Sidestillingsvedtaket
Sidestillingsvedtaket, likestillingsvedtaket eller jamstillingsvedtaket var et vedtak i Stortinget den 12. mai 1885 med 78 venstrestemmer (mot 31 høyrestemmer) som anmodet regjeringen «om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog». Vedtaket var et såkalt anmodningsvedtak, dvs. en anmodning fra Stortinget til regjeringen, men ikke uten videre rettslig bindende.[1]
Stortinget unnlot bevisst å ta stilling til om det var Knud Knudsens eller Ivar Aasens prosjekter for språklig norskhet som skulle gjelde for «det norske Folkesprog», men etter hvert som Knud Knudsens prosjekt har blitt vårt alminnelige skrift- og bokspråk, har vedtaket blitt oppfattet som en støtte til nynorsken.
Dette er ett av vedtakene som førte til at landsmål, dagens nynorsk, ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket i Norge, som etter dansk mønster fra slutten av 1800-tallet ble kalt riksmål.
Dette skjedde etter flere tiår med debatt og forsiktig fornorskning av det danske skriftspråket. Johan Sverdrup var da formann for Venstre og kjempet frem vedtaket. Han hadde en sterk motstander i Knut Hagermo. En annen pådriver for vedtaket var kirkeminister Elias Blix.
En av følgene av sidestillingsvedtaket var at nynorsk også skulle være brukt i lovtekster i norske lover. Den første loven som ble skrevet på nynorsk var Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig (Lov om felles normaltid for kongeriket Norge). Denne loven ble vedtatt i 1894, og var skrevet av Marius Hægstad, som senere ble Norges første professor i «landsmaalet og dets dialekter». §1 av denne loven lød:
Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 gradar austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig.
Loven ble opphevet 1. januar 2008, da Lov om målenheter, måling og normaltid ble vedtatt. Neste gang nynorsk ble brukt i en norsk lov var i 1916, da en endringslov til normaltidsloven fra 1894. Etter dette kom det to selvstendige lover i 1920 som var skrevet på nynorsk. Etter dette ble det mer vanlig å benytte nynorsk også i lovverket.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Eivind Smith, Konstitusjonelt demokrati, s. 140, s. 226 og s. 277
- ^ Språkrådet – Den fyrste lova på nynorsk Arkivert 1. mai 2010 hos Wayback Machine. (besøkt 18. mai 2009)
Eksterne lenker rediger
- Då nynorsk vart offisielt språk, artikkel hos Norgeshistorie.no