Anna Politkovskaja
Anna Stepanovna Politkovskaja (russisk: Анна Степановна Политковская, født 30. august 1958 i New York City i USA, drept 7. oktober 2006 i Moskva) var en russisk journalist som var kjent for sin opposisjon mot Putin-regimet.
| Anna Politkovskaja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ганна Степанівна Мазепа, Анна Степановна Мазепа 30. aug. 1958[1][2][3][4]  New York | ||
| Død | 7. okt. 2006[5][1][2][3] (48 år) Moskva myrdet med skytevåpen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, menneskerettsaktivist, skribent, fredsaktivist, lyriker, aktivist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | fakultet for journalistikk ved Universitetet i Moskva (–1980) | ||
| Ektefelle | Aleksandr Politkovskij | ||
| Barn | Vera Politkovskaja | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1958–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Russland (1991–2006) (avslutningsårsak: død) USA (–2006) (avslutningsårsak: død)[6] | ||
| Gravlagt | Trojekurovskoje gravlund | ||
| Medlem av | Novaja Gazeta | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Søsknene Scholls pris (2007)
Hermann Kesten-prisen (2003) Olof Palme-prisen (2004) Civil Courage Prize (2005) Golden Pen of Russia (2000) Andrei Sakharov Prize "For Journalism as a Deed" (2002) Verdens pressefrihetshelter (2006) Premio Internacional de Periodismo Manuel Vázquez Montalbán (2004) (sammen med: Maria Dolors Torres Manzanera) Premis Internacionals Terenci Moix (2007)[7] Lettre Ulysses Award (2003)[8] UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Prize (2007) Courage in Journalism Award (2002)[9] John Aubuchon Press Freedom Award Preis für die Freiheit und Zukunft der Medien (2005) Artyom Borovik award (2001)[10] Daniel Pearl Award (2007)[11] Medal «Spesjite delat dobro» | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hun ble født i New York hvor hennes sovjet-ukraniske foreldre var diplomater ved FNs hovedkvarter. Hennes far, Stepan F. Mazepa, var fra Kostobobriv (Kostobobrov).
Hun vendte med familien tilbake til hjemlandet, vokste for det meste opp i Moskva, der hun tok høyere utdannelse. Navnet Politkovskaja fikk hun ved ekteskap med en medstudent, Aleksander.
Journalist rediger
Hun ble uteksaminert fra MGU i 1980 med en grad i journalistikk og begynte karrièren i avisen Izvestija. Fra juni 1999 skrev hun kommentarartikler for Novaja Gazeta. Politkovskaja var fra februar 2006 og frem til sin død også fast spaltist i det norske nyhetsmagasinet Ny Tid, som hun skrev for i en månedlig spalte.[12] I Russland ble hun miskjent av regimet og dets tilhengere, og i russisk-nasjonalistiske kretser ble hun sett på som en "fiende av det russiske folk".[13][14]
I 2001 forlot hun for kortere tid Russland etter å ha blitt truet på livet, og bodde i noen måneder i Østerrike. Hun vendte så tilbake. I februar 2002 ble hun arrestert for kortere tid av russisk militære i Tsjetsjenia.
Ved flere anledninger ble hun involvert i forhandlinger for å frigi gisler, blant annet tilbød hun seg å megle i oktober 2002 da tsjetsjenske terrorister stormet Dubrovkateateret i Moskva og tok tilhørerne som gisler.
Politkovskaja fikk anerkjennelse for arbeid for menneskerettighetene, og hun er blant annet blitt tildelt Den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris (2003) og Olof Palme-prisen i Sverige (2004). Det akademiske året 2007-2008 ved Europa-colleget var oppkalt etter henne og Hrant Dink.
Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hvor hun bodde i Moskva.[15] I 2014 ble to menn dømt for drapet, men ved 15-årsmarkeringen i 2021 var det ennå uklart hvem som reelt sto bak.[16]
Bibliografi rediger
- En reise i helvete. Rapport fra krigen i Tsjetsjenia, 2001, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Pax forlag ISBN 82-530-2306-5
- Putins Russland, 2005, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Cappelen ISBN 82-02-24543-5
- Mitt russiske testament, 2007, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Cappelen ISBN 82-02-27082-0
Artikler på norsk rediger
- "Russlands nye middelalder" Ny Tid 7. oktober 2006.
- "Strategisk rasehat" Ny Tid 12. mai 2006.
- "Putins metode" Ny Tid 10. mars 2006.
Referanser rediger
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 115175, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Anna Politkovskaïa, Babelio forfatter-ID 10089[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Anna Politkowskaja, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id anna-politkowskaja[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, oppført som Anna Politkowskaja / Politkovskaya, FemBio-ID 30953, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Newsru.com, «У Анны Политковской было гражданство США», verkets språk russisk, utgitt 11. oktober 2006[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lavanguardia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lettre-ulysses-award.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.iwmf.org, besøkt 8. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cbsnews.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ lapressclub.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Slik husker vi Anna Politkovskaja». NY TID. 27. november 2006. Besøkt 8. oktober 2021.
- ^ Friederike Freiburg: „Klima der Einschüchterung“ I: Spiegel Online, 9. oktober 2006.
- ^ «Ordre til drap». NY TID. 12. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2021.
- ^ «Tåkelagt etterforskning». NY TID. 23. juni 2011. Besøkt 8. oktober 2021.
- ^ AFP, NTB / (8. oktober 2021). «Minnes Anna Politkovskaja – 15 år etter drapet». journalisten.no. Besøkt 8. oktober 2021.
Eksterne lenker rediger
- (en) Anna Politkovskaya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Anna Politkovskaja på Internet Movie Database
- (en) Anna Politkovskaja hos The Movie Database
- (no) «Med livet som innsats» Intervju iAftenposten november 2005.