Stator er den stasjonære delen av en elektrisk generator eller elektrisk motor. Den roterende delen på en elektrisk maskin er rotor.

Stator på en 3-fase AC-motor

Avhengig av hvordan den elektriske maskinen er konfigurert vil stator i noen tilfeller bære feltviklingen, i andre tilfeller armaturviklingen. Feltviklingen setter opp et magnetisk felt i maskinen, armaturviklingen trekker mer strøm og er maskinens arbeidsvikling.

De første likestrømsdynamoer og likestrømsmotorer hadde feltviklingen på stator mens de energiskapende eller bevegelsesskapende armaturviklingene var på rotor. Dette var nødvendig fordi en i en likestrømsmotor trenger en kommutator for at strømmen i rotorviklingen hele tiden skal tilpasses etter som rotoren dreier rundt. Dette er en ulempe ved likestrømsmaskiner da laststrømmen går over kommutatoren og denne må lages stor og robust for å tåle store strømmer.

Stator på disse maskinene kunne enten være en permanentmagnet eller en elektromagnet – eksitert med en spole som benevnes feltvikling.

I en vekselstrømsmaskin trenger en ikke kommutatorens likeretterfunksjon. Her kan en legge de store strømbelastede armaturviklingene på stator. Rotor kan være en permanentmagnet, eller en elektromagnet med feltviklingen. I feltviklingen går kun likestrøm og denne kunne ledes inn til rotorviklingen over sleperinger og børster. Det skal lite strøm til for å gi tilstrekkelig felt og sleperingsystemet kan dimensjoneres for mindre overført effekt.

Stator bygges opp av et stort antall tynne blikk av bløtt jern (magnetisk nøytralt). Hvert lag er elektrisk isolert fra det neste ved at det er lakkert. Dette for å redusere de induserte virvelstrømmene som ellers vil oppstå og redusere virkningsgraden på maskinen.