Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-09

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli


Økt synlighet, betydning = mer ressurser?Rediger

Wikipedia er blant verdens 6 største nettsteder i antall unike brukere [1], vi er på vei mot ti-på-topp listen på Alexa [2] og her i Norge passerer vi snart 100K. 2007 blir sannsynligvis året hvor Wikipedia massivt slår igjennom.

Men i en situasjon hvor vi snart er landets største nettleksikon (og i hvertfall det største på nynorsk + i vekst på samisk) - hva kan vi fokusere på å få tilført av mulige ressurser når politikerne ønsker å sole seg i vår glans? Jeg tror det er en posisjon vi snart når, og da kan det være nyttig å finne hva som er mest interessant for oss. For min del mener jeg det er bilder; en vesentlig enklere tilgang på bilder fra ulike arkiv kontrollert av staten.

Om andre deler disse tankene så kan vi kanskje sette opp en prioritert liste over hva som kan være nyttig for oss når politikere og næringsliv lar oljepenger og sponsormidler flyte vår vei. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 11:52 (CET)

Ja, bilder er fremdeles en stor mangel hos oss. Når det gjelder norske forhold tror jeg vi etterhvert klarer å skaffe oss bilder på stadig flere områder, men når det gjelder f.eks. utenlandsk populærkultur har vi fremdeles et stort problem. Løsningen må være at stadig flere får øynene opp for fordelene ved en friere informasjonsutveksling. Kph 2. feb 2007 kl. 12:09 (CET)
Det er flere statlige institusjoner som digitaliserer gamle bilder og film for å gjøre dem tilgjengelig for forskning og almenheten. Det synes opplagt at disse må gis en lisens som gjør at de kan brukes for Wikipedia. Det må være et kommende krav. --Finn Bjørklid 2. feb 2007 kl. 12:13 (CET)
Enig, tenker på hvor enkelt det er i USA kontra her i Norge/Europa. I prinsipp burde foto tatt for offentlige midler være fritt tilgjengelig. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 12:19 (CET)
Dette er et spørsmål både vi og representanter for andre utgaver av Wikipedia kunne ta opp med politiske miljøer. Det er litt underlig at Det hvite hus og USAs utenriksdepartement må være en av våre hovedkilder til fotografier av europeiske politikere. Kph 2. feb 2007 kl. 12:27 (CET)

Hadde ikke jblad fått fikset noe med Stortinget sine biografisider?, bær også vurdere å få avtaler med partiene å kunne bruke bilder fra deres sider. Mvh Røed (d · en) 2. feb 2007 kl. 13:49 (CET)

I tillegg til bilder er kart og annen GIS-data interessant. Da kunne man for eksempel laget kart som viser elver, byer, veier med mer som er relevant til artikkelen man jobber med. ZorroIII 2. feb 2007 kl. 14:43 (CET)

Glemte å nevne at vi også er nr. 4 på en liste over internasjonale varemerker [3]. Kart og GIS data høres riktig og viktig ut - og er noe staten distribuerer fritt i USA, men altså ikke her. Men hva med rede penger, trenger vi det? Om vi f.eks får lønnsmidler så vi kan ansette 20 heltids wikipedanter - er det en vei å gå, eller et blindspor? Eller bør man heller ha «Wikicenter» hvor frivillige kan samles for å jobbe, blanding av kontor, bibliotek, nettcafe og aktivistsenter. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 15:06 (CET)
Nei, sånne sentre har man prøvd i arbeidslivet. Det ble ingen suksess. Wikipedia er bygget på at folk som sitter på forskjellige steder kan samarbeide om tekster. Personlig redigerer jeg innimellom mens jeg studerer, enten jeg sitter på universitetet eller er hjemme. Det er også mange som redigerer litt mens de er på jobb og litt mens de er hjemme. Jeg synes ikke vi trenger heltidswikipedianere. Det fine med Wikipedia er at folk med så forskjellig bakgrunn og hverdag bidrar her. Wikipedia trenger ikke penger til noe særlig annet enn den tekniske driften og til evt. skaffe oss tilgang til bilder og lignende eksterne ressurser. Kph 2. feb 2007 kl. 15:14 (CET)
Hva med pressekort til "trusted users" for konserter, forestillinger, pressekonferanser o.l.?
(Mine behov er ellers beskjedne og jeg vil være fornøyd med en sekretær. Og en studietur i ny og ne. --Finn Bjørklid 2. feb 2007 kl. 15:15 (CET)
Jeg tror heller ikke så veldig på heltidsansatte; men det jeg ser for meg er at vi fort kan få tilgang til så mye midler at det kan være på sin plass å tenke på hva som best kan fremme prosjektet. Det Finn nevner, studietur kan være noe - eller mulighet for intern kursing (kurslokale osv betalt av sponsor/og eller stat). Når vi er blant verdens 5 mest kjente «varemerker» - og blant verdens seks mest besøkte nettsteder, så begynner vi virkelig å bli interessante, også i lille Norge. Så jeg tror en liten «brainstorming» kan være nyttig for å grave frem hva vi virkelig kunne trengt for å utvikle oss. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 16:33 (CET)
Det beste politikere kunne gjort for oss hadde vært å løsne litt på snippen når det gjaldt opphavsrett på (1) matriale produsert av statlig eller kommunale ansatte og (2) bilder. Hvordan dette kan gjøres vet jeg ikke, men det tror jeg er det beste de kan gjøre for oss. -- Atluxity 2. feb 2007 kl. 16:41 (CET)

Jeg har snakket med en ved Stortinget og han mente det var mulig å få tilgang til et ganske omfattende billedmateriale. Det er mer å få organisert jobben med å legge det på Commons som er problemet, og ikke det å få tilgang til stoffet. Det er også snakk om en pressebriefing til de som ønsker å jobbe med politikk på Wikipedia. En slik briefing vil ta en dags tid. Dette bringer opp et nytt problem, de fleste har jobb eller skole og kan ikke gjøre jobber på en dag eller en uke i en helt annen sammenheng. Jeg tror vi må se i øynene at skal vi klare å få til slike oppgaver så må vi finne alternative løsninger. Som minimum må vi finne ut hvordan vi dekker de direkte utgiftene, men med så stor interesse som deler av offentligheten viser oss, hvorfor ikke la de få ta større del i aktivitetene og la de lønne de som jobber med spesifikke prosjekter? Som et eksempel kan jeg nevne at jeg snakket med en sametingsrepresentant om samisk wikipedia og det han lurte på var ikke hvordan vi skulle få til dette, men hvor mye penger trenger dere. Der og da måtte jeg fortelle at det fantes ingen strukturer for å håndtere direkte økonomisk støtte til et enkelt språk. Hvis bokmålspedia velger å stå utenfor slike løsninger så er det et valg vi tar. Jeg tror imidlertid det ville være en fordel å lage en lokal organisasjon som kunne være en motpart for det offentlige der det var et ønske om å bedre dekningen på spesifikke områder. Ett konkret eksempel på hva vi kunne få til er bilder av tidstypiske gjenstander som ligger i museers magasiner. Eksisterende bilder av slikt er under lisenser som vi ikke kan bruke. Organiserer vi et prosjekt så kan vi antakeligvis få et akseptabelt billedmateriale på en ukes tid. Problemet vi står ovenfor når det gjelder slike prosjekter om vi skal gjennomføre dem i dag er at vi kan gjøre avtalene, men vi kan ikke involvere andre brukere i disse prosjektene fordi alt arbeid er basert på frivillighet. — Jeblad 2. feb 2007 kl. 17:47 (CET)

For å ta det siste først, John Erling legger frem interessante argument for mulig heltids fotograf/fotoarkivar. En eller flere slike heltids kan grave frem/ta/organisere materiale som vi andre frivillige kan nyttiggjøre oss. En variant her er at vi eventuelt også kan lønne en eller flere stillinger i USA, hvor de da kan grave i billedarkiv relevant for oss - eventuelt søke på bestilling.
At du har fått spørsmål av typen hvor mye penger trenger dere understreker vel bare mitt poeng; penger finnes og så store/viktige vi er i ferd med å bli så er det lett å argumentere for det. Er mulig dette legger grunnlag for en lokal avdeling i form av en stiftelse.
Siden du nevnte sametinget så bør dette være interessant for våre venner i både samisk og nynorskspråklig wikipedia, og det vil sannsynligvis være lettere å utløse midler dit i første omgang. Men om samisk/nynorsk får (f.eks 10 stillinger for oversettelse/utvidelse av wikiene) så vil vi og klart kunne dra nytte av det. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 18:45 (CET)
Problemet er at det finnes ingen motpart i Norge som det kan skrives avtaler med. Ingen politisk myndighet vil gi støtte til en stiftelse i Florida når en slik støtte ikke kan øremerkes lokale språk i Norge. Såvidt jeg kan se er eneste veien å gå å sette opp et local chapter, men det er en del som har sterke meninger mot å gjøre dette. — Jeblad 2. feb 2007 kl. 19:00 (CET)
Jeg har vært av de skeptiske til en lokal stiftelse, men om en slik etablering kan utløse midler som kan mer stoff å arbeide med (originale foto/scanning/arkivleting), kursing osv - så begynner det kanskje å bli tid for det nå. Men jeg synes vi går frem i rett rekkefølge om vi først har vist at vi har et behov som en slik etablering kan dekke. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 19:24 (CET)

En studie fra Harvard Business School med en del gode diagrammer som viser Wikipedias vekst og rekkevidde innen nettverdenen - og en sammenligning med andre store leksikon [4]. I volum er enwiki omlag 10 ganger større enn Encyclopædia Britannica. Ulf Larsen 3. feb 2007 kl. 17:46 (CET)

Et local chapter er assosiert med Wikimedia Foundation, og ikke direkte med prosjektene. Et slikt chapter for Norge eller Oslo eller Indre Enebakk vil da forholde seg til de språkene og prosjektene som det er aktuelt å følge opp. Det er ingen automatikk i at dette er bokmålspedia, og det er heller ingen automatikk i at et slikt prosjekt ikke kan støtte en kampanje på andre språk. Det er heller ikke gitt at de kun skal jobbe med Wikipedia, og ikke for eksempel Wiktionary eller et annet prosjekt.
Hvis det skal lages et slikt local chapter må det ha en rimelig klar forankring i allerede eksisterende miljøer rundt eksisterende prosjekter, det må være mest mulig inkluderende og det bør ha en rimelig fungerende økonomi. — Jeblad 3. feb 2007 kl. 18:23 (CET)
Dersom det blir et behov så tror jeg ingen vil ha noe mot en lokal stiftelse. Å synliggjøre behovet er vel noe av motivet for dette innlegget. Og skal en stiftelse opprettes så kan det være greit å ha personer som kan stille - kan f.eks Cnyborg tenke seg å arbeide heltid med det?
Det sentrale er imidlertid at vi vokser så raskt og har blitt så store at vi ikke er til å komme utenom, både for politikere og næringsliv. Og de vil ønske en «bit av kaken» - og det vil gi oss midler. I motsetning til Store norske leksikon så er vi f.eks det leksikon man faktisk bruker - og det er klart det vil gi oss penger (SNL fikk 10 mill fra Fritt Ord - om vi får det dobbelte så gir det mer enn nok grunnlag for stiftelse).
Så når pengetilbudene strømmer på tror jeg det er gunstig at vi ser hvor vi kan bruke pengene, og vi har allerede listet endel ideer her. En ide til - vi bør absolutt kunne markere oss innen bistand, og da kunnskapsoverføring. Norske bistandsmidler til oppbygging av nasjonale wikier - nesten uten unntak er Wikipedia et fenomen for brukere i den industrialiserte delen av verden. Om f.eks Erik Solheim ønsker å endre på det, så bør vi kunne fortelle han hvordan han kan aksellerere veksten i f.eks Wikipedia på Swahili. Ulf Larsen 3. feb 2007 kl. 19:04 (CET)
Det sitter mennesker i norske asylmottak med førstehåndskjennskap til språk og etniske minoriteter. Jeg ser ingen grunn til at disse ikke burde kunne bruke av sin tid på å bygge opp Wikipedia på disse språkene. — Jeblad 3. feb 2007 kl. 19:18 (CET)

Absolutt, sjekk tabellen under for å se forhold mellom artikler og antall som bruker språket:

  • Sinhalesisk, 162 artikler, 16 millioner brukere
  • Tamil, 6 733 artikler, 83 millioner brukere
  • Hindi, 6 474 artikler, 490 millioner brukere
  • Kurdisk, 7 794 artikler, 20 millioner brukere
  • Swahili, 3 085 artikler, 45 millioner brukere
  • Telugu, 26 340 artikler, 70 millioner brukere
  • Bengali, 14 733 artikler, 230 millioner brukere
  • Vietnamesisk, 14 560 artikler, 70 millioner brukere

-og dette er da bare et utvalg. Som John Erling nevner med asylsøkere så kan en mengde gjøres - en vinn-vinn situasjon for alle. Eller hva med norsk næringsliv, Telenor er tungt inne i Bangladesh, for en slikk og ingenting kan de øke Bengali Wikipedia - som kan brukes av nær en kvart milliard mennesker! Ulf Larsen 3. feb 2007 kl. 21:21 (CET)

Jeg begynner å ane argumentasjon for aviskronikk her. --Finn Bjørklid 4. feb 2007 kl. 01:13 (CET)
Om politikerne fremdeles leser aviser kan jo det være en mulighet... Det viktigste er vel at noen ideer kommer frem som kan luftes på passende tidspunkt; f.eks om en av oss skulle havne i et intervju, TV-program eller liknende (som Jimmy Wales, i Davos [5]). Men jeg tror at politikere snart vil få øynene opp for at vi kan gi svært kosteffektive løsninger på en rekke problemer de er opptatt av; nynorsk, samisk og bokmål i en stadig mer engelskbrukende verden, kunnskapsoverføring I-land - U-land, integrering innvandrere/asylsøkere, utdanning i en globalisert verden [6] for å nevne noen få. Ulf Larsen 4. feb 2007 kl. 08:16 (CET)

Angående finansiell støtte til wp: hva med å kontakte Giske om å få inn en wikipedianer som statsstipendiat? De har en fri stilling, kan selv forhandle seg fram til lokaler hos en egnet verts-arbeidsplass om ønskelig, kan arbeide med billedarkiv og -rettigheter, holde kurs, og ja, selvfølgelig: redigere. --MHaugen 7. feb 2007 kl. 14:09 (CET)

God ide, og foreslår at vi gjerne bør foreslå/støtte en som har bakgrunn i nynorskwikipedia, de er betydelig mindre enn oss og det vil derfor være lettere å argumentere for en stilling med vinkel mot nnwkiki - og alle tre «norske» wikipedia vil uansett dra nytte av det. Ulf Larsen 7. feb 2007 kl. 14:31 (CET)
Jeg foreslår Ekko som mulig statsstipendiat, han er aktiv på nnwiki, men også her på bokmåls/riksmålswiki. Om det er støtte for det (og han er interessert), hva gjør vi; sender brev til Trond Giske? Ulf Larsen 8. feb 2007 kl. 19:06 (CET)

Rent generelt er jeg litt tvilende til hele idéen, både det at noen skal arbeide med Wikipedia på heltid og at støtte skal kanaliseres til en enkeltperson. I tillegg er det heller ikke så sannsynlig at en enkeltperson vil bli statsstipendiat på bakgrunn av Wikipediaarbeid.

Skal jeg foreslå en nynorskmann vil jeg imidlertid gjerne trekke frem Olve. Olve er filolog og faglig meget godt kvalifisert for leksikonarbeid, han er en av grunnleggerne av nynorsk Wikipedia og har store kunnskaper og en bred humanistisk orientering. Han er hyggelig og konstruktiv, og har en inkluderende holdning. Kph 8. feb 2007 kl. 19:37 (CET)

Forstår din skepsis, men samtidig er vi jo i spiss for å bevare de nasjonale språk i Norge (og andre land) - og det er noe de «rød-grønne» har programforpliktet seg til. En stilling hvor en person kan arbeide heltid med wikipedia til beste for språk i Norge (nynorsk, bokmål/riksmål og samisk) bør være en meget kosteffektiv utnyttelse av statens midler til kultursektoren. Olve høres ut som en meget passende kandidat til en eventuell stilling. Vil og understreke at jeg ikke ser dette som et enten/eller - klart at det meste av arbeidet vil utføres av frivillige, men en eller flere som arbeider fast med det kan være et sentrum som styrker de frivilliges arbeid. Ulf Larsen 8. feb 2007 kl. 19:57 (CET)
Og jeg minner om at vedtektene for statsstipendiatordningen ligger på wikisource. Vi trenger nok noen "prominente venner" hvis vi skal lykkes med å fremme en slik søknad (offentlig kjente wp'ere omfatter bla Hans Cappelen, Tron Øgrim, Arne Gunnarsjaa, JC Elden, Annette Trettebergstuen, slike kan være gode som medunderskrivere til en søknad). Kanhende vil Giske like ideen fordi den representerer en "ny generasjon kultur- og mediepolitikk". En nynorsking som også kommuniserer på bokmål er en god kulturpolitisk vinkling, og uansett er det jo fellesspørsmål som vil ta mest tid, tenker jeg: bildetillatelser, foredrag, kurs. --MHaugen 8. feb 2007 kl. 23:16 (CET)
Jeg tror denne ballen er død, av flere grunner. En er almen skepsis i miljøet mot noe nytt, en annen er motstand mot at noen arbeider fast med Wikipedia. Begge deler er vanskelig å forstå, ikke minst det siste da det er en oppskrift på å legge ned hele prosjektet (vi har pr idag rundt 10 fast ansattte i USA). For min del trekker jeg konsekvensen av det (ingen hensikt å bruke tid på noe som ikke har interesse) og vil avholde meg fra forsøk på å kaste inn nye ideer, eller å engasjere meg i andres; vil konsentrere meg om å skrive artikler, korrekturlese andres og ulikt adminarbeid. Ulf Larsen 16. feb 2007 kl. 12:37 (CET)

RedigeringsikonerRediger

Jeg har lagt merke til at blant andre engelsk og dansk Wikipedia har flere ikoner i redigeringsvindet sitt. Det ser per i dag slik ut:   Denne ikonlinjen inneholder blant annet knapper til redirect, insetting av skjult tekst og tabeller. Disse og flere av de andre kan jeg se stor nytteverdi av, så jeg kunne tenkt meg å bytte ut vår nåværende ikonlinje med denne nye versjonen.

Er dette noe som lar seg gjennomføre på norsk Wikipedia, og ikke minst, er det stemning for det her inne? --Helt 13. feb 2007 kl. 09:09 (CET)

dette bør vi ha--Ezzex 13. feb 2007 kl. 16:03 (CET)
Ja, dette har jeg sett for meg vil gjøre ting lettere. Nå er det vel bare å se hvilke som er tilgjengelige, og hvem av dem som vi vil ha. -- Atluxity 13. feb 2007 kl. 17:57 (CET)
Sist jeg sjekka var tabell-editoren ikke veldig bra. Er den blitt brukbar nå? ZorroIII 13. feb 2007 kl. 18:15 (CET)

Fra ventre mot høyre (kun de nye knappene): omdiriger, overstreking, linjeskift, hevet skrift, senket skrift, forminsket tekst, sett inn skjult tekst, sett inn bildegalleri, siter tekst, sett inn tabell. Men hvis det er slik at vi kan velge og vrake burde vi kanskje også hatt en slik en:   for den kan være litt vanskelig å finne der nede. --Helt 13. feb 2007 kl. 18:44 (CET)

Du er min helt, Helt. Støtter det. --Finn Bjørklid 13. feb 2007 kl. 18:51 (CET)
Støttes. --Kjetil 14. feb 2007 kl. 07:55 (CET)
Savner ikke «» så mye når jeg vet hvor man kan finne den, men bl:e veldig frustrert over hvor vanskelig det var å finne de vinklene da jeg begynte å redigere her. Støtter en dobbel vinkel knapp fullt ut i tillegg til alle de andre foreslåtte. Sjakkalle 14. feb 2007 kl. 08:13 (CET)
Synes at vi bare setter inn Helts forslag. Det kan bli for mye, og de greiene er virkelig ikke nyttig, og de fleste kan det fra før eller kan lære det på andre måter. Det bildet jeg ser over ble for mye, for lang. La oss ha det som før. Marcus 14. feb 2007 kl. 09:00 (CET)
Støtter innsetting av den utvidede knappelinjen fullt ut, inkl. «» og tankestrek (eller som jeg kaller det ALT+0171, ALT+0187, samt tankestrek ALT+0150 og nerdestempelet står godt plantet i pannen ;-). nsaa 14. feb 2007 kl. 12:33 (CET)
Opplegget på en: og da: bruker javascript for å endre knapperaden. Om vi implementerer samme løsning her kan man, så vidt jeg har studert koden, selv overstyre hvilke knapper som skal være tilgjengelige. ZorroIII 14. feb 2007 kl. 14:06 (CET)
Dette forslaget støttes, og bør innføres snarest mulig. --Friman 14. feb 2007 kl. 14:16 (CET)
  er lagt inn (ctrl-f5 må kanskje trykkes for å friske opp cache), hvilke andre er det konsensus for å legge inn? ZorroIII 14. feb 2007 kl. 18:03 (CET)
Jeg ønsker alle knappene velkommen. —Helland 14. feb 2007 kl. 19:48 (CET)
Godt jobba! Vi tar gjerne flere knapper! --PaulVIF 14. feb 2007 kl. 19:50 (CET)
«Den» «fungerte» «finfint», «takk» «ZorroIII» «!» Jeg kunne tenkt meg alle knappene i bildet øverst. --Helt 14. feb 2007 kl. 20:25 (CET)
I MediaWiki:Monobook.js ligger koden for alle de andre knappene utkommentert (søk etter "extra toolbar"). Det hadde vært fint om noen laget norsk versjon av disse, feks på diskusjonssida. ZorroIII 14. feb 2007 kl. 20:55 (CET)
Gjort - kanskje... Jeg satte det på diskusjonssiden, og forhåndsvisningen ble akkurat passe merkelig. Og siden jeg egentlig ikke har peiling på denslags aner jeg ikke om jeg har gjort det riktig. Du får sjekke det og se om du kan bruke det. --Helt 14. feb 2007 kl. 22:54 (CET)
Satt i drift. Det er mulig å overstyre innholdet på egen monobook.js. ZorroIII 15. feb 2007 kl. 23:41 (CET)

Dette så bra ut, takk for innsatsen ZorroIII. --Helt 16. feb 2007 kl. 14:09 (CET)

Hadde det vært mulig å fått et ikon for å sette inn referanser? --Nina 16. feb 2007 kl. 14:11 (CET)
Den kunne kanskje sett slik ut:  ? Eller slik:  ? Med tooltip «Sett inn referanse (husk <references /> på slutten av artikkelen)». --Helt 16. feb 2007 kl. 14:26 (CET)
Den første til å sette inn i teksten den andre på slutten av artikkelen? --Nina 16. feb 2007 kl. 17:57 (CET)
Takk, om det lages en snarvei som setter vanlige parenteser «rundt» tekst. Slik: ( ) Enten den kommer som knapp over, eller på linjen spesialtegn, under. Tusen takk om det lar seg gjøre -- Halvard 16. feb 2007 kl. 20:29 (CET)

Forskerstillinger/Statsstipendiater knyttet til Wikipedia/lokal avdeling av WikimediaRediger

Gitt at vi får aktuelle institutter intressert i Wikipedia spesielt og Wikimedias prosjekter generelt, hva er aktuelle prosjekter slike bør fokusere på? Det vil være svært viktig at oppgavene er slik formulert at de vanlige bidragsyterne ikke føler at de må konkurrere med "ansatte". Jeg vil tro at forkning med bruk av "provokative midler" slik det har forekommet på andre prosjekter er helt uaktuelt og uønsket, men det finnes da mange andre aktuelle prosjekter? Hvordan utvikler en wiki seg, hvordan kan en skille troll fra gode bidragsytere, hva slags prosjekter fungerer under en wikimediaparaply og hvorfor? Er det mulig å produsere ordinære artikler fra en stipendiatstilling, og hvordan påvirker dette ordinære bidragsytere? Hvordan oppfattes rollen til en stipendiat og har den noen ekstra tyngde i forhold til andre brukere? Bør den ha noen ekstra vekt, eller kanskje bør den ikke publiseres overhodet? Vær konkret! For ordens skyld, det er ikke snakk om at slike skal publisere original research i Wikipedia! ;) — Jeblad 13. feb 2007 kl. 14:55 (CET)

Synes at det blir helt feil at enkelte med faglig bakgrunn skal få betalt for å arbeide på wiki ene og alene pga. av deres utdanning. Selv har jeg bidratt med flere hundre artikler siden oktober 2006 og vil finne det svært urimelig at enkelte "fagpersoner" skal få betalt ene og alene fordi de sitter på en ekspertise. Det er faktisk ikke så altfor vanskelig å sette sammen en faglig artikkel på wiki selv om man har moderat kunnskap om emnet. Det handler mye om å lete på nettet og dobbel-trippel sjekke.--Ezzex 13. feb 2007 kl. 15:59 (CET)
Bare et bitte lite apropos til dette, fra Dagbladet: Nettbrukere lar seg ikke kjøpe. Sitat: [Benjamin Mako Hill] viste at folks frivillige innsats i sportsklubber i Norge gikk ned når de kommersielle inntektene gikk opp. Folk er ikke lenger motivert til å jobbe gratis når de vet at andre får betalt for samme jobben. Jeg har ikke skiftet mening om muligheten for at noen kan få betalt for å bidra på Wikipedia - jeg er positiv, med noen enkle forbehold - men dette kan kanskje være noe å ha i bakhodet når vi diskuterer dette. --Blue Elf 13. feb 2007 kl. 15:29 (CET)
Dette er ikke først og fremst arbeid med artikler, men dyptpløyende analyser av hvordan slike miljøer fungerer og hvordan en del faktorer kan kvalitetssikres og gjøres målbare. Dernest er det arbeid som tildels vil være vanskelig å gjennomføre kun med frivillige, blant annet fordi kontinuiteten vil bli for dårlig. Vi kan ikke skrive en avtale med for eksempel museene om avfotografering av gamle husgeråd fordi et slikt prosjekt vil bli alt for stort for enkelt brukere, samtidig som vi ikke kan forplikte andre brukere. I en slik rolle mener jeg at en statsstipendiat kan fungere. — Jeblad 13. feb 2007 kl. 17:29 (CET)
local chapter = lokal avdeling.. sant? Kan vi ikke omtale det som en lokal avdeling da? -- Atluxity 13. feb 2007 kl. 17:54 (CET)
Masa! — Jeblad 13. feb 2007 kl. 18:01 (CET)
Dummingen! -- Atluxity 13. feb 2007 kl. 23:42 (CET)
Skjerp dere, ellers blir det skammekroken!   Noorse 13. feb 2007 kl. 23:51 (CET)
Finnes det noen internasjonale eksempler på noe tilsvarende? Jeg syns idéen er knallgod. Forskning rundt hvordan W utvikler seg, og mange andre tema burde belyses i et forskningsprosjekt hvis noen vil ta oppgaven. En doktorgrad på norsk Wikipedia ville kanskje løfte oss alle sammen? Jeg syns det er en dårlig idé at de som forsker på dette skal få betalt for å lage artikler her, til de som var inne på det. Men å sørge for at f.eks. viktige bygninger, personer, malerier etc. kunne legges ut lovlig på norsk vis er kanskje en grenseoppdragning vi kunne diskutere videre? --Teodor 14. feb 2007 kl. 21:51 (CET)
Statlig forming av wikipedia via statsbetalte bidragsytere synes jeg er en særdeles dårlig idé. I februar 2004 signaliserte den forrige regjeringen at arbeid var igangsatt med sikte på at kildemateriell (bilder, kartverk, offentlige skrifter), som var finansiert med offentlige midler skulle bli fritt tilgjengelig for allmennheten (og Wikipedia), delvis etter mønster fra USA. Tidsplanen var da at dette kunne skje i 2007. Siden den tid har det vært ganske stille om saken. Tiden er kanskje overmoden for en "offisiell" henvendelse fra Wikipedia om hvordan saken står nå? --Friman 14. feb 2007 kl. 22:03 (CET)
God idé. Det er dette vi først og fremst trenger. Kph 14. feb 2007 kl. 22:09 (CET)
Opplysningene over har jeg fra en konferanse i Kristiansand om den nye "Matrikkelloven". Det var en representant fra regjeringen (jeg mener det var fra miljøverndepartementet) som hadde et eget foredrag om saken. Meningen var å gå enda lenger enn USA har gått med frigivelser. Problemet mitt er at jeg ikke tar vare på foredragene, slik at jeg ikke kan huske navnet på foredragsholderen, og det hadde kanskje vært nyttig ved en henvendelse fra wiki. --Friman 14. feb 2007 kl. 22:27 (CET)
Slutter meg til ideen. De som skal engasjeres for penger skal ikke skrive artikler, men legge til rette slik at vi som skriver kan skrive bedre artikler raskere. Og da er det å få opp farten på nettpublisering av (særlig offentlig eide) bilder, kart, tekster og verker av alle slag, og utredning og påtrykk i forhold til åndsverkrettigheter og fri bruk, det viktigste å ta fatt på. Slike oppgaver er det stritt å få til de store skrittene på på fritid. Helge Høifødt 16. feb 2007 kl. 18:36 (CET)

Tiende plass på Alexa.comRediger

Nå er vi på tiende plass siste uke [7], dette går rett vei - 2007 ser ut til å bli Wikipedias år... Ulf Larsen 14. feb 2007 kl. 21:40 (CET)

Interessant artikkel som kommenterer ryktene om pengeproblemer for Wikimedia Foundation [8], gir bakgrunnsinfo om hvordan vi har vokst. I 2005 betalte vi ca. 5000 USD pr. mnd for båndbredde, i år blir det mellom 60-100 tusen pr mnd... Ulf Larsen 16. feb 2007 kl. 12:24 (CET)

Vedtak fra Foundation ang. billedlisenserRediger

Styret i Foundation skal snart gjøre et formelt vedtak angående bruken av ufrie bilder. De har kommet med en foreløpig uttalelse, se [9]. Denne klargjøringen skulle vel slå en strek over de stadig tilbakevendende forslagene om å tillate ufrie bilder. Kjetil r 8. feb 2007 kl. 19:41 (CET)

Nåvel, det står jo også:
Some Wikimedia projects use media that is not free at all, under a doctrine of "fair use" or "fair dealing". There are some works, primarily historically important photographs and significant modern artworks, that we can not realistically expect to be released under a free content license, but that are hard to discuss in an educational context without including the media itself. Because the inability to include these works limits scholarship and criticism, in many jurisdictions people may use such works under limited conditions without having license or permission. Some works that are under licenses we do not accept (such as non-derivative) may meet these conditions. Because of our commitment to free content, this non-free media should not be used when it is reasonably possible to replace with free media that would serve the same educational purpose.
M.a.o. - den skisserte doktrinen åpner faktisk for ufritt materiale i situasjoner hvor fritt materiale ikke er tilgjengelig. Det er jo nettopp det jeg og mange andre har argumentert for ved flere korsveier tidligere. Det blir interessant å se hva resultatet blir. --Lipothymia 8. feb 2007 kl. 20:46 (CET)
Det som bekymrer meg er at det er endel firma som har ganske store midler, og tilsvarende vilje til å saksøke for å forsvare sine rettigheter. Ett slikt firmas søksmål kan knuse oss. Ulf Larsen 8. feb 2007 kl. 22:17 (CET)
Det er en hel del fotografier som idag regnes som allemannseie som teknisk sett er underlagt opphavsrett, men der opphavsretten ikke er reell. Et tidligere diskutert eksempel er fotografier sendt ut av tyske terrorgrupper av bortførte ofre, der hensikten var at fotografiene skulle vises i media - noe som også skjedde. Å diskutere opphavsrett blir her en rent teoretisk og egentlig ganske uinteressant øvelse. Bilder som det er rimelig sjanse for at noen vil hevde opphavsretten til bør vi derimot ikke bruke av de grunnene Ulf nevner. Jeg må si at også jeg synes det er veldig synd med den begrensede tilgangen på bilder, og er spent på hva som skal skje med fair use-bildene på engelsk WP. Med den økede tilgangen på midler til stiftelsen og med Wikipedias sterkt økende innflytelse håper jeg det kan bli mulig å enten kjøpe rett til å bruke endel bilder eller få den i gave. Kph 8. feb 2007 kl. 22:40 (CET)
Ja - jeg tror at det å ha tålmodighet vil være lurt. Om noen få år vil det være ille at bildet mangler i Wikipedia. Haros 8. feb 2007 kl. 22:53 (CET)
En mer aktiv informasjonsvirksomhet når det gjelder frie lisenser hadde vært lurt. Hvis f.eks. filmskapere ønsker at artikler i Wikipedia om deres filmer skal illustreres, koster det dem så lite å gi ut et enkelt foto i ikke særlig høy oppløsning under en fri lisens. Når få gjør dette er det fordi de ikke vet hva slags praksis Wikipedia har på dette området. Aviser og andre medier viser jo slike bilder uten videre. Kph 8. feb 2007 kl. 23:02 (CET)
Helt enig. Og en striktere bruk av lisensene på engelsk Wikipedia vil kunne hjelpe her. For jeg tror disse filmskaperne osv. egentlig vil ønske å bli eksponert. Hvis det er uten bilder har det ikke samme virkning. Så i realiteten tror jeg politikken med fair use på engelsk wp har virket mot sin hensikt. Haros 8. feb 2007 kl. 23:26 (CET)
Interessant synspunkt, og jeg tror du har rett. Kph 8. feb 2007 kl. 23:37 (CET)
De nye retningslinjene tillater begrenset bruk av "fair use" - However, no project may have content policies less restricive, or that allow licenses other than those allowed on Wikimedia Commons and limited fair use. Det kan bli interessant å se hvor stor innflyteles Foundation har over engelsk-wiki. For oss kan retningslinjene gi økt frihet. --Svart 8. feb 2007 kl. 22:50 (CET)
I deler av miljøet er det noen understrømmer som representerer et sterkt politisk syn på free content. Jeg mener en bør velge en noe mer pragmatisk linje og gjøre ting på samme måte det i dag blir gjort i en del linux-distroer hvor free og nonfree moduler lever side om side. Andre hevder et syn hvor det eneste som skal kjøre på deres maskiner er "rene" linux-distribusjoner. Jeg har vel en følelse av at det siste er i ferd med å bli gjeldende mantra etter siste valg til Foundation, og jeg er usikker på om dette er veien å gå. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 01:07 (CET)
Siden vi er underlagt styret i Foundation så er det ikke så mye å lure på «om dette er veien å gå», det er bare å gå den veien. Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 10:37 (CET)
Med ufrie bilder mente jeg selvsagt NC- og ND-lisenser, samt «kun for Wikipedia»-lisenser. Det Lipothymia skriver om at det er «fair use» han og andre har argumentert for tidligere er upresist: han og en del andre har mang en gang argumentert for bruk av bilder som kun kan brukes i Wikipedia og for NC-bilder ([10] [11] [12] [13] m.fl.)
Et viktig poeng her er «no project may have content policies less restricive, or that allow licenses other than those allowed on Wikimedia Commons and limited fair use». Så lenge vi ikke tillater noe a la «fair use» er det da liten eller ingen grunn til å tillate lokal bildeopplasting. En annen følge av denne regelen er at det ikke er anledning til å laste opp bilder som har blitt slettet på Commons av opphavsrettslige grunner til sin lokale Wiki; det er jo en del som liker å gjøre slikt.
Forresten, selv har jeg de siste par månedene blitt mer positivt innstilt til fair use (av ting som logoer til idrettslag og bilder av RAF-terrorister) i prosjekter av Wikipedias type. Jeg er fortsatt i mot fair use-bilder på no.wp da de 99,99 av bidragsyterne våre som ikke bor i USA eller UK ikke vil kunne jobbe med slike, men synes forsåvidt at noe slikt er kurant å bruke på andre prosjekter. Det utbredte misbruket på en.wp synes jeg tilsier at en av pragmatiske grunner ikke bør tillate fair use-bilder der heller, men på prosjekter med mer kontrollerte former (som Citizendium) synes jeg man bør benytte seg av denne muligheten. Kjetil r 17. feb 2007 kl. 05:32 (CET)

reagerer på at nasjonen Palestina ikke er herRediger

Når folk skal søke og lese om Palestina forventer de ikke å finne en artilkkel om det geogafiske område Palestina eller det britiske mandat Palestina, - men nasjonen Palestina (som består av Vestbredden og Gaza og evt. Øst-Jerusalem). Må si jeg reagerer på krefter her som forsøker å underminere dette da det også på engelsk wiki finnes en artikkel som heter "State of Palestine".

Et retorisk spørsmål: hva tror dere folk flest forventer å finne når de taster inn ordet Palestina her på wiki? --Ezzex 12. feb 2007 kl. 09:57 (CET)

Er staten Palestina opprettet? — Jeblad 12. feb 2007 kl. 10:03 (CET)
Nasjon--Ezzex 12. feb 2007 kl. 10:05 (CET)
Hvis denne staten er opprettet så gi referanser på det. Vi har flere andre folkegrupper som hevder at de har en stat, men hvor staten ikke finnes på kartet. Vi kan gjerne skrive om en politisk bevegelse, og for den saks skyld selvstyremyndighetene i de palestinske områdene, men vi kan ikke hevde at de har en stat før en slik er opprettet. Idet en slik stat opprettes tror jeg artikkelen er på plass i løpet av minutter. — Jeblad 12. feb 2007 kl. 10:08 (CET)
Jeg snakker om nasjon ikke stat. Det er en forskjell på de to.--Ezzex 12. feb 2007 kl. 10:11 (CET)
Da synes jeg du skal skrive artikkelen og definere forskjellene. Dette har imidlertid vært diskutert tidligere og jeg regner med at en slik artikkel vil få en notis om nøyaktighet ganske raskt. Men lykke til, det blir nekke noe enklere enn å skrive en artikkel om Kurdistan. — Jeblad 12. feb 2007 kl. 10:17 (CET)
Nå har vel Palestina både en folkevalgt regjering og president, samt flagg. Så vidt jeg vet har også et flertall av verdens stater diplomatiske forbindelser med Palestina--Ezzex 12. feb 2007 kl. 10:23 (CET)
Området som har selvstyre har en egen artikkel, Den palestinske selvstyremyndigheten, som er oppgitt på Palestina (andre betydninger). Vi har hatt den artikkelen siden september 2004. Det fantes tidligere en artikkel som het Palestina (nasjon), men den er nå en omdirigering til selvstyremyndigheten, ettersom det var overlappende innhold. Cnyborg 12. feb 2007 kl. 10:49 (CET)
Dette holder ikke. Jeg forsøkte å opprette Nasjonen Palestina men den ble slettet--Ezzex 12. feb 2007 kl. 11:00 (CET)
En artikkel med navnet Nasjonen Palestina er aldri opprettet. — Jeblad 12. feb 2007 kl. 11:02 (CET)
Jeg opprettet Palestina (nasjon). men den ble fjernet - dvs flettet inn i en annen artikkel--Ezzex 12. feb 2007 kl. 11:09 (CET)
Fordi det var konsensus for dette. Kjetil r 12. feb 2007 kl. 18:23 (CET)
Hvorfor går du til Tinget og klager over dette? Dette er ting som bør tas opp på diskusjon:Palestina.
Som jeg tidligere har påpekt, har vi nå en drøss artikler om Palestina:

Hvorfor vil du lage en til?

Nå bruker du «nasjon» på en forvirrende måte her. Begrepet kan forstås på to måter: enten i betydningen stat eller folkegruppe. I betydningen folkegruppe har vi allerede en artikkel. I betydningen stat eksisterer det ikke noe slikt som Palestina. Den engelske artikkelen du viser til handler om da det Tunis-baserte PLO i 1988 på papiret erklærte en stat. Dette var imidlertid ikke noe de fulgte opp etter at Oslo-avtalen gav palestinerne selvstyre. Dette kan sikkert nevnes med et par setninger i Palestina. Kjetil r 12. feb 2007 kl. 16:30 (CET)

Mitt hovedpåeng er at når man søker på palestina bør man automatisk få opp nasjonen palestina og ikke de fire andre definisjonene av palestina. Det er forvirrende. De palestinske selvstyremyndighetene bør kanskje endres til nasjonen Palestina.--Ezzex 12. feb 2007 kl. 17:55 (CET)
Når man søker på «Palestina» kommer det opp en artikkel på tolv avsnitt, som stort sett tar for seg Palestinas historie de siste hundre år. Hva er galt med dette? Praktisk talt alle andre Wikipedia-utgaver har dette under oppslagsordet «Palestina». Jeg merker meg også at en.wp ikke har noe à la en:Palestine (nation). Kjetil r 12. feb 2007 kl. 18:20 (CET)
Hva med en:Palestinian state? Det er merkelig at en slik artikkel ikke skal kunne skrives på norsk. 207.234.208.245 12. feb 2007 kl. 18:05 (CET)
Det er ingenting i veien for at du skriver en sånn artikkel. En oversettelse av den engelske vil absolutt ha livets rett. Vibeke 12. feb 2007 kl. 18:13 (CET)
En artikkel om en palestinsk stat er noe annet enn en artikkel om en palestinsk nasjon. Artikkelen på en.wp er ikke spesielt god, da den er en sammenblanding av info om selvstyremyndighetene, en PLO-erklæring fra 1988 og hvilke land som anerkjenner selvstyremyndighetene. Om noen vil skrive en artikkel om erklæringen i 1988 bør artikkelen har en ganske annen form enn en:Palestinian state. Jeg leste visst en:State of Palestine, som var mye dårligere.
en:Palestinian state ser ut til å være en oppsumering av «the history of the movement for a Palestinian state». Dette er forsåvidt leksikon-materiale, men jeg ser ikke grunnen til å ha dette i en egen artikkel, det kan fint nevnes i Palestina (med mindre det legges inn veldig mye stoff om dette). Kjetil r 12. feb 2007 kl. 18:34 (CET)

Jeg kan også opplyse om at i Hvem Hva Hvor, og deres oversikt over verdens stater, står Palestina oppført under subkategorien "andre områder" (sammen med bl.a. Grønnland og Åland). Det står ikke "De palestinske selvstyremyndigheten", men Palestina.--Ezzex 13. feb 2007 kl. 09:36 (CET)


Noen spørsmål om "stat" og "nasjon" på WikipediaRediger

Det forekommer meg at nokon av dykk gjer dette spørsmålet litt lettere enn det er, gutar!

1) Se på Taiwan som har peker4 videre til Republikken Kina.

Republikken Kina er anerkjent av 23 FN -medlemmer + Vatikanet (kanskje færre nå?) - de fleste "bananrepublikker", små stillehavsøyer osv som får grovt betalt fra Taipei for anerkjennelsen.

"Republikken" har ingen anerkjennelse fra FN eller den olympiske komite, fx. Fn og Norge anerkjenner ikke at det fins noen sånn "sjølstendig stat".

MEN USAS REGJERING, som riktignok ikke anerkjenner "Republikken Kina" diplomatisk sjøl, insisterer på at den skal OMTALES som en sjølstendig stat i amerikanske lexica! Sådaså!

2) Nå Palestina. sjekk fx engelsk Wikipedia State of Palestine som har ei liste med over 100 land som anerkjenner STATEN Palestina!

Deriblant:

  • Alle i Asia unntatt mindre enn 10
  • Alle i Afrika unntatt 5
  • Kina, India, Russland

Dessuten 21 land som anerkjenner palestinske diplomatiske REPRESENTANTER; sjøl om de ikke anerkjenner den palestinske STATEN, deriblant

  • Alle vestlige stormakter + Mexico, Brasil, unntatt Japan og USA
  • I tillegg kommer EU

(USA har faktisk også et anerkjent kontor for PLO, men jeg har likevel ikke tatt med det på lista. Denne "anerkjennelsen" er vel omtrent den samme som Washington gir Taiwan?)

Norge har faktisk en akkreditert ambassadør TIL Palestina (men ingen til Taiwan, som ikke eksisterer, i følge UD.)

Palestina er dessuten representert i FN med visse rettigheter, siste gang ifølge vedtak fra 124 medlemsland i 1998.

Palestina er anerkjent fullt ut som en egen STAT av Den Arabiske Liga. Er Taiwan anerkjent som egen stat av NOEN internasjonal organisasjon?

Palestina har de fleste atributter som anerkjente stater har. Palestina har et fritt folkevalgt parlament (ikke alle FN-land har det!) parlamentarisk valgt regjering, et internasjonalt anerkjent territorium, en inernasjonalt anerkjent hær (også anerkjent av Israel og USA). Palestinere har egne pass, bilene har egne skilt.

Men altså: Ifølge USAs regjering er palestina ennå ikke noen egen stat, DERFOR er den det ikke i USAnske oppslagsverk. Men i følge den store oppslagsboka over verdens land som jeg kjøpte i Brasilia i 2001 så er Palestina et land, mens Taiwan ikke er det.

HVA er altså i folkerettslig forstand mest av en "Stat" av "Republikken Kina" og Palestina?`I følge USA - Taiwan, I følge UD - vel mest Palestina? I følge India - absolutt Palestina.

Er poenget at vi på NORSK WIKIPEDIA skal danse etter Washingtons pipe?

3) Bare for moro skyld her:

HVA er "mest stat" av "Den Arabiske Sahara-Republikken" og Taiwan?

Republikken er anerkjent av 48 stater som sjølstendig stat, og fullt medlem av den afrikanske union.

Så HVORFOR TAIWAN og ikke den?

4) HVIS kriteriet for en "Stat" skal være

Internasjonal folkertettslig anerkjennelse -

så hører Palestina hjemme i Wikipedia, og IKKE Taiwan.

5) Hvis derimot kriteriet FØRST OG FREMST skal være KONTROLL OVER EGET TERRITORIUM, så faller det ut til fordel for Taiwan. Men dette skaper igjen sine egne problemer:

En grunn til å anerkjenne Taiwan og ikke Palestina og Sahara er at

- Taiwan har kontroll over sitt eget territorium.

Togrim sier:

  • OKY, og det har ikke Sahara.
  • MEN Palestina har nå det i stor grad da, sjøl om det ikke er i samme grad som Taiwan.

Og det går godt an å argumentere for at det er ei rekke de facto uavhengige stater som er "herrer over sitt territorium" i samme grad som Taiwan:

  • Somaliland
  • Kibris (den tyrkiske republikken på Nord-Kypros)
  • Abkhazia i Georgia
  • Trans- Dniestria
  • Kossovo

alle disse områdene er i praksis IKKE administrert av de statene de "folkerettslig" hører til - akkurat som Taiwan.

Så hvis Taiwan, HVORFOR ikke fx Somaliland?

6) For ordens skyld:

Min oppfatning er at den nøytrale og leksikalske måten å gjøre dette på, er å putte inn disse opplysningene i forbindelse med artikler om disse ikke-anerkjente statsdannelsene:

Fx:

"Republikken Kina" er navnet på en stat på øya Taiwan, som ikke anerkjennes av FN og de fleste av FNs medlemsland. Verdensorganisasjonen og de fleste anerkjente land, deriblant Norge, anser Taiwan for å folkerettslig sett høre til Den Kinesiske Folkerepublikken. 23 av FNs medlemsland og Vatikanet anerkjenner Republikken osv

Palestina anerkjennes som stat av over 100 av FNs medlemland. Men ikke av osv.

Abkhazia er en de facto sjølstendig stat på området til den internasjonalt anerkjente staten Georgia. Den anerkjennes ikke av noen internasjonalt anerkjent stat. ... osv.

Mine ideer.

bestehexer Togrim 13. feb 2007 kl. 01:01 (CET)

Såvidt jeg husker så var det ganske mange land som trakk støtten til Taiwan etter ganske ktaftig muskelbruk fra Kina. Det var også en del om dette i Norske aviser, men såvidt jeg husker så insisterte den sittende regjering på at dette ikke hadde noen inflytelse på deres valg. Det ble i samme periode også skrevet om en del store kontrakter som skulle inngås i Kina. Dette er vel problemet med flere av de små statsdannelsene, de er i skyggen av større og sterkere stater som har varierende motiv for å hindre eller omgå internasjonal anerkjennelse. I noen tilfeller blir USA omtalt som den store stygge ulven, men det er neppe generelt korrekt. I andre tilfeller kan det være Russland som er store stygge ulven, men jeg tviler på om også dette er generelt korrekt.
Jeg kan ikke se at det er noe i veien for å skrive om områder eller folkegrupper som har større eller mindre grad av selvstyre, og diverse utbryterrepublikker. Det jeg derimot finner noe problematisk er om vi skal starte å definere statsdannelser der slike ikke er annonsert av de aktuelle politiske myndigheter. Selvstyreområdene i Palestina vil nok på ett eller annet tidspunkt bli en form for statsdannelse, men hvis artikler skal skrives om en slik stat hver gang en eller annen politiker i Palestina eller utenfor får et markeringsbehov så blir det mye frem og tilbake med artiklene. Jeg mener det er langt bedre å vente med å navngi området som en statsdannelse inntil de selv har proklamert en slik stat og det er akseptert i internasjonale fora. Dette er nok en noe konservativ tilnærming til problemet, men vi tegner et kart over verden slik den er og ikke slik vi ønsker den skal være. — Jeblad 13. feb 2007 kl. 08:02 (CET)
Det er plass nok på Wikipedia til å vie den merkverdige tvetydige statsrettslige stillingen både mellom Kina/Taiwan og Israel/Palestina uten at artikkelen toner flagg til fordel for et bestemt syn. --H@r@ld 13. feb 2007 kl. 15:45 (CET)
Det fine med wikipedia er at vi ikke trenger å ta stilling til dette.. rettelse: vi SKAL ikke ta stilling til dette. Vi skal jo bare beskrive at dette er slik det er, og i den sammenheng mener jeg bestemt at vi SKAL ha artikkel om Taiwan, om Palestina og om disse rare afrikanske halv-statene og difuse landområdene. De FINNES, vi skal beskrive dem. Det er vel ikke verre enn det? -- Atluxity 14. feb 2007 kl. 11:07 (CET)
Jeg er enig med Atuluxity her, altså. Vi skal bare har artikler om disse områdene, ikke bedømme om de er "verfiserte" land eller ikke.Erik Fløan 17. feb 2007 kl. 13:02 (CET)

Notabilitet hos forfattereRediger

Vi har fått rettningslinjer for notabilitet hos politikere og musikere. Finnes det noe slikt for forfattere eller lyrikere? Er en bokutgivelse nok? Hvor stor skal boka være? —Helland 18. feb 2007 kl. 10:32 (CET)

Jeg tror forfattere kan ekstrapoleres fra musikere. 213.187.175.58 18. feb 2007 kl. 12:24 (CET)
Kravet slik det har vært praktisert har vel vært at man har publisert minst ett verk, fortrinnsvis på et anerkjent forlag, eller er kjent på annen måte, gjennom omtale i litteratur eller presse. Kph 18. feb 2007 kl. 19:25 (CET)

Dokumentasjon av malerRediger

Dokumentasjonen av maler legges nå på :en til en egen dokumentasjonsside. Det har en del tekniske fordeler se en:Wikipedia:Template doc page pattern og en:Wikipedia:Template limits. Blant fordelene er at det krever mindre arbeide for serverene å se på sider hvor malene som brukes har dokumentasjonen lagt på egne sider. Dokumentasjonen legges da på en side som transkluderes inn i malen selv. Da er dokumentasjonssiden den som brukes til iwiki. I de tilfellene hvor selve malene må beskyttes kan fortsatt dokumentasjonen redigeres av alle.

Hvis vi gjør det samme må vi bestemme oss for hvilken side som skal brukes. På :en bruker de /doc til dette. Vi kan eventuelt bruke /dok. Haros 18. feb 2007 kl. 18:53 (CET)

ReferanserRediger

Jeg er usikker på om dette er diskutert tidligere, men jeg opplever det uansett som om det i enkelte artikler kreves vel mange referanser. Ett eksempel på dette er Friheten. Her er det satt inn fire krav om referanser. Tre av disse angår opplagstall, og jeg er usikker på hvorvidt alle opplagstall bør ha referanse - i så tilfelle vil det uansett bety at mange flere aviser trenger referanser til seg. For Aftenposten er det for eksempel bare noen av årenes opplagstall som er oppgitt, for aviser som Morgenbladet og Bergens Tidende er det ikke noen referanser til opplagstall.

Det mest ekstreme er imidlertid at det er satt inn krav om referanse etter følgende setninger:

Ettersom oppslutningen om NKP falt, falt også interessen for Friheten, som forble dagsavis fram til 1967. Avisen ble deretter ukeavis fram til 1977, deretter to ukentlige utgaver. Høsten 1989 kom den neste krisen og antall utgivelser ble på ny redusert fra fra to til en i uka.

Dette er også diskutert på diskusjonssida for artikkelen, der Linuxboksen begrunner krav om referanse med at dette er noe 90% av Norges befolkning sikkert ikke vet. Det henger imidlertid ikke sammen slik jeg ser det. Det er mye 90% av Norges befolkning ikke vet som det ikke er satt referanser til. Jeg vil tro at mindre enn 10% av Norges befolkning kjenner til at Erik Hauge er leder for Rælingen Høyre - men jeg kan da ikke se at det fordrer krav om referanse. Om den linja som er lagt av Linuxboksen skal følges vil Wikipedia stort sett bli en stor samling referanser.

Derfor ønsker jeg en avklaring på hva som fordrer referanser og hva som ikke gjør det.--Pungmose 19. feb 2007 kl. 01:14 (CET)

Generelt sett er det krav om referanser hvis noe tviler på opplysningene som oppgis. Wikipedia:Bruk av kilder sier «Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere.». nsaa 19. feb 2007 kl. 01:23 (CET)
Hvis det er ikke-trivielt å finne ytterligere opplysninger så er det en fordel at det fremgår av referanser hvor opplysningene kommer fra. Så kan en jo lure på når noe blir ikke-trivielt. — Jeblad 19. feb 2007 kl. 11:10 (CET)
Så lenge det er oppgitt en kilde i artikkelen, så kan en henvise til den. Om noen ønsker å finlese NKPs historie på biblioteket (etter at den kilden er korrekt angitt) så skal vi selvfølgelig ikke hindre de i det, men litt innsats skal vi kreve. At det ved hver faktaopplysning skal ligge en referanse er meningsløst, så lenge en har oppgitt en eller flere kilder på slutten av artikkelen. Vi skal ikke bygge opp til å mate våre lesere med teskje, litt må de gjøre selv, hvis de tviler eller vil vite mer. Ulf Larsen 19. feb 2007 kl. 12:30 (CET)

Aaaargh!Rediger

 
Eksempel. Her har jeg markert alt i redigeringsboksen, og det spratt opp en boks, og skjøv redigeringsboksen ned. Marcus 20. feb 2007 kl. 22:09 (CET)

Det spretter et slags javascript opp når jeg redigerer, som viser hvordan kilden ser ut i virkeligheten... Dette er plagsomt, spesielt på sider med heftige koder så blir alt bare ødelagt. Dette hører ikke hjemme i en encyklopedi. Hva er dette fornoe? Marcus 19. feb 2007 kl. 10:38 (CET)

Utrolig tullete å ha dette over redigeringsboksen. Noen har overhodet ikke skjønt elementere ting om usabillity. Jeg bruker NoScript for Firefox når slikt blir for plagsomt. Det kunne være kjekt om noen hørte med utviklerne om de kunne velge en noe mer elegant løsning. — Jeblad 19. feb 2007 kl. 11:04 (CET)
Jeg ser nå at det er når jeg markerer en tekst i redigeringsboksen, viser den i et script over hvordan det vil se ut. Av og til kommer jeg borti litt og det blir bare rot. Jeg kan ikke se nytten. Marcus 19. feb 2007 kl. 11:11 (CET)
Den utvider seg og flytter på innhold! AARGH, hva blir det neste - flash?? Btd 19. feb 2007 kl. 14:00 (CET)
Jeg tror aldri jeg har opplevd at noe skvetter opp i redigeringsvinduet mens jeg taster. Er dette noe som gjelder alle, eller er det knyttet til en bestemt nettleser og tilsvarende? --Finn Bjørklid 19. feb 2007 kl. 14:58 (CET)
Jeg bruker Firefox 2.0, og har aldri opplevd dette. nsaa 19. feb 2007 kl. 16:04 (CET)
Jeg har aldri opplevd noe som dere beskriver. Hvordan software benytter dere, og når skjer dette? er det enkelt å fremprovosere? -- Atluxity 19. feb 2007 kl. 20:06 (CET)
Jeg bruker opera. Ta å marker en liten tekst (f.eks ditt innlegg over her) og så kommer det over i en lyseblå rute. Plagsomt! Marcus 20. feb 2007 kl. 12:37 (CET)
Jeg bruker også Opera, men er ikke plaget. Kjører med forholdsvis konservative instillinger, mulig det holder skriptjevlene unna. --Svart 20. feb 2007 kl. 13:38 (CET)
Jeg bruker IE 6.0, og ser det samme som Marcus. Det er lite brukervennlig, i og med at feltet øverst endrer størrelse hele tiden, og da spretter redigeringsboksen opp og ned. Harald Hansen 20. feb 2007 kl. 12:55 (CET)
Opera her. Feltet som spretter opp øverst endrer størrelse etter hva du markerer og flytter derfor redigerinsvinduet opp og ned. Ubrukelig opplegg..Btd 20. feb 2007 kl. 15:18 (CET)
Kan noen poste et bilde av situasjonen? Nå er jeg meget nysgjerrig :-) nsaa 20. feb 2007 kl. 15:22 (CET)

Uten å ha funnet det eksakte stedet der dette er lagt inn så ser det ut som om det kommer fra Wikipedia:Underprosjekter/Brukerscript/Scripts/PopupInclude.js / nn:User:Eddideigel/popups.js / en:User:Lupin/popups.js. Fjern den aktuelle seksjonen fra din monobook.js og reload siden. I Firefox hold shift-tasten nede og klikk på reload. — Jeblad 21. feb 2007 kl. 07:50 (CET)

Hvor kommer de besøkende fra?Rediger

En webloganalytiker har en interessant statistikk hvor Wikipedias besøkende kommer fra.

"The percentage of Google's downstream traffic going to Wikipedia increased by 166% year over year (...). Last week Wikipedia was the #3 website in Google's downstream, after Google Image Search and MySpace."

Ikke uventet at Google sender fra seg fler og fler besøkende til WP, ettersom det er de samme kriteriene som gjør en WP-artikkel god, som gir uttelling i Googles PageRank (Disse er: Ut-lenker til kvalitetsnettsider, innlenker fra kvalitetsnettsider, lang tekst med få skrivefeil og mange gjentagelser av nøkkelordene artikklenen omhandler, lite markedsføringssvadaord) [14] --H@r@ld 19. feb 2007 kl. 11:19 (CET)

Hadde vært intressant å vist hvor mye av trafikken til bokmålspedia som kom fra Sesam.no og Mini Opera. — Jeblad 19. feb 2007 kl. 15:12 (CET)

Tvungen forhåndsvisning?Rediger

Jeg ser at svensk wikipedia har tvungen forhåndsvisning når en skal lagre en redigering. Knappen «Spara» («Lagre siden») er derfor grå og ubrukelig inntil en velger «Visa förhandsgranskning» («Forhåndsvisning»). En blir tvunget til å vise endringene, og det blir dermed vanskeligere å glemme å lese korrektur. Dette hindrer en del slurvefeil ved for raske lagringer. Jeg synes det er lurt for oss som skriver mye og er for raske på labben. Når en luker bort slurvefeil vil også historikken til hver side bli litt mer konsentrert. Er det noen datakyndige som kan legge inn den funksjonen også i norsk wikipedia? Wolfmann 19. feb 2007 kl. 11:51 (CET)

Jeg er ikke sikker på om det er lurt å gjøre forhåndsvisningen tvungen, selv om tanken bak er god. Det kan oppleves mer irriterende enn nyttig, tror jeg. Men det er definitivt lurt å bruke forhåndsvisning før en lagrer. Jeg gjør det ofte med det småtteriet jeg skriver, men det er typisk at de få gangene jeg ikke bruker forhåndsvisning, så lurer det seg ofte inn småfeil som jeg må rette opp. --Blue Elf 19. feb 2007 kl. 14:04 (CET)
(redigeringskonflikt) Spørsmålet er om det er mer til hinder og irritasjon enn til hjelp. Jamfør alle "Er du virkelig sikker? Ja/Nei"-bokser i Windows. Spesielt vil dette gjøre det vanskeligere å legge inn en rad enkle endringer, som retting av skrivefeil og kategoriskifter. Jeg er mer tilhenger av "lev farlig, men vær oppmerksom"-filosofien... :) Harald Hansen 19. feb 2007 kl. 14:06 (CET)
Enig med Harald Hansen, jeg har sluttet legge inn interwikis på wikipediaer som har denne ulempen. Det er en belemring av produktiv aktivitet. C 19. feb 2007 kl. 14:11 (CET)
Hva med alle de håpefulle som vi kaller troll? En tenkepause og tips om at ombestemmesegknapp er «denne» kan hindre noen i å dumme seg ut. Jeg tror irritasjonen(den blir der) blir til å leve med. Jeg har av og til mistet ting fordi jeg trykket på feil knapp, så for meg er det OK.--Bjørn som tegner 19. feb 2007 kl. 14:28 (CET)
Kjenner ingen som aldri gjør feil, de kan rettes opp. Men dermed å sette alle i en lekegrind går for langt. Kanskje en post-it på skjermen med «husk: bruk forhåndsvisning» kan ha samme effekt, uten at alle belemres? C 19. feb 2007 kl. 14:34 (CET)
Muligens burde denne tvungne forhåndsvisningen bare gjelde for nye brukere og ip'er. For «gamle»-brukere er dette bare irriterende. --Jóna Þórunn 19. feb 2007 kl. 14:32 (CET)
Godt sagt. C 19. feb 2007 kl. 14:34 (CET)
Problemet med slike ekstra ting en skal gjøre er det samme som dialoger med spørsmålet "Vil du virkelig slette filen XXX?" Klart du vil det, du har jo nettopp gjort det så du klikker "Ja". Så oppdager du at det var fila for bankutskrifter som du slettet fordi du hadde merket feil. Bummer! Løsningen er ikke slike ekstra knapper men gode funksjoner for "Undo". I vårt tilfelle er det historikken, tilbakestilling og undolenker på spesifikke versjoner. Det er helt tilsvarende om du skal lagre, eller gjore noe annet. — Jeblad 19. feb 2007 kl. 14:53 (CET)
På Wikipedia på svensk gjelder det bare for uregistrerte brukere, muligens også ferske brukere. Det er mulig å slå på en lignende funksjon i innstillingene sine dersom noen skulle ønske det («vis forhåndsvisning ved første redigering»). Vi burde ikke slå det på globalt, av grunner som allerede er nevnt. Jon Harald Søby 19. feb 2007 kl. 15:45 (CET)
Dere har sikkert rett. Det ville irritere mer enn hjelpe. Nå stilte jeg inn til «vis forhåndsvisning ved første redigering» som Jon Harald Søby foreslo. Forslaget mitt henger nok mer sammen med personlig arbeidsteknikk. Jeg bruker praktisk talt alltid forhåndsvisning, men flikker og retter og flytter og justerer likevel. Wolfmann 19. feb 2007 kl. 16:41 (CET)

Artikler om gårderRediger

Jeg synes vi bør ta en prinsipiell diskusjon om hvorvidt gårder skal ha egne artikler på Wikipedia jf. slettingsdiskusjonen om Strind Gard. (Hvis dette har vært diskutert før, henvis meg gjerne til tidligere diskusjoner.) Jeg synes generelt at gårder kan ha egne artikler. Selv om de aller fleste er relativt små og i det store og hele nokså ubetydelige, utgjør de en viktig del av Norges geografi, og de fleste gårder har en historie som går hundrevis av år tilbake i tid. Jeg synes ikke vi trenger noen kampanjer eller dugnader for å skrive om gårder, men når noen først skriver om en gård, ser jeg ingen grunn til å slette artikkelen. Og vi har plass nok. –Peter J. Acklam 8. feb 2007 kl. 10:57 (CET)

Problemene som dukker opp er verifiserbarhet, original research og notabilitet. Tidligere er de oppføringene som ikke tilfredsstiller forannevnte krav slettet. I praksis betyr dette at en gård må være omtalt i historiske kilder for å være av interesse. — Jeblad 8. feb 2007 kl. 11:12 (CET)
Synes det blir litt smalt og minner om reklame for gårdsturisme. --PaulVIF 8. feb 2007 kl. 11:13 (CET)
Jeg mener at noe av det beste med Wikipedia er at det er et sted der folk med smale interesser kan dele sin kunnskap. Det er alt for mange her som påberoper seg å vite hva som er interessant og verdifull informasjon for andre. Og hva reklame angår er det selvsagt en forutsetning at artikler, om gårder og annet, ikke skal være reklamepreget. –Peter J. Acklam 8. feb 2007 kl. 12:07 (CET)

I julegave fikk jeg Vefsn Bygdebok, Særbind VIIa[15] - gardshistorie for øvre Drevja. Boka har tatt 6 år å skrive og dokumenterer historien til mange gårder i området. Alle disse gårdene er således omtalt i historiske kilder og kan da potensielt få en egen artikkel her. ZorroIII 8. feb 2007 kl. 11:52 (CET)

Det finnes veldig mange gårder i landet. Vi når fort 100k viss jeg skal skrive om gårdene rundt om i nærområdet mitt. En eldre gård kan jo være notabel så lenge en ikke begynner med vinklinger som hører hjemme i en turistbrosjyre. --SnowyM 8. feb 2007 kl. 11:55 (CET)

På nynorsken mener jeg vi endte med å si at alt som har eget gårds- og bruksnr. kan skrives om. Sjølsagt med samme krav til kilder som ellers. --Ekko 8. feb 2007 kl. 12:02 (CET)
Med historiske kilder hadde jeg dokumenter fra 3-4-500 år tilbake i tid i tankene. Gjerne slike som omtaler historiske hendelser eller historiske personer. Ikke bygdebøker sponset av lokale kommuner. Definisjonen av notabilitet som brukes på fotballspillere frister ikke til gjentakelse. — Jeblad 8. feb 2007 kl. 12:04 (CET)
En del gårder kan være interessante fra en arkitekturhistorisk synsvinkel og da vil der være skrevne kilder. Eller tror jeg vi alltid skal ha i bakhodet at kvaliteten på den artikkelen vi har og de kildene den bygger på er det som bestemmer om vi skal beholde en artikel. En godt skrevet gårdsartikkel med kilder vil vel aldri bli slettet.--Nina 8. feb 2007 kl. 12:10 (CET)

Gårder bør ha en offentlig interesse for å omtales på Wikipedia. Litteraturomtale bør være en forutsetning. Vi trenger ikke å sette krav til hvor gamle de er, men kan se bort fra omtale i rene bygdebøker o.l. Bogstad Gård, Frogner Hovedgård og Jarlsberg Hovedgård er typiske eksempler på gårder som hører hjemme i et leksikon. Også mindre og nyere gårder som Nørholm kan ha interesse. Men vi må innse at leksikalsk interesse har bare et lite utvalg gårder. En artikkel om et småbruk som ikke er omtalt i litteratur eller har noen spesiell offentlig interesse ville nok blitt slettet uansett hvor velskrevet den var. Kph 8. feb 2007 kl. 12:19 (CET)

Enig med Nina. En god artikkel uansett emne blir ikke slettet. Da skal man sannelig ekstraordinære gode argumenter. Men for å kunne avgjøre ved en generell artikkel om en gård bør bli eller ikke, og spørsmålet kommer nok opp igjen og igjen, er å ha et minimumskriterium som man raskt kan sjekke mot. --Finn Bjørklid 8. feb 2007 kl. 12:33 (CET)
Mitt håp er at vi kommer frem til noen kriterier. Det bør alltid være rom for et visst skjønn, men det bør være noen generelle kriterier for å slippe slettingsdiskusjoner for hver nye gård. –Peter J. Acklam 8. feb 2007 kl. 12:56 (CET)
Synes Kphs innlegg har mye for seg, men hva med regionale samleartikler for gårder som ikke tilfredstiller krav til egne artikler? Eller artikler om gårder i den og den kommunen? Da kan eventuelle interesserte også lett kobles opp til andre gårder osv. Ulf Larsen 8. feb 2007 kl. 19:20 (CET)
Jeg har sans for Pjaklams innspill og synspunkter angående gårder. Gårdsnavn er stedsnavn og etternavn - historie og hverdag - og derfor ofte interessante i seg selv. Den enkelte gård, kan som Nina påpeker, har arkitektonisk interesse. Alt fra før 1650 er automatisk fredet bl.a. Bygdebøkene er gjerne begrenset av kommunegrenser, mens W gir en mulighet for brukere til å vandre ut over disse. Herskapelige gårder er ofte godt dekket av av såvel praktverk som annen dokumentasjon (samt av Toppen Bech). W har en unik mulighet til å også dekke og gi oversikt over mindre «notable» gårder. For mange er hverdag og alminnelighet vel så viktig som alment vedtatt notabilitet eller kjendisstuatus. Jeg mener vi vil vinne på å være inkluderende fremfor ekskluderende - og på den måten forsterke et særpreg. 91 8. feb 2007 kl. 23:51 (CET)

Undertegnede er vanligvis inklusjonistisk. Men hvis antall noWP-artikler skal dobles fordi hvert eneste hus som har vært så notabelt at det har blitt tildelt navn og matrikkelnummer engang, vil Wikipedia hensynke til å bli en telefonkatalogaktig oppremsning av trialagronomi og slektsforskning. Ikke sagt at det er en dårlig idé å bruke wiki-teknologi for å drive slekts- og gårdshistorie (wikier er perfekt til denslags distribuert faktaoppsamling!), men jeg vil anbefale personer med denne interessen (og de er det mange av i Norge!) å sette opp en egen lokalhistoriewiki på egen server. Jeg har tidligere gitt noen faglige anbefalinger for hvordan dette kan gjøres. --H@r@ld 9. feb 2007 kl. 00:09 (CET)

Jeg synes sånn raljering er en avsporing. Det er ingen som har sagt at det er notabelt å ha et gårds- og bruksnummer. Og det er ingen som har argumentert for at alle gårds- og bruksnummer skal inn i Wikipedia. Spørsmålet er heller hvorvidt vi skal slette en artikkel om en gård når noen først har laget en artikkel om den. –Peter J. Acklam 9. feb 2007 kl. 18:14 (CET)
  • Trøtt og undrende Wad

Nå er jeg muligens ikke helt objektiv, men jeg syns det settes en merkelig standard her inne. Er en artikkel relatert til fotball, så er det utrolig hva som godtas eller diskuteres før det kan slette, som for eksempel en skotype som noen kjente spillere bruker. Om ikke norsk gårdshistorie er interessant, så må jeg lure litt. Er det virkelig noen som tviler på om gårdshistorie er verdig en plassering på WP?

Vet dere ikke hvilken historisk betydning mange gårdsbruk har hatt i Norge, både de store og små? Men selvfølgelig er det mer allmennyttig og historisk viktig hvem som spiller spiss på Brann i 2002. Her på gården har det jo ikke vært bosetninger i mer enn ca. 7000 år, men Snorre syntes dette området var så interessant at han nevnte det et par ganger. Eidsvollsbygningen og jernverket er også ekspropriert fra våre familiegårder. Hvilken historisk betydning dette har hatt for Norge er det vel ikke så veldig mange som lurer på.

Nå driver vi ikke gårdsturisme, men vi har latt ”turister” fritt vandre over dyrket mark på sin pilegrimsferd til Nidaros. Før var vi en del av flere gårder som eide det meste av Eidsvoll sør, men dette var før våre danske konger eksproprierte jord som de kunne dele ut eller selge til sine venner. Faktisk er det en del små gårder som har stor kulturell og historisk betydning.

Uten at gårdshistorien blir dokumentert, kan vi oppleve at folk tror at Eidsvoll Verk stasjon faktisk ligger på Eidsvoll Verk. Området har aldri tilhørt Eidsvoll Verk, og stasjonen skulle vært kalt Mostue stasjon (Mostue er et område som var underlagt våre gårder i mange hundre år, både før og etter Eidsvold Jernverk). Hvis gårdshistorien blir borte, vil vi overlate disponeringen av stedsnavnene til Vegvesenet og NSB, og det kan få stygge konsekvenser (spør samisktalende!). I tillegg til generell forvirring, skaper det alvorlig historieløshet. PS: Siden det også ligger en fotballplass på jorda som tilhører våre gårder, så kan den kanskje kvalifisere til en plass i Wikipedia? --Harry Wad 18. feb 2007 kl. 03:01 (CET)

Jeg vil aldri gå inn for at en artikkel som er godt skrevet og som forteller om gårdens historie blir slettet. Det har vært en artikkel på slettesiden som fortalte veldig lite om gården annet enn hvor den lå og at det var mulig å overnatte der. I tillegg hadde artikkelen en lenke til en hjemmeside med nærmere informasjon om overnattingen.
Det du skriver over her om en gård ville i en artikkel være et verdifullt bidrag og er mye mer opplysninger enn den omtalte artikkelen hadde. Jeg tror at en vei å gå er også å se på artikkelens kvalitet. Ordet notabilitet som er blitt et slikt moteord her er helt ubrukelig i en slik sammenheng. En liten gård med en artikkel som har kilder og som forteller om historien og de bygningene som er der, gjerne med bilder vil ha livets rett. En artikkel med et par linjer som ikke forteller noe vesentlig om en lite kjent gård og med en lenke til den som overnattingsted vil jeg også gå inn for sletting av ved neste korsvei.--Nina 18. feb 2007 kl. 03:27 (CET)


Jo men når man bruker Bogstad Gård, Frogner Hovedgård og Jarlsberg Hovedgård som eksempler på gårder som er "riktige", blir det litt spesielt for meg. Dette er ikke normale gårder, men mer en industri. Jeg tror det faktisk er en mer offentlig interesse for et godt arbeid her inne om norsk landbruk og gårdshistorie en hva enkelte tror. Vi her jo også fine artikler om norske fyr, kriteriene der er vel at de er norske fyr? Vi har også om gatenavn, er det av allmenn interesse da?
Men om man ser på Brekka gård og Jølle er dette helt unyttige artikler sånn som de står i dag, ser man derimot på Vidarshov gård ser man at her er det historie. Men den som ”irriterer” meg mest er Vidarshov gård for her ser man virkelig at det burde vært lagd en god artikkel, så for meg mangler den mest. Gaudland er helt grei som en start, men bør også lages bedre.
Med bare 4 gårder i kategorien «Gårdsbruk» ser jeg ingen umiddelbar fare for at det blir for mange gårder der. Man burde muligens lage en mal for «Gårdsbruk». Hva bør/må en artikkel inneholde osv, før man setter for sterke krav til selve gården. Vidarshov gård omhandler jo lite om gården eller type drift og størrelse, men mye om gravhaugene som finnes der, dette burde jo flettes inn i gårdshistorien ikke være hovedartikkelen.
Bedre Gardsdrift bør jo umiddelbart fjernes fra kategorien «Gårdsbruk» for dette er jo et magasin.--Harry Wad 18. feb 2007 kl. 06:49 (CET)
Som byjente har jeg ikke nok kunnskaper til å jobbe mer med denne kategorien. Jeg ser på artiklene ut fra et kulturminne/arkitektur perspektiv. Om du har lyst å ta ansvar for denne kategorien så ville det være bra. Jeg vet heller ikke om det er lett å sette opp kriterier fordi materiale vil være forskjellig og jeg ser tendenser til at slike kriterier ofte ikke blir brukt med sjønn. Å fjerne magasinet fra kategorien må du bare gjøre. --Nina 18. feb 2007 kl. 12:19 (CET)
En artikkel om en gård i retning av det som Harry Wad beskrev ville jeg ikke ha gått inn for å slette. Den plasserer gården inn både i en historisk og geografisk sammenheng og det bør være nok. Haros 18. feb 2007 kl. 19:21 (CET)


Som et eksempel så her har vi her hos oss, Venger nordre/Vengerbakken, Venger østre, sørgarden og Arestuen, flere gårde, men som bør/kan flettes inn i en artikkel, så alle gårder trenger heller ikke en egen artikkel. Dette er også tilfelle med mange gårdsbruk i Norge. Gårdsnavnene har jo også forandret seg i tiden, her er noen fra vår gård Uiniu (1328), Vinium, Vynner (1520), Wenier, Wenner, Venner (1578), Venier, Wenger (1666) til dagens Venger.Slikt kan også være interessant for mange.

Det man som minimum bør kreve er litt bakgrunnshistorie, dagens bruk, kulturminner, omtale av bygninger (verneverdige), gårdens størrelse, gårds- og bruksnr (om det ikke er for mange). La det bli 10000 artikler om gårdsbruk på WP, men det bør være gode. Dessverre er jeg ikke dyktig med maler ellers så skulle jeg lagd en. Om gården bruker som et overnattingssted i dag ser jeg ikke det som et problem om man ikke har det som hovedfokus i artikkelen.

Jeg kan gjerne ha et oppsyn med slike artikler, men jeg er muligens litt streng på slikt, både Brekka gård og Jølle hadde jeg villet slettet, Vidarshov gård mener jeg bør behandles som en substubb. Gaudland mangler også ganske mye før den blir bra, men den kan godkjennes som en stubb som bør utvides, da er det jo ikke mye som jeg er fornøyd med av 4 artikler. Men om det er ønskelig tar jeg gjerne på meg et ansvar med å kontrollere slike artikler. --Harry Wad 18. feb 2007 kl. 19:41 (CET)

Prøv å sammenfatte en stilmanual (Wikipedia:Stilmanual/Gård), hva skal være med i en artikkel, hva er notabilitetskriterier, hvordan skal artiklene dokumenteres, etc. ~Det bør også spesifiseres regler for hvordan en fanger opp alternative navn med omdirigeringer, og hvordan navnekonflikter skal løses. Jeg tror et greit utgangspunkt er at hovedoppførngen er på [[Navn (gnr/bnr)]], eller [[Navn (kommune)]]. Notabilitet kan oppstå via historisk omtale, viktighet i nærmiljøet, aktivitet som forskningsgård, lokalproduksjon av mat og drikke, etc. Det bør fremgå av artiklene hvorfor gården er å regne som notabel. — Jeblad 18. feb 2007 kl. 19:55 (CET)
Navn (kommune) tror jeg er best, alternativt Navn (kommune)(gnr/bnr) kommunen må uansett være med. Jeg tror vi har ca. 7 brn. Notabiliteten (forfærdelig ord) tror jeg nesten blir umulig å definere,her må det bli skjønn. --Harry Wad 18. feb 2007 kl. 20:48 (CET)
Jeg har begynt med en stilmanual (Wikipedia:Stilmanual/Gård) Den blir i litt stikkordsform nå i starten, men det er fint om dere kommer med innspill. Dette er jo også min første stilmanual så her er jeg litt grønn. Trenger hjelp så det blir riktig.--Harry Wad 19. feb 2007 kl. 01:19 (CET)

Nå tør jeg ikke gjøre så mye mer med stilmanualen før jeg får noen tilbakemeldinger. Er det slik det skal gjøres? --Harry Wad 19. feb 2007 kl. 23:56 (CET)

Endringer i datoer for wikitreffRediger

Det er flere endringer i datoer for treff. Førstkommende er 100K-ake lørdag 3. mars, så kommer et lørdagstreff 10. mars. Den siste dagen er flyttet for å få litt avstand til kaketreffet, og fordi at er vi heldige får vi utenbys besøk denne lørdagen. Det blir altså treff 3 lørdager på rad, deretter en pause og så det ordinære lørdagstreffet 24. mars. — Jeblad 20. feb 2007 kl. 21:49 (CET)

Bilde:No.wp.100k.pngRediger

Jeg laget et forslag til logo for å markere 100K artikler, og nå kaster jeg den til tigrene (dere altså...). Kan dere ikke si meg om den er verdt å bruke? -- Atluxity 15. feb 2007 kl. 23:17 (CET)

Topp! --Finn Bjørklid 15. feb 2007 kl. 23:50 (CET)
Det er fint så lenge det blir godkjent av stiftelsen. Btd 15. feb 2007 kl. 23:54 (CET)

Kjempefin! Jeg har sett en liknende på en annen wiki, husker ikke hvilket land, men bare med 50.000. Den er jo kjempefin, og den symboliserer jo 100.000 artikler. Hvorfor ikke? På google er det mange forskjellige logoer også! Alt etter anledningene! – MVH H92 (d · b · @) 16. feb 2007 kl. 22:50 (CET)

La meg oppklare en misforståelse: Stiftelsen har ansvar for teknisk drift, ikke det redaksjonelle. Alle utgavene er selvstendige prosjekter. Ikke bare det, alle utgavene står fritt til å velge hvilken logo de vil bruke selv (både permanente og midlertidige logoer). Dette har blitt eksplisitt slått fast. Kph 16. feb 2007 kl. 10:08 (CET)
Hvor kan jeg lese om dette? meta:Logo#Temporary_logo_variants sier at «Temporary logo variants» er «discouraged». Det er vel også en overforenkling å si at stiftelsen har ansvar for teknisk drift, ikke det redaksjonelle. Stiftelsen kan når som helst stenge ned et av wikimedia-prosjektene om de ønsker det (fransk Wikiquote), eller f.eks. slette en artikkel permanent og permanemt blokkere alle som protesterer, uten at «det selvstendige prosjektet» har noe det skulle ha sagt. Kjetil r 16. feb 2007 kl. 16:29 (CET)
Let på mailinglistene og meta. Spansk og fransk Wikipedia hører til de som tidligere har brukt andre logoer enn f.eks. engelsk Wikipedia. Det har aldri blitt diskutert å la stiftelsen diktere prosjektene i denne saken, siden det er et grunnleggende prinsipp at prosjektene er selvstendige, og rent teknisk ligger opplastingen av logo til prosjektene. Kph 16. feb 2007 kl. 16:38 (CET)
Tilføyelse etter oppdatering: Jeg vet ikke hvem som har skrevet i meta:Logo, men at noe står på meta gjør det ikke nødvendigvis korrekt. Det har blitt tilføyet en gang i 2005 kan det virke som. Prinsippet om at prosjektene velger logo går imidlertid flere år tilbake i tid. Og ja, stiftelsen og tidligere privatpersonen Jimbo Wales kan teknisk sett stenge et prosjekt, men på Wikipedia har vi underforståtte spilleregler som hele prosjektet er bygget på. F.eks. ingen reklame, prosjektene styrer seg selv osv. Det ville være et tillitsbrudd å bryte noen av disse spillereglene. Det har skjedd en gang, da Jimbo vurderte reklame mens han fremdeles eide prosjektet. Da forlot hele communityen på spansk Wikipedia prosjektet. Kph 16. feb 2007 kl. 16:52 (CET)
Det er vel to forhold her. Det ene er at de enbkelte prosjektene kan velge sin egen logo. Det andre er at copyright for den spesifikke globusen er eid av Wikimedia Foundation. «Legal status: Copyright held by the Foundation. Emails from David and Paul were received which transferred their copyright of them.» Forøvrig tror jeg ikke det her er et reelt problem så lenge teksten som står på meta er akseptert. Den gir uttrykk for at endringene er innenfor rammene av ordinær bruk. — Jeblad 16. feb 2007 kl. 17:48 (CET)
Det er ikke noe reelt problem siden det neppe er noen som ønsker å bruke en annen logo som standard idag (men det har vært det før, fordi innholdet i den forrige logoen ble beskyldt for å være anglosentrisk). Det er uansett en klar presedens når det gjelder bruk av spesielle logoer ved spesielle anledninger. Fransk Wikipedia har f.eks. brukt en egen logo når det har vært jul og egne logoer ved jubileer. Selv har vi hatt en egen 17. mai-logo. Jeg ser på dette som uproblematisk fordi norsk Wikipedia hovedsakelig dekker Norge. Det ville vært mer problematisk på engelsk WP. Avslutningsvis vil jeg igjen peke på at det er en grunn til at logoen lastes opp lokalt av hvert prosjekts administratorer. Kph 16. feb 2007 kl. 20:11 (CET)
Det er jo også en overforenkling å si at meta:Logo sier at "Temporary logo variants" er "discouraged", i det avsnittet snakkes det om midlertidige logoer ved anledning av f.eks religiøse eller regionale høytider, noe som ikke vil være i tråd med nøytralitetsprinsippet wikimedia forsøker å holde fast på. Så vidt jeg kan skjønne ut fra den siden er det ingenting galt med å bruke midlertidige logoer for å markere noe slikt som 100K artikler. -- Atluxity 16. feb 2007 kl. 22:43 (CET)
Det kan også virke som om slike «temporary logo variants» er godkjente – i hvert fall regionale, trolig ikke religiøse. Senest i dag skrev Anthere (styreforkvinne i Wikimedia Foundation, for de som ikke veit hvem det er) at Wikipedia på kinesisk sin logo for å feire kinesisk nyttår (grisens år i år) ser bra ut. [16] Jon Harald Søby 16. feb 2007 kl. 23:26 (CET)
Ser flott ut den der! -marius 16. feb 2007 kl. 11:07 (CET)
Temporary logo variants, – midlertidige logoer for helligdager o.l. er uheldig, men logoer for å feire milepæler er det ikke noe gærent med (sitat jhs fra IRC) — Jeblad 16. feb 2007 kl. 11:11 (CET)
Virker veldig, veldig bra. Flott insats! Vidarfe 16. feb 2007 kl. 14:50 (CET)

Den er kjempefin, jeg håper virkelig det ikke kommer noen og klager på dette også... :) - Jetro 16. feb 2007 kl. 16:41 (CET)

Takk for tilbakemeldingene, men som de fleste som har tatt en nærmere kikk, så var det ikke særlig store jobben. Syntes det er greit med litt markering av det, ikke store fyrverkeri, blinking og diskolys. -- Atluxity 18. feb 2007 kl. 04:09 (CET)
Når kommer denne logoen eventuelt til å tre i kraft? Snoddy 19. feb 2007 kl. 13:19 (CET)
Jeg syne også denne logoen er fin!! Nå er det ikke lenge til den kan tas i bruk!! --Lipothymia 20. feb 2007 kl. 19:28 (CET)
I og med at det tar tid for skiftet å tre ikraft, skal vi skifte når telleverket passerer 99500 eller noe slikt? — Jeblad 20. feb 2007 kl. 19:40 (CET)
Jeg vet ikke hvor lang tid det tar for å få igjennom skiftet, men hvis det er et to-tre dagers latenstid, så er vel det rimelig å sette inn jubileums-logoen da. Er pressemelding skrevet forresten? --Lipothymia 21. feb 2007 kl. 00:13 (CET)

Reorganisering av TingetRediger

Er jeg den eneste som synes Tinget er uoversiktlig? Pågangen av nye innlegg er så stor at jeg har problemer med å følge med i alle debatter som har interesse. Er det interesse og mulighet for å reorganisere Tinget slik at det blir mer oversiktlig? F.eks. en tematisk inndeling? --Lipothymia 21. feb 2007 kl. 00:03 (CET) (P.S. Dette har muligvis vært debattert før, men har i så fall gått meg hus forbi! D.S.)

Diskusjonen er vel en av "klassikerne" på Tinget, men tror no: er for liten til tematisk enda, kan antall dager før diskusjonene arkiveres reduser med en dag eller 2? (er det ikke en uke nå?) Mvh Røed (d · en) 21. feb 2007 kl. 00:07 (CET)
Arkivering skjer etter 10 dagers inaktivitet. Verdien kan tunes til det det er konsensus for. Forøvrig er mitt inntrykk at aktiviteten på Tinget har gått NED i det siste. ZorroIII 21. feb 2007 kl. 00:40 (CET)
Aktiviteten har vært lav i noen uker nå. Det er også mitt inntrykk. Haros 21. feb 2007 kl. 00:52 (CET)
Nei til tematisk, bbs-organisering med sist oppdaterte sak øverst hadde vært bedre. Syns egentlig selv at det har roet seg..Btd 21. feb 2007 kl. 00:15 (CET)
Tror det blir dumt å ha en annen organisering her (nyeste øverst/nederst) enn resten av wikipedia, orgianiseringen bør være lik på alle diskusjonssider. Mvh Røed (d · en) 21. feb 2007 kl. 00:22 (CET)
Jeg synes Btds forslag er godt, for det er lett å overse innlegg flettet inn i et eldre innlegg i en laaang side, sånn som det er nå. Tinget er særskilt, forstått på den måte at trafikken her er så stor. --Lipothymia 21. feb 2007 kl. 00:28 (CET)
Hadde det vært en mulighet at alle tråder lå på en egen underside (a la WP:KUA), også kunne f.eks. ZorroBot sortert dem etter aktivitet f.eks. hvert døgn ved midnatt, for deretter å arkivere dem etter en uke uten aktivitet? Kjetil r 21. feb 2007 kl. 01:53 (CET)
Det er mulig å lage en tematisk, trådet løsning med undersider som baserer seg på relaterte endringer for å enkelt kunne liste de trådene hvor det er endringer, og med undersider som listes av prefixindex. Hver tråd vil da navngis som /år/måned/trådnavn. En trenger i dette tilfellet ikke å arkivere tråder da de kan vekkes opp helt transparent. Istedenfor en arkiveringsbot kan en eventuelt ha en bot som lager spesielle tematiske digests. En slik løsning er tidligere avvist som uoversiktelig og vanskelig av et par brukere. — Jeblad 21. feb 2007 kl. 07:35 (CET)
En digest av Tinget vil forøvrig være artikler som både listes av prefixindex og relaterte endringer. Utseendet vil kunne være med en kort intro på en daglig digest, som vil oppdateres med en gang nye tråder blir lagt til eller gamle blir gjenopplivet. Dermed kan en gå tilbake å sjekke hva som var på Tinget en gitt dag. Navnet vil jo klart skape mye diskusjon, om det blir Dagens Ting, Tingbladet, Tingposten eller Tingets Gang. Vannposten ville forøvrig vært et helt utmerket navn! ;D — Jeblad 21. feb 2007 kl. 11:29 (CET)


Harald V er 70 årRediger

Kanskje noen bør se over artikkelen? Jeg satte den til halvbeskyttet. — Jeblad 21. feb 2007 kl. 08:49 (CET)

Jeg skrev ut og leste over teksten. Den ser grei ut med tanke på trykkfeil. Noe kortfattet og formell, det siste ikke uventet. En god del røde lenker som kunne ha vært et dugnadsinnsats en gang. Artikkelen kunne nok ha vært noe utvidet på enkelte punkter, kanskje barndom. Men generelt grei. --Finn Bjørklid 21. feb 2007 kl. 10:21 (CET)
Kanskje litt stygt at det står et felt for "Død" i infoboksen... Går ikke an å fjerne det uten å endre malen ser det ut til. --Mollerup 21. feb 2007 kl. 15:31 (CET)
Fikset! — Jeblad 21. feb 2007 kl. 15:47 (CET)

Hvor oppdatert er SNL?Rediger

Toppsaken på SNLs forside er en sak om ski-VM, og i teksten er det bl.a. lenket til Oberstdorf. Artikkelen er hva vi ville kalle en stubb, på tre-fire linjer, og er bare oppdatert frem til 1987: «Arena for ski-VM i nordiske grener 1987». Artikkelen har ikke fått med seg ski-VM i nordiske grener i 2005, der Norge ble beste nasjon, og som er omtalt på forsiden og der beskrives som «en av Norges største idrettstriumfer». Jeg tror folk foretrekker utførlig og oppdatert informasjon fremfor korte stubber med utdatert informasjon. Derfor vil SNL tape «kampen» mot Wikipedia. Kph 21. feb 2007 kl. 16:16 (CET)

Ikke så rart at de har problemer med å konkurrere med oss mht å være oppdatert. Når det gjelder konkurranse så er vi en liga for oss selv - og konkurransen er vel slik sett over for lenge siden. Nå gjelder det «bare» å utvide Wikipedia i bredde og kvalitet... Ser ellers at vi er og «lukter på» 8. plass på Alexa [17], håper våre venner i Florida klarer å bestille servere raskt nok, så trafikken ikke kveler oss. Men er lenge siden man har merket treghet i systemet - hvordan de klarer det er over min forstand! Ulf Larsen 21. feb 2007 kl. 16:58 (CET)

Kulturnett bruker Wikipedia som nettressursRediger

Det er ikke akkurat noe stort rush, men det er enkelte kunstnere hvor det er lenker til de respektive artiklene i Wikipedia. Se for eksempel Hans Normann Dahl og Rolf Dagfinn Groven. Muligens burde vi høre med dem om de vil ha forberedte lister over våre oppslag om de enkelte kunstnerne. — Jeblad 21. feb 2007 kl. 17:22 (CET)

SubstubbRediger

Noen prøver å ta gnisten fra bidragsytere. Det er noe stort sprøyt at sider legges inn som substubb for sletting med tidsfrist. Noen starter siden og på sikt er det selvsagt andre som fortsetter. Ble utsatt for substubbmerking av adm. på en av "mine" småsider og dette gjør både meg og sikkert andre bidragsytere forbannet. Vanlig stubb er helt greit og lett å forstå, men ikke substubb.

Du/dere som er administrator, jeg må minne om "Om Wikipedia" ute til venstre her. "Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet.........." Og så videre under encyklopedi: "En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon." Men så videre under leksikon: "Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Det er mange ganger hensiktsmessig å skille mellom

  • Konversasjonsleksikon med mange, tildels svært korte, artikler. Eksempler: Store Norske Leksikon og Caplex
  • Dybdeleksikon med lengre artikler om færre emner. Eksempler Familieboka og PaxLeksikon "

Bestem dere for hva Wikipedia som et Konversasjonsleksikon er.... "Lengre og utdypende" eller "svært kort"? Og hvor langt må "svært kort" være? Og hvorfor ikke kalle det et "Dybdeleksikon" hvis det er det man ønsker?

Wikipedia definerer seg altså som et leksikon og ordlyden under dette er: "Leksikon er gresk og betyr ordbok. Et leksikon er typisk et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer."

Altså: Noen må bestemme seg for hva som riktige definisjoner på hva Wikipedia er og om det til og med skal være noe så kort som en ordbok slik Wikipedia også definerer seg selv her. Og hva innebærer ordet "mindre" i "større eller mindre saksforklaringer."

Og: Dersom ting fra oss små bidragsytere blir slettet så henger ikke jeg med lenger :-(

Shark 17. feb 2007 kl. 21:55 (CET)

Du får gi et eksempel på en slik artikkel, så blir det lettere å ta diskusjonen. Artikler a la "A er en maler som kommer fra X", eller "A er en fotballspiller som spiller for X" inneholder så vidt lite informasjon at det ikke er til hjelp for noen, og da er det like godt å fjerne det. Wikipedia skal være et seriøst leksikon, og da kan man ikke fylle opp med slikt. Konsentrer deg heller om å skrive litt mer i hver artikkel du oppretter, i stedet for å opprette masse småtteri som ingen vil ha noen nytte av.
Wikipedia har aldri vært, og skal aldri være noen ordbok (til dette har vi Wiktionary). Og hvem som har startet en substubb-artikkel skal ikke ha betydning, grunnen til at det kanskje kan virke slik er at de som har vært her en stund har lært seg litt mer om hva som kreves av en artikkel. --Gobiman 17. feb 2007 kl. 22:19 (CET)

Eidstod, Fjellsiden, Godvik osv. Svenneprøve som jeg opprettet ifjor ble substubbmerket idag og derfor oppdaget jeg dette. Tidsfrister har ingenting her å gjøre. Svenneprøve er en gammel og tradisjonsbundet sak som både jeg og andre kan gjøre tilføyelser til med tid og stunder. Samme med disse andre sine geografiartikler. Merk dem som stubber, men ikke merk dem som substubber for fjerning innen en uke. Wikipedia blir vel ikke overfylt fordi om det er noen småartikler eller ordboklignende startartikler?

Fjern substubbmerke-malen fra Wikipedia. Gir dårlig tilbakemelding til oss små bidragsytere at adm vil fjerne bidraget vårt fortest mulig. Burde være lett å forstå. Shark 17. feb 2007 kl. 22:36 (CET)

Mens stubbmerkede artikler har fått stå i fred i lang tid, (vi har over tusen stubbmerkede siden oktober), har substubbsystemet ført til at artikler har blitt utvidet heller enn å bli slettet. Artikler på en linje vil som regel ikke gi mye hjelp til en leser som søker stoff, og blir derfor merket som substubb, det vil si at den er under stubbnivå. Systemet er en måte å presse på slik at de i alle fall skal komme på stubbnivå i stedet for å bli slettet. Jeg er gledelig overrasket over systemet og prøver å ta noen substubber hver dag. Av og til blir de små artikler, andre ganger blir det bare stubber. I stedet for å klage på systemet anbefaler jeg deg å bruke det positivt til å gjøre wp bedre, det er det som er hensikten. Ofte er det ikke mye som skal til. Lykke til. --Harald Haugland 17. feb 2007 kl. 23:39 (CET)
Jeg er som du forstår svært uenig. Når jeg søker på f.eks. Godvik er det bedre for meg å finne 1 linje om Godvik enn å finne ingenting. Fra den ene linjen får jeg noen nødvendige opplysninger. Når en eller annen legger inn mer stoff blir det jo selvsagt bedre, men hvis dere sletter siden oppnår dere 2 ting: Wikipedia blir dårligere og bidragsyter slipper taket. Dessuten, når hvem som helst søker på Google og finner at det står noe om Godvik på Wikipedia så blir kanskje disse personene mer oppmerksom på Wikipedia og trår kanskje til for å gjøre Wikipedia bedre.
For øvrig har jeg stilt endel flere spørsmål om Wikipedia som leksikon øverst i innlegget her. Shark 18. feb 2007 kl. 00:43 (CET)
Jeg får prøve å svare litt til etter at jeg har utvidet artikkelen om Svenneprøve slik at du ikke skulle miste motet. Det du refererer til viser to typer leksika: Det ene er et konversasjonsleksikon hvor svært mange artikler kommer med, noen korte og noen lange. Det andre kaller seg også leksikon, (Familieboken) men har få og lange artikler. Da jeg var ung, ble det brukt mye når man skulle skrive særoppgaver på skolen. Andre leksikon i den sjangeren er mer temabaserte, for eksempel fugleleksikon eller dyreleksikon. Wikipedia vil være første varianten, men vil ikke ha enlinjers artikler. Så enkelt er det. Enlinjers artikler blir slettet om de ikke utvides innen en uke eller to når de har substubbmerke. Om de ikke har det, blir de slettet med det samme. Enlinjere er ikke stubber. En stubb bør ha to-tre linjer. Håper grunnen til din frustrasjon er oppklart med dette. Ofte vil en slik kjent grunn føre til at den forsvinner, man godtar det og lever med det. Lykke til. --Harald Haugland 18. feb 2007 kl. 02:01 (CET)

Hvor har det blitt av Start Norge og Start NTNU artikkel som lå ute tidligere? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.166.200.246 (diskusjon · bidrag)

De ble slettet fordi teksten var kopiert fra en opphavsrettsbeskyttet nettside. Zerblatt 17. feb 2007 kl. 23:52 (CET)
Kopiert fra diskusjonsside der dette innlegget var blitt krysspostet: Er ikke «det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.» klart nok? Det er ikke nødvendig å ha en drøss med artikler som f.eks. "Sprettspurv er en fugl i spurvefamilien.", "Trosterud gård er en gård ved Trosterud i Oslo.", dette er du sikkert enig i, og jeg mener ikke det er for mye forlangt at en artikkelside om et emne faktisk skal si noe mer enn som så. -- Atluxity 18. feb 2007 kl. 03:20 (CET)

Den opprinnelige posteren har helt rett når vedkommende sier at de små stubbene er nødvendige for at brukere skal få treff i Google og deretter bli ledet inn på Wikipedia, men problemet er nok likevell litt mer komplekst. Vi må også ta hensyn til hva inntrykk vi skaper blant brukere av leksikonet. På den ene siden så kan vi godta svært små artikler under forutsetning av at Wikipedia er et work in progress og at de vil vokse. På den andre siden vet vi at de tilfeldige brukerne som ramler innom ikke har noe forhold til at Wikipedia er et work in progress og at de oppfatter det som et ferdig produkt. I det siste tilfellet vil små og halvferdige artikler gi inntrykk av dårlig kvalitet, i det første tilfellet gir det et inntrykk av at vi er i en kontinuerlig prosess. Så hva gjør vi for å få noe vi kan leve med? Vi setter noen minimumskrav til artikler og sletter de som er mindre enn disse i mer eller mindre trygg forvissning om at slike minimumsartikler blir opprettet hele tiden. For å gjøre de som lager slike små ministubber oppmerksom på at de vil bli slettet så brukes merkingen med substubb.

For en tid tilbake ble det definert noen maksimumskriterier for bruken av substubbmerket, Maler med tidsmerking – substubb. Kriteriene som ble definert for å ikke bruke merket var påførte eksterne lenker, referanser, litteratur, iw-lenker og kategorier. To av disse var ment å medføre at merket ikke skulle brukes. I tillegg var det en forutsetning at har artikkelen foreldre så skal ikke merket brukes overhodet. Grunnen til dette er at artikkelen da svært ofte vil være en definisjon og slike er ofte korte. I tillegg var det krav om størrelse på brødteksten, som skulle være to komplette setninger, mer enn 15 ord og eller mer enn 75 bokstaver. I dette ble ikke eksterne lenker, referanser, litteratur iw-lenker og kategorier regnet med. Tekststørrelsen er et krav for at artikkelen skal beholdes, men frafalles om artikkelen har et bilde.

Fordi det ikke ble enighet om å automatisere påføringen av malen, så blir den nå satt på manuelt. Det har gjort at de opprinnelige kravene har blitt tøyd kraftig og at den er brukt på artikler som er vesentlig større enn en vanlig stubb. Det er nok et ønske om høynet kvalitet på artiklene som er motivasjonen for brukere som påfører slike maler, men det er sterkt demotiverende for brukere som ikke ser problemet. Hvis vi ikke kan få litt mer ryddighet i bruken av denne malen så tror jeg vi bør stoppe å bruke den.

En tilleggsnotis, malen er omdefinert i det siste og den formen den har fått har gjort det vanskelig å automatisere fjerning av den fra artikler hvor den er brukt. Grunnen til dette er at den nå lager en «tekstklump» uten klare grenser. Jeg antar de senere redigeringene av malen er gjort uten å ta hensyn til at det malen opprinnelig ble skrevet utfra et ønske om å automatisere denne prosessen. Hvis vi skal automatisere dette så må det altså ryddes opp i definisjonen av malen. — Jeblad 18. feb 2007 kl. 07:26 (CET)

Ettersom det er jeg som er den "noen" som Shark viser til, så kan jeg svare, jeg også. Den teksten som sto i artikkelen da jeg tag'et den var Svenneprøve er en tradisjonsbundet avsluttende prøve som avlegges i et håndverksfag. Etterpå har man tittelen svenn i faget. Dertil var det "se også"-henvisninger og formatering. Jeg vedstår meg at jeg bruker substubb-malen på artikler som er såvidt lange eller "avrundede" at andre ikke ville kalt den en substubb. Samtidig holder jeg fast ved at denne typen ensetningsartikler, eller for den saks skyld artikler med flere setninger, bør slettes dersom de ikke inneholder real-fakta. Målet med en leksikonartikkel bør jo være å fortelle oss noe vi ikke vet, og å sette dette noe inn i en informativ sammenheng. Andre har også kommentert bruken av substubb, og jeg har gitt bredere svar i brukerdiskusjonen min. En klokere mann enn meg sa et sted i en diskusjon at for å kvalifisere til å være en artikkel, bør den inneholde minst tre faktiske opplysninger. Jeg beklager dersom dette virker demotiverende på Shark, men det er andre enn ham som har fått tøffere tilbakemeldinger på det de skriver, og har tålt det bedre; fordi vi deler visjonen om å lage et godt og reelt informativt leksikon. MHaugen 18. feb 2007 kl. 11:40 (CET)
En av grunnene til at det blir unødig styr omkring forskjellige ordninger er mangel på dokumentasjon, noe som jeg har etterlyst flere ganger for substubb. Det hadde vært en fordel for alle at de som ønsker å gjennomføre ordninger fullfører jobben slik at vi vet hvordan f.eks Substubb skal fungere. En annen grunn er feilbruk av ordningen noe som ser ut til å være tilfelle med artikkelen Svenneprøve. --Svart 18. feb 2007 kl. 12:16 (CET)
Først og fremst takk til Nina (og andre) som har gått inn og utvidet og fjernet substubbmerking på ovenstående artikler :-) Gjennom diskusjonen nå og min lille "vandalisme" har jeg sett at dette har vært diskutert endel i desember. Mitt forslag for å unngå slikt for fremtiden er at dere setter en advarsel inn i headingen på den siden hvor man oppretter nye artikler, - med ordlyd f.eks.: "Artikkelen må inneholde minimum 15 ord / 75 tegn og være på minimum 2 setninger, ellers risikerer du at artikkelen slettes straks". Slik det pr idag ser ut for meg så er jeg velkommen til å skrive hva som helst. Det skal noe til for alle nye og alle små bidragsytere å finne frem til ev. regler eller endringer av disse som kan ha funnet sted. Jeg er innom ca. 1 gang i uken og ser på overvåkningslisten "min" og føyer til eller redigerer litt her og der. Av og til har jeg funnet ut at jeg skal starte en ny artikkel. Som dere vil se har jeg startet endel og noen har vokst bra på seg. Spesielt morsomt ifjor da jeg startet Ask og Nina var inne og redigerte om kapp. Men andre av "mine" artikler har jo også vokst på den måten, mens noen blir hengende litt etter.
Det som, i tillegg til en negativt virkende tidsfrist, ikke er bra med denne substubbmerkingen er ordlyden i substubb-boksen: "Denne artikkelen er dessverre for liten til å være nyttig." Her har altså noen begynt på et arbeid eller laget en start på en artikkel og så får man slengt etter seg at man har gjort en unyttig jobb. Dermed er det kanskje siste gang man åpner Wikipedia for redigering.....
Dessuten, øverst i innlegget påpeker jeg at det finnes 2 definisjoner på et konversasjonsleksikon på innganssidene, og det burde endres: "Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi...." "En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon." Men så videre under leksikon: "Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Det er mange ganger hensiktsmessig å skille mellom
  • Konversasjonsleksikon med mange, tildels svært korte, artikler....."
Dette burde endres til forståelig språk: Tildels svært korte artikler fortoner seg for meg som at det ikke kreves en spesiell lengde på artikkelen. Shark 18. feb 2007 kl. 14:13 (CET)

Følgende forslag i forrige innlegg fortjener å gjentaes: Dere setter en advarsel inn i headingen på den siden hvor man oppretter nye artikler, - med ordlyd f.eks.: "Artikkelen må inneholde minimum 15 ord / 75 tegn og være på minimum 2 setninger, ellers risikerer du at artikkelen slettes straks". krg 18. feb 2007 kl. 19:29 (CET)

Jeg mener at det ville vært dumt med en slik spesifikk retningslinje, det vil mest sannsynlig komme tilbake å bite oss i halen etter en liten stund. Jeg mener det er bedre om vi på en eller annen måte tydeliggjør at en artikkel må ha noe innhold, dersom dette ikke er tydelig nok fra før av. -- Atluxity 18. feb 2007 kl. 20:37 (CET)
Antydninger til sarkasme etter siste komma ovenfor her.... Lenger oppe har du skrevet "Det er ikke nødvendig å ha en drøss med artikler som f.eks. "Sprettspurv er en fugl i spurvefamilien." og gjør dine antagelser om at jeg skulle være enig i det. Så enkelt er det nok ikke. I dette øyeblikk ca. kl 21.20 slettet Orland Krageugle fra denne ubrukelige substubblisten med sletteklare artikler. De få ordene som stod der gjorde meg klar over at dette virkelig var en ugleart, den førte meg videre til ugle og til uglekategori med ulike uglevarianter. Og den kunne lettvindt ført meg videre til utenlandske wiki. Og det hele er søkbart på Google etc., men ikke nå lenger. På Google ligger den en stund fremover og hva dukker opp?, jo en TOM wikiside. I tillegg var latinnavnet koblet opp mot artikkelen. Og ikke minst ville det en dag kommet en som koser seg med å skrive om ugler og fylt opp. Så bare sitt på høye adm.-hester og kos dere med Sprettspurver...., mens dere fjerner nyttige artikler Shark 18. feb 2007 kl. 21:42 (CET)
Nok et svar fra den høye hesten: Shark er opprørt fordi jeg slettet artikkelen Krageugle, med innholdet: Krageugle (vitenskapelig navn Otus lempiji) er ei ugle.
Den eneste reelle opplysningen her er det latinske navnet, og disse ornitologistubbene har vært diskutert tidligere, med flere ulike synspunkt fremme. (Mitt synspunkt i den diskusjonen: Jeg ville ikke opprettet så mange oneliners uten ytterligere substans, men jeg vil heller ikke bruke energi på å slette dem; krageugla ble slettet fordi den sto i kategorien av substubber).
Shark sier at "en dag vil det komme en som koser seg med å skrive om ugler..." Ja, og når hun kommer, så vil hun uten problemer klare å rekonstruere det lille som jeg slettet. Det er det som skiller en substubb fra en stubb: en substubb inneholder vanligvis bare helt alminnelige opplysninger som kan gjenskapes på ett minutt. --MHaugen 19. feb 2007 kl. 10:46 (CET)
Du slettet også iw til nederlandsk og polsk. Selv om uglefolk sikkert vet hva krageugle heter på alle språk, må den som skal rekonstruere artikkelen ta seg bryet med å finne det, ellers havner den på liste over artikler uten interwiki. Men trolig må du dele skylden med C som satte på substubb på en stubb som har stått et år. Den malen skulle brukes på nye onelinere, så vidt jeg husker. Hvor mange av de 21 du slettet på 38 minutter i går var i samme kategori, vet jeg ikke, men det kan jo tenkes at en og annen som gikk med i raset kunne overlevd om den hadde fått livnærende førstehjelp, selv om det jo tar lenger tid. Min konklusjon er da at jeg nok er mer enig med Sharks reaksjon i denne saken, uten at det egentlig betyr så mye. Mvh --Harald Haugland 19. feb 2007 kl. 11:41 (CET)
Noe undrende må jeg spørre: er det ikke langt mer tilfredstillende for egen del å opprette en komplett artikkel, skrive det som er verd å vite om emnet, i den grad man kan? Jeg har faktisk skrevet en eneste artikkel om en fugl, nemlig Isfugl. Selv denne har da en viss mengde tekst, skjønt ikke mer enn jeg kan stå inne for ettersom jeg tross alt ikke har peil på fugler. Dette er ikke ment som kritikk mot noen her, men gir det ikke større glede å skrive noe mer enn kun Volvo er en bil? --Finn Bjørklid 19. feb 2007 kl. 15:18 (CET)
Det er ikke poenget. Les den aller første setningen øverst i innlegget her, - det er poenget. Selv denne artikkelen du henviser til, Isfugl, bygget du på en gammel stubb fra Pjacklam, også en administrator. Det er mange slike eksempler. Så ikke vær så stri med oss små bidragsytere og med nye bidragsytere. Shark 19. feb 2007 kl. 17:23 (CET)
Substubb malen ble laget med tanke på at en del artikler var for korte til å være nyttige. En del slike artikler ble slettet med en gang, og en artikkel "Volvo er en bil" ville jeg også slettet med en gang jeg så den. Dette var ikke tilfredsstillende. Derfor ble malen laget. Den skulle gi en forlenget frist til å utvide artikkelen slik at den kunne bli en del av Wikipedia og den som startet den kunne slippe å få sitt første forsøk slettet etter noen få sekunder eller minutter.
Tildels er substubb brukt på en helt annen måte. Det er satt på korte artikler som har stått uendret i lang tid. I et tilfelle hvor artikkelen har eksistert i et års tid, synes jeg en frist på en uke blir alt for kort. I tilfellet som ble nevnt med krageugle har ikke den som opprettet artikkelen redigert siden august, så å tro at vedkommende skulle bli ledet til å utvide artikkelen er i det minste optimistisk.
Forøvrig inneholdt artikkelen krakeugle tre opplysninger hvorav en ikketriviell. Navn, forbindelse til det latinske navnet og at det var en ugle. Det latinske navnet er ikke trivielt å finne for en som ikke har faget, og kunne vært benyttet til å utvide den. Nå finnes denne fuglen bare på nederlandsk og portugisisk som vel ikke er språk som beherskes av så mange her så iwikilenkene var kanskje ikke veldig nyttige i dette tilfellet. Med det latinske navnet Otus lempiji var det imidlertid mulig å finne flere bilder på internett av denne uglen. Når det er sagt, burde disse fuglestubbene, som stort sett ble opprettet et halvt år før denne ble opprettet, heller ha vært lagt i tabeller, kanskje med omdirigeringer til denne fra navnet.
Det ser for meg ut til at eksperimentet ikke har vært vellykket - det bidrar ikke til en mykere opplevelse for nye brukere. Kanskje er det på tide å avslutte eksperimentet. Haros 19. feb 2007 kl. 18:50 (CET)
Shark; du sier du ser antydning av sarkasme i mitt innlegg, det er isåfall ikke tilsiktet, og jeg ser det ikke selv. Kanskje det er bedre om jeg utdyper: Dersom vi setter veldig spesifikke retningslinjer på alt mulig så vil det senere komme "firkantede" folk som vil begynne bruke dette som verktøy for å lage problemer. -- Atluxity 19. feb 2007 kl. 20:15 (CET)
Jeg synes i mange tilfeller slike "oppstartsartikler" har noe for seg. Dersom man etablerer artikkelen, med basis-opplysninger, kategori og iw, vil man ha etablert et skjelett (?), som man selv eller andre kan bygge videre på, særlig artikler der det tar litt tid å skaffe opplysninger. Se f.eks Arne Tuft. Jeg gikk gjennom en del tidlige vinter-OL og Ski-VM, og etablerte en del slike artikler. Det dukket opp en "klage" på [[18]], hvorpå jeg bremset litt med nye artikler, og intensiverte informasjonsinnsamlingen. Men også arbeidsmessig for min egen del synes jeg det var greit å få opp korte biografier først, som man kan bygge videre på. Se f.eks. John Wikström, denne startet på samme måte. Det er også ofte lettere for andre å bygge på, dersom man først har etablert en artikkel. Ssu 20. feb 2007 kl. 20:11 (CET)
Hvor mange tusen stubber har vi ikke som det aldri gjøres noe med? Hvorfor skal det absloutt bygges på disse dårlige vitsene av noen onelinere? Bruk heller krefter på disse enn å fylle tinget med veklager over disse misfostrene. C 22. feb 2007 kl. 11:31 (CET)
Jeg er skeptisk til denne nye formen for markering av korte artikler. Tilfeldigvis havnet jeg over en artikkel i dag som var markert som substubb (og hadde vært det i over en uke og således "sletteklar"), som jeg syntes var lang nok for å være oppført i Wikipedia). Risikoen er at materiale som har verdi fyker ut, og at vi skremmer vekk nye bidragsytere. Et annen skål er at stubb-merkingen som vi har hatt opptil nå, heller ikke fungerer etter intensjonene, ettersom vi har breddfulle lagre av artikler som er stubb-merket, volumet av artikler er merket således er helt uhåndterbart. Det samme gjelder den godkjenningsordningen som gjelder for uregistrerte brukere, det er simpelthen for mange av dem til at vi har mulighet til å gå igjennom alt materiale. Muligvis kunne det være en alternativ løsning at alle nye artikler skal godkjennes, og at man sløyfer substubb-markeringen? --Lipothymia 20. feb 2007 kl. 23:21 (CET)

Sprettspurv

Jeg, Shark, må innrømme at jeg kl 15.00 idag la inn en artikkel på spøk. Den ble faktisk slettet før det var gått 15 sek., så noen passer på meg nå :-). OK, men det er som kjent sagt av Piet Hein: "Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig." Og mitt forsøk på å ta det hele litt humoristisk slo ikke an idag.

Artikkelen er ikke viktig, men innholdet er viktig for å illustrere den motstridende følelsen som dukker opp når man blir ønsket velkommen til deltagelse bare for straks å bli refusert med ordet "unyttig". Her er kopi av artikkelen:

Sprettspurv er en artikkel som er for kort til å ha på Wikipedia. D.v.s at den er kortere enn 15 ord / 75 tegn, og på mindre enn 2 setninger. En sprettspurv vil sjelden ha et lengre liv enn 1 uke før den avlives.

Sprettspurv ble første gang oppdaget på Tinget den 18.feb. 2007. Sprettspurv er et erstatningord for Substubb, definert som en unyttig artikkel for Wikipedia. Nye brukere inviteres til å delta, for så å få det triste budskap at deres innsats er helt unyttig. Bidraget er gått i nettet for sprettspurver (som er svært utrydningstruet).

Dessverre er det ikke mulig å sette inn bilde av en sprettspurv, noe som har sin årsak i at den er så liten.

For ordens skyld: Denne artikkelen holder seg akkurat innenfor grensen til ikke å være en sprettspurv selv.

Shark 19. feb 2007 kl. 17:58 (CET)

Takk for latteren Shark, jeg lo godt nå.   -- Atluxity 19. feb 2007 kl. 20:00 (CET)


Ssu sitt innlegg like ovenfor sprettspurv her har mye for seg. Jeg ser gjennom denne etterhvert lange diskusjonen at det er 2 motstridene synspunkt på dette med for korte artikler. Mitt råd er fortsatt å fjerne substubb og bare bruke stubb. Samt å bruke en innledning som stiller opp visse grunnkrav til en artikkel. Langt mer motiverende. Når det gjelder eksempelet Krageugle lenger oppe her i debatten, så er det bare å følge linken Ugle for å finne ut at den nå er blitt nesten ensom rød igjen. Orland som fjernet den burde være konsekvent og fjerne resten av de uglene som har like kort tekst som Krageugle hadde. Men hva skjer da? - da begynner Wikipedia å tynnes ut hva gjelder skjelett som Ssu bruker som en svært god benevnelse. Mange småartikler og oppstartsartikler forsvinner (og har allerede forsvunnet). Samme gjelder wikilinker og koblinger til ulike kategorier og samlinger av arter der, samt koblinger til utenlanske sider. Krageugle og sikkert mange flere burde gjenopprettes. La meg si det så sterkt: Stopp administrativ vandalisme av Wikipedia, jf. også aller første setning aller øverst i denne diskusjonen. Shark 20. feb 2007 kl. 22:31 (CET)


En sann historie om potterosen og sprettspurven.

I borettslaget har vi en stor felleshage som vi steller med dugnadsinnsats. Her deltar mange av oss slik det er i borettslag rundt om. Vi har et veldig oppegående og dyktig styre, og helt ærlig så er det de som gjør mest. De planter ut, rydder og ordner. Hver minste bit med søppel er borte nesten før det har nådd bakken. Likevel er jeg litt usikker på dem, for flere av dem er svært strenge. Både vaktmesteren og et par av styreformannens nærmeste.

Av og til har jeg gledet dem med å plante ut en og annen rose. Etter jul har jeg en unnselig liten potterose, som nå har visnet nesten ned. Jeg husker knapt hvordan den så ut, men den var litt fin. Nå har den bare en enkelt liten nesten tørr grein igjen. Jeg vet at den ikke overlever lengre inne og leter etter en fin plass å sette den ute i hagen. Jeg synes den passer best midt i rosebedet til styret, siden det tross alt er en liten rose, så jeg planter den der.

Jeg er som sagt litt utrygg på noen i styret i borettslaget, som har en skjult plan om at det ikke skal finnes rosebusker som er så små at de bare har 1 grein. Godt skjult planter jeg den lille i håp om at styret ikke skal oppdage den, men også litt beskyttet mot vind og vær av de andre rosene slik at den skal stå trygt. Jeg har jo sett rosen i blomst og vet at den var veldig vakker. Og jeg vet at med riktig stell og gjødsel så kommer den nok igjen til våren engang når varmen kommer og solen skinner på den. Om et par år er den kanskje fortsatt en liten potterose, men likevel blitt litt større og kraftigere.

Men så var det dette med bare 1 grein da, rosen hadde nok ikke en sjanse. Det var ikke bare jeg som hadde små stygge unyttig roser å sette ut. Flere andre hadde faktisk gjort det samme etter jul. Dessuten var det kommet flygende inn en hel mengde små sprettspurver, faktisk alt for mange. Og slike spiser jo som kjent opp hvert eneste lille frø i hagen og er veldig unyttig. En dag kom også en krageugle flygende og satte seg i hagen. Den var utrolig tynn og skral, egentlig bare et skjelett. Men den var tross alt en krageugle. Uhyre sjelden, og kunne sikkert lagt litt på seg hvis den hadde fått leve. Når den ikke hadde lagt på seg på et helt år så fikk den en advarsel. Haglen gjorde deretter kort prosess med den eneste krageuglen i hagen vår. Genene finnes jo på jorden, så en dag dukker det nok opp en mye større og finere krageugle sa styret og var godt fornøyd.

Nettopp her er altså den sørgelige del av historien. Styret elsker nemlig å tråkke ned roser med bare én stilk, vri rundt hodet på unyttige sprettspurver som havner i nettet de har satt opp, og skyte ned de tynne ugle-ungene som uheldig nok har prøvd å sette seg på taket. Slikt kan vi da bare ikke ha her sier de. De ser det faktisk som en god gjerning å gjøre akkurat dette for å få opp kvaliteten på hagen. Synd at de som er så dyktige og nødvendige for å få borettslaget til å fungere ikke ønsker å ha de små sprettspurvene. Så i hagen vår er det nå snart bare store fine rosebusker i full blomst, ingen stygge stilker, sprettspurver eller krageugleskjeletter. Og kun slik blir hagen virkelig vakker og alle som kommer på besøk får et uutslettelig godt inntrykk og et minne for livet.

Når sant skal sies så er det ikke alle i styret som tenker likedan. Noen av dem har sansen for de små vakre rosene, og har raskt podet på en gren eller 2 slik at ingen skal se hvor små de egentlig er og tråkke dem ned. Noen sier og ifra til de andre i styret at de også skal la skjelettene være i fred, tross alt bedre med et skjelett enn ingenting, og hvis det hadde vært et dinosaurskjelett så hadde ikke engang de ivrigste utrydderne tenkt tanken på å kaste det ut av hagen. Dessuten er jo skjelett allerede døde. Og sprettspurver og krageugler er det jo så alt for mange av på jorden, og de oppstår nesten av ingenting og av seg selv likevel stadig vekk....... Shark 21. feb 2007 kl. 19:00 (CET)

Hørtes ut som det ble en riktig så flott hage til slutt da...   -- Atluxity 21. feb 2007 kl. 20:47 (CET)
Kan du ikke «plante» rosene dine i et tekstbehandlingsprogram, la dem vokse seg litt større der, for så å plante dem i det store borettslaget?   - Jetro 21. feb 2007 kl. 21:03 (CET)

Krageugle gjenopprettet. jeg ble fanget i min egen retorikk, og gammel presedens da Marcus begynte å stubbmerke alle uglene. Et sted går genseren! --MHaugen 21. feb 2007 kl. 22:00 (CET)

Vi er nok på talefot. Uglene ble et tilfeldig eksempel fra min side pga av at en av dem plutselig var borte akkurat da jeg så litt på dem i helgen. For meg er ugler bare noen uhyggelige skrik fra skogen. Men jeg er jo litt opptatt av at ikke Wikipedia bygges nedover. Og det er dumt, men etter min mening ikke farlig, om en del artikler fremstår korte og uferdige. "Alle" vet at Wikipedia ikke er et komplett og ferdig oppslagsverk. Det er faktisk ikke meningen at det skal være det heller. Et leksikon i bokhyllen er bare en død bok og kanskje tildels utgått på dato, Wikipedia er levende og i stadig utvikling :-) Shark 21. feb 2007 kl. 22:30 (CET)

Det er forskjell på «kort» og latterliggjørende kort. C 22. feb 2007 kl. 11:34 (CET)
Takk til C for sitt «korte» innlegg ovenfor her. For idag ryddet jeg litt i myntsamlingen etter min far. Jeg fant både 2-ører, 5-ører og kroner fra 1968. Av 2 ørene måtte jeg hatt minst 50 for at det skulle blitt 1 krone. Kronestykkene har jo litt verdi og kan brukes, så de beholdt jeg. Og myntene med en så latterlig lav verdi av kun 2 øre gikk rett i søppelet...... Takk for at du hjalp meg til å forstå. Shark 22. feb 2007 kl. 17:55 (CET)

Direkte sletting av artiklerRediger

Bare for å ha spurt... Jeg sletter av og til artikler uten å gå via "Hurtigslett"-tagging. Dette er artikler som består av bare tull, som åpenbart må slettes. Er dette OK? Ssu 20. feb 2007 kl. 22:13 (CET)

Helt kurrant, bare slett de åpenbare med en gang. Mvh Røed (d · en) 20. feb 2007 kl. 22:14 (CET)
Det har vel aldri vært policy å ikke slette de, men sette inn {{hurtigslett}} hvis man er administrator? Marcus 20. feb 2007 kl. 22:20 (CET)
Jeg sletter en del direkte, for å spare arbeid. Synes personlig det burde være greit. Ssu 20. feb 2007 kl. 22:26 (CET)
Når det ikke er noen tvil om at artikkelen skal slettes skal den selvfølgelig slettes med en gang. Haros 20. feb 2007 kl. 22:31 (CET)
Snøballeffekt, hvis det er ingen sjanse i et beryktet varmt sted er det bare å slette på stedet. Kun hvis man har en tvil sender man artikkelen til Slettingssiden for andre synspunkter. --Finn Bjørklid 20. feb 2007 kl. 22:47 (CET)
Som jeg har skjønt det er {{hurtigslett}} laget for at vanlige brukere kan si ifra til admins at noe skal slettes, og at det ikke trenger diskusjon. Jeg ser ingen logikk i at dersom en administrator finner en artikkel som skal slettes og ikke trenger diskusjon skal vente med å slette den; trenger den ikke diskusjon, så trenger den ikke diskusjon. -- Atluxity 20. feb 2007 kl. 23:50 (CET)
Ser du noe som åpenbart bør slettes så bare slett den. Det hender at man tar feil og for eksempel sletter en substubb som burde vært markert for utviding istedet, så vær forberedt på å motta henvendelser hvis det skjer. Generellt er hurtigsletting for ting som er uomtvistelige og helt uomstridte. Sjakkalle 21. feb 2007 kl. 08:23 (CET)
Jeg bruker rett som det er å slette artikler uten å sette på tagg eller noe som helst. Er det åpenbart en slettekandidat, ser jeg ingen problemeer med å slette artikkelen. -marius 21. feb 2007 kl. 11:47 (CET)
Samme her. Artikler i klassen "Mor di e mann" hurtigslettes uten videre tanke. Artikler i klassen "Kongen er en mann" har litt høyere sannhetsgehalt, men hurtigslettes likevel. Det er først når man kommer opp i artikler med substans og innhold at det er vits i å tenke seg om to ganger. Og eventuelt merke artikkelen i stedet for å hurtigslette den. - Soulkeeper 22. feb 2007 kl. 14:52 (CET)