hi, what means "pove" in english, is it a scandinavian word at all or is it just english meaning peace and love? thanks --78.52.231.29 6. jan 2009 kl. 16:13 (CET)
Pove is not a scandinavian (Norwegian/Swedish/Danish) word as far as I know. At least not a formal word. It is probably just slang for «peace and love» or «possible-love». Tpb 6. jan 2009 kl. 16:31 (CET)
I'm searching Norwegian singer Anne Vada's discography to name a song. I found track listings of her albums on the web except an album titled "Grenseløs" or "No Boundaries".[1] -- 222.111.84.9 22. jan 2009 kl. 12:33 (CET)
I would suggest that you mail her record company. They should know. The address is on the page you've linked to. They'll probably be glad for some free PR. Good luck! 3s 23. jan 2009 kl. 14:16 (CET)
There's at least these: Sommernatt ved fjorden, Vårsøg, All I ask of you.[2]Mollerup 23. jan 2009 kl. 19:28 (CET)
Er det noe system i hvilke farger klærne til leger og sykepleiere på syehus har? Det er enten grønne eller hvite klær, men hva er det som bestemmer hvem som har hva og når? Reinhard Heydt 23. des 2008 kl. 18:51 (CET)
Grønt er vel operasjonsklær. Og hvitt pleieklær. Men mange plasse bruker man overdeler i valgfrie farger. I alle fall på sykehjem, der jeg har jobbet mye. 3s 23. des 2008 kl. 20:41 (CET)
Tror grønt blir mer og mer vanlig, fordi det ifølge halv-ny psykologiskforskning er mindre stressende for pasientene enn hvitt...? (Har ikke jobbet på sykehus, men tror jeg har lest noe om det...) - Soulkeeper 23. des 2008 kl. 20:52 (CET)
Trodde i utgangspunktet også at grønt ble brukt i forbindelse med operasjon og hadde en teori om at dette var fordi blod så mindre dramatisk ut på grønne klær enn hvite. Så her kan jo psykologien spille inn. Teorien fikk seg imidlertid et skudd for baugen når en pleier, som alltid hadde gått i hvitt, plutselig kom i grønt da hun skulle fjerne noen kanyler i armen til en pasient. Det kan tenkes at hun anså faren for blodsprut som så stor at hun valgte de grønne klærne for sikkerhetsskyld. Reinhard Heydt 23. des 2008 kl. 23:10 (CET)
Gult er fargen for smitte. En gul trekant på en dør betyr fare for smitte og det er gjerne krav om beskyttelsesklær for å gå inn, gule pleiefrakker, men vanlige munnbind, hette over hår og sko. Reodor 24. des 2008 kl. 00:49 (CET)
Tror jeg gir opp. I går så jeg en lege med grønn skjorte og hvite bukser..... Reinhard Heydt 25. des 2008 kl. 17:19 (CET)
Jeg skjønner godt at du gir opp. Det har vel vært praktisert nøyere før at grønt tøy brukes på operasjonsstuer og hvitt eller privat ellers. Likevel har det også blitt praktisert mye på operasjonsstuer med hvit bukse og T-skjorte, men grønn frakk med åpning bak. Reodor 26. des 2008 kl. 00:53 (CET)
Ellers er det vel spørsmål om hvor langt tilbake i historien en går. I 1966 fikk jeg utlevert arbeidstøy for pleiere ved psyk. sykehus, bestående av grå bukser og hvite bomullsjakker (legene fikk hvite frakker). Sykepleierne stilte i blåtøyskjoler med nystrøkent hvitt forkle og ofte hette. Dette var delvis i ferd med å svinne hen i løpet av tidlig 1970-tall. Legefrakk, uknappet, hvit, - og stetoskop hengende på brystet var kjennetegn på ferskinger i medisinbransjen ganske så lenge etter det. En gang jeg var på rep (Hærens sanitet)(ca. 1980+) ble vi opplyst om at farger på bandasjemateriell var skiftende til grønn og brun med begrunnelse, at blod ikke ble så skremmende da. Hvite bandasjer var til trening. Operasjonstekstilene ble etterhvert grønne både som tildekning og bekledning - og er det tydeligvis bare delvis fortsatt. Bjørn som tegner 26. des 2008 kl. 01:13 (CET)
Grønn bekledning brukes for å skille mellom sterile klær til operasjoner og til bruk i sterile soner, og vanlige desinfiserte klær til bruk i vanlige rom. Se rundskriv fra Statens Helsetilsyn her. Sitat: Operasjonstøy og annet tøy som skal være sterilt ved bruk, bør ha hygienefarge grønn, som betyr steril. (kapittel 8). Det har altså ikke noe med at blodsøl skal skjules. Aldebaran 29. des 2008 kl. 21:26 (CET)
Jeg holder fremdeles en knapp på at hensynet til blodsøl er en faktor og at det er derfor dette er valgt som farge på klærne som skal være sterile ifbm operasjoner og lignende. Reinhard Heydt 30. jan 2009 kl. 13:37 (CET)
Jeg har et spørsmål jeg har lurt på lenge. Det jeg lurer på er hvordan Toro og slike får mat som suppe, saus, gryterett, pizzafyll, pastaretter o.l. til å bli til pulver som varer i en liten evighet og kan blandes ut med vann og så smake godt(Alt er selvfølgelig relativt) Frysetørking er et ord jeg har hørt i denne sammenhengen, uten at det egentlig gjør meg noe særlig klokere... Hva sier folket? Er det noen pulverkyndige som kan forklare dette? 3s 26. sep 2008 kl. 10:45 (CEST)
MAGI!!! Fryser det ned, trekker vekk luften og får vannet til å forsvinne med hjelp av varme.... Hvordan kommer man opp med slikt? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av3s (diskusjon · bidrag) 26. sep 2008 kl. 13:06 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Det står en lenke i den engelske artikkelen som peker på at dette kommer fra romprogrammet. Da samles mange smarte mennesker for å komme opp med smarte løsninger... Ut ifra det jeg leste på disse artiklene, så kan det virke som at frysetørking nok ikke er det første valget i forbindelse med posesupper pga. høy kostnad forbundet med dette. Det finnes også andre lignende prosesser som er mer kostnadseffektive. Men for all del, jeg er ikke inne i denne bransjen så hva de egentlig bruker har jeg ingen formening om. Stigmj 26. sep 2008 kl. 15:29 (CEST)
Teknisk Ukeblad besøkte Toro i denne artikkelen [4]. Litt info der, samt bilder frå "kjøkenet" :-) 26. sep 2008 kl. 22:48 (CEST)
Det du må passe på når det gjelder slik ferdigmat, er at den gjerne har et veldig høyt saltinnhold, ettersom salt er en smaksforsterker, og prosessen som gjør suppe om til pulver svekker smaken. Spiser du en pose med ferdigsuppe har du gjerne fått i deg hele den daglige dosen med salt (6g). I Norge er vi ikke så opptatt av salt, så det er sjelden oppgitt på pakken hvor mye salt et produkt inneholder. V85 27. okt 2008 kl. 12:57 (CET)
Diagram, temperatur og trykk. Leste kjapt gjennom artikkelen til Reodor som var fin, men kan forklare det veldig enkelt for deg: Først må produktet fryses ned helt, fra -10 til -30 grader C (blå pil på diagram). Trykket i beholderen reduseres under "trippel punkt", der du ser de tre linjene krysser hverandre. Når temperaturen økes (mens trykket holdes nede), se rød pil, sublimerer isen (Feks tørris sublimerer ved romtemperatur. Som betyr at "isen" går over til gass isteden for væske). Etter alt vann i form av is er fjernet, må det videre varmes opp slik at vann som er bundet fast til molekylene fjernes (hydrat). Håper dette var til hjelp. Mvh Fredrik Ookubi 4. feb 2009 kl. 13:18 (CET)
Hvorfor tordner og dundrer det i isen på innsjøer?rediger
Hva kommer den lyden av? Jeg har hørt at det ikke er farlig fordi den egentlig bare tilsier at isen fryser mer til, men hva kommer egentlig lyden av? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av85.167.214.101 (diskusjon · bidrag) 30. des 2008 kl. 11:03 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg vil tro det er fordi masse (luft, vann e.l.) blir fortrengt, da is forbruker mer plass enn vann. Jeg vet det ikke, men det er altså det jeg antar. – Erik, 31. des 2008 kl. 16:02 (CET)
Min "teori" er at det er isen som sakte legger seg nedpå og følger vannflaten, i det vannet i mange tilfeller fortsetter å renne ut av innsjøen/vannet/pytten. I større, stillestående vann har jeg aldri opplevd disse krakkene i isen. Jeg mener derfor at krakkene kommer når isen i rykk og napp legger seg nedpå og følger vannet som sakte forsvinner. Sindre Skrede 31. des 2008 kl. 21:31 (CET)
Minst like trolig at isen dannes ujevnt tykt på forskjellige steder i vannet, fordi det ikke holder jevn temperatur. Dermed blir oppdriften varierende. Hvis dette foregår raskt, mens stålisen blir fylt av luftbobler og omdannet til melkehvit is, vil der etterhvert oppstå lange sprekker med isflak i forskjellig tykkelse, men så lite nivåforskjell på overflaten, at en knapt ser «etasjer». Oppsprekkingen er godt hørbar, og jeg husker at lengden på slike sprekker kunne være hundrevis av meter på større vann. Skummel lyd, men ikke noen grunn til å forlate isen. Bjørn som tegner 6. jan 2009 kl. 18:15 (CET)
Ifølge fysikk-pensum på skolen har vannet tre faser, og den faste fasen har mange krystallformer. Ordningen av vannmolekylene endrer seg ved alle faseoverganger og også når is i fast tilstand endrer krystallstruktur. Ved nedkjøling fra 0 o°C vil isen først utvides før den så trekker seg sammen ved lavere temperaturer. mvh SOA 6. jan 2009 kl. 18:23 (CET)
En grunn er den Sindre skriver, men kun dersom vannstanden endres. Ellers er det som SOA skriver pga. at isen trekker seg sammen/utvider seg med temperaturen (alt i frossen tilstand). Dette gir opphav til spenninger i isen, og disse utløses (dersom spenningen overstiger styrken til isen) plutselig og med et smell som følge. Mvh Prillen 23. jan 2009 kl. 14:00 (CET)
1-2-1 1-2-2 1-2-3 1-6-9 1-5-1 1-6-2 1-12-14 2-2-2 2-4-2 3-6-5 3-6-6 3-3-4 3-5-2 4-1-5 4-4-6 5-8-3 5-9-4
5-10-3 5-11-3 6-5-2 6-8-2 6-10-2 7-4-5 7-7-1 7-11-3 7-11-2 8-2-9 8-2-15 8-4-2 9-2-5 9-6-8 9-10-1 9-6-4
11-9-1 12-4-2 12-8-2 13-2-7 14-3-2 14-3-4 14-8-1
Dette skal bli koordinatene til et sted i Norge. Jeg skjønner ikke prinsippet for løsningen. gjør du??
Mvh
Bjørn Chr Halvorsen – Dette usignerte innlegget ble skrevet avS33728 (diskusjon · bidrag) 3. des 2008 kl. 15:20 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Det ser i hvert fall ikke ut som noen spesielt effektiv måte å skrive koordinater på. Hvor kommer dette fra? - Soulkeeper 14. des 2008 kl. 15:42 (CET)
Samme spørsmål stilt her: [5]. Der kommer det fram at svaret skal være på formen N59 55.546 E010 45.546. Ikke at det gjør det noe klarere for meg :-) Mvh Mollerup 29. des 2008 kl. 01:17 (CET)
Alle grupperingene er 3 og 3 tall. Først kommer 7 stykker som starter med 1, så 2 som starter med 2, så 4 med 3, 4 med 5 og så videre. Det eneste som mangler, er «prefiks» 13. Jeg vet ikke om det hjelper til løsningen, men kanskje? Broboman 3. mar 2009 kl. 02:59 (CET)
Ved å lese artikkelen om India så får du vite at navnet på landet India kommer av elven Indus, men ved å lese den engelske artikkelen om Indias navn får du vite litt mer om dette. Der sies det at India kommer av ordet Sindhu fra Sanskrit og er navnet på elven, men betyr også bare elv. Stigmj 4. mar 2009 kl. 17:08 (CET)
De aller fleste flyplasser i Norge har en rullebane, men Oslo Lufthavn, Gardermoen og Stavanger lufthavn, Sola har to. Er det andre norske flyplasser som har mer enn en rullebane? —Helland 23. feb 2009 kl. 00:16 (CET)
I følge Jeppesen Bottlang Airfield Manual, som jeg sist fikk oppdatert i januar 2002, så er det to eller flere rullebaner på Andøya lufthavn, Andenes, Oslo Lufthavn, Gardermoen, Stavanger lufthavn, Sola og Trondheim lufthavn, Værnes. Røros har bare en rullebane, men er listet opp med to, fordi brukbar lengde på rullebanen er forskjellig, avhengig av hvilken retning du bruker (14 eller 32). Broboman 6. mar 2009 kl. 17:35 (CET)
Jeg har oppdatert rullebanedata for stamflyplassene og de regionale flyplassene i Norge, basert på informasjon fra gjeldende AIP for den enkelte flyplass. For Røros har jeg slått sammen de som var listet opp som to, for å holde seg til hvordan resten av flyplassene blir benevnt. Det er altså to rullebaner bare på Andenes, Gardermoen og Sola flyplasser. Broboman 12. mar 2009 kl. 17:21 (CET)
På samme måte som verdensrommet i teorien er uendelig stort, går det an å være uendelig smått? Hva er det minste som finnes? Vi har f.eks. en nano meter (10−9 eller 1/1 000 000 000) eller en yocto (?) meter (10−24 eller 1/1 000 000 000 000 000 000 000 000)... Er en kvark i et atom det minste som finnes? 83.108.232.65 19. mar 2009 kl. 18:56 (CET)
På engelsk brukes ofte pp. for å vise til flere sider i en kildehenvisning; et akronym som stammer fra det latinske akronymet for paginae (se for øvrig her). Eksisterer det en norsk «oversettelse» av dette akronymet? Mvh Tpb 18. feb 2009 kl. 18:25 (CET)
«s.»? Når den så får flere tall etter seg, forstår man jo at det dreier seg om flere sider. ;-) V85 18. feb 2009 kl. 20:39 (CET)
Jo da, det er sant, men jeg tenker på eksisterer noe skille på norsk som tilsvarer p. og pp. på engelsk. Jeg regner egentlig med at svaret er nei, men tar gjerne imot tips eller alternative skrivemåter. Inntil videre bruker jeg bare «s.». Mvh Tpb 20. feb 2009 kl. 01:18 (CET)
Det er ikke uvanlig å bruke «ss.» som forkortelse i henvisning til flere sider.[6][7] Mvh Mollerup 23. feb 2009 kl. 08:57 (CET)
Takk for svaret, det var kjekt å vite. Mvh Tpb 4. mar 2009 kl. 17:46 (CET)
Jeg bruker ofte s 324f, varierende med ff, for å uttrykke og følgende side eller og flere følgende sider. Jeg tror det er en arv fra bibelhenvisninger. Det er plassbesparende i forhold til å skrive s 324-327, og intensjonen er vel at kildeteksten skal være så velorganisert at leseren umiddelbart forstår hvor langt det relevante avsnittet strekker seg. MHaugen 19. mar 2009 kl. 23:52 (CET)
Tenkte jeg skulle utvide artikkelen om Angkor Vat litt, og i den forbindelse trenger jeg litt hjelp til oversettelse av noen begreper rundt byggeteknikk: Har noen en god norsk oversettelse av begrepene mortise and tenon joints, dovetails og Corbel arch? Forslag mottas med takk. Helt 8. mar 2009 kl. 13:33 (CET)
Svalehale for dovetails, ser ut til å være endel brukt. Mvh Mollerup 8. mar 2009 kl. 19:06 (CET)
Svalehaleskjøt eller simpelthen svalehale (tilsvarende «dovetail joint» og «dovetail») har jeg jeg kommet over tidligere. «Corbel arch» heter utkraget bue, så vidt jeg vet. Direkte oversatt blir «mortise and tenon» på norsk tapp og tapphull. Det resulterende skjøtet, derav «joint», tror jeg heter tappsammenføyning. Med vennlig hilsen Tpb 19. mar 2009 kl. 23:30 (CET)
Jo det skal jeg fortelle deg! Ingen verdens ting! Eller... Jeg har hørt en forklaring som høres litt «sekundær» ut, men det er nå den beste jeg har hørt. Høres på en måte ut som forklaringen kom etter fenomenet...
Et egg ser ut som steinen som ble lagt forran graven Jesus ble lagt i. Men i egget ligger kimen til liv, i det som skal bli en kylling. I graven lå også kimen til livet, nemlig Jesus. På samme måte som kyllingen bryter egget, og livet oppstår, brøyt Jesus stengselet i graven, og oppstod fra døden. Derfor blir påskeeggene et symbol på graven, og kyllingene et sybol for den oppstandne Jesus.
Men det er påskeharen som kommer med eggene, lurer "litt" på hvordan dette kav vris til å omhandle Jesus. :-) BTW så tror jeg at det hele dreier seg om meget gammel tradisjoner og kultur som ikke hadde så mye med Jesus å gjøre. Våren og nytt liv symbolisert med egg og kyllinger. Man ser jo at vi fremdeles har "hedenske" tradisjoner i Julen. Harry Wad 12. apr 2009 kl. 20:44 (CEST)
Jeg har utvidet artikkelen om Thore Skogman, hovedsakelig ved å oversette den svenske artikkelen. I den forbindelse har det dukket opp et lite spørsmål. Arve Opsahl spilte inn Skogmans sang Jämtgubben under den norske tittelen Medisin, medisin med det samme, men jeg mener å huske at Freddy Kristoffersen også gjorde det, og at hans versjon ble vel så populær. Men jeg har ikke klart å finne noen bekreftelse på det på nettet, annet enn en løs kommentar på et diskusjonsforum. Er det noen her som vet om jeg har rett i det jeg tror? Blue Elf 19. apr 2009 kl. 11:53 (CEST)
Her finnes nok mange mer eller mindre filosofiske svar! Jeg ser for meg i alle fall fire exphil-forelesninger med tema "ingenting". O fryd. Skjønt, kanhende vakuum er i nærheten av det du er ute etter? Sindre Skrede 20. apr 2009 kl. 10:30 (CEST)
Dette er helt klart et filosofisk spørsmål, men det er vel vanlig å skille mellom tre varianter: Vakuum, Tomhet og Ingenting. Vakuum er fraværet av enhver masse, men kan tillate «felt» som magnetfelt, elektroniske felt, gravitasjonsfelt, lys og så videre. Tomheten derimot inneholder absolutt ingen ting, men det er fortsatt en mengde, det vil si det er en plass til å inneholde noe annet. Ingenting er altså hverken noen ting eller noe som har en plass til å inneholde noen ting. Det kan sies å være en tankekonstruksjon for å ha noe å kunne relatere til. Filosofisk sett finnes det forskjellige tanker om dette... Matematisk sett så er Ingenting konseptuelt lik den tomme mengden. :) Stigmj 20. apr 2009 kl. 13:09 (CEST)
Jeg bøyer meg i støvet. Sindre Skrede 20. apr 2009 kl. 13:18 (CEST)
Hva er forskjellen på sj- so skj-lyden? V85 20. apr 2009 kl. 01:28 (CEST)
Det er ingen uttaleforskjell på de lydene i dag. At f. eks. «skjold» og «sjangle» staves ulikt har sin opprinnelse i norrønt språk, ettersom «skjold» da ble uttalt lydrett: «s-k-j-å-l-d». Sj-lyden har nok vært slik den er nå mye lengre, mens skj-sammensetningen fikk egen uttale (lik sj-lyden) på 1100-tallet eller noe. Grunnen til dette er sannsynligvis at det er lettere å uttale én lyd i stedet for tre separate lyder etter hverandre, og grunnet skrivemåten var det naturlig at skj- fløt sammen med sj-lyden. – Erik, 24. apr 2009 kl. 19:07 (CEST)
Hva er de mest diskuterte artiklene i Norsk og Engelsk Wikipedia? Jeg vet G.W. Bush er mye diskutert på den Engelske versjonen, men blir kanskje innhentet av Obama.
Jeg undres vedlig offte på hvem som har rett:
Kan det være sant? at vi skal stå opp fra det døde med samme kropp! som ble lagt i graven for å gå i forråtnelse, eller blir brent?
Eller er det slik at vi får nye kropp? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av88.88.186.66 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Hvis du kan engelsk, kan du sikkert finne noe nyttig informasjon her. Ellers er den en forholdsvis ny og lang artikkel om emnet i avisen Vårt Land. Med vennlig hilsen Tpb11. mai 2009 kl. 19:22 (CEST)
Fødested benyttes i mange sammenhenger etter fødselsdato for å markere noens opphav i f. eks. CVer og biografier. Det jeg egentlig lurer på er om dette er hvor man egentlig er født, eller hvor man tilbrakte sine første leveår? For å ta meg selv som eksempel: Jeg er født på Sykehuset Levanger i Levanger kommune, men bodde på Stjørdalshalsen fra fødselen til jeg var 4 år gammel. Dermed har jeg hatt det meste av min oppvekst på Skatval. Bør jeg dermed benytte Levanger, Stjørdalshalsen eller Skatval (eller evt. Stjørdal (kommune)) som fødested? – Erik, 5. jun 2009 kl. 11:37 (CEST)
Tilleggsopplysning, fra en:wp: The place of birth is the place where a person was born. This place is often used in legal documents, together with name and date of birth, to uniquely identify a person. The place of birth is not necessarily the place where the parents of the new baby live. If the baby is born in a hospital in another place, that place is the place of birth. Forvirringen bekreftes. – Erik, 5. jun 2009 kl. 15:15 (CEST)
Dette er med respekt å melde vrøvl. Det er ingen som går ut i fra en fødselsklinikks beliggenhet når man skal definere fødested til en person. Fødested må ikke tolkes som "hvor fødselen fandt sted".Ezzex 11. jun 2009 kl. 22:16 (CEST)
Helt enig i at det ikke er lett, men slik jeg har forstått det, og som jeg føler en: verifiserer, så er det det stedet mamma befant seg da hun fødte barnet, i ditt tilfelle: Levanger kommune. Her virker saken grei nok. Men jeg forstår jo at du forundrer deg, når du ikke føler noen tilhørighet til det oppgitte fødestedet ditt. (Jeg har det samme problemet: I passet er jeg «bergenser», men jeg har aldri «bodd» i byen.) V85 9. jun 2009 kl. 16:58 (CEST)
Ja, det er nettopp det. Det forvirrer meg også at Stortinget oppgir fødested for mine sambyginger Jon Olav Alstad og Eli Arnstad for å være Stjørdal; Stortinget er jo kjent for å være temmelig påpasselige og nøyaktige (når man ser bort fra pensjoner), men jeg tviler på at Alstad og Arnstad er født hjemme eller på Stjørdalshalsen. Såvidt meg bekjent har det aldri vært noe fødemottak e.l. der, så det virker i grunnen som at Stortinget definerer det slik jeg ville gjort, nemlig bosted ved fødsel. – Erik, 11. jun 2009 kl. 21:00 (CEST)
I følge Forskrift om folkeregistrering er fødested: «Det sykehus/fødehjem og den kommune barnet er født i». V85 12. jun 2009 kl. 00:42 (CEST)
Og hvor skal vi finne informasjon om hvor vedkommendes fødsel fant stad? - og vil ikke dette utelukke sinnsykt mange kommuner som ikke har sykehus - i tillegg til at mange vil oppfatte dette som fornærmende?Ezzex 12. jun 2009 kl. 01:09 (CEST)
At folk vil finne sitt eget fødested fornærmende? Det har jeg vanskelig for å tro: Jeg vil ikke bli fornærmet hvis du sier jeg ble født i Bergen, men jeg tror jeg ville, i det minste sett rart på deg, hvis du kalte meg en bergenser, for det er jeg ikke. Dette viser kanskje at fødested ikke er den aller mest relevante infoen: Det er bedre å skrive en liten biografisk skisse over hvor vedkommende vokste opp, og hvor familien flyttet, og når. ;-) V85 12. jun 2009 kl. 11:52 (CEST)
Unntaksvis skjer der fødsler på de merkeligste steder. Midtveis i storhavet er nå sjeldent, men forekom før. Mere vanlig er vel i ambulanser/drosjer der øyeblikket ikke er helt lett å rekonstruere, men en hende gang på en kommunegrense. Før var hjemmefødsler vanlige. En må derfor være forberedt på at stedet er riktig, selv om SSB nekter for at der er fødestue der. Skulle vi legge statistikk til grunn, har vel Bergen flere bergensere enn innbyggere? (Føden på KKB er regnet som bra sted for komplikasjoner - også for nabokommuner.) Med fortsatt forvirret hilsen: Bjørn som tegner 12. jun 2009 kl. 13:14 (CEST) (reservebergenser)
Hvis man oversetter en bok (el.l.) hvordan blir opphavsretten for den oversatte teksten? La oss si at person X oversetter Et dukkehjem til et språk skuespillet aldri har vært utgitt på før. Et dukkehjem er et PD-verk, så originalversjonen kan alle fritt benytte seg av. Hvilke rettigheter har oversetteren av skuespillet på den oversatte versjonen, er den å regne som et nytt verk (oversetters levetid + 70 år), er den PD, ettersom det originale verket er PD, eller er det noe helt annet? Artikkelen opphavsrett er ikke forståelig for meg på dette punktet: «opphavsretten gir «enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.»» og «Også «oversettelse» er nevnt som om det var en egen kategori, men her er lovteksten misvisende, ettersom oversettelse rettslig sett regnes som en bearbeidelse.» Slik sett er det Ibsen som har enerett over oversettelser, og en oversettelse, gjort ferdig idag, ville da vært PD fra dagen den ble gitt ut, men dette skurrer litt i mine ører.... V85 9. jun 2009 kl. 17:09 (CEST)
Jeg har forstått det slik at opphavsrett følger med orginalverket, slik at Ibsen faktisk ville vært innehaver av opphavsretten (dermed offentlig eiendom) om noen hadde oversatt «Et dukkehjem» til tartar eller noe. Skal være enig i at det høres rart ut. – Erik, 9. jun 2009 kl. 18:58 (CEST)
Eller f.eks. denne: Internasjonalen, oversatt av Olav Kringen (d. 1951). Hadde han skrevet denne teksten selv ville det vært opphavsrettighetsbrudd for oss å gjengi teksten (med mindre den er utgitt på en slik måte at den kan gjengis, før 70 år etter hans dødsfall), men siden det er en oversettelse, er det kanskje lov? V85 25. jun 2009 kl. 13:23 (CEST)
En oversettelse er (dersom den har «verkshøyde») et selvstendig åndsverk, og oversetteren har ergo opphavsrett til den oversatte teksten. Enkel jus. (Forfatteren av originalverket har selvsagt opphavsrett til oversettelser også, ikke bare til førstespråksversjonen.) Mlh MHaugen 25. jun 2009 kl. 23:45 (CEST)
Det må være en feil der, Morten, det ser ut som du har skrevet «enkel» foran «jus». :-P Takk for svaret, det var det jeg tenkte meg, men greit å få det bekreftet. V85 26. jun 2009 kl. 00:09 (CEST)
Jeg har passert dette fantastiske treet på vei til jobb hver dag de siste 15 åra. I forrige uke tok imidlertid nysgjerrigheten overhånd og mobilkameraet måtte frem. Treet har imponerende dimensjoner, særlig til å vokse i Oslo. Vitale mål; ~35 m høyt, 13 m bredt (kronespredning), 450 cm omkrets i brysthøyde. På Vestlandet finnes enkelte sitkagraner av tilsvarende størrelse, men jeg har aldri hørt om noen (norske) edelgraner på dette nivået, langt mindre om noen på Østlandet.
Mitt spørsmål: Er dette en kjempeedelgran, eller er jeg helt på jordet? Solas 10. jul 2009 kl. 04:08 (CEST)
Naboen min har noe lignende, høgde på rundt 30 meter og det er en sitkagran. På Sotra. Så det kan jo være at noen har plantet et slikt tre på østlandet, vi hadde heller ingen før de ble impotert fra Usa på 60-tallet 83.108.208.28 10. jul 2009 kl. 13:35 (CEST)
Mitt barnebarn spør om det blir 2 kyllinger i et egg med 2 plommer. Ikke vet jeg, og jeg finner ikke svaret på trykk?
Turid
Det blir nok ikke 2 kyllingen i et egg med 2 plommer. Hvordan det kan bli to plommer vet ikke jeg (mutasjon?), men selv om plommen er næring for kyllingen før den klekker, så kan det vel ikke bli mer enn én kylling i hvert egg. Erik 19. jul 2009 kl. 12:32 (CEST)
Ut fra det jeg har klart å finne om egganatomi, så tilsvarer plommen i et ubefruktet hønseegg selve eggcellen, altså det som blir til et foster. Hvis begge plommene befruktes, så vil vel da begge begynne å utvikle seg til kyllinger. At to kyllinger klarer å utvikle seg fullstendig i ett egg, tviler jeg på. Det blir vel for trangt til slutt. To plommer i ett egg skyldes nok ingen mutasjon, bare litt fusk i maskineriet til høna. Høner kan også finne på å produsere egg uten plomme etter hva jeg har lest. Ters 19. jul 2009 kl. 13:30 (CEST)
Etter hva jeg har hørt så er det at «plommen er det som skulle bli til en kylling» bare en myte, men det stemmer kanskje allikevel? Erik 19. jul 2009 kl. 13:48 (CEST)
Siste nummer av Illustrert Vitenskap skiver «eggcellen (plommen)». I tillegg understøttes dette av vår artikkel om egg (med stor plomme), samt Fil:Anatomy of an amiotic egg.svg (den røde flekken er fosteranlegget). Nå er vel plommen bare et matlager, men den ligge såvidt jeg forstår inni eggcellen og utgjør mesteparten av dens volum. Bruker:Petter Bøckman er vel vår ekspert på dette feltet, jeg har bare snappet opp litt her og der. Ters 19. jul 2009 kl. 14:15 (CEST)
Hvordan kan det ha seg at flyet DC-1 fra 1932-1933 har en toppfart på 644km/t og en marsjfart på 507 km/t når en Hawker Hurricane (jagerfly) fra 1935 har en toppfart på 547 km/t ?
Kunne DC-1 fly ifra en Hurricane ????Nesegleh 17. aug 2009 kl. 13:17 (CEST)
Det ser ut som den som la inn tallene har blingset litt, jeg har lagt inn korrekte tall (som er på rundt halvparten) fra engelsk wikipedia. Fint at du sier fra om slike feil slik at det blir rettet. Profoss 17. aug 2009 kl. 13:23 (CEST)
Hello; Please help me to pronounce "Alexander Rybak". My problem is "a" in "Rybak"; is it like "a" in "Tehrān" or like "e" in "Tehrān"? (I should know it to make the Persian Wikipedia article on Alexander Rybak)Thanks. Hooman91 8. sep 2009 kl. 06:16 (CEST)
It is like "a" in "Tehrān". Harald Haugland 8. sep 2009 kl. 09:21 (CEST)
Thanks a lot, but to get sure: is it like "a" in "car" or like "e" in "bet" or none? Hooman91 8. sep 2009 kl. 21:22 (CEST)
Hvorfor spiller ikke menn mot kvinner i sjakk turneringer? Er menn generelt bedre enn kvinner i sjakk (på toppnivå), eller er det bare flere menn enn kvinner som spiller..? 83.108.203.102 2. okt 2009 kl. 18:05 (CEST)
Så vidt jeg skjønner kan kvinner faktisk delta i alle sjakkturneringer, mens menn ikke kan delta i turneringer kun for kvinner. Se en:Chess. Mvh Mollerup 16. okt 2009 kl. 20:34 (CEST)
När kan man tala om norskspråkiga författare?rediger
Hej. På svenskspråkiga Wikipedia har vi lite problem att komma fram till när man kan säga att författare i Norge övergick till att bli norskspråkiga istället för danskspråkiga. Vi förstår nog att det i många fall är individuellt och att några skrev på något som kan liknas vid norska på 1800-talet, eller tidigare, medan andra kanske höll fast vid en mer dansk orddräkt långt in på 1900-talet. I artikeln Norsk verkar det som om årtalet 1907, och dess rättstavning, är särskiljande mellan dansk-norska och modern norska - är det korrekt att säga att norska författare generellt sett började anamma dess föreskrifter per omgående? Anledningen till frågan är Kategoridiskussion:Norskspråkiga författare på svenskspråkiga Wikipedia.
Det är kanske helt omöjligt att fastslå en viss tidpunkt, kanske är det också helt fel att försöka dela upp författare på det här viset, men om någon kan vägleda mig vore jag mycket tacksam. Diupwijk 16. okt 2009 kl. 14:34 (CEST)
1907 er definitivt forseint, men når grensen skal trekkes er jeg ikke sikker på. Norsk og Norsk språk (1830–1900) kan kanskje gi noen hint... Finn Rindahldisk. 16. okt 2009 kl. 15:09 (CEST)
Tack för svaret. Ok, så då kan man lugnt utgå från att författare i Norge har skrivit på norska åtminstone sedan 1900? Det är mycket bra.
Jag har läst igenom de artiklarna, och det verkar som om man landar någon gång mellan 1850 till 1880-talet. Absolut inte före 1853 (Aasens Prøver af Landsmaalet i Norge), men kanske 1862 (rättskrivningsreform) eller 1869 (ny skollag och Stockholmsmötet). Speciellt Sidestillingsvedtaket 1885 verkar vara signifikant då språket fick auktorisering uppifrån. Diupwijk 16. okt 2009 kl. 15:36 (CEST)
Hvordan kan en finne antall kirale C-atomer i glukose i åpen aldehyd form og lukket ringform — Dette usignerte innlegget ble skrevet avJankt (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
For eksempel ved å bygge en modell og telle C-atomer som har forbindelser til fire forskjellige kjeder? — the Sidhekin (d) 17. okt 2009 kl. 16:02 (CEST)
Kiralitet, Glukose, Aldehyd er alle skrevet noe om her, men de engelske artiklene er bedre i disse tilfellene. Ta en titt på de. Se gjerne også på en:Aldohexose. Stigmj 17. okt 2009 kl. 16:25 (CEST)
Hva skjer hvis jeg krasjer et lite helikopter med fronten på et DC-3 fly?
-Reidar O Jøss 21. okt 2009 kl. 22:05 (CEST)
Hvor lite da? Med hvilken hastighet? Hvis det er et lite RC-helikopter (for eksempel på et par kilo eller så), kan det for eksempel sammenlignes med et en:birdstrike, som kan bli fatalt for DC-3en om det treffer de rette stedene - jeg vet ikke om de er klassifisert for birdstrikes i det hele tatt, men selv for fly som er bygget for å tåle treff av fugler, i alle fall til en viss grad, kan det få ganske store konsekvenser. Er helikopteret større (dvs. veier mer enn) en fugl og samtidig beveger seg mot flyet vil jeg tro det lett kan bli fatalt både for helikopteret og Dakotaen; kanskje ikke nødvendigvis bare på grunn av materiell skade, men fordi en kan treffe pilotene i cockpit, som jo vil være noe upraktisk. Den samlede kinetiske energien vil være viktig, som kjent øker den med kvadratet av hastigheten.
Er det et bittelite rc-helikopter (eks. mindre enn et kilo), tror jeg ikke det vil gjøre så veldig stor skade (altså muligens ikke «dødelig» - men det er vel likevel ikke til å anbefale. Sindre Skrede 21. okt 2009 kl. 22:26 (CEST)
kan du gi meg utrolig fakta om Leonardo di ser Piero da Vinci som ikke står på wikipedia.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avJoakim199 (diskusjon · bidrag) 18. nov 2009 kl. 12:58 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
I den utmerkede engelske artikkelen er det en rekke eksterne lenker med ytterligere informasjon: en:Leonardo_da_Vinci#External_links. Mvh Mollerup 18. nov 2009 kl. 14:04 (CET)
Søkte på ordet her inne, men intet svar.
Lurte på om dere her inne kan hjelpe. Er man bare hårsår om en er "vonbråten" eller er man gammel og lei ("gamal og vonbråten")?
Eller er jeg helt på villspor?
Mvh
Jon-Ivar
Du er nok noe på villspor, ja, for man er verken «hårsår» eller «gammel og lei». Ordet er sammensatt av von og broten, von er et nynorsk ord som betyr håp, broten er også nynorsk og kommer av bryte, brekke og betyr brukket, altså: håpet er brukket, det vil si at man er skuffet. Men ordet vonbroten er blitt et ord som kan brukes både på nynorsk og bokmål, trolig fordi det ble så kjent etter at daværende politiker for KrFKjell Bondevik i forbindelse med regjeringsforhandlinger uttrykte at han var «djupt såra og vonbroten».
Du er også på villspor når du søker på wikipedia etter ordforklaringer, for wikipedia er ikke en ordbok, men et leksikon, og rene ordforklaringer lever ikke lenge som artikler her. Men søk i Bokmålsordboka og nynorskordboka vil hjelpe deg med slike spørsmål.
Men du er på rett spor når du spør på denne siden, Orakelet er vår side hvor man kan stille spørsmål relatert til stoffet vårt. Lykke til videre. Mvh Harald Haugland 21. nov 2009 kl. 13:11 (CET)
Litt sent, men jeg tror den beste «oversettelsen» vil være noe slikt som «nedbrutt». Erik 27. nov 2009 kl. 18:51 (CET)
På Rosenborg ballklubb spilleroversikt finner jeg ikke tidligere spillere som Sverre Fornes, Paul Fornes, Bjørn Tore Ødegaard, Øystein Vormdal og flere 60 tallsspillere. Hvorfor er ikke det tatt med? — Dette usignerte innlegget ble skrevet avMaritsmann (diskusjon · bidrag) 5. des 2009 kl. 11:44 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Hvis det kan dokumenteres at de var med så er det fritt fram for deg å legge disse navnene inn i artikkelen. Husk referanse :-) Mvh Mollerup 5. des 2009 kl. 15:38 (CET)
Det var en gang (for flere år siden), vi hørte på radioen, og det kom en rap, som siden har blitt «the stuff of legends», ihvertfall i vår familie. Jeg har prøvd å finne den, flere ganger, men gjør det ikke. Rappen er på norsk, og heter, hvis jeg ikke husker helt feil «Mormora mi». Rappen er bygget opp som en veksling mellom en forsanger og bakgrunnssangerne som svarer ham. Et vers er slik:
—Se på buksa mi!
—Det æ'kke buksa di!
—Se på buksa tæ' morra mi!
—Det æ'kke buksa tæ' morra di!
—Se på buksa tæ' morrmorra mi!
—Ja det er det det ær;
det ser ut som du sægger, men du går jo med skjørt!
Andre vers er om «bilen min» (det æ'kke bilen din!) og «dama mi» (det æ'kke dama di!); det er kanskje flere, men hos oss er det disse tre versene vi husker, og siterer når det faller seg beleilig.
Er det noen som har noen som helst informasjon om denne rappen? V85 9. des 2009 kl. 22:15 (CET)
Soy usuario reversor (rollbacker) en Wikipedia en español y acabo de ver que una IP (187.22.209.36) está creando en varias Wikipedias este personaje, que es un bulo (hoax). Como desconozco como se pone en este idioma la plantilla "destruir" aviso aquí para que un bibliotecario pueda borrar la página y si procede bloquear a la IP. La referencia que utiliza, en alguna Wikipedia, es un blog escrito el 8 de noviembre y en Google solamente aparecen las páginas de las Wikipedias sin ningún enlace a medios informativos serios. Mis disculpas por editar el mensaje en español. Saludos. Antón Francho 14. des 2009 kl. 03:25 (CET)
Google traductor español - english:
I'm user reverser (rollback) in Wikipedia in Spanish and I just saw that an IP (187.22.209.36) on various Wikipedias are creating this character, it is a hoax (hoax). Not knowing as it gets in this language template "destroy" warning here for a administratorer delete the page and possibly block the IP. The reference used in any Wikipedia, is a blog written on November 8 and Google only displayed the Wikipedias pages without any links to media serious. My apologies to edit the message in Spanish. Greetings. Antón Francho 14. des 2009 kl. 03:25 (CET)
Eller... Jeg har hørt en forklaring som høres litt «sekundær» ut, men det er nå den beste jeg har hørt. Høres på en måte ut som forklaringen kom etter fenomenet... 
