokale tilpassinger av dette sagnet. En variant knyttet til Ringsaker kirke forteller at steinene ble kastet som del av uenighet mellom to troll (jf. Jutulhoggetsagnet) og en av steinene fór så nær kirka at tårnet ble skjevt av lufttrykket.

Knut Hermundstad gjengir en fantasifull versjon fra Bagn med mange vandremotiv:

SitatFør de bygde kirke på Bagnsmoen, sto kirka på Flatåker på Ulejordet.Da første messe etter reformasjonen skulle feires, merket presten at menigheten listet seg ut av kirka, en etter en. Da kirken var tom og han sto der alene, gikk han også ut og fikk se at det var en stor hulder som sto på Langebergsenda og stuta en vakker lått på horn. Presten sendte noen trolldomsord mot henne og da ble hun så sint at hun kastet tre steiner etter kirka. Den ene falt ned på Ellendhaugsjorde. Den er sprengt bort nå, men var stor som et hus. Den andre ligger rett nedenfor der kirka sto og den tredje ligger på Øydgardsjordet. Da huldra hadde kastet steinen kom det en svart vær etter berget og stanga henne utfor Langeberg. Året etter fant de beinrangelet etter henne og leggbeinet var ni alner langt. Låtten hun spilte kalles Langeberglåtten.Sitat
– Knut Hermundstad