Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-02

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli


hvilke land er wikipedia forbudt?Rediger

mener å ha lest at Kina har blokkert tilgangen for wikipedia? fins det en oversik over dette?--Ezzex 26. des 2006 kl. 10:43 (CET)

Så vidt jeg veit er Wikipedia blokkert i Nord-Korea (sammen med resten av internett, hehe), i Kina og nylig også i Iran. Det er mulig det også er blokkert i Saudi-Arabia, men jeg er ikke sikker. Jon Harald Søby 26. des 2006 kl. 11:31 (CET)
Tror Saudi-Arabia blokkerte også men vet ikke om dette gjelder fortsatt. --Jóna Þórunn 26. des 2006 kl. 13:16 (CET)
Tyrkia har hatt en begrenset blokkering, i form at av internettkaféer ble pålagt å blokkere tilgangen. Dette ser ut til å ha gått over i selvsensur, ved at mange nettkaféer og ISP'er blokkerer artikler som inneholder fy-ord som Kurdistan, kurdisk osv.; det er med andre ord noe vrient å få full tilgang i Tyrkia. Cnyborg 26. des 2006 kl. 16:41 (CET)
I Kina er WP blokkert av "den store kinesiske brannmur", sensuren slås periodevis av og på, uten grunngiving fra myndighetene. Imidlertid er WP tilgjengelig gjennom speil som answers.com, men her blokkeres enkeltartikler som innehar ord som er politisk "sensitive" slik som Taiwan, Tibet, AIDS og 0406. --H@r@ld 29. des 2006 kl. 06:36 (CET)

En tankevekker om kunstnereRediger

Jeg fikk nettopp en mail fra en kunstner som har sett på det lille vi har om kunst og kunstnere. Vedkommende var lettere sjokkert og var villig til å vurdere sitt medlemskap i en rettighetsorganisasjon mot å få en biografisk artikkel med bilder og tilbakelink til sin egen kontaktside. En ganske kraftig reaksjon. Kanskje er det på tide at vi tenker gjennom hva vi lager og hvordan det vil påvirke mediebildet. For de som måtte tro at alt løser seg ved å tvinge kunstnere og andre inn i en GFDL-boks, så enkel er ikke verden så vennligst glem å klatre opp på en politisk appelsinkasse. — Jeblad 28. des 2006 kl. 17:45 (CET)

De fleste aktive kunstnere har CV som brukes når de har utstilling. Det må kunne gå an å skildre billedkunstnere i ord, selv om det kan gå på nøytraliteten løs, dersom GDFL eller GNU er problematisk. Dette er mer en utfordring for den som skriver: «hvor starter jeg?» mal? Hva tar jeg med og hva ikke? Jeg har tenkt litt på temaet Sørlandskunstnere. Der er bra mange, men de går fra de som bare ble født der og siden internasjonaliserte seg - eller hva de nå har gjort med stil og tema - og via dem som brukte lys og stemning derfra for det meste - og til bygdetusenkunstneren med kniv og øks og røtter som av og til hevet seg til noe mere. Ikke alle hører hjemme her, men jeg tør ikke begynne å velge vekk. Da heller utsette, siden jeg må samle inn mye data før jeg kan få til noe. Det enkleste er å holde seg til dem med to årstall bak navnet og ingen hjemmeside.--Bjørn som tegner 28. des 2006 kl. 20:43 (CET)
Det som overrasket meg er hvor viktig Wikipedia er blitt, og at en del samtidskunstnere er villig til å strekke seg svært langt for å få en oppføring. Jeg tror dette er et særdeles viktig felt, og at vi med litt planlegging kan få til noe som blir svært attraktivt for disse. Noe av det første jeg tror vi må få på plass er en oversikt over hva vi faktisk har, aka en liste over kjente kunstnere, hvor vi kan få tak i mer informasjon, aka hvem er tilsluttet hvilken kunstnerorganisasjoner, og hvem av disse som lar sine kunstnere publisere egne verker i Wikipedia og hvem som har andre løsninger. Det finnes noen store mailinglister vi kan bruke for å gjøre tilbudet kjent, og en del felles publikasjoner og lignende. I tillegg kommer en del kunstskoler som nok kommer til å gjøre det kjent. — Jeblad 28. des 2006 kl. 21:34 (CET)
Ser ikke helt problemet her. Om vi har dårlig dekning om kunstnere, så er det vel bare for de som kan noe om det å hive seg rundt og skrive. Om GFDL-boksen; det er nå engang den rammen vi har rundt prosjektet, og det er grunnlaget for mange av oss som jobber med det. At vi på grunn av GFDL mister noe betyr lite i forhold til alt vi vinner. Jeg undres også på hva som menes med kunstnere, vi har da få problemer mht GFDL med artikler om forfattere og komponister? At vi ikke kan gjengi verk av billedkunstnere er noe vi bare må leve med. Ulf Larsen 28. des 2006 kl. 22:18 (CET)
I høringene til den nåværende Åndsverksloven, tok kunstnerorganisasjonene til orde for at det burde være avgiftsplikt for media å dekke kunstutstillinger hvor kunstverkene ble avbildet i nyhetsartiklene eller reportasjene! Mens noen kunstnere gjerne ser bort i fra rigide rettighetslovgivning for å spre sin kunst blant publikum, ser andre all publisitet som et høve til å melke BONO-avgifter. --H@r@ld 29. des 2006 kl. 06:05 (CET)
For norsk Wikipedias vedkommende handler dette nok primært ikke om norsk lov, men om den policy man innførte sist år på norsk wikipedia (i motsetning til bl.a. engelsk wikipedia), hvor all ikke fritt materiale ble støtt ut i kulden. Jeg betviler at noen nålevende kunstner vil gi fra seg alle rettigheter til sitt åndsverk. --Lipothymia 29. des 2006 kl. 08:33 (CET)
Vi skal ha tålmodighet. Tiden vil arbeide for oss. Får vi inn artikler om kunstnere som er villig til å lage en cc-by-sa lavoppløselig versjon som vi kan bruke vil de vi ikke kan bruke på denne måten etterhvert føle seg forbigått. Når de så får vite at det er Bono som er problemet og ikke oss, ja da vil ting kunne skje raskt. Kanskje såpass raskt at vi vil måtte holde igjen for å ha kontroll på det. Men vi skal ikke gjøre noe som ligger utenfor eller på kanten av regler, vi skal la tiden arbeide. Om dette skjer 6. februar 2007 når vi passerer 100&000, 6. februar 2008 når vi passerer 200 000 eller senere er ikke viktig. Det som er viktig er at vi ved å stå fast på at informasjon skal være fri (frihet) vil bli så viktige at det blir umulig å ignorere oss. Det vi amatører gjør her på Wikipedia er viktig. Vi er med på å definere fremtiden og den tilhører ikke de som vil lukke inne informasjonen og dermed kunne melke enhver bruk av den. Fremtiden tilhører de som elsker det de driver med. Haros 29. des 2006 kl. 08:30 (CET)
Det er ikke snakk om å tøye grenser, men at kunstnere faktisk mener det er viktigere å få vist kunsten sin enn å tviholde på et veldig rigid rettighetsregime. Ikke noe av det som er sendt ut av forespørsler indikerer noen form for presentasjon utover det som allerede gjøres i Wikipedia, hvis noen ror at disse kunstnerne er forespeilet noen særbehandling så er dette feil. Når det gjelder vår egen tolking av gfdl og dennes konsekvenser for bokmålspedia så er den blitt så firkantet at den går langt forbi tolkingen som er lagt til grunn i FSF sine egne prosjekter. Jeg vet ikke hvordan en skal løse dette siste problemet, og strengt tatt er vi nå på vei inn i en tolking hvor vi ikke engang kan nevne opphavsrettsbelagte merkenavn. Jeg tror de aller fleste ser at dette ikke er en ønsket utvikling. — Jeblad 29. des 2006 kl. 08:44 (CET)
Jeg skjønner ikke problemet. Kan ikke kunstnerne skrive artikler i wikipedia og legge ut bilder av kunsten sin på commons selv da, med fri lisens? Storeulv 29. des 2006 kl. 09:19 (CET)
Følger vi GFDL så har vi en større frihet. Det ser for meg ut som flere andre språkversjoner støtter en restriktiv linje, og at «fair use» er spesielt juridisk for USA. Hva med f.eks eventuell DVD som tyskspråklig wikipedia gir ut, vil det være mulig med en bokmålsversjon dersom vi gir etter på GFDL? Kunstnere ved deres organisasjoner har selv kjempet gjennom det jeg oppfatter som et rigid rettighetsvern, vi kan ikke engang ta bilder av skulpturer. Når de nå skyter seg selv i foten, så får de takke seg selv for det. I mellomtiden får de som har kunnskap skrive artikler om emnet, og som vanlig ellers vise til relevante kilder, verre er det ikke. Ulf Larsen 29. des 2006 kl. 10:37 (CET)
Jeg har snakket med flere kunstnere om dette. de fleste vil gjerne presenteres i WP med bilder av egne verker, men hindres av BONO - som man automatisk blir medlem av ved innmelding i en kunstnerorganisasjon. De har sagt at det er småbeløp som kommer tilbake igjen fra BONO. Dette kan sikkert variere en noe etter hvor benyttet kunstneren er. Men de aller fleste kunstnere har svært små inntekter og det kan være langt mellom de offentlige oppgavene. Så det er vel ikke så rart at de gjerne vil ha inntekter av at verkene deres blir avfotografert. Men dette er samtidig et svært alvorlig angrep på den almenne bevegelsefriheten når man ikke lenger fritt kan ta bilder uten og publisere uten å risikere økonomiske krav. Eksempel: Er Bård Breiviks søyler på Torgalmenningen i Bergen kunst? Kan vi da publisere bilder av Torgalmenningen hvor disse søylene kommer med uten å komme i konflikt med rettighetshaver? Slippes dette løs må vel høyesterett igjen forberede seg på å ta stilling til hva som er kunst. Etter strippesaken er nok det aller meste mulig.
Men jeg synes også at WP har skutt seg selv i foten. Hadde ikke kravet om at billedmaterialet skal kunne utnyttes økonomisk av hvem som helst, så hadde vi neppe hatt disse vanskelighetene med BONO. Vi kunne kanskje løse dette ved å begynne med oss selv. Kunstnerne er fra gammelt av en yrkesgruppe hvor andre i mange tilfelle tjener mer på på deres verker enn de selv gjør--Frode Inge Helland 29. des 2006 kl. 11:25 (CET)
Det er slik jeg ser det 4 problemer i forbindelse med bruk av norske kunstneres bilder til å illustrere artikler om dem.
  1. Våre egne lisensregler
  2. Norske bestemmelser
  3. Bono
  4. Kunstnernes egen skepsis og frykt
Når det gjelder våre lisensregler bør ikke de være noe stort hinder. Hvis kunstneren selv lager en versjon med CC-BY-SA lisens som har for lav oppløsning til å være av interesse til annen bruk enn å illustrere artikkelen og gi en indikasjon på hvordan kunsten ser ut, er det ingen fare for at kunstneren gir fra seg retten til egne bilder. Når det lastes opp kan det eventuelt også opplyses sammen med bildet opplyses om hvor høyoppløselige bilder finnes.
Norske bestemmelser vi følge. Men de skulle ikke være til hinder for måten beskrevet over.
Bono er det største hinderet. Men det er der jeg sier la oss være tålmodige. Det er ikke nødvendig å ha et perfekt leksikon ferdig umiddlebart. VI har mange nok store huller på andre områder allikevel. Så vi kan vente, spørsmålet er om kunstnerene i det lange løp føler de kan gjøre det. Og når de oppdager at Bonos grådihet forhindrer det som ellers kunne vært et utstillingsvindu tror jeg hinderet forsvinner.
Kunstnernes egen skepsis og frykt for at de mister kontrollen og intektsmulighetene er helt sikkert fortsatt tilstede, og vil fortsette å være det, men jeg tror at vi med tålmodighet vil kunne forklare at våre lisenser ikke tar fra dem rettighetene til egne verk eller mulighetene til å tjene penger på egne verk. Dette vil ta tid, men får vi noen kunstnere som er viktige nok med på den løsningen jeg skisserte, tror jeg raskt skepsisen og frykten vil gå over i skepsis og frykt for ikke å komme med.
Det vi skal gjøre nå er å legge til rette og gjøre vårt beste for å lage et best mulig leksikon på de områdene hvor vi ikke støter på de problemene vi har støtt på i forbindelse med kunstnere og illustrasjoner. At våre lisenser skaper problemer på andre områder må vi ikke overføre til områder hvor dette ikke skulle være et problem. Haros 29. des 2006 kl. 18:15 (CET)


Så alvorlige dere har blitt. Skål! Chrisglie 3. jan 2007 kl. 03:29 (CET)

Ros til Bruker:Gaz for SpellemannprisenRediger

Folkens, jeg håper at dere har lagt merke til at vi i løpet av de siste par ukene har fått en ny bidragsyter som har tatt fatt på artikler om Spellemannprisen år for år, og artikler om mange av prisvinnerne. Min lille innsats i sakens anledning har vært navigasjonsmalen nederst, men det er Gaz som har gjort selve storjobben her. Dette har jeg ønsket meg lenge, og det er kjempeflott at vi får det på plass!     Mannen (?) fortjener ros fra flere enn meg! --MHaugen 28. des 2006 kl. 20:45 (CET)

Flott arbeid gjort av Gaz. Herved også ros fra undertegnede. Ildsjeler er hva vi trenger og Tordenskiolds soldater. Kanskje vi burde ha tilgjengelig en slags «Tordenskiolds Pris for Utmærket Innsats for Fædrelandet» ? --Finn Bjørklid 29. des 2006 kl. 14:12 (CET)

UnderprosjektRediger

Jeg har vurdert å opprette et underprosjekt, men møtes av en massiv advarsel mot å starte opp. Jeg synes likevel det kunne vært nyttig å lage et slikt på grunn av at det synliggjør arbeidet med antikkens Hellas. Jeg så for meg et sted hvor målsetning stod hvor folk kan kaste seg på, med en underside av hvilket arbeid som trengs. Jeg synes Bruker:Shauni/Hellas blir et for skjult sted å ha en slik liste, samt diskusjon rundt prosjektet. Det advares mye mot arbeidsmengden og at en minst bør ha fem medlemmer før en starter opp. Hva er det jeg har misforstått? Shauni 28. des 2006 kl. 21:47 (CET)

Disse advarslene er et resultat av at retningslinjer og råd ble oversatt fra en tilsvarende side på engelsk Wikipedia (i januar 2006). Situasjonen er ikke direkte overførbar til vår lille andedam, her ser jeg ingen akutt fare for at prosjektskogen skal vokse seg ugjennomtrengelig. Derfor synes jeg du skal ignorere dette, og sette i gang! Guaca 28. des 2006 kl. 23:52 (CET)
Enig med Guaca. Advarselen går også på en ting til: Frykt for at for mange brukere skal engasjere seg voldsomt i å lage et underprosjekt som ikke genererer flere og/eller bedre artikler, når de i stedet kunne ha brukt tiden på å lage/forbedre artikler. Men i en del tilfeller trenger man å skrive ned en del, og da er det bedre å bruke et underprosjekt enn å legge det under egen brukerside, ettersom det er lettere tilgjengelig for andre. Jeg har f.eks. opprettet Wikipedia:Underprosjekter/Storbritannia rett og slett for å ha et greit tilgjengelig sted å legge inn oversikt over relevante infobokser, forklare kategoriseringssystemet osv., fordi det i seg selv gjør det lettere å holde orden på temaet. Cnyborg 29. des 2006 kl. 01:44 (CET)

Wikipedia på nahuatl har passert 1000 artiklerRediger

Wikipedia på nahuatl har passert 1000 artikler.[1] Jeg benytter anledningen til å gratulere. Kjetil2006 29. des 2006 kl. 00:45 (CET)

Gratulerer ;) Alexanderkg 29. des 2006 kl. 15:56 (CET)
Dette er gøy, for nahuatl er et språk hvor det er skrevet nokså lite fagprosa, så Wikipedia blir et viktig tillegg til språkets litteratur. Cnyborg 29. des 2006 kl. 16:17 (CET)

Krav til omtale av musikkalbumRediger

Jeg har lurt på om vi bør heve kriteriene for musikkalbum da vi begynner å få veldig mye som kun er rene kopier av stoff som alt finnes på nettet. veldig mange av artiklene er de facto one-liners som er utvidet med en sporliste. Totalt gir dette et meget dårlig inntrykk og det vil være vesentlig bedre å henvise direkte til en av de store databasene på nettet. — Jeblad 29. des 2006 kl. 02:08 (CET)

Det bør være noe mer enn bare sporliste; ellers er det like greit med diskografi i artikkelen om bandet og lenke til relevant nettsted. For band med få utgivelser og kort historie kan man også vurdere å ta med sporlister i hovedartikkelen. Vi har en del artikler om album hvor det fremkommer tilleggsinformasjon om inspirasjonskilder, hva albumet i sin tur har inspirert, hvordan det gikk kritikk- og salgsmessig osv., og da kan det bli en skikkelig artikkel ut av det. Cnyborg 29. des 2006 kl. 03:13 (CET)
Vi har da ikke plassmangel? Relevant info i en artikkel om et album vil jeg tenke er liste over alle sangene på dette albumet. Det er da vel like naturlig å ha med i en slik artikkel som det er å ha en diskografi i en artikkel om et band? Spørsmålet om vi skal ha en artikkel for hvert eneste album i hele verden, eller hva som skal være kriterier for at et album skal være oss verdig er derimot noe annet. -- Atluxitywp:ea 29. des 2006 kl. 03:31 (CET)
Det jeg, og Jeblad også tror jeg, tenker på er minimumskriterier. Å ha med sporlisten er selvsagt helt naturlig, men er det noe poeng i å opprette en artikkel som kun består av sporlisten og en setning om at «A er et album utgitt av B». Det er en masse album som har vært viktige for utviklingen av samtidig og senere musikk, og for en del bands vedkommende er det så mye å skrive om at det er naturlig med en større artikkelsuite (da kan det kanskje bli noen små artikler, slik det også blir noe småtteri i andre artikkelsuiter). Men når et band har gitt ut to-tre album, hvorav ingen har satt varige spor unntatt hos fansen, virker det langt mer naturlig å ta det med i artikkelen om bandet fremfor å ha egen artikkel om hvert album. Notabilitetskrav bør gjelde for alle artikler. Cnyborg 29. des 2006 kl. 03:42 (CET)
At en utgivelse gir et band notabilitet er forsåvidt greit men jeg kunne tenkt meg å satt krav til salgstall før en begynte å omtale enkeltutgivelser i egne artikler. Dette har enkelte uheldige bieffekter, og vil gjøre det vanskelig å bruke Wikipedia som en komplett diskografi. Ĩ tillegg er det ofte vanskelig å få tak i salgstall. — Jeblad 29. des 2006 kl. 07:43 (CET)

Spellemannsprisen - formattering navn på klasserRediger

Se Jan Eggum. Her står bl.a. teksten "...i klassen viser og viserock for albumet Deilig". Ordene "viser og viserock" står nå uten formattering, ikke stor forbokstav, og uten anførselstegn. Jeg synes personlig lesbarheten ikke er så god, men Stilmanualen sier ikke noe om hvordan slike ord skal framheves. Vad tycks? Ssu 29. des 2006 kl. 08:30 (CET)

LivssynshumanismeRediger

Rett før jul opprettet Lars Gule en lang artikkel om livssynshumanisme. Som debatten om humanismeartikkelen viser, og forsåvidt også redaksjonshistorikken til humanismeartikkelen, har det vært en masse kaving. Nå kanskje det hele på sett og vis kan ordne seg. I humanismeartikkelen pr idag er det (i pkt 8.1 - 8.1.1.) hele 23 korte og lange avsnitt som til en viss grad kunne fanges opp av "livssynshumanisme". Jeg foreslår slett ikke å fjerne omtalen (mange kommer til å slå opp «Humanisme» for å finne ut fra HEF står for), men at den strammes inn og at det dessuten henvises til det Gule har begynt på. Jamfør det også Gule skriver på Diskusjon:Livssynshumanisme. I den prosessen har ikke jeg så veldig lyst til å involvere meg sterkt. Fint om andre går inn. Et annet spørsmål, som gjelder Livssynshumanisme, er om artikkelen vil favne bredt nok. Også denne er vel mangslungen, selv om det er rimelig at HEF-forståelsen får en dominerende plass i norsk wikipedia. Vi får se hvordan den vokser seg ut. Ctande 29. des 2006 kl. 13:23 (CET)

Spellemannprisen - årstallRediger

Spellemannprisen 1992 ble delt ut i 1993. Jeg begynte å legge inn Spellemannprisen 1992 i artikkel 1992. Skal denne ligge på 1992 (året prisen gjelder) eller 1993 (året den ble delt ut)? Ssu 29. des 2006 kl. 13:28 (CET)

Jeg syns det hører hjemme i det året gjelder (slik du har gjort det). Kan kanskje legge inn tilleggsinfo om at prisen ble delt ut i 1993? Gaz 29. des 2006 kl. 13:41 (CET)

StatistikkRediger

Statistikken over siste måned viser at tiltross for ferietid og juleribbe så er det produsert 4078 artikler. Grovt anslått gir dette 100K i månedskiftet februar-mars. — Jeblad 29. des 2006 kl. 01:29 (CET)

Dato Total Artikler Redigeringer Brukere
Wed Nov 29 00:00:03 CET 2006 201898 87744 1596830 28027
Fri Dec 29 00:00:02 CET 2006 214658 91822 1711524 31007
Jeg ser det er stor aktivitet nå i julen, det er gledelig! Tidligere hadde vi en statistikk-oversikt som viste antall nye artikler og redigeringer pr. bruker. Finnes denne enda? Finner den ikke. Ssu 29. des 2006 kl. 08:33 (CET)
Har du samlet slik statistikk for flere perioder, jeblad? Hadde kanskje vært greit om det ble samlet på en side slik av man kunne se utviklingen gjennom tid. -- Atluxitywp:ea 29. des 2006 kl. 17:00 (CET)
Kjører en cronjobb på en del sentrale wikier hver time. Henter Special:Statistics som raw dump med wget. — Jeblad 29. des 2006 kl. 17:22 (CET)
Ja.. det jeg lurte på var om du kunne samle denne statistikken til en side, hvor man kunne se utviklingen over tid, kanskje i en graf eller noe slikt. -- Atluxitywp:ea 29. des 2006 kl. 21:10 (CET)
Blir folk mer aktive med å opprette artikler nå som vi nærmer oss 100 000? Alexanderkg 29. des 2006 kl. 21:18 (CET)
Eller så har de lite å finne på i jula. Bra trøkk for tiden! Jeg har stort sett ikke hatt tid til stort annet enn å se over RecentChanges og godkjenne/sette tilbake endringer. Noen artikler har det dog blitt. :-) Ssu 29. des 2006 kl. 21:30 (CET)
faktisk er aktiviteten gått ned, men ikke fullt så mye som en kanskje skulle tro. jeg har sett litt på forskjellige måter å lage en graf over tilveksten, men en del av de eksisterende metodene er lite tilfredsstillende. — Jeblad 31. des 2006 kl. 02:10 (CET)
Tidligere hadde vi en sånn tabell som viste de mest aktive brukerne. Sortert på 1. nye artikler og 2. redigeringer, om jeg ikke husker feil. Denne finnes ikke lenger? Hadde vært gøy med en sånn og en som viser f.eks. antall nye artikler pr kalendermåned og sum antall artikler pr i dag (eller i går). Ssu 31. des 2006 kl. 09:34 (CET)

KommunekategorierRediger

Jeg er ikke alltid konsekvent med det, men veldig ofte legger jeg nå artikler i kommunekategorier når jeg er innom dem, når jeg synes det passer. Jeg håper bare ikke at noen synes jeg overdriver. Jeg prøver å begrense meg litt, tro det eller ei. Men jeg synes det kan være greit at artikler som naturlig kan forbindes med en (eller to eller tre, men helst ikke flere) kommune finnes i kategorien for den kommunen. --Blue Elf 29. des 2006 kl. 22:35 (CET)

Jeg er enig i at det ofte er greit å putte ting i kommuneartikler; det man kan holde et øye med er om det etterhvert bør opprettes underkategorier, f.eks. «Kultur i x», etterhvert som det blir mange artikler, slik at det blir lettere å finne frem til det man er interessert i (da kan underkategorien også plasseres under f.eks. kultur i det relevante fylket og slik gi flere innfallsporter). Kategori:Oslo har en rekke slike underkategorier som kan tjene som eksempler. Det er ikke bra om man gjør det for tidlig, fordi det da bare blir masse småkategorier, men når det legges inn mange slike kategorilenker kan man jo holde litt øye med ihvertfall større byer som er det mange artikler knyttet til. Cnyborg 29. des 2006 kl. 22:46 (CET)
Det er jeg helt enig. Og det er jo forskjell på mengden artikler som vil havne under for eksempel Kategori:Oslo og Kategori:Bjarkøy, på grunn av forskjellen i folketall. Forresten er jeg litt forsiktig med å legge biografier inn under kommuner. Noen ganger passer det, men enkelte folk har tilknytning til mange steder, og da kan det bli i meste laget med kategorisering. For eksempel kan Knut Hamsun knyttes til ganske mange steder, men jeg kommer ikke til å legge ham inn under alle kommunene han bodde i. :-) --Blue Elf 30. des 2006 kl. 17:50 (CET)
Enig, det bør være en helt spesiell tilknytning for at en person skal legges i en kommune, ellers får vi fort en voldsom overkategorisering. Cnyborg 30. des 2006 kl. 19:31 (CET)

VandalkampenRediger

Jeg er selv ganske ivrig i kampen mot vandalisme. Er det noen som har testet: [2] ? Dette usignerte innlegget ble skrevet av SnowyM (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg tror ikke det er nok vandalisme på bokmålswikipedia til at vi trenger et slikt verktøy enda, virker ikke som det er så mye brukt heller. -- Atluxity 30. des 2006 kl. 23:54 (CET)
Den er testet litt mot no.wp og dukker av og til opp i vandalismekanalen. — Jeblad 31. des 2006 kl. 01:16 (CET)

[rediger][rediger][rediger][rediger]Rediger

 
Det beste hadde kansje vøri å være juleribbe læll

Hvis en stakker (meg) setter inn noen bilder i en artikkel, så kan ovenstående hope seg opp i et sakesløst avsnitt av rimelig bra kvalitet. Ubefestede sjeler (deg) kan oppfatte dette som en opfordring til å redigere det til ugjenkjennelige. Hvordan i all verden får man orden på dette? Disse forbaskede [rediger][rediger][rediger][rediger] er jo ikke å finne i kildeteksten.--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 00:40 (CET)

De hoper seg opp, ja. Forsøk å legge bildene jevnt i teksten nedover istedet for å samle dem i en røys øverst i teksten. Shauni 31. des 2006 kl. 00:54 (CET)
Prøvde noen ganger tidligere i forsøk på å få bildene til å relatere bedre til teksten. Resultatet vil jeg ikke snakke om. Men nå har jeg lagt det bak meg, og prøver isteden å se fremover (etter innstendig råd fra psykologen). Skal prøve, jeg som hadde håpet på en ny start i det nye året.--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 01:10 (CET)
Det er en feature (aka bug) som slår til i en del artikler. problemet blir synlig der det er flere elementer som gis en float attributt før de tidligere plasserte elementene som også har fått samme float' attributt er plassert. Da går enkelte browsere i surr og resultatet er ikke pent. — Jeblad 31. des 2006 kl. 01:13 (CET)
Se på endringentorvtak. Bedre? Shauni 31. des 2006 kl. 01:15 (CET)
Det var altså du som var redigeringkonflikten. Jeg som var så høyt oppe i noen sekunder. Men nå ser det rimelig striglet ut. Takk for hjelpen.--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 01:29 (CET)

Endringer i infobokserRediger

Det er noe galt med infoboksen brukt bl.a. på Angela Merkel. Er det noen som gjort endringer som har påvirket infoboksdesignet? Kph 1. jan 2007 kl. 16:20 (CET)

Hva er galt? ZorroIII 1. jan 2007 kl. 16:25 (CET)
I Firefox står boksen nå over teksten til venstre og har heller ikke det utseendet den skal. I Safari er alt normalt. Kph 1. jan 2007 kl. 16:48 (CET)
Ser riktig ut her (FF 2.0). ZorroIII 1. jan 2007 kl. 17:17 (CET)
Har versjon 1.5.0.9 for Mac. Filminfoboksene har også fått et nytt design, men jeg kan ikke se at det er gjort endringer i noen av de relevante malene. Kph 1. jan 2007 kl. 17:40 (CET)
Sjekk CSS-filene, det kan være at de er endret og at caching medfører at du ikke har sett endringene før nå. ZorroIII 1. jan 2007 kl. 20:14 (CET)

Bilde av Anna PolitkovskajaRediger

Bildet vi hadde av Anna Politkovskaja er fjernet fra Commons, det er et bilde der fortsatt kan bruke i nødsfall, men engelsk wiki har et bilde som "copyrighted", men som såvidt jeg kan se brukes uten andre begrensninger enn at det må krediteres [3]. Kan vi bruke dette på norsk wikipedia? --Svart 1. jan 2007 kl. 20:51 (CET)

Det ser ut til at betingelsene er kompatible med bestemmelsene på Commons. Flytt det dit og merk det med {{attribution}}. Kjetil r 1. jan 2007 kl. 21:03 (CET)
Jeg prøver det, takk skal du ha. --Svart 1. jan 2007 kl. 22:59 (CET)

Maler med tidsmerking – substubbRediger

Jeg har lagt inn en mal {{Må utvides}} som skal legges inn ved {{subst:substubb}}. Hensikten er å være litt vennlige overfor nybegynnere som legger inn artikler om emner som vi kan trenge en artikkel om, men ikke legger inn så mye i artikkelen at den blir nyttig. Det legges inn en tidsmarkering inn i malen når den substes inn ved hjelp av substubb malen. En bot vil kunne teste på denne datomarkeringen og endre bruk av malen til en {{Ikke utvidet}} som setter den inn i hurtigslettekategorien.

Om noen er uenig i merkingen kan de fjerne denne markeringen, gjerne i forbindelse med at de legger inn iwiki lenker, fødselsdatoer for biografier og annet som gjør artikkelen til en stubb som har potensiale for utvidelse.

Mitt forslag er at vi tar dette ibruk på artikler som er en setning eller maksimum to og prøver dette ut en periode. Haros 10. des 2006 kl. 11:36 (CET)

Jeg tror det er viktig at malen blir satt på slikt vi vet vi må ha men som er for smått til å merkes som stubb. Jeg har avtalt med Haros å sette opp en bot som gjør nødvendig endring av malen på periodisk basis. — Jeblad 10. des 2006 kl. 12:31 (CET)
Jeg håper en vil være litt kritisk i bruken av malen og at ikke en artikkel som forklarer et begrep på en skikkelig måte med en til to setninger blir merket. --Nina 10. des 2006 kl. 12:39 (CET)
Boten vil gjøre en sjekk på størrelsen til artikkelen og fjerne malen om den er over en minimumsstørrelse, eller at visse kriterier er oppfylt. Kriteriene som brukes for å fjerne merket er påførte eksterne lenker, referanser, litteratur, iw-lenker, kategorier og at artikkelen har foreldre. To av disse vil medføre at merket fjernes, men har artikkelen foreldre så vil merket alltid fjernes. I tillegg sjekkes størrelsen på brødteksten og jeg antar at jeg faller ned på to komplette setninger, mer enn 15 ord og eller mer enn 75 bokstaver. I dette regnes ikke eksterne lenker, iw-lenker og kategorier. Tekststørrelsen blir et krav for at artikkelen skal beholdes, men frafalles om artikkelen har et bilde. Malen {{Må utvides}} plasserer sider i kategorien Sider som må utvides, mens malen {{Ikke utvidet}} plasserer sidene i kategorien Sider som er foreslått raskt slettet. Boten selv vil aldri slette sider, det må gjøres av en administrator. Hvis artikkelen fortsatt er liten men over minimumskriteriene erstattes den med et ordinært typeløst stubbmerke. Boten vil ikke endre siden før det er gått en uke etter at malen ble satt inn og siden er uten endringer de siste par timene for å unngå kollisjon med pågående arbeid. — Jeblad 10. des 2006 kl. 13:16 (CET)

Takk. Da er badetøyet reddet.Jeg lar malen stå, så får vi sjekk på om den virker.--Bjørn som tegner 10. des 2006 kl. 13:12 (CET)

japp, jeg ser at merkingen er litt optimistisk på en del artikler. Det blir vel en del kommentarer når boten aggresivt fjerner merking om en uke. Badetøy er vel knapt en ordinær stubb. — Jeblad 10. des 2006 kl. 13:18 (CET)
Jeg vil mene at det normale ved en utvidelse som den som ble gjordt på Badetøy etter at malen ble satt på, også skal medføre at {{Må utvides}} fjernes. Men det kan være en god test for boten at den blir stående. Så kan det sies at Badetøy kanskje var stor nok også før utvidelsen til ikke å merkes, men det er en annen sak, men i dette tilfelle har malen fungert - artikkelen ble utvidet såpass at den er nyttig. Det er tross alt det som er hensikten, ikke å få slettet flere artilker. Haros 10. des 2006 kl. 14:15 (CET)

Jeg synes det er en dårlig idé at artikler slettes uten diskusjon, slik systemet skal fungere skal opplagte slettingskandidater hurtigslettes, mens andre går til slettingsdiskusjonen som ser ut til å fungere kurant for tiden. Det er ikke alle eller flertallet av de få artiklene som er merket med "må utvides" som er opplagte slettingskandidater, derfor bør sletting diskuteres, det er misbruk av systemet å la en bot legge artikler til hurtigsletting. Jeg er ikke sikker på at dette merkesystemet og bruk av bot er en god idé, men i tilfelle så bør boten sende artiklene til sletningsdiskusjonen. Finnes det forresten en log over bruk av hurtigsletting? --Svart 10. des 2006 kl. 14:15 (CET)

La meg gi deg to eksempler Tarpan og Blindheim idrettslag. Jeg har ikke lagt inn malen på noen av dem, men jeg kan vanskelig se at de er nyttige slik de står idag. Hensikten er å redde det som er så smått at det idag ikke kommer frem til slettediskusjon engang. Det vil forøvrig ikke være en bot som sletter, men en administrator som har som plikt å gjøre en selvstendig vurdering. Og i tilfellet Badetøy som ble nevnt over kan jeg ikke tenke meg at noen av dagens administratorer ville vurdert en hurtigsletting av den slik artikkelen idag ser ut. Haros 10. des 2006 kl. 14:27 (CET)
Som sagt sletningsdiskusjonen fungerer, de fleste av de få artiklene som er merket foreløpig er ikke klare slettingskandidater og sletting av disse bør diskuteres. Hvis du mener at disse at disse artiklene er "reddet" fordi de ellers ville ha blitt hurtigslettet så bør vi nok se på hvordan hurtigslettingen praktiseres. --Svart 10. des 2006 kl. 14:45 (CET)
Bare for å gjøre det helt klart, malene eller boten vil ikke slette noe. Et alternativ er å legge de i en egen slettekategori. Jeg mener det er misbruk av slettediskusjonene og poste opplagte slettekandidater dit, hvis vi da ikke endrer diskusjonene slik at småstubber kan gjøre en dropp through hvis ingen kommenterer dem. — Jeblad 10. des 2006 kl. 14:47 (CET)
Jeg forstår systemet, boten nominerer administratoren sletter, men administratoren kan vel være den samme som merket artikkelen? Mener du at alle de artiklene som nå er merket med "må utvides" burde ha vært hurtigslettet? Hvor finner jeg loggen for bruk av hurtigsletting? --Svart 10. des 2006 kl. 14:57 (CET)
Nå er ingen av de som ligger der nå merket av meg. Men det hadde vært av interesse å høre om du mener Tarpan burde vært gjennom en slettediskusjon. Haros 10. des 2006 kl. 14:57 (CET)
Hadde jeg hatt visdommen til å avgjøre slike spørsmål så hadde vel jeg vært administrator idag ;) Det er derfor vi diskuterer. --Svart 10. des 2006 kl. 15:00 (CET)
Ja det er derfor vi diskuterer. Tror ikke det er en eneste administrator som har merket en artikkel hittil. Og det er et åpent system som alle brukere også annonyme kan benytte seg av både til markering og til fjerning. At en administrator skal forestå den endelige slettingen anser jeg som en god ting. Haros 10. des 2006 kl. 15:06 (CET)
Det finnes ingen egen logg for hurtigslettinger. Vi kan eventuelt sette sider hvor artikkelmerket endres fra {{Må utvides}} til {{Ikke utvidet}} på en egen liste og la boten fjerne tidligere oppføringer når den finner at de er slettet. Jeg tror dette er litt klønete da det lager logger på siden av de ordinære strukturene. Da er jeg mer stemt for å poste de på WP:S og kjøre de gjennom med ekspressfart. — Jeblad 10. des 2006 kl. 15:08 (CET)
Hvis det ikke er mulig å vite hva som er blitt hurtigslettet bør de tilfellene som går inn her være svært opplagte. Ellers kan noen bli fristet til å hurtigslette istedet for å ta diskusjonen om en artikkel bør slettes. De få eksemplene vi har sett på bruken av malen så langt tilsier at endel av artiklene godt kunne ha vært innom slettingsdiskusjonen. Jeg ser egentlig ikke det store problemet med at vi har endel småstubber, for meg kan de være en inspirasjon til å legge på en setning eller to. Vi hadde endel "problem" i slettingsdiskusjonen for ei stund siden, men det har blitt mye bedre, det betyr vel at "partene" gjør en bedre jobb, og mange artikler blir oppgradert til en akseptabel standard i løpet av diskusjonen. --Svart 10. des 2006 kl. 15:27 (CET)
Malen setter inn UTC-tid. Bør ikke dette fremgå av teksten? Tskoge 10. des 2006 kl. 15:13 (CET)
Jeg synes dette er et overraskende og dårlig forslag. Selv om artiklene som er i kategorien nå ikke akkurat er utfyllende, inneholder de noe informasjon, kategorier, interwiki. At artiklene endog skal kunne hurtigslettes etter en uke, virker overivrig. Er denne praksisen diskutert andre steder enn her? Jeg trodde hurtigsletting skulle brukes på spam o.l. Zigkill 10. des 2006 kl. 15:17 (CET) Ved nærmere ettertanke er det ikke forslaget, men praktiseringen, som var dårlig. Flere av artiklene som hadde malen da jeg ble oppmerksom på den var åpenbart ikke representative for den tenkte bruken. Dersom dette benyttes på artikler av typen Tarpan i dens opprinnelige versjon, er det nyttig. Zigkill 11. des 2006 kl. 17:32 (CET)
En uke er ikke akkurat hurtig. Jeg har sette dette diskuter på Tinget tidligere. (Det var derfor jeg hadde noen kandidater liggende.) Tskoge 10. des 2006 kl. 15:21 (CET)
Svært få av de merkede artiklene er innenfor kriteriene som er satt opp. For å ta et eksempel Wat Phra Kaew har iw-lenker, kategori, bilde og forelder. Merket i artikkelen vil derfor fjernes så fort boten er aktiv. — Jeblad 10. des 2006 kl. 15:58 (CET)
Dette illustrerer vel ett av problemet med denne malen, hvis vi "må" ha den foreslå jeg at boten sender slettingsforslag til diskusjonssiden, så får vi se hvordan det går og heller justere senere hvis det trengs. --Svart 10. des 2006 kl. 16:12 (CET)
Virker ikke som en veldig nyttig bot. Den burde kanskje heller merke på diskusjonssiden hvorfor malen ble fjernet, hvilke krav som ikke var oppfylt. Tskoge 10. des 2006 kl. 21:08 (CET)
Jeg synes verken malen slik den er presentert eller den forespeilede boten virker videre nyttig. Den bringer en automatisk mekanisme inn i slettingsprosessene på et område jeg ikke kan se at det foreligger noe behov for avlastning av det slettingsarbeidet vi ellers bedriver. Jeg er spesielt skeptisk til at artikler som ikke er utbedret innen den angitte fristen blir sluset over i kategorien for artikler som er foreslått hurtigslettet. I likhet med Svart syns jeg de artiklene som allerede er påført denne malen klart indikerer at de i det minste må bli gjenstand for ordinær slettingsdiskusjon. Men jeg syns i grunnen vi skal la dette forsøket bli med forsøket, ihvertfall i denne omgang. __meco 11. des 2006 kl. 16:29 (CET)
Det virker som de ovenstående innleggene er skrevet av brukere som ikke har lest beskrivelsen i toppen av seksjonen. Malen starter en sletteprosess hvis artikkelen er så minimalistisk at den normalt vil bli slettet. Prosessen som er foreslått gir artikkelen en nådetid før den faktisk slettes, på samme måte som en artikkel som merkes {{sletting}}. Hvis artiklene isteden sendes til ordinær sletting vil de få dobbelt sett "nådetid" i forhold til artikler som merkes for sletting i dag. I tillegg, i dag vil mange av disse artiklene hurtigslettes! 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 20:10 (CET)
"Denne siden er blitt foreslått raskt slettet. Grunnen til det er at noen mener den er «spam» eller på annen måte åpenbart ikke hører hjemme på Wikipedia." - dette er teksten til malen for hurtigsletting. Hvor mange av artiklene som er merket "må utvides" fyller kravene for hurtigsletting? Normal prosdyre for sletting bør være etter diskusjon, hurtigsletting er et unntak som kan være nødvendig i visse tilfeller. Hurtigslettede artikler forsvinner helt, det er ingen spor hos brukere og ingen logger, det bryter med sentrale wikipediaprinsipper som åpenhet og sporbarhet. Derfor bør hurtigsletting brukes kun i opplagte tilfeller. Slettingsdiskusjoner er en fin praksisplass for brukere som vil ha en føling med systemet, og fungerer stort sett effektivt. Det er ikke en god idé å bruke hurtigsletting på artikler som er i snaueste laget, mange av dem burde vel få ligge der og vokse seg fete, men hvis det hvis noen absolutt vil fjerne dem burde vel vi andre få et ord med i laget? --Svart 12. des 2006 kl. 01:11 (CET)
Til orientering, alle sider som slettes kommer på sletteloggen. Dette har ikke noe med hurtigsletting eller slettedebatter. — Jeblad 12. des 2006 kl. 01:31 (CET)
Fint, det var denne linken jeg etterlyste tidligere i diskusjonen. Hva er det som ikke har noe med hurtigsletting eller slettedebatter? --Svart 12. des 2006 kl. 01:41 (CET)
Logging av slettinger går helt uavhengig av malene {{sletting}} og {{hurtigslett}}, og tilhørende kategorier og diskusjonssider. Logging av sletting er knyttet til handlingen i databasen som medfører at artikkelen tilsynelatende blir borte, ikke at maler blir lagt til eller fjernet i artikler. — Jeblad 12. des 2006 kl. 01:48 (CET)
For å være på den sikre siden, er det slik at hurtigslettede artikler behandles på en annen måte av systemet enn de som slettes etter diskusjon? --Svart 12. des 2006 kl. 02:16 (CET)
Det er ingen forskjell på hvordan den endelige slettingen skjer. En slettediskusjon og hurtigsletting på grunn av en kategori er bare to forskjellige prosesser som leder frem til at en administrator klikker på en arkfane for artikkelen som er kalt «slett», skriver inn en begrunnelse og klikker på en knapp kalt «Slett side». — Jeblad 12. des 2006 kl. 02:56 (CET)

Det er nå 17 artikler i Kategori:Sider som må utvides. Etter en nærmere vurdering synes jeg at det er en fordel om man fjerner merket når artikkelen er utvidet. Ideen med merket er jo at noen skal forbarme seg over artiklene i nådetiden. Om dette gjøres, blir det lite arbeid for boten. For å holde en oversikt over status uten at man trenger åpne sidene for å se gjennom mange artikler og finne dato til de slettes, bør man fjerne merket når jobben er gjort. Jeg har lest Jeblads kriterier for å la en artikkel overleve og mener det er et greit nivå. Når man har jobbet på artikkelen og funnet nok stoff til at den tilfredsstiller disse kriteriene, er det ingen grunn til å la merket stå lenger. Harald Haugland 17. des 2006 kl. 22:07 (CET)

En slik bot vil ikke bli startet før det er rimelig enighet om hvordan den skal fungere. Av det foregående så kan det se ut som om den eneste usikekrheten er knyttet til hva som skjer når artikkelen går ut på tid. Skal den da sendes til kategorien hurtigslett eller til kategorien sletting og med en samtidig oppføring på Wikipedia:Sletting? 213.187.175.58 22. des 2006 kl. 16:58 (CET)
For øyeblikket merkes det artikler med denne malen som er vesentlig over de foreslåtte kriteriene for å beholde artiklen, og det slettes artikler med slike merket som også er godt over minimumskravene. For en stor del er dette one-liners med kategoriserte definisjoner og noen småsteder. Det bør for det første tas en diskusjon på hva som er minimumskriteriene for å beholde en artikkel, hvis vi ikke kan bli enige om noen slike bør malene fjernes. Dernest bør vi bli enige om merkingen kan vedlikeholdes av en bot, og hva den skal gjøre med artikler som skal over i en eller annen sletteprosess. — Jeblad 28. des 2006 kl. 17:03 (CET)
Jeg har gått gjennom de 11 som er der nå. Asiagullkatt, Atalanta, Kruckow, Leppalúði, Thomisme er merket som ment etter min mening. Harris Birkeland, Hestesport er det ikke. Murderdolls, Sensei, Stator, Stian Røa var det, men er utvidet såpass at de kan beholdes hvis de er leksikalske. Jeg ville lagt Atalanta inn i hurtigslett; beholdt de som var for store i utgangspunktet samt de 4 som er blitt utvidet. Hvorvidt dette er bra nok til at vi skal fortsette, er jeg ikke helt sikker på. Haros 28. des 2006 kl. 18:56 (CET)

I den siste tiden har jeg fulgt med en del på "Siste endringer", og nye artikler som dukker opp er ikke alltid av vårt kaliber, men å slette en artikkel 2 minutter etter at den har blitt opprettet vil i de flest tilfeller ikke være produktivt for oss, det ville være ett skudd mot moralen til nykommere som prøver seg med sine første bidrag, og jeg ville helt sikkert bli kanonføde på min egen diskusjonsside på grunn av min hyperaktive slettelyst. Det er vel nettopp i slike tilfeller denne {{Må utvides}} er ment å brukes? På den måten sier vi pent ifra til bidragsytere at ja, dette er noe vi vil ha en artikkel om, men så langt er det ikke nok til at vi har lyst til å ta vare på den. Dette er vel en produktiv løsning for alle? -- Atluxity 2. jan 2007 kl. 00:10 (CET)

Det var en grei oppsummering av min bakgrunn for å opprette den. Haros 2. jan 2007 kl. 17:50 (CET)

Ukens artikkel - RigaRediger

Ukens artikkel, Riga, er definert som utmerket. Etter gjennomlesing er jeg ikke udelt enig i dette. Artikkelen inneholdt en del slurvefeil, og enkelte opplysninger er utdatert (bl.a. om et stadion som er «planlagt fullført i 2006»). Språkføringen i artikkelen er ikke alltid like elegant, og formateringen spriker (av og til mellomrom før prosenttegnet, av og til ikke osv.). Jeg vil oppfordre alle bidragstyere til å lese gjennom og eventuelt supplere/korrigere artikkelen, men ønsker også innspill fra andre om hvorvidt artikkelen fortjener å beholde "Utmerket"-stempelet. I og med at den er ukens artikkel, bør vi i alle tilfeller prøve å skjerpe den mest mulig. Ellers vil jeg takke alle for godt arbeid i året som har gått. Guaca 1. jan 2007 kl. 23:28 (CET)

Jeg har ikke lest den, men hvis den ikke holder mål bør den snarest byttes ut som forsideartikkel. Kph 1. jan 2007 kl. 23:34 (CET)
Jeg var ikke med på prosessen den gang, men når jeg lar blikket gli nedover teksten ser den alt i alt ut til å være både omfattende og grunnleggende. Jeg ser at det er nærmere et år siden den ble nominert, og en del ting kan ha skjedd siden da. Uten å ha lest den i detalj synes det som om du oppdaterte den med hva du ser bør endres vil være bedre enn først å kreve dens status endret. --Finn Bjørklid 1. jan 2007 kl. 23:45 (CET)
Jeg krever slett ikke statusen endret, men jeg synes vi bør diskutere om den fremdeles fortjener betegnelsen. Før jeg skrev kommentaren, rettet jeg det meste av det jeg kommenterte, og oppfordret andre til å gjennomgå den. Guaca 2. jan 2007 kl. 13:29 (CET)
Det er gjort en masse bra arbeid med artikkelen, den inneholder mye brukbar informasjon. Det er et godt utgangspunkt.
Når det er sagt: Den trenger helt klart redigering. Jeg fant et par mindre feil (retta en av dem). Det står motstridende opplysninger fx om hvor mange russere som bor der. Historiedelen er svak og rotete, ikke kronologisk bygd opp, opplysninger kommer hulter til bulter og i flere avsnitt etter hverandre, Rigas rolle som en av Tsar-Russlands største industribyer (bl.a. sentrum for rikets bilindustri) er ikke nevnt, osv.
Dette er en nyttig artikkel som med litt systematisk arbeid kan gjøres MYE bedre. (Jeg har andre ting på tapetet akkurat nå, og kan ikke ta den jobben.)
BesteHexer Togrim 2. jan 2007 kl. 01:55 (CET)

Personen Liese Prokop på forsiden over nylig avdøde?Rediger

er dette en notabel nok person til å stå der? Jeg har aldri hørt om personen--Ezzex 2. jan 2007 kl. 07:36 (CET)

Hvis en person er verdig en artikkel på Wikipedia (noe hun åpenbart er, hvis du leser artikkelen), er hun også etter sin død verdig en plass i oversikten over nylig avdøde. Det er ikke noe krav at du skal ha hørt om samtlige oppførte. :-)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon) (Bidrag) (E-post) 2. jan 2007 kl. 13:22 (CET)

Wikimedia i nyhetsbildetRediger

Fra de siste 24 timer

Vi er blitt ganske synlige, og ikke minst så brukes vi stadig mer som kilde for informasjon og er ikke lengre en kuriosa. Avisene blir også stadig flinkere til å sjekke om vi har stoff på bokmål eller nynorsk, og lenker ikke lengre blindt til engelsk Wikipedia. En trend som blir stadig tydeligere er at avisene bruker Wikipedia som sted for å hente faktaopplysninger og lenker i mindre grad direkte til Wikipedia. Et par nettaviser har lenket mye til Wikipedia istedenfor å lage egne faktabokser, spesielt Dagbladet og IT-avisen. — Jeblad 2. jan 2007 kl. 10:10 (CET)

Fædrelandsvennen bruker nesten hver dag stoff fra Wikipedia i en liten notis om dagens dyr. Harald Haugland 2. jan 2007 kl. 23:06 (CET)

Krav om kilde på nylig døde?Rediger

I en del tilfeller blir det angitt dødsdato på personer hvor det ikke er allmennt kjent at personen nylig har dødd. Noen ganger blir biografien merket med slikt fordi det er i nyhetene, men ofte mangler det opplagte informasjoner om hendelsen. Fordi en slik oppføring kan være ekstremt vanskelig for personen og dennes nære, så tror jeg det kan være lurt å stille krav om referanser i de tilfellene hvor dette er nær i tid. Dette er ikke et generelt ønske om referanser på informasjon om dødsdato, men et ønske om referanse på oppføringer der vi kan bli brukt for å viderebringe en stygg form for personangrep. — Jeblad 2. jan 2007 kl. 16:34 (CET)

Ulogiske kategorierRediger

Der er en temaliste med lenker nest øverst på hovedsiden. Er de mulig å føye til "Teknikk" og legge tilhørende kategorier inn under dette? Et eksempel er at "Torvtak" er kategorisert som "landbruk", men har ingenting med det å gjøre. Det hører inn under "Byggeteknikk" som igjen hører inn under "Teknikk" - hvis man skal tenke logisk. Og disse kategoriene finnes etter alt å dømme ikke. Det er i hvert fall tvilsomt om det hører inn under "Vitenskap" eller "Kultur". Jeg vet ikke hvor mye arbeid omkategorisering medfører. Men det blir i hvert fall ikke mindre etter som tiden går og etter som flere artikler får en litt ulogisk kategorisering. --Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 02:58 (CET)

Torvtak er et landbruksprodukt hvis en ikke snakker om et bygningselement. Det er vel et godt eksempel på et begrep med to bruksområder hvor selv kategoriseringen blir avvikende mellom disse bruksområdene. 213.187.175.58 28. des 2006 kl. 08:01 (CET)
Hvordan kan man si at torvtak er et landbruksprodukt? Torven kan til nød gå an. Torvtaket er en sammensatt konstruksjon bestående av bærende konstruksjon, tekking og torv. Sistnevntes primære funksjon er å holde tekkingen på plass. Det er heller ikke særegent for landsbygden, men er en byggemåte som tidligere var like vanlig i byene. Den er bare blitt hengende igjen på landsbygden. Dessuten har begrepet bygningselement i byggeriet en helt annen betydning enn den som som antydes her. Et torvtak er en bygningsdel, tak, med en særegen konstruksjon og ikke et element. Elementbyggeri er en del av det moderne, industrialiserte byggeriet med prefabrikerte elementer fra fabrikk som transporteres til byggeplassen og monteres der. En kategorisering skal veilede, ikke villede. Hvem finner det naturlig å lete etter takkonstruksjoner blant melk og poteter? --Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 09:27 (CET)
Hadde et par digre torvtak oppe i bygda. Er fortsatt noen svære utgravde felt i myrene der oppe. ;) — Jeblad 28. des 2006 kl. 09:37 (CET)
Er enig i at det mangler en del kategorier, og ikke minst et logisk hierarki over kategoriene. Slik det er nå føler jeg at det kan være svært vanskelig å plassere en artikkel "riktig". Jo flere artikler som blir produsert i ulogiske kategorier, dess mere arbeid blir det med omkategorisering. Hvis «noen» vil ta fatt i en slik jobb ville det være flott. --Friman 28. des 2006 kl. 09:50 (CET)
 
Landbruk? Høh, nei itte den kroppen der. Det kæinn je bevitne!
Jeg bor i en by. Har torvtak med torv fra egen tomt. Landbruk? Det må¨være en frimodig spøk? Tenke seg til, være bonde uten en gang å vite om det. --Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 13:08 (CET)
 
Barfrøstue med torvtak som bygningskonstruksjon fra Folldal
 
Torvtak som industriforetak i landbrukssektoren i Østfrisien, Tyskland
Liten morsom sak. Torvtak var i skjæringen industri og landbruk. Et torvtak er et dagbrudd i en myr for å ta ut omsatt torv for brenning, eller for bruk som strø i husdyrhold. Det ble for en stor del brukt spesialiserte maskiner og mye manuell arbeidskraft. I dag ligger slike myrer som oftest brakk og med store firkantede tjern som lappetepper midt utpå. Torvtak som bygningselementer er nok langt mer småskal landbruk! :D — Jeblad 28. des 2006 kl. 17:15 (CET)
En gang for ørten år siden møtte jeg på et system kalt «Arnesen». Det ga nummererte hovedkategorier, med fler og fler sifre i underkategoriene. Klare svakheter for omfattende undergrupper, men mye enklere på hovedplan. Noe å adaptere? Jeg synes det ser ut som noen biblioteker bruker lignende ting fortsatt. Jeg kan ingenting om dette, men siden fagbiblioteker fortsatt satser, kan det være verd å tenke over. --Bjørn som tegner 28. des 2006 kl. 11:10 (CET) PS.Torvtak er landbrukshistorie, men jeg er enig - landbruk er litt søkt. (Ikke av mine «barn» innen landbruk.)DS
Jaja, Bjørn vil landbruket på liv og død ha enerett på torvtakene, så er det det samme for meg, men det er tross alt også en tradisjonell byggeskikk i byene, en skikk som etter hvert ble borte med innføring brannbestemmlser som bla. murtvang, almenninger osv.--Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 13:08 (CET)

Eksempel på hva jeg mener (i all hast):

Teknikk

  • Bygningsteknikk
Tre
Stolpeverk
Lafteverk
Reisverk
Mur
Jernbetong
Oppvarmingsteknikk
Ventilasjonsteknikk
Vann og avløp
  • Skipsteknikk
Skipsbygging
Fartøy bygget av tre
Komposittfarøy
Fartøy bygget av stål
Framdiftssystemer
Fartøy drevet med årer
Fartøy drevet med seil
Fartøy drevet med motorkraft
Fartøy drevet med dampmaskin
Fartøy drevet med eksplosjonsmotor
  • Landbruksteknikk
  • Energiteknikk
  • Militærteknikk
  • Teleteknikk
  • Romteknikk
  • Undervannsteknikk
  • Trykketeknikk
  • Ogsåvidereteknikk

Dette behøver ikke være til fortrengsel for eksisterende kategorisering, men gjøre det lettere å finne relevante artikler. --Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 13:43 (CET)

Se: Kategori:Byggeteknikk og Kategori:Byggeteknikk i tre de er lagt under arkitektur der jeg finner det mest naturlig å ha dem. --Nina 28. des 2006 kl. 13:48 (CET)

Utgangspunktet var at det første som møter en i WP (hvis en da i første omgang får øye på den) er:


33,888 bytes

 
Kan noen si meg hvor skal?

::Her mangler ganske enkelt temaet "teknikk" og hvor skal man lete etter artikler om teknikk?? Der er tematisk og logisk hull i menyen. Det er oversikten og tilgjengeligheten som er min innfallsvinkel utløst av en snodig kategorisering. Artiklene i WP vokser frem con amore (kanskje unntatt de som er del av prosjekter). Og slik det nå er vokser kategoriene frem i takt med artiklene. Man skriver en artikkel og leter etter en passende kategori og putte den i. De mer uforferdede oppretter en kategori som passer perfekt til den gjeldende artikkelen, men kaskje ikke lige godt til andre, mer eller mindre beslektede artikler. Slik blir det ikke så enkelt å holde styr på dette. Det må være lettere på forhånd å ha en struktur og plassere artiklene der, enn å la strukturen vokse frem i takt med artiklene til et uforutsigelig resultat.

"Torvtak" finner jeg under "Samfunn". Der finner jeg blant "Adel" og "Migrasjon", "Bygninger" - en kategori hvor jeg ville forvente å finne Pyramidene i Egypt, Det hvite hus, Taj Mahal og kanskje Eiffeltårnet. Omsider finner jeg "Tovtak" sammen med "Brygger", "Båtstø", "Krematorium", "Utedass" og "Keiserforum" mv. Dette fungerer sånn noenlunde når en vet hva en leter etter. Men et Torvtak er nå engang ikke en bygning. Det er en bygningsdel. Jeg skal være den første til å innse at dette ikke er så enkelt. Balansen mellom det altomfattende og det oversiktlige er vanskelig. I dette tilfelle jeg ville bidra med å illustrere et eksempel på en struktur som etter min oppfatning er mer logisk og derfor lettere å orientere seg i. Jeg tviler ikke på at der også der ligger skumle feller rundt neste sving også i dette tilfelle. I et innlegg ovenfor slås det fast at torvtak, det er landbrukshistorie. OK - om så var, så vil artikkelen høre hjemme under "Historie" og da sammen med slaget ved Svolder og Punerkrigene. Da trives den nok likevel best under "Bygninger". Torvtaket er likevel når alt kommer til alt representant for en byggeteknikk og burde derfor ligget under "teknikk" - som ikke finnes. --Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 15:26 (CET) PS Hva er ulempene med dobbeltkategorisering? Da blir det jo flere veier til målet. ??
Torvtak hører helt sikkert under landbrukshistorie, men det hører også helt klart under byggningselementer eller noe slikt. Dette er en kategori igjen etterhvert vil komme under arkitektur og under en eller annen underkategori av teknikk. Det er ikke dobbeltkategorisering. Men å legge den i arkitektur og byggeteknikk vil bli feil. Da er det dobbeltkategorisering fordi byggeteknikk ligger i arkitektur.
Så til det å finne kategoriene. Det er Bla gjennom kategoriene som er stedet hvor man finner kategorioversikten. Den burde antagelig vært klarere, kanskje kommet først, ikke etterpå noen av de kategoriene den omfatter. Så kan det også sies at den siden selv kunne forbedres. Det er lagt vekt på pynt heller enn veiledning og oversikt. Det er ikke sikkert pynten ikke skal være der, men det bør ikke være det viktigeste. Haros 28. des 2006 kl. 18:24 (CET)
Jeg tror nok de færreste kan ta ut torv på egen tomt - det måtte man på landet for, ergo «land - bruk». Men ARNESENS KLASSIFIKASJONSSYSTEM ble oversett. Det eksisterer, og jeg tror det er så velutviklet, at det kan skjære gjennom en del ellers mangfoldige og finurlig uttenkte kategoritrær. Wiki trenger noe slikt, ellers drukner vi i for de fleste uanvendelige kategorikker.

Ellers synes jeg det er bra at noen endelig viser meg veien til å finne noe som helst. Det har hendt jeg har savnet nettopp den.--Bjørn som tegner 28. des 2006 kl. 19:37 (CET)

Forskjellen på en bok i et bibliotek og en artikkel her er at boken vanskelig kan stå i to hyller langt fra hverandre mens f.x. artikkelen torvtak kan både være i hyllen for byggeteknikk og landbruk. Haros 28. des 2006 kl. 19:42 (CET)
And so What? Det betyr vel bare at det er mulig å komme fram fra flere kanter i WP enn på «biblå» som de sier i Stvgr.--Bjørn som tegner 28. des 2006 kl. 20:23 (CET)
Ja. Det er det det betyr. Altså at Torvtak klassifiseres som mer enn en ting, også landbruk. Haros 28. des 2006 kl. 20:49 (CET)
Men i bibliotekregisteret kan boken stå oppført så mange steder som det er behov for - med økte treffsjanser som resultat. Torvtak kan da ikke bare være eksklusivt landbrukshistorisk tema. Det er jo i det minste bygningshistorie og arkitekturhistorie også - foruten at det er byggeteknikk (fykjom for noen kranglefanter jeg har rotet meg bort i). Kanskje gamle Arnesen er verd å kikke på. Jeg vet absolutt ingenting om ham. Men jeg vet at man ikke blir bibliotekar på et kveldskurs. Jeg var engang borte i ett eller annet klassifiseringssystem, HUEY eller noe i den retning. Men hvis John Erlig har rett i at det klikker for de fleste som må klikke mer enn tre ganger, så må det først og fremst være enkelt og logisk. For tilfeldige brukere av WP er det ingen av delene. Det dreier seg kanskje ikke om mere enn å ordne litt om på kategoriene og legge til en hovedkategori som heter "Teknikk" slik at man slipper å traske gjennom samfunn og historie (hadde det enda vært arkitekturhistorie) for å finne frem til tekniske artikler som tar for seg (bygnings)tekniske emner. Den stakkeren i ungdomsskolen som søker på "Gresstak" havner i en kirke på Norðragøta på Færøene. (Je gir mei itte, nå som je er blitt bonde! Haha! Bjørn vet ikke forskjell på landbruk og BY-bruk). --Frode Inge Helland 28. des 2006 kl. 20:24 (CET)
Hovedkategorier og lignende på forsiden er en ting. Det var oppe for en tid siden, men forbedret kategorioversikt burde være gjennomførbart. Der finnes forøvrig Kategori:Teknologi, men ikke Kategori:Teknikk som den ligger i. Der er det laget ut fra at det finnes noen med ikoner - de skal med. De andre er det ikke så farlig med. Det er for dårlig etter min mening. Haros 28. des 2006 kl. 20:49 (CET)
Et annet problem er at begrepene brukes nærmest bevisstløst om hverandre. Teknologi er læren om teknikken. Men på engelsk heter teknikk technology. Og så sniker denne feilbruken seg inn i WP som ytterligere bidrar til forvirringen. Hvis man ser hva som ligger under de to kategoriene, så er det en salig blanding av de to begrepene. Men fremdeles ligger ikke noen av disse to direkte tilgjengelig under hovedmenyen, verken under vitenskap, samfunn. Man må finne dem gjennom artikler som ligger under denne kategorien. En må altså vite nøyaktig hva en leter etter for å finne de beslektede artiklene. Eller hvis man er kjent; bla seg igjennom en lang alfabetisk liste under med kategorier. Så igjen blir spørsmålet hvordan i all verden finner jeg frem?--Frode Inge Helland 29. des 2006 kl. 07:47 (CET)

Nemmenjøssda, Frode jeg vet til og med forskjellen på by-torv og torvtorv, og nekter å tro at WP er mere begrenset enn arkivkassettene i biblioteket. Torv er en åpen plass i et bymessig (urbant) rom, som enkelte dager fylles av «den Gemene Hob» som skal handle «agrare» varer som kalles torvhandel og skal ligge på taket for å se pent og tradisjonelt ut. Tro meg, du bør ikke legge myrtorv på taket hvis du vil slippe å fylle opp hver gang det har regnet. Torv fra grasmark derimot - . «Teknikk» og synlige kategoritrær kjøper jeg ellers gjerne, og ja, jeg har litt tro på Arnesen - han holdt lenge ut på mitt bibliotek - men enig, vi får spørre de som er bibliotekarer.--Bjørn som tegner 28. des 2006 kl. 21:01 (CET)

Bjørn, vi møtes på fisketorvet i Bergen, viss du tørv. Ta med sekk und ant und plaster - er ellers åpen for bestikkelser etter arbeidstid (Nom. tid kl 1600). --Frode Inge Helland 29. des 2006 kl. 01:27 (CET)

Forøvrig, kategoritreet beskriver ikke et hierarkisk tre, men grafer. ZorroIII 28. des 2006 kl. 22:21 (CET)

Hvor finner jeg kategoritreet og til hvilken bruk er det laget?--Frode Inge Helland 29. des 2006 kl. 08:10 (CET)

Nummeriske kategorier brukes blant annet i IPTC, hvor de verbale beskrivelsene kun er lokale oversettelser mens de nummeriske id'ene er de som brukes på tvers av locale språkversjoner. Dette er noe underholdende når behov endrer seg og nye hovedkategorier dukker opp lokalt. I Norge bruker for eksempel enkelte aviser en egen kategori for kongehus som ikke finnes blant IPTC-kategoriene. — Jeblad 29. des 2006 kl. 08:13 (CET)

Jeg trodde kategoritreet var et hjelpemiddel i WP og har lett høyt og lavt etter det. Et overordnet system med ledige skuffer har jeg sans for, men for mange nivåer er heller ikke heldig.--Frode Inge Helland 29. des 2006 kl. 10:46 (CET)
Jakten på katte(gorilla)treet ser ut til å fortsette. I Nygårdsparken i Bergen er vi så heldige å ha et alfabettre, men det er vel ikke helt hva vi trenger. Fisketorvet er OK, men når? Første dag i juli når månen står i zenit. Våpen: Rødvin, men du får jaggu bære sjøl--Frode Inge Helland 30. des 2006 kl. 01:59 (CET)

Ut fra det Jeblad skriver, ser jeg at vi må få lurt noen til å lage et hierarkisk kattetre. Jeg skal gi deg rett på torvtak som bygningsdetalj, men torvuttak er ? Siste er jo plentorv på rull. Industri? --Bjørn som tegner 29. des 2006 kl. 11:26 (CET)

Uttak må være skrivefeil for utakk: Utakk er verdens lønn. (forveksling av t og k, alle kan gjøre feil). Hm, lønn er en tresort. Der havna vi i landbruksdepartemente igjen. De karene er sannelig høyt og lavt.--Frode Inge Helland 30. des 2006 kl. 01:59 (CET)

Plentorv på rull havner vel under gartnerprodukter eller lignende. Slikt dyrkes nå i stor skala en del steder i bygdenorge.
Det finnes et firma i Oslo som lager et ganske bra produkt for å visualisere sammenheng mellom artikler og kategorier. Det eneste som må til for å få dette til å svinge er en avtale med firmaet om å bruke verktøyet og en server som genererer de nødvendige underlagsdata. Verktøyet vil da produsere et visuelt kart hvor fargede "bobler" kobles sammen med linker mellom disse. En type bobler representerer artikler og en annen kategorier. Hvorvidt dette vil fungere i et så massivt lenket system som Wikipedia er et åpent spørsmål. I tillegg til de to angitte typene av bobler kan en tenke seg bobler som representerer bilder og iw-lenker. 82.199.0.130 29. des 2006 kl. 15:12 (CET)
Rødvin på Fisketorget går ikke an - i hvertfall ikke medbragt. Autoritetene ser ikke i nåde til sådanne prosjekter. Men tanken var god den, det var langt ifra det. Jeg har dog en mistanke om møtekollisjon med madammens ferie hvor vi er på vei retning Lofoten eller deromkring, under motto: «Det går alltid en omvei» med eller uten Snapserute eller akevittditto. Ellers jobber jeg med «pun»s i overdådig stil - ikke Xanth? Jeg må gjøre den ferdig før jeg kan bli helt seriøs igjen. Men takk for det gamle og god 'elg! --Bjørn som tegner 30. des 2006 kl. 16:36 (CET)
Vi kan da ha den i tønner, så har vi noe å gjemme oss i om øvrigheten skulle komme - hvis den tør (!). --Frode Inge Helland 30. des 2006 kl. 22:54 (CET)
Jeg kan ta kontakt med nærmeste lokaliserte bøkker. Vi har en på Feda. Eller tenkte du Diogenes? Så store tønner må vi låne på Polet. Men øvrigheta er innen familien, så kanskje vi må tenke alternativt. Møtes kan være gøy, selv om vi er blitt medlemmer av voksensammensvergelsen for år siden. Nå gjelder det først og fremst å komme over i nytt hår på skjepelig vis, så får vi skje hva som ser. --Bjørn som tegner 30. des 2006 kl. 23:47 (CET)
Diogenes??? Jeg hadde da tenkt å ha bukse på!--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 00:26 (CET)

Nødhjelp om Arnesen og HueyRediger

Bjørn og Frode (ovenfor) tenker etter alt å dømme på Deweys desimalklassifikasjonssystem, som i sin 3. utgave på norsk (1969) ganske riktig ble omtalt som Arnesens klassifikasjonstabell. Systemet er selvsagt en laugshemmelighet, og det er bare oss bibliotekarer som kjenner dets innerste hemmeligheter. (Derfor er lenken overfor rød, selvsagt!) Vi vokter disse hemmelighetene med våre liv, og det er selvsagt umulig for meg å røpe noe særlig av dette, selv for dere. Jeg kan imidlertid røpe så meget som at amerikaneren Melvil Dewey selvsagt ikke var systemets egentlige oppfinner, men at både Maria Magdalena, Johanitterordenen, Paracelsus og Leonardo da Vinci er involvert. --MHaugen 3. jan 2007 kl. 12:53 (CET)

(Når dere nå sikkert forstår at den norske bibliotekreformatoren (og Kristiania-bohemen) Haakon Nyhuus var innviet i dette, kaster det selvsagt nytt lys over hva Kristianiabohemen egentlig drev med; hvilken magisk makt Oda hadde over mennenes, og hvorfor Jæger døde tidlig..) (Og - men dette burde jeg ikke fortelle dere - det er derfor du aldri vil se en bibliotekar med bar overkropp, vi har tatovert deweykoden 001.2 - Vitenskap og lærdom under det venstre kravebenet; men dette er selvsagt en fortrolig hemmelighet mellom oss og våre nærmeste, det er derfor du aldri møter menn (eller kvinner) som er skilt fra en bibliotekar; de "vet for meget".....)

5 x "selvsagt"!? o stilistiske gru! --MHaugen 3. jan 2007 kl. 20:11 (CET)

Graffiti i NorgeRediger

Denne artikkelen markedsfører en aktivitet som folk flest ser på som regulært hærverk, og gir også personer som det er helt umulig å vurdere notabiliteten til. Ønsker vi den her typen artikler? Foreløpig kommer jeg til å slette omtale av personer der det ikke er mulig å gi referanser til at disse faktisk er notable. Jeg mener at påstander om disse personenes notabilitet på bakgrunn av begåtte og påståtte hærverk er en helt håpløs form for verifikasjon. — Jeblad 29. des 2006 kl. 00:31 (CET)

Det er et fenomen vi bør ha en artikkel om, men formen bør kanskje være en annen. Når det gjelder artikler om de enkelte personer virker det håpløst, kanskje med unntak av et par-tre stykker (f.eks. han som ble dømt i 1996, der bør det være mulig å verifisere noe, og saken var såpass omfattende at det blir notabelt nok). I utgangspunktet mener jeg det skal mye til for å skrive artikler om personer som ikke engang kan identifiseres. Cnyborg 29. des 2006 kl. 01:26 (CET)
Femte veggen ble flott etter min ringe mening. Jeg kan godt forstå at også de virkelig gode holder en lav profil når det gjelder navn. Taggere synes jeg bare er stupide - de har ikke estetisk sans nok. Men artikkelen er håpløs i starten. Hadde jeg ikke visst noe på forhånd, ville jeg ha trodd at dette ble oppfunnet i forgårs - men der er tradisjoner bak, og en beskrivelse av teknikk osv. ville gjort seg. --Bjørn som tegner 31. des 2006 kl. 00:01 (CET)
Grafitti er jo faktisk et sentralt forskningsområde innen kriminologi, særlig har Cecilie Høigård vært opptatt av dette. Det interessante har vært hvordan oppfatningene rundt fenomenet skiftet totalt på 80-tallet, fra å være noe harmløst som knapt noen brydde seg om, og til å bli hærverk som ble fordømt av alle og enhver. Denne tematikken kunne med fordel omtales i artikkelen, men føler meg ikke kvalifisert nok selv. --Gobiman 2. jan 2007 kl. 22:02 (CET)
Sja. Vi vet jo dette om at graffiti har pågått siden romertiden og alt slikt alminnelig fjas, tenk på helleristninger. Noe av dette ligner jo. Jeg synes artikkelen må få lov til å stå slik den ser ut. På engelsk wikipedia registrerer jeg at slike graffitiartister ikke går under virkelige navn. Jeg må jo anta at slike selv ønsker å være anonyme. Bare synd at de bedriver modernisme. Det liker jeg ikke. Jeg er antimodernist. Fint. Da har jeg sagt det her også. Det passer seg. Skål! Chrisglie 3. jan 2007 kl. 03:36 (CET)

Eskimo eller inuitt?Rediger

Nåh, har Tinget forsvunnet som lenke til venstre? Nåja, vi har en artikkel Eskimoer (ikke Eskimoere som ellers synes vanlig). I artikkelen nevnes det at eskimo er nå en nedsettende betegnelse, og inuittere fortrekkes. Nederst er det en lenke til Inuitter under «se også», men det går til en redirigering til den samme artikkelen. Engelsk Wikipedia har faktisk to artikler om det samme. Kanskje det er hensiktsmessig med to artikler. Spørsmålet er hva vi gjør?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har opprettet artikkelen Dorset-kulturen hvor jeg gikk ut fra at jeg kunne lenke til inuittere (men nei). Dorset-kulturen er utdødd, og jeg savner en kategori for slikt. Det nærmeste jeg fant var Oldtidsfolk, og Utdødde dyr, og begge synes upassende for et folk som døde ut i 1902. Kanskje en kategori for Grønlands historie også hadde vært hensiktsmessig? Vi har flere artikler i samme rekke nå, blant annet Snøbjørn Galte, Eirik Raude og den lite faglige Eirik Raudes kolonisering av Grønland som nok må skrives om, og andre. --Finn Bjørklid 30. des 2006 kl. 03:14 (CET)

Jeg har lagt Dorset-kulturen i Kategori:Utdødde folkeslag. Det løser ikke problemet med eskimoer/inuitter, men det er ihvertfall en bekymring mindre. Cnyborg 30. des 2006 kl. 16:43 (CET)
Og jeg brukte kvelden på å skrive Grønlands historie. Det er også en bekymring mindre. --Finn Bjørklid 31. des 2006 kl. 00:11 (CET)
Ærlig talt skjønner jeg ikke hva som er problemet med artikler som Finn Bjørklids Grønlands historie og min egen Eirik Raudes kolonisering av Grønland. Begge er to kjempefine artikler som omtaler en hendelse mer detajert enn f.eks. artiklen Grønland, som kunne blitt mye bedre. Grundiggående artikler trenger vi vi flere av! Ok, jeg er enig i at den ikke er så veldig "faglig", men den kan nok komme stor hjelp for de som ikke skjønner sammenhengen - hendelsesløp - følger osv. Erik Fløan 3. jan 2007 kl. 19:50 (CET)

Latinske navnRediger

Dyr, planter og denslags har gjerne latinske vitenskaplige navn. På en.-wikipedia mener jeg at de har redirect fra slike latinske navn til respektive engelske navn. Er dette ønskelig at skjer her også? -- Atluxity 31. des 2006 kl. 00:00 (CET)

Så definitivt, brukte den varianten for å skaffe interwikilenker tidlig. Det er et forholdsvis stort prosjekt som kan gjennomføres raskt og enkelt av en eller to personer som går igjen om alle kategoriene og lager opp redirects. Ljalvik 31. des 2006 kl. 00:04 (CET)
Wikipedia:Stilmanual/Organismer kan du lese retningslinjene for artikler om organismer. - Soulkeeper 3. jan 2007 kl. 19:58 (CET)

SitenoticeRediger

 
Godt nytt år!
 
Takk for 2006

bruken av sitenotice er helt ute av kontroll. Hva er vitsen med å bruke flere linjer av skjermbildet på å ønske folk på Molukkene godt nytt år??? 85.164.142.158 31. des 2006 kl. 16:23 (CET)

Det må være lov å gjøre slikt på en nyttårsaften. Jeg husker inngangen til 2000 da NRK fulgte nyttårsfeiringen jorden rundt. Godt nytt år til deg også. --Nina 31. des 2006 kl. 16:27 (CET)
Vi er et internasjonalt leksikon på norsk. — Jeblad 31. des 2006 kl. 16:37 (CET)
Godt nyttår! Drikk med måte. Btd 31. des 2006 kl. 16:49 (CET)
Det er misbruk av sitenotice. Sitenotice er ikke et leketøy for ensomme administratorer. 85.164.157.5 31. des 2006 kl. 17:06 (CET)
Noen av oss mener det er en god idé, andre velger å surmule. Fest med måte og gled deg over at klokken 10 i morgen så er alt borte. — Jeblad 31. des 2006 kl. 17:08 (CET)
PS:Send en klage til OTRS så kanskje den blir borte neste nyttår! :D — Jeblad 31. des 2006 kl. 17:10 (CET)
Jeg syns dette var hyggelig og en fin måte å markere inngangen til et nytt år. Denne er snart borte, så irrierer den ta en liten pause. --Nina 31. des 2006 kl. 17:11 (CET)
Sitenotice blir nå brukt til å ønske folk som sitter i lengst-vekkistan godt nytt år og det er bare trivlig. Det hadde vært teit om det bare stod godt nyttår rundt midnatt norsk tid. :) Nå, gå ut og lek litt meg fyrverkeriene, du. --Jóna Þórunn 31. des 2006 kl. 17:13 (CET)
Tullete kommentarer som det kan du spare deg for. Det er helt tydelig at sitenotice her blir brukt som leketøy av en liten gruppe administratorer som sitter på irc på nyttårsaften. Hvis noen bør komme seg ut og feste litt så er det dere. 85.164.157.5 31. des 2006 kl. 17:23 (CET)
Du kan bare trykke lukk så er den borte. Godt nyttår! Shauni 31. des 2006 kl. 17:21 (CET)
Det finnes ingen lukk-knapp. 85.164.157.5 31. des 2006 kl. 17:24 (CET)
Du får logge på da, og husk å signere innleggene dine samtidig! ;D — Jeblad 31. des 2006 kl. 17:25 (CET)
Riktig godt nytt år til nesten alle sammen, forresten deg også 85.164.157.5. :o)))--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 17:37 (CET)
Tji-hi 85.164.157.5 31. des 2006 kl. 17:45 (CET)
Visste nok at du var en godklump!--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 17:54 (CET)
Noen av oss klarer å gjøre begge deler. Jeg tok en pause fra festingen tidligere i kveld for å komme innom og synes det var hyggelig med de internasjonale hilsenene. Godt nyttår til alle! Kph 1. jan 2007 kl. 00:23 (CET)

Godt nytt år!Rediger

 
Om det var mulig var dere alle velkommen på kalkun
 
Husk finklærne

2006 har vært et godt år på Wikipedia, og snart når vi 100 000 artikler. Jeg vil ønske alle et riktig godt nytt år og takk for alt samarbeid, wikitreff og annen hygge i det året som snart er omme. --Nina 31. des 2006 kl. 17:56 (CET)

Godt nyttår igjen og takk for all hjelp i året som gikk--Frode Inge Helland 31. des 2006 kl. 18:30 (CET)
 
px
..og til våre landsmenn på fremmede hav... — Jeblad 31. des 2006 kl. 18:46 (CET)
...og en spesiell hilsen til krigsinvalidene
--H@r@ld 31. des 2006 kl. 19:11 (CET)

Takk for det gamle - det nye ser ut til å være like rundt hjørnet. Pinnekjøtt av villsau (Who goes turkey at times like this?) gikk ned med linje og gjenglemt sommerøl etter en nydelig kirkekonsert, så nå er tiden inne til å JOBBE.

 
schkåll!

--Bjørn som tegner 31. des 2006 kl. 20:13 (CET)

GODT NYTTÅR! Ser frem til et nytt spennende år med WIKIPEDIA! Alexanderkg 31. des 2006 kl. 20:44 (CET)
Godt nyttår til alle ja! Håper 2007 blir et fantastisk og lykkelig år for alle. --Blue Elf 31. des 2006 kl. 20:47 (CET)
I Lige Måde! La oss håpe ikke solen tar oss i år heller men deler sin energi med oss i fred og ro! Btd 31. des 2006 kl. 20:51 (CET)
Gleðilegt nýtt ár og takk fyrir það gamla! :) --Jóna Þórunn 31. des 2006 kl. 20:57 (CET)
Riktig godt nyttår til alle, ingen nevnt - ingen glemt! --Finn Bjørklid 31. des 2006 kl. 21:03 (CET)

Godt nytt år til alle!!!!! ZorroIII 31. des 2006 kl. 23:07 (CET)

Jeg slutter meg til med gode ønsker jeg også, og det ser faktisk ut til at det er full konsensus om at vi ønsker hverandre et godt nytt år! Cnyborg 31. des 2006 kl. 23:26 (CET)

Hjertelig godt nytt år til alle!!! ALJACK 31. des 2006 kl. 23:41 (CET)

Godt nyttår! Shauni 1. jan 2007 kl. 00:01 (CET)
Godt nytt år til alle, både lesere og bidragsytere! Ulf Larsen 1. jan 2007 kl. 00:16 (CET)
Godt Nytt År! —Helland 1. jan 2007 kl. 00:22 (CET)

Ha et fortsatt godt nytt år i gamlelandet... her er det fortsatt tre timer igjen før vi feirer.. og her feires det blant annet med at man spiser 'middag' etter rakettoppskytingene... så nå skal vi snart spise både lammelår og bacalhau her.. Med varme (ca. 30°C) hilsner fra 2006 i Brasil til dere i 2007 i Norge.... --Stigmj 1. jan 2007 kl. 01:01 (CET)

Stig: Bom Ano Novo! Já temos o ano novo agora, mas no Brasil ainda tem o ano 2006! Tenho um amigo no Brasil, dize que os brasilerios comem muito bacalhau por a noite do ano novo! Bom, espero que você tem uma noite bom e que va a ter um ano mais bom em 2007! Alexanderkg 1. jan 2007 kl. 01:57 (CET)
Godt nytt år i det ganske land og ut over landegrensene til alle som skriver og leser her. Jeg gjør som kong Harald og siterer fra sangen:
Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet,
hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.
og ser framover mot nye muligheter i året som ligger foran, til mer samarbeid, flere edits og bedre artikler i vårt felles prosjekt. --Harald Haugland 1. jan 2007 kl. 02:19 (CET)
Til alle som bidrar og alle som bruker denne Wikipedia vil jeg få ønske ett riktig godt nytt år. Haros 1. jan 2007 kl. 02:36 (CET)
Godt nytt år til troll og skribenter! — Jeblad 1. jan 2007 kl. 04:08 (CET)
Godt nytt år til alle heltene i Wikipedia!Johannes Kaasa 1. jan 2007 kl. 04:29 (CET)
Og la oss ikke glemme at i 2006 økte norsk bokmålsWikipedia fra 45 621 til 92 246! HURRAAA! Beste NyttÅrsHexer fra Togrim 1. jan 2007 kl. 19:53 (CET)
Ja, det er helt utrolig hvor fort dette barnet har vokst! Wikipedia har blitt overt doblet på ett år. Godt nyttår! Alexanderkg 1. jan 2007 kl. 21:24 (CET)
Jeg ønsker hele verden et fornøyelig, alkoholisert nytt år der nye sjeler snubler og ender i rennesteinen. Det er slik åndsliv oppstår. Jeg ønsker dere også et godt nytt, antimodernistisk år. Drikk med umåte og vikl ut nye unoter. Sloss meget innad i familien, og benytt legemet til voldelige, obskønperverse handlinger. Begå evig kriminalitet og troll intenst på wikipedia. Gjør livet til et rent helvete for alle i mils omkrets! Slik oppstår kultur! Vi bygger Rom påny! Chrisglie 3. jan 2007 kl. 03:48 (CET)
He, he! En overdose med påtvungne sosiale relasjoner i romjula? ;D — Jeblad 3. jan 2007 kl. 08:31 (CET)
Barbarene drømte vel også om å bygge Roma på nytt, da de inntok byen. Forøvrig deler jeg din visjon, etter 2 uker med «julehygge».Johannes Kaasa 3. jan 2007 kl. 09:08 (CET)

Nytt år, nye vernetider utløptRediger

Nå som vi skriver 2007 er alle verkene til folk som døde i 1936 frie. Jeg har selv sett gjennom kategori:Dødsfall i 1936, og skal prøve å lete opp så mange bilder av Peter Henry Emerson og Sverre Halvorsen som mulig. Det er sikkert mange som døde i 1936 og likevel ikke er kategorisert i denne kategorien, så vær obs om dere kommer over noen.

Hvordan er forresten reglene for (stillbilder fra) filmer? Det var et par kjente regissører som døde i 1936, kan man da bruke materiale fra filmene deres? Kjetil r 2. jan 2007 kl. 02:18 (CET)

Filmer regnes som fellesverker, og dermed er det året den siste av teamet døde som teller. Det er ikke helt klart definert hvem det er som regnes med der, men regissør, produsent, kinematograf og lydansvarlig er sentrale personer. Sistnevnte er muligens ikke noe problem det dreier seg om stillbilder, avhengig av hvordan man tolker reglene. Cnyborg 2. jan 2007 kl. 02:31 (CET)
Personer på bilder og film er alltid et problem hvis de er utøvende kunstnere. Hele begrepet utøvende kunstnere er et problem for begrepet dukket opp relativt sent. — Jeblad 2. jan 2007 kl. 08:13 (CET)
«For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen», Åndsverkloven § 40. Dette er en klart avgrenset gruppe i utgangspunktet, så sant man kan få på det rene hvem som har gjort hva. Så lenge vernetiden etter disse kriteriene er utløpt kan jeg ikke se at forholdet til utøvende kunstere er noe problem, da vernetiden for disses fremføring er 50 år etter fremføringen har funnet sted (§ 42). --Gobiman 2. jan 2007 kl. 22:09 (CET)
For norske filmer er regelen rimelig grei, men med filmer fra andre land må man være noe mer forsiktig fordi reglene varierer (f.eks. er produsenten gjerne med). En spesiell ting med norske filmer er musikken; dersom den ikke er skrevet spesielt for filmen regnes den utenfor, så komponisten av eksisterende, innkjøpt musikk telles ikke med og blokkerer dermed ikke dersom han/hun er den lengstlevede. Da må man bare unngå å ta med akkurat den musikken dersom man legger ut klipp (stillbilder er da overhodet intet problem). ~~
Det er verdt å merke seg at reglene gjelder for verk fra alle land, ikke bare fra Norge. Man trenger således ikke å undersøke reglene i filmens hjemland. I tillegg til norsk rett er vi vel imidlertid bundet av amerikansk rett ettersom serverne er i USA, så poenget får evt. bli å finne ut hva amerikansk rett sier om dette. --Gobiman 3. jan 2007 kl. 03:24 (CET)
Norsk rett gjelder for opplaster i Norge, amerikansk rett gjelder for Foundation. — Jeblad 3. jan 2007 kl. 03:30 (CET)

100KRediger

Fikk et spørsmål fra Tron Øgrim om vi skal ha noen markering ved 100K.

 Ved å klø seg i hodet kommer vakre tanker 

Formann Mao & Generalsekretær Tron

Øgrim mente at vi burde forberede en pressemelding for vi er de som setter fokus på dette, mens avisene kommer til å skrive utfra det stoffet som vi forbereder. Øgrim mente også at det var noen sentrale artikler som vi burde skrive og som vi i dag mangler

  • Statistikk rundt størrelsen på Wikipedia (Sammenlignende statistikk med andre leksikon, størrelser i ord, antall sider, &helip;)
  • Hvem er hvem, og hvem egner seg for et interjuv (Jenter på Wikipedia, yngre folk, eldre folk, spesielle yrkesgrupper, …)
  • Wikipedia i forhold til tradisjonelle leksikon (Styrker, svakheter)
  • Feil i Wikipedia (Hvordan rettes de og av hvem, hvordan relaterer dette til andre leksikon)
  • Trolling og levetid på slikt (Muligens bør vi ha litt om verktøy, kort sagt hvorfor og hvordan forsvinner trolling)

I tilfelle vi skal ha en pressemelding, skal vi også ha en pressekonferanse? Eventuelt hvor? Og hvem fra oss bør delta og i hvilken former? Kanskje bør vi prøve å trekke inn en noen fra Foundation, men dette er jo først og fremst bokmålspedia så kanskje bør vi stole på lokale krefter?

Et forhold som er veldig viktig er at nynorskfolka passerer 20K i samme tidsrom. Vi bør absolutt gjøre en felles markering for å få mest mulig fokus på Wikipedia, og om nødvendig klaske en krigsøks i hue på de som ikke kan oppføre seg.

Men, det er klinkende klart at hvis vi ikke forbereder en pressedekning så får vi ingen! — Jeblad 2. jan 2007 kl. 20:44 (CET)

Jeg tror det vil være lettere å få en sak ut av dette om vi har ett intervjuobjekt, ikke bare en tørr pressemelding. Men vi må også ha det siste. Flere av de artiklene du nevner er noe vi bør lage i alle fall. Haros 2. jan 2007 kl. 21:09 (CET)
Finn et lokale spør noen aktive brukere (5-6) om de kan/vil stille og inviter pressen. Erfaringen fra Bergen med å bruke et museum var ganske god, men et alternativ vil være Presseklubben. I Bergen ble de som var tilstede interjuvet både som gruppe og enkeltindivider. Vi bør også tenke igjennom hva vi vil formidle slik at vi kan styre det som blir skrevet litt selv. Svare dem med de opplysningene vi vil ha frem. --Nina 2. jan 2007 kl. 21:30 (CET)
Lokalaviser er takknemelig i så henseende. Hvis noen lokalt ett eller annet sted vil la seg intervjue er det garantert godt stoff. Hvis vi så kan skrive mye av bakgrunnsstoffet vil det sikkert også hjelpe. Haros 2. jan 2007 kl. 21:49 (CET)
Ordinær pressekonferanse kan vi sikkert holde på Presseklubben, det kunne gjøre oss litt mer synlige der, men valg av sted tror jeg egentlig ikke er noe stort problem. Det vil nok være vanskeligere å finne frem til personer som er aktuelle for avisene. Kanskje vi kan starte med å lage en Wikipedia:Hvem er hvem slik at både journalister og vnalige brukere får en litt mer enhetlig fremstilling av sentrale personer? En slik side vil vel ta med de mest aktive på bokmålswikipedia uavhengig av hva rolle de har. En slik liste bør muligens vise hva slags lokaltilknyttning personene har. — Jeblad 2. jan 2007 kl. 21:52 (CET)
BT,BA eller? Bergen er ikke størst, og jeg er ikke bergenser, men siden ikke Brann ble best i år heller, må vel noen av oss prøve? What says?--Bjørn som tegner 2. jan 2007 kl. 21:57 (CET)
En pressekonferanse eller en annen form for direkte presentasjon for pressen virker bra; form og sted må det jobbes litt med, men et eller annet bør vi ha. Fem-seks personer som er nevnt tror jeg blir for mye; en presskonferanse bør ikke ha mer enn to-tre stykker som snakker, ellers blir det for mange å forholde seg til, og budskap går tapt. Det er bedre at flere er tilgjengelige for intervjuer utenom. Lokalaviser er det fint om man kontakter, det er bare å presentere seg som en lokal Wikipedia-entusiast, så vil de fleste finne noe spalteplass. For å nevne et eksempel på hvor lett det er å komme i lokalaviser: Jeg fikk en helside i Østlandets Blad da pave Benedikt XVI ble valgt bare fordi jeg da jobbet i Oslo katolske bispedømme og dermed var det nærmeste de kunne komme en lokal vinkling på tidens store begivenhet. Slik vil det også fungere med Wikipedia mange steder – «Lokal enstøing sentral i nerdeprosjekt»«Ola fra Bortglømtdalen skriver i verdens største leksikon». Cnyborg 2. jan 2007 kl. 23:59 (CET)
 
Bilde fra Bergen 2006
Jeg syns dette fungerte ganske bra. Der var 6 personer fra Wikipedia i lokale. Jimbo var selvsagt hovedpersonen. Undertegnede holdt seg i bakgrunnen. Vi var da nok personer til å kunne snakke med flere pressefolk samtidig. Å ha noen offisielle talsmenn som holder pressekonferansen og kommer med budskap og så ha en del personer tilgjengelig i lokalet tror jeg er en bra modell. --Nina 3. jan 2007 kl. 00:10 (CET)
Vi bør absolutt ha en markering. Sammen med nnwiki er bare bra. Cnyborgs poeng med ikke for mange å forholde seg til er logisk. Men jeg tror vi trenger noen gimmicker. Jeg vet ikke helt hva, men hvis jeg tenker høyt: stedet for pressekonferanse bør kanskje være symbolsk valgt, kunnskapens høyborg - hva er det? Universitetsbiblioteket? I tillegg trenger vi en gratulasjonshilsen fra Foundation eller Jimbo selv. Kanskje noe fra svenskene, finnene og danskene om at Norge er best? (Vi kan si det samme om hver av dem når de trenger det). Kan vi låne en kjendis som kan si at han eller hun ikke kan leve uten Wikipedia? En billedkunstner som vil inn men ikke får lov? --Finn Bjørklid 3. jan 2007 kl. 00:27 (CET)
Som enkelte har vært inne på er dette ikke bare stoff for riksmedia, men også for lokal presse/etermedia/fagpresse. Det vil jo være en utfordring for journalister å finne en lokal bidragsyter for å gi det globale/nasjonale fenomenet et lokalt ansikt. Sannsynligvis vil wikipedia også fremstå som mer interessant og tilgjengelig for flere med slikt supplerende stoff som ikke styres via større/sentrale/planlagte pressekonferanser. Det kan derfor være hensiktmessig å ha forberedt basisfakta/statistikk og gjøre dette tilgjengelige for alle i tide. 91 3. jan 2007 kl. 00:39 (CET)
Jeg tror at en Wikipedia:Hvem er hvem med 40-60 brukere er veldig viktig skal lokalavisene klare å finne frem til de som er aktuelle intervjukandidater. Hvis vi om ikke annet klarte å navngi ett par i hvert fylke så ville vi kommet svært langt. Vi trenger også noen som er kjent, og som avisene kjenner. Tron Øgrim får vi helt sikkert til å stille opp, men vi trenger større bredde. Vi har en pensjonert flykaptein, vi har en maskinist, vi har jurister, vi har leger, kunstnere, musikere, er det egentlig noen ende på lista? — Jeblad 3. jan 2007 kl. 01:42 (CET)
Jeg tenkte vi kunne markere hundre tusen artikler ved å freake litt ut? Ikle oss rosa sokker? Chrisglie 3. jan 2007 kl. 03:53 (CET)

Pressemelding er en sak, kvalitet noe annet. Minner om Ctandes utmerkede forslag om å ta en pause på 95K, og rydde massivt før vi går videre. Det er mengder av dårlige artikler, rot og surr rundt kategorier osv. Fant f.eks nettopp en kategori «Medlemmer av Bærum Barneteater» som jeg mistenker var et forsøk på å gjøre oss et pek. Ulf Larsen 3. jan 2007 kl. 12:11 (CET)

Jeg tror ikke det er praktisk mulig å stoppe prosjektet for å rydde. 82.199.0.130 3. jan 2007 kl. 13:03 (CET)
Jeg tror da at de tekniske mulighetene for å hindre opprettelse av nye artikler er til stede hvis man ønsker å benytte seg av dette grepet. - Soulkeeper 3. jan 2007 kl. 13:11 (CET)
Det er ikke nødvendig å fysisk stoppe nye artikler; ha en tekst øverst på hver side (som innsamlingsteksten) som oppfordrer til å arbeide med artikler i stedet for å opprette nye. Ulf Larsen 3. jan 2007 kl. 13:26 (CET)
Jeg tror dette vil sende signaler til bidragsytere som ikke samsvarer med prosjektets målsetting. Forøvrig er det ikke implementert funksjonalitet for å støtte noe slikt, og det vil neppe være mulig å få noen av de sentrale utviklerne til å sette av tid til dette. — Jeblad 3. jan 2007 kl. 17:34 (CET)
Å stoppe muligheten for å legge inn nye artikler virker lite hensiktsmessig, og teknisk virker det som Jeblad sier også vanskelig. Men Ulfs forslag om å oppfordre til å delta i rydding virker godt, f.eks. gjennom sitenotice. Vi kan også lage en spesialversjon av ukens dugnad, hvor vi setter rydding på dagsorden. Cnyborg 3. jan 2007 kl. 20:35 (CET)

Hyggelig at dere tenker på oss på nn: også (sjøl om jeg blir litt betenkt når det nevnes økseklasking i samme avsnitt). Og felles må da være absolutt best. Personlig tror jeg at:

  1. Lister over folk som er villige til å stå fram og la seg intervjue er lurt, gjerne sortert på Yrke/interesse/bosted. Journalister kan simpelthen ikke undervurderes.
  2. Pressekonferanser flere steder bør vurderes.
  3. Verdien av personlig kontakt ikke kan undervurderes. Kan man navnet på en journalist som kan ringes: "Har du sett pressemeldinga vår....?" er det veldig nyttig.

Kan bli gøy, dette. Wikipedantisk hilsen, Ekko 3. jan 2007 kl. 20:45 (CET)