Åpne hovedmenyen

TV serieRediger

Noen som vet navnet på den serien som gikk i høst/sommer på norsk TV om noen som drev å dykket på opp mot maksdykk, for å finne nye fiskearter som ikke var oppdaget enda ? Tror det var en 3-5 episoder, de reiste rundt med en mellomstor båt, hadde vitenskapsfolk med. Tror det var en britisk (BBC) produsert serie. Takker for all hjelp. KEN 29. jan 2010 kl. 16:20 (CET)

Denne? Mvh Mollerup 4. feb 2010 kl. 00:11 (CET)
Nei, dessverre. Det var et forskerteam som reiste rundt i Karibien og Atlanterhavet og ned til Australia, hvor de lette etter ukjente fiskearter (småfisk) ved å dykke ned til maksdyp, på steder hvor få eller ingen hadde dykket før. Huff, nå blei jeg skuffet, øynet et håp om at du hadde funnet den :-) KEN 4. feb 2010 kl. 02:09 (CET)
Ha, jeg fant den ! På dypet av Stillehavet heter den på Norsk, originaltittel Pacific Abyss. KEN 4. feb 2010 kl. 02:19 (CET)

KattRediger

Hei, jeg holder på med leksene mine og det er et spørsmål her som jeg er litt usikker på. Hvorfor trenger katten en hale? Hva er funksjonen til kattens hale?

mvh crax

Dette er jeg ingen ekspert på, men et par funksjoner har den i hvert fall:
  1. Balanseorgan. Når katten balanserer (f.eks. på en gren) bruker den halen omtrent som en sirkusartist bruker balansestangen på stram line.
  2. Signal. Katten hever halen rett til værs for å signalisere vennskap, nærmest som en hilsen.

Forøvrig finnes det katteraser som er nesten uten hale, f.eks. Manx. --Friman 4. feb 2010 kl. 17:23 (CET)

Katt igjenRediger

hei, igjen... Jeg vil gjerne vite hvor mange ville og tamme arter/raser det finnes av kattedyr også, for denne oppgaven min gjør meg bare mer og mer forvirret. Det er ingen forventinger om svar eller ikke.

mvh Crax

Kanskje artikkelen Kattefamilien kan gi noen av svarene? Mvh Aldebaran 4. feb 2010 kl. 18:44 (CET)

Sp.mål ang forskjellen mellom en fyrste og en kongeRediger

Hei, jeg driver å leser på historie fag, og her bruker de navnet konger og fyrster i de samme landene. er det for at det betyr akkurat det samme? synes det bare er veldig forvirrene at de bruker hele tiden forskjellige ord på ting visst det er det de gjør. hilsen meg Dette usignerte innlegget ble skrevet av Lill86 (diskusjon · bidrag) 29. jan 2010 kl. 12:48 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Les gjerne litt mer på Fyrste og Konge. Stigmj 5. feb 2010 kl. 12:16 (CET)

masseenergilovenRediger

Hei Har et spørsmål om masseenergiloven. Gitt eksemplet på wikisiden om en tomat på 0.1 kilogram som mister et joule hver gang den slippes i bakken fra ca 1 meter. Vil tomaten tilslutt forsvinne i bakken. Tenker selvsagt at den vil gå i oppløsning før det, men rent teoretisk, vil det være mulig å tenke seg at tomaten forsvinner i løse luften? mvh marius Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.177.202.90 (diskusjon · bidrag) 9. feb 2010 kl. 13:37 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg tolker eksempelet i artikkelen Masseenergiloven slik: Hver gang du løfter tomaten opp, gir du tomaten 1 joule i stillingsenergi. Hver gang du slipper tomaten, omdannes stillingsenergien til 1 joule med bevegelsesenergi. Hver gang tomaten treffer bakken, frigjøres denne ene joulen med energi som lyd og varme (gitt at verken tomaten eller gulvet går ødelagt). Det er ingen naturlover som indikerer at tomaten skal kunne forsvinne i løse luften. - Soulkeeper 9. feb 2010 kl. 14:05 (CET)

Hva heter "forsideoppslag" på engelsk?Rediger

Hvis jeg skal skrive "forsideoppslag i New York Times" (dvs. i betydningen hovedoppslaget på forsiden), hvordan skriver jeg det på engelsk?

front page bulletin 83.108.194.198 14. feb 2010 kl. 23:45 (CET)

Kan svarte/sorte hull ete opp VY Canis Majoris?Rediger

Universets største stjerne er gigantisk: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cc/Star-sizes.jpg

Kan sorte hull ete opp slike gigantstjerner? 83.108.194.198 13. jan 2010 kl. 13:31 (CET)

Ja supermassive sorte hull kan gjøre det, og gjør slikt i kvasarer. --BIL 1. feb 2010 kl. 14:31 (CET)
VY Canis Majoris vil trolig selv bli et sort hull når den er ferdig med å fusjonere. [1] - Soulkeeper 20. feb 2010 kl. 19:31 (CET)

SegueRediger

Jeg har oversatt den engelske artikklen om «Feed the Birds» til norsk. Der støtte jeg på det musikalske uttrykket segué . Hva betyr det? Kan distance oversettes med bakgrunn? Så til sist: «...except for one line stating the first line of the chorus». Hva betyr stating i denne sammenhengen? Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 25. feb 2010 kl. 20:03 (CET)

Det skal nok være «segue» – «segues into» ~ «går over i» (uten å stoppe). (Men det uttales som «segway» (eller omvendt), så det er ikke noen spesielt merkelig feil.)
Look «into the distance» = stirre, se &c «ut i luften», «ut i evigheten», «ut i fredagskvelden», «ut i aftenmørket», «ut i horisonten» – det er mange idiomatisk riktige og mer eller mindre poetiske vendinger, men «bakgrunnen» tror jeg ikke jeg har vært borti. ;-) — the Sidhekin (d) 25. feb 2010 kl. 20:49 (CET)
Hei! Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 25. feb 2010 kl. 21:00 (CET)

AnthemRediger

Jeg oversetter en del artikler om sanger fra engelsk til norsk Wikipedia. Er det mye feil at jeg har oversatt anthem til sang? I English-Norwegian Dictionary står det riktignok hymne. Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 27. feb 2010 kl. 21:15 (CET)

Hymne er nok som regel klarere, men sang er også korrekt – og sikkert godt anvendelig om det går frem av sammenhengen hva slags sang det er snakk om. «National anthem» kan f.eks med fordel være «nasjonalsang» heller enn «nasjonalhymne». :) — the Sidhekin (d) 27. feb 2010 kl. 21:24 (CET)
... «football anthem» bør nok derimot være «fotballhymne»; det blir bare ikke helt det samme med «fotballsang». Og så har du en viss forskjell mellom «(the) college anthem» og «(a) college song» – en forskjell som gjerne bør tas vare på i oversettelsen, om ikke nødvendigvis i form av ordet hymne, skjønt det er et nærliggende alternativ. — the Sidhekin (d) 27. feb 2010 kl. 21:32 (CET)
Hei the sidhekin! Takk for interessant svar. Mvh. Mbakkel2 1. mar 2010 kl. 13:17

In praise ofRediger

Hva betyr det? Takker for svar. Mvh. Mbakkel2 2. mar 2010 kl. 17:29 (CET)

«som hyllest til» eller «en hyllest til». Det foresvever meg at det fins en mer poetisk oversettelse, men der fikk jeg visst jernteppe. — the Sidhekin (d) 2. mar 2010 kl. 18:02 (CET)
«in praise of X» kan være «til Xs pris»; på dansk også «til Xs lov» (som i «lover og priser»). Men jeg har fortsatt en følelse av at jeg glemmer noe. :-\ — the Sidhekin (d) 2. mar 2010 kl. 21:21 (CET)
I religiøs setting, der dette blir mye brukt, kan det oversettes med "i lovprisning av", "for å love", "for å prise", evt andre ting i samme gate som passer inn i rytmen og formen på det som oversettes. Det blir jo ofte slik med oversettelser at det finnes mange mulige oversettelser som alle passe sånn omtrent like bra, så blir det ting som rytme som gjør hva man velger. Mvh 3s 2. mar 2010 kl. 21:25 (CET)
Hei the Sidhekin og 3s. Takk for fine svar. Mvh. Mbakkel 2. mar 2010 kl. 23:06 (CET)

Chat up og make a passRediger

Hva kan dette oversettes med? «The singers making attempts at chatting each ether up» og «..let alone making a pass». Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 kl. 23:06 (CET)

Betydningen er grei – begge deler kan oversettes med flørte; «chat up» er mer uskyldig og kan også brukes om en vennlig prat uten seksuelle undertoner, mens «make a pass» er mer direkte – «prøve seg på»? Men jeg må nok ha mer av sammenhengen for å kunne foreslå en passende oversettelse.— the Sidhekin (d) 3. mar 2010 kl. 00:13 (CET)
Hei the sidhekin! Her er setningene i sin helhet: «The song is a duet with the singers making a series of attempts at chatting each other up». «They explain their difficiulties by saying it is difficult to be honest in general life, let alone «making a pass»». Jeg vet ikke om at det har noe å si, men «making a pass» stod i anførselstegn i den engelske artikkelen. Jeg håper du kan hjelpe meg med oversettelsene. Mvh. Mbakkel2 3. mar 2010 kl. 06:38 (CET)
en:Als het om de liefde gaat? Anførselstegn trolig fordi det er slang. Nå er ikke nederlandsk blant mine språk, men det lille jeg forstår, og det jeg får bekreftet i Wiktionary og Google translator, bygger ikke helt under den beskrivelsen. (Noen «in general life» finner jeg ikke i teksten; skjønt du vil kanskje sjekke med noen som kan nederlandsk. Fra teksten: «Ach, wat is het moeilijk om een eerlijk mens te zijn / Als het om versieren gaat»; i senere vers «Als het om de liefde gaat».) Jeg er skeptisk til å oversette en slik beskrivelse, uten kildeangivelse, fra en stubb (eller start-nivå-artikkel?) – med mindre du har supplerende kilder?
(I fall skepsisen er malplassert ... noe i retning av: «Sangerne forsøker å flørte og beklager hvor vanskelig det er å være ærlig, særlig om det angår forførelse.») — the Sidhekin (d) 3. mar 2010 kl. 09:28 (CET)
Hei the Sidhekin! Takk for svaret. Diggiloo Trush har tekstene til samtlige Eurovision Song Contest-sanger, også denne, men jeg har blitt fortalt at det er ulovlig å angi den som kilde av rettighetsmessige grunner. Stemmer ikke det? Mener du at jeg ikke skal bringe videre din oversettelse uten kildeangivelse? Mvh. Mbakkel2 3. mar 2010
Nei, det jeg mener er at jeg er usikker på om at det er rimelig «korrekt» beskrivelse av sangen. Men jeg forstår ikke nok nederlandsk til å si det sikkert. — the Sidhekin (d) 3. mar 2010 kl. 13:43 (CET)
Takk skal du ha. Jeg har sett en direkte engelsk oversettelse av sangen i Diggiloo Thrush og du er inne på det rette. «In general life» er ikke nevnt. Mvh. Mbakkel2 3. mar 2010 kl. 15:48 (CET)

RihannaRediger

Er det noen som kort kan forklare bakgrunnen for teksten i Rihannas melodi Russian Roulette Dette usignerte innlegget ble skrevet av [[Bruker:Tor Harald Vist|Tor Harald Vist]] ([[Brukerdiskusjon:Tor Harald Vist|diskusjon]] · [[Special:Contributions/Tor Harald Vist|bidrag]]) 10. mar 2010 kl. 17:08 (Husk å signere dine innlegg!)

Du finner kanskje svaret i vår artikkel om russisk rulett. Mvh Harald Haugland 10. mar 2010 kl. 17:24 (CET)
Å forklare bakgrunnen er det vel kun tekstforfatter som kan gjøre, men lurer du på hva russisk rulett er så se lenken i innlegget over. Teksten til sangen finner du her. KEN 11. mar 2010 kl. 13:42 (CET)

TeknoRediger

Vad hände med sv:Tekno? Den lades ju ner i Sverige 1998, men den levde väl vidare i Norge ett tag? Andreas Rejbrand 17. mar 2010 kl. 15:36 (CET)

RomfolketRediger

  • Hvorfor er ikke de en selfølgelig likestilt med andere auropeere????
  • Hvorfor er ikke de beskyttet av loven om meneskeretighetene som andere her i auropa????
  • Hvorfor har de ingen retigheter som andere mensker her i auropa???
  • Hvorfor gjeller ikke barneværnskonvevsjon for romani barna??????
  • Hvorfor hører vi om jødenes tragedige og ikke romfolkets fra gasskammerene i frk. iPolen????
  • Ønsker fornuftige svar hilsen Mona Dette usignerte innlegget ble skrevet av Anisjoara (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg lurer på når en begynner med skriftlig norsk på skolen i disse dager..... KEN 7. feb 2010 kl. 14:42 (CET)
Er det romanifolket du mener? Du kan jo begynne med å lese artikkelen om dem. Siden alle spørsmålene dine begynner med «hvorfor» føler jeg at det er vanskelig å svare på dem, men du kan jo begynne med å lese gjennom artikkelen om det ondes problem og se om du finner noe der. - Soulkeeper 7. feb 2010 kl. 14:54 (CET)
Dette er jo fornuftige spørsmål alle sammen, og jeg har stilt meg dem selv flere ganger. Romanifolket er fortsatt hundset i mange deler av Europa, enda det gjennomgikk fryktelige lidelser - prosentmessig verre enn jødene - under annen verdenskrig. Jeg er redd for at svaret tildels skyldes at roma ikke har noen nasjonalstat til å ivareta sine interesser. Beklageligvis (mener nå jeg) er altfor meget i Vesten bygget opp nettopp på nasjonale statsenheter, og har man ingen å falle tilbake på, er man praktisk talt rettsløs i mange situasjoner. Barnevernskonvensjonen gjelder jo selvsagt for alle barn, også roma, men om den håndheves er et annet spørsmål. Situasjonen for romanifolk i bl.a. fhv. Tsjekkoslovakia, Polen, Romania og Kosovo er helt forferdelig og altfor lite fremme. Asav 22. mar 2010 kl. 18:57 (CET)

Spillet «Jacks» på norsk?Rediger

 
«Jacks»

Spillet Jacks er visstnok ganske utbredt i Storbritannia og andel andre engelsktalende land, men jeg har aldri vært borti det, og ihvertfall ikke hørt om at det spilles/lekes i Norge. Imidlertid trenger jeg det norske navnet (om det fins) til en bokoversettelse. Er det noen som vet om det spilles i Norge, hva det heter, og hva de «spanske rytterne» som inngår i spillet heter? Asav 22. mar 2010 kl. 09:32 (CET)

Parting, caution, selvbetitletRediger

Kan parting oversettes med avskjed? He was cautioned for cowardice (fra artikkelen «Run Rabbit Run») Betyr det han ble advart for å være feig? I artiklene har jeg brukt ordet selvbetitlet. Blir det feil med hensyn til ordet selvtitulert eller går det ut på det samme? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 30. mar 2010 kl. 09:18 (CET)

Ang. selvbetitlet/selvtitulert er det en kort diskusjon på siden Diskusjon:Selvtitulert, som dog ikke riktig ble avklart. Jeg foretrekker formen du har brukt, da ordet betitle for meg passer bedre i betydningen «gi et verk en tittel» enn titulere, som for meg passer bedre for personer i sammenhenger som «titulere ham Herr Oberstløytnant». Følgelig antyder selvtitulert for meg snarere at man har gitt seg selv en tittel (uofisiell, da det nettopp er en selv som har gitt den, og ikke de/den som egentlig har myndighet til det). Om ordet selvbetitlet er det riktige er jeg heller ikke sikker på, men jeg synes det egner seg bedre enn selvtitulert. Mvh. Wikijens 30. mar 2010 kl. 20:42 (CEST)

Hei. Takk for informativt svar. Mbakkel2 31. mar 2+10 kl 18:29 (CET)

Religiøse menneskerRediger

Det finnes mennesker som har veldig sterk tro: Når de er jøder kaller vi dem «ortodokse» eller t.o.m. «ultraortodokse», mens kristne og muslimer er «fundamentalister». Hvorfor har snakker vi ikke om «jødiske fundamentalister» eller «ortodokse muslimer»?

En av grunnene til at vi normalt ikke snakker om «ortodokse kristne» i betydningen «fundamentalistiske» er at en egen kristen trossretning har hevd på ortodoks. Ortodoks betyr egentlig «rett troende» (som ortografi=rettskriving), mens fundamentalistisk i grunn betyr det samme som «radikal». Ingen av disse begrepene er vel egentlig nødvendigvis sakssvarende for mennesker med «veldig sterk tro»... Finn Rindahl 3. apr 2010 kl. 20:08 (CEST)
Radikal er vel motsatt av fundamentalistisk: De radikale går inn for forandringer og omveltninger – nye ting – mens de fundamentalistiske går tilbake til grunnlaget, typisk de hellige skriftene, og forkaster alt som er nyere. F.eks var kvinnelige prester en idé de radikale gikk inn for, mens fundamentalistene gikk mot mens de viste til Bibelens ord om at kvinnen skulle tie i forsamlinger … — the Sidhekin (d) 3. apr 2010 kl. 20:36 (CEST)
QED. I sin rot(!) betyr radikal og fundamental det samme, så har «radikal» blitt synonym med «omveltende» og «fundamentalistisk» med «erkekonservativ» (eller ultraortodoks...), før såkalt «islamsk fundamentalisme» har gjort dem til synonymer igjen, jfr. f.eks. denne ytringen. Copypaste gjør det enkelt å gjenta seg selv her på Wikipedia: Ingen av disse begrepene er vel egentlig nødvendigvis sakssvarende for mennesker med «veldig sterk tro»... Finn Rindahl 3. apr 2010 kl. 22:26 (CEST)
Radikal ble vel først brukt om planter, idet det fortalte at de hadde røtter. Da ordet etterhvert ble tatt i bruk om bevegelser, var det om dem som ønsket grunnleggende forandringer – å rykke det gamle systemet opp med roten. Fundamental ble først brukt om det grunnleggende – det som hørte til grunnvollen, grunnlaget, grunnleggelsen, grunnmuren. Men fundamentalistisk ble nok først brukt om det som hører til fundamentalismen. Og det er noe annet. ;-) — the Sidhekin (d) 3. apr 2010 kl. 22:50 (CEST)

Backwoods, reflist og utgittRediger

Jeg har forgjeves forsøkt å finen et norsk ord for backwoods. Kan det bety ødemark? Jeg har fått vite at det settes et tall etter reflist. Henviser det til antall referanser eller er tallet 2 konstant? Er det nødvendig å sette tall der?

Heter det platen ble utgitt av Inger-Lise Rypdal eller heter det platen ble utgitt med Inger Lise Rypdal?

Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 3. apr 2010 kl 16:25 (CET)

Backwoods er, avhengig av sammenheng, landsbygda, landet, ødemarken, Huttiheita, Gokk... med andre ord langt fra Caffè macchiato og Grünerløkka, det blir gjerne brukt for å poengtere nettopp hvor langt ute på bygda og vekke fra sivilisasjonen man er. (Men i en annen sammenheng kan det selvfølgelig bety noe helt annet...) Hvis du lager referansen riktig, og har gjort riktig med reflist, kommer de tallene automagisk, så her skjønner jeg muligens ikke hva du mener. Jeg er rar, men jeg ville sagt "utgitt av Inger Lise. "Med" ville jeg brukt om Inger Lise hadde gitt den ut sammen med Septimus..."plata som Inger Lise Rypdal ga ut med Septimus". Paaln 3. apr 2010 kl. 16:58 (CEST)
Tallet etter reflist angir hvor mange spalter referansene skal deles opp i. Eksempelvis gir {{reflist|2}} referanser over to spalter, men det fungerer imidlertid ikke i alle nettlesere. – Cocu (d) 3. apr 2010 kl. 17:09 (CEST)
Takk for fine svar. Mvh. Mbakkel2 7. apr 2010 kl. 19:38
Det er særdeles sjelden at artistene utgir album, det er som oftest plateselskapet som gjør dette. Artisten deltar på albuminnspillingen. Så et musikkalbum med Inger Lise Rypdal blir utgitt av xxx plateselskap i 19xx. Som ingress vil man da skrive: XXXXXX er et musikkalbum med Inger Lise Rypdal, utgitt i 19XX av XXX Records. KEN 7. apr 2010 kl. 21:06 (CEST)
Hei KEN! Du har rett i det. Mvh. Mbakkel2 18. apr 2010 k 11:42 (CET)

For/til og asRediger

Heter det sangen ble spilt inn for albumet eller heter det sangen ble spilt inn til albumet? Betyr as idet eller mens, eller kanskje begge deler? Takknemlig for svar. Mbakkel2 9. apr 2010 kl. 10:03 (CEST)

Sangen ble spilt inn i forbindelse med albumet ...
Ingen av dine to forslag, er spesielt gode, IMO. I blant, holder det kanskje å si, «Sangen var med på albumet ...»
Cable-tv of our forefather's 9. apr 2010 kl. 15:57 (CEST)
Vil si meg enig med Cable-tv her. Sangen var med på albumet, med mindre det ble spilt inn til et annet album, men ikke ble med på det albumet, men ett som kom senere... Laaknor 9. apr 2010 kl. 18:15 (CEST)
as er vel heller mens (i tillegg til en rekke andre betydninger i andre sammenhenger), men, det er selvsagt situasjonsbetinget. V85 9. apr 2010 kl. 18:36 (CEST)
Takk for interessante svar. Mvh. Mbakkel2 10. apr 2010 kl. 08.03 (CET)

PlassRediger

Jeg har fått vite at tall skal skrives som tall til og med 12 og at tall høyere enn det skal skrives med bokstaver. Hvordan er det når tall skrives foran -plass, for eksempel tredjeplass og ellevteplass. Skal de skrives 3. plass og 11. plass eller skal det skrives konsekvent med bokstaver? Takknemlig for svar.

Mvh. Mbakkel2 15. apr 2010 kl. 14:06 (CEST)

Det er motsatt (små tall med bokstaver, store med tall). I plasseringer og andre sammensetninger er det valgfritt, selv synes jeg kanskje at bokstaver ofte passer best. Btd 15. apr 2010 kl. 15:28 (CEST)
Hei Btd! Takk for fint svar. Mvh. Mbakkel2 18. apr 2010

Lose favourRediger

Jeg støtte på dette uttrykket i den engelske Wikipedia-artikkelen om «It Is No Secret». Hva betyr det? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 24. apr 2010 kl. 17:19 (CEST)

«lose favor with Hollywood» -> «miste Hollywoods gunst», «miste anseelse i Hollywood». Eller: «began to lose favor with Hollywood» -> «ble stadig mindre populær i Hollywood». — the Sidhekin (d) 24. apr 2010 kl. 17:47 (CEST)
Hei, the Sidhekin! Takk for svarene. Mvh. Mbakkel2 26. apr 2010 kl. 10.04 (CEST)

InsekterRediger

Tusenbein. Den svarte ulldotten som kryper over snøen nå på våren er det ett tusenbein, hvilken art. Hvordan ble den til. Hvor lenge lever den. Går på ski oppi Moldemarka, ser den kryper over snøen. Søkte på tusenbein, men såg ikke bilde av den der. Hva spiser den. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Fjellper07 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Vi har en artikkel om tusenbein. Noe informasjon du savner i artikkelen? mvh 4ing 26. apr 2010 kl. 11:06 (CEST)
Dette høres ut som en larve av ett eller annet slag. De er vel av og til litt loddne og kan se ut som en ulldott. jeg tror ikke tusenbein ser ut som det. Mvh 3s 26. apr 2010 kl. 11:36 (CEST)
Når jeg søker på tusenben, får jeg ikke treff. Tusenben er mye mer brukt enn tusenbein når jeg benytter Google-søk. Kjetil2006 27. apr 2010 kl. 22:17 (CEST)
Fikset. Asav 28. apr 2010 kl. 11:21 (CEST)

OversettelseRediger

Jeg trenger hjelp til oversettelse av denne setningen fra den engelske Wikipedia-artikkelen om «My Foolish Heart»: «nothing offsets the blight of such tear-splashed excesses as the bloop-bleep-blop of a sentimental ballad in the soundtrack». Det er offset og blight jeg lurer på. Jeg er takknemlig for svar! Mvh. Mbakkel2 30. apr 2010 kl. 18:03 (CEST)

Offset er bl.a. det samme som forstyrre. KEN 30. apr 2010 kl. 18:11 (CEST)

Takk, KEN. Mvh. Mbakkel2 1. mai2010 kl. 10:00 (CEST)

Oversettelse igjenRediger

Det gjelder først et par oversettelser fra den engelske artikkelen om «Play a Simple Melody». Kan verbet yearn (som også betyr å lengte sterkt etter) oversettes med ha kjærlighert til? Kan substantivet fare oversettes med dagsorden eller er det et annet ord som passer bedre i denne sammenhengen?

I den engelske Wikipeda-artikkelen om Joyce Kilmer (avsnittet om diktet «Trees») står det at Rakkerungene- figuren Alfalfa begynte å synge etter at han fikk et cue etter en Goddag mann økeseskaft-ordveksling. Ifølge ordbøkene kan cue ovsettes med både vink og stikkord. Hva passer best her? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 11. mai 2010 kl. 22:59 (CEST)

Ordet yearn kan visstnok bety noe i retning av å «ha ømhet for», men «yearns for the music which mother sang» er nok heller i retning «higer etter (eller begjærer) visene moren sang». Jeg vet ikke om jeg ville oversette yearned-for som «etterlengtet» – da heller «ettertraktet». (Fra samme rot som gjerne, begjær?)
Nå husker ikke jeg den episoden, :-P men Alfalfas cue er beskrevet som selve ordvekslingen, som igjen ikke er beskrevet som Goddag-mann-økseskaft, men heller som Woodsman-spare-that-tree. Enklere: «Alfalfa stoppet 'tømmerhoggeren' Sparky, ba ham skåne et tre og sang som forklaring «Trees», i det som må være diktets verste fremføring noensinne.» — the Sidhekin (d) 11. mai 2010 kl. 23:28 (CEST)
Takk for hjelpen, the Sidhekin! Mvh. Mbakkel2 12. mai 2010 kl. 12.26 (CEST)

Rallying hymn og sullenlyRediger

Det gjelder dem engelske artikkelen om «Go down! Moses». Der står det blant annet at sangen var rallying hymn for Contrabands. Rally betyr jo møte, samling. Kan møtehymne være rett oversettelse eller det noen som har et bedre forslag? Carlton Banks i Fresh Prince of Bel-Air sullenly provides. Sullenly kan bety alt fra furten og lunefull til dyster, mutt og nedtrykt. Hvilke ord ville dere ha anvendt i denne sammenhengen? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 12. mai 2010 kl. 23.28 (CEST)

Jeg tenker mer i retning «kampsang». F.eks kan Internasjonalen beskrives både som «rallying anthem» og «kampsang», tilsynelatende i samme betydning. Men jeg er på tynn is her.
For sullenly i denne sammenhengen tror jeg jeg ville ha valgt mutt, men jeg er nok på tynn is også her: Kanskje noen som faktisk har sett scenen kan beskrive den bedre? — the Sidhekin (d) 13. mai 2010 kl. 11:43 (CEST)
Takk the Sidhekin! Mvh. Mbakkel2 13. mai 2010 kl. 21:34 (CEST)

MarsvinRediger

Hva skal jeg gjøre når mine marsvin ikke vil drikke av drikkeflaske? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 19karianne66 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Sikker på at de ikke drikker ? Når de blir tørste nok så drikker de nok ganske sikkert. KEN 17. mai 2010 kl. 12:58 (CEST)
Dyr som opprinnelig kommer fra tørrere strøk, drikker generelt lite, spesielt hvis de får litt friskt grønt og/eller frukt utenom tørrfor. Bjørn som tegner 17. mai 2010 kl. 14:55 (CEST)

Oversettelse fra engelskRediger

Driver å oversetter engelsk Wikipedias artikkel på augustkuppet i Sovjet. Stod fast på «"call for order"». Setningen er «On December 11, 1990, the Chairman of the KGB, Vladimir Kryuchkov, made a "call for order" over Central television in Moscow.[3]». Avsnittet er «On December 11, 1990, the Chairman of the KGB, Vladimir Kryuchkov, made a "call for order" over Central television in Moscow.[3] That day, he asked two KGB officers[4] to prepare a plan of measures that could be taken in case a state of emergency was declared in the USSR. Later, Kryuchkov involved the USSR Defense Minister, Dmitriy Yazov, the Internal Affairs Minister, Boris Pugo, the Prime Minister, Valentin Pavlov, the Vice President, Gennady Yanayev, the deputy Chief of the USSR Defence Council Oleg Baklanov, the head of Gorbachev's secretariat, Valeriy Boldin, and a CPSU Central Committee Secretary Oleg Shenin in the conspiracy.[5][6]». Noen forslag til oversettelse, eventuelt en omformulering? «Krjutsjkov ba om orden»? — Storken Sture d b 19. mai 2010 kl. 15:46 (CEST)

Call for order betyr «be om orden». Han ba om orden på sentralt TV i Moskva (melding til byens innbyggere om å ta det med ro). KEN 19. mai 2010 kl. 15:51 (CEST)
Tusen takk! Men jeg er fortsatt litt usikker. Jeg er klar over at det betyr å be om orden, men det virket ikke som at det hang sammen med resten av avsnittet. I den ene setningen ber han om orden over TV, mens i neste setning ber han KGB-offiserer om å hjelpe til i konspirasjonen. Avsnittet utdyper ikke hvorfor han ba om orden over TV. — Storken Sture d b 19. mai 2010 kl. 16:06 (CEST)
Dessuten har jeg ikke referansen tiljengelig her hos meg akkurat nå, så jeg får jo ikke sjekket selv. — Storken Sture d b 19. mai 2010 kl. 16:06 (CEST)
Fordi om to setninger står etter hverandre betyr det ikke nødvendigvis at de hører sammen. I dette tilfellet gjør de jo det, det forklarer hva han gjorde, han ba folket om ro, men ............ KEN 19. mai 2010 kl. 17:39 (CEST)

Sitat om aleneRediger

Hvem sa noe slikt som at du er aldri så lite ensom som når du er alene?   Marcus 11. mar 2010 kl. 12:51 (CET)

Aksel Sandemose sa: «Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene». Flere sitater om ensomhet her - KEN 11. mar 2010 kl. 13:39 (CET)
Takk! Marcus 28. mar 2010 kl. 07:23 (CEST)
Eller for å sitere Sartre: «L'enfer, c'est les Autres» - Helvetet er de andre. V85 26. mai 2010 kl. 15:50 (CEST)

Adopted townRediger

I den engelske artikkelen om «Red Sails in the Sunset» har jeg støtt på uttrykket adopted town. Hva kan det oversettes med på norsk? På tysk heter det Wahlheimat. Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 19. mai 2010 kl. 09:08 (CEST)

«valg-hjemsted». Finnes vel ikke i vanlig norsk. I en roman ville man vel omskrevet til Hun begynte etterhvert å tenke på Innvik som sitt hjemsted. Problemstillingen egentlig hjemsted føles vel i og for seg utdatert, i en alder av mobilitet, hvor barna stadig oftere har enn annen dialekt enn foreldrene. MHaugen 26. mai 2010 kl. 08:46 (CEST)

EdginessRediger

I den engelske artikkelen om «Can't Help Lovin' Dat Man» har jeg støtt på ordet edginess. Hva kan det oversettes med? Takknmelig for svar. Mvh. Mbakkel2 26. mai kl. 08:29 (CEST)

«Kantethet». Dvs den egenskapen å være kantete / å ha (skarpe) kanter, i konkret eller overført betydning. MHaugen 26. mai 2010 kl. 08:41 (CEST)

Hei Orland! Takk skal du ha. Mvh. Mbakkel2 26. ma 2010 kl. 15:30

Eventuelt «vågal». V85 26. mai 2010 kl. 15:48 (CEST)
Bortsett fra at det er et adjektiv. Hva er substantiveringen av vågal egentlig? Vågalskap? Vågalitet? Vågemot? :) — the Sidhekin (d) 26. mai 2010 kl. 16:22 (CEST)
Norsk er et språk som drives av verbene, engelsk har hatt en stor latinsk påvirkning, og drives derfor mye av substantivene. Derfor kan det bli veldig underlig norsk om man alltid skal oversette et substantiv med et substantiv. verb/predikativ kan være en like god, sogar bedre, oversettelse.
Min språkfølelse sier vågalitet, men i ordboken er ikke det et ord. vågemot blir noe annet: Mot til å våge. For meg er vågal ikke bare det å våge, men det å våge å provosere, gjerne bare for å provosere. Sånn sett blir vel vågnad mer nærliggende, men igjen, litt feil, fordi fokus ligger på det å våge, mens i edginess ligger fokus på det å skape en reaksjon hos andre. V85 26. mai 2010 kl. 17:26 (CEST)
Nå var ingen av forslagene mine alvorlig ment. Men, men:
  1. Du skal ha skryt for å ha gitt et seriøst og informativt svar likevel. :)
  2. De -alitet-ene (og andre -itet-ene, fra latin -itas &c) vi ellers har, er avledet av ord med latinsk opphav (ord på latin -alis &c) – jeg tror ikke vi har noe tilsvarende for ord med norrønt opphav (ord på norrønt -al(l)).
Skulle jeg gi et alvorlig svar, ville det nok bli omskrivinger (som du antyder) eller substantivisk bruk av adjektivet: «Det vågale». Men vi har muligens et tredje alternativ: Vi kan faktisk kan snakke om et våg på norsk. (Ifølge nynorskordboka er det synonymt med vågnad, men ifølge bokmålsordboka har det den fordel å være normert. Det at det ikke står i riksmålsordlisten, får heller våge seg.) — the Sidhekin (d) 26. mai 2010 kl. 21:26 (CEST)

Hei, takk for svarene. I den engelske artikkelen stod det: ..went even further in smoothing out any edginess about the song. Hvilket norsk ord ville dere anbefale meg å bruke i denne sammenhengen? Sangens opprinnelige tekst ble anklaget for å være rasediskriminerende. Kan skarpe kanter brukes?Mbakkel2 26. mai 29010 kl. 20:00 (CEST)

Prøve ... gikk enda lenger i å tone ned det kontroversielle ved sangen, kanskje? MHaugen 26. mai 2010 kl. 21:06 (CEST)
(ec) «… gikk enda lengre i å glatte ut alt vågalt ved sangen,» kanskje? Eller «… alle sangens skarpe kanter»? Skjønt, i sammenheng … hva heter bowdlerise på norsk? :-\ — the Sidhekin (d) 26. mai 2010 kl. 21:26 (CEST)
Det må vel bli: «å krone til Sydhavskonge». ;-) V85 26. mai 2010 kl. 21:58 (CEST)
Jeg tror Bruker:Orland er nærmest her. I en norsk, leksikalsk, oversettelse blir det mer presist med «... gikk enda lenger i å tone ned det som ble ansett som kontroversielt ved sangen». - Mr. Hill 26. mai 2010 kl. 22:19 (CEST)

Think the better of itRediger

I den engelske artikkelen om den norske vinneren av Melodi Grand Prix 1965 «Karusell» står det: «Having made that decision, she immediately thinks the better of it». Hva kan det siste oversetttes med? Takknemlig for svar! Mvh. Mbakkel2 26. mai 2010 (CEST)

«Etter å ha tatt den avgjørelsen begynte hun umiddelbart å like det/den bedre». KEN 26. mai 2010 kl. 20:22 (CEST)
Tror ikke foregående taler har rett her. «Hun angret umiddelbart etter at hun hadde tatt avgjørelsen.» Kilde: Wiktionary engelsk. Sam Vimes 26. mai 2010 kl. 20:27 (CEST)
Utifra hvordan setningen er oppbygget mener jeg at jeg har rett. En frase kan ha forskjellige betydninger utifra hvordan den brukes. Men det kan være en nordmann som har prøvd å skrive engelsk i utgangspunktet, eller en annen som ikke er for flink i engelsk. KEN 26. mai 2010 kl. 21:02 (CEST)
KEN har nok rett her – idiomet er think better of og ikke think the better of, men den artikkelen gir mer mening om vi antar det var ment. Teksten til sangen får være fasiten på om hun ombestemte seg eller ikke. :) — the Sidhekin (d) 26. mai 2010 kl. 21:41 (CEST)
Det er alltid nyttig å se hele sammenhengen når man oversetter fra engelsk (mye bruk av overført betydning). Jeg finner ikke teksten Mbakkel2 ønsker å oversette, men for meg ser det ut som at Sam Vimes er nærmest. «Like etter at hun hadde bestemt seg, kom hun på bedre tanker» er også en mulig oversettelse. - Mr. Hill 26. mai 2010 kl. 23:31 (CEST)

FugingRediger

Det er noe som heter fuge-s, s-en i ord som ungdomsskole. Finnes det noe slikt som en fuge-e? Dette ville vært e-en som opptrer i ord som Folkeuniversitetet, guttelaget, lysestake. Hva markerer denne fuge-e-en og i hvilke sammenhenger brukes den? V85 31. mai 2010 kl. 18:20 (CEST)

I norsk har vi fire fugeformativer: -s- og -e-, som du har notert, -a-, som i møkkamann, og nullfugeformativet -, som i lyskaster. Disse interfiksene er ikke meningsbærende og har ingen annen funksjon enn nettopp å lage sammensatte ord fra to (eller flere) stammer. — the Sidhekin (d) 31. mai 2010 kl. 20:53 (CEST)

Mongolske/kinesiske ord og navnRediger

Har akkurat fullført oversettelsen av en:Ulan Bator, men jeg står fast på enkelte av ordene og navnene. Jeg finner ingen «offisielle» måter å transkribere mongolske kyrilliske bokstaver på. Jeg kan heller ikke kinesisk. Her er en liste over navn og ord jeg er usikker på:

  • Өргөө (Örgöö) - ө->ö eller ө->ø?
  • Хүрээ (Khureheh) - SNL sier Khureheh, andre sier Khüree.
  • 庫倫 -> Kulun?
  • дүүрэг (düüreg) - ү->u eller ү->ü?

-

  • Buyant Ukhaa (fjell? område?)
  • Bogd Khan Uul (fjell)
  • Songinokhairkhan (fjell)
  • Gatsjuurt (by)
  • Noin Ula (folk/gravplasser)
  • Nalajkh (distrikt)
  • Tonjukuk (person)
  • Shireet Tsagaan nuur (elv)
  • Baganuur (distrikt)
  • Bagakhangaj (distrikt)
  • Bajangol (distrikt)
  • Bajanzürkh (distrikt)
  • Tsjingeltej (distrikt)
  • Yeke Kuriyen-u Doto'adu Durem (klosterstyre, «Det internet styret av storklosteret»)

-

  • Fra kapittel 1
  • Tu-li-shin (person)
  • Tu-la (elv)
  • Ko-tcha-eur-too (person)
  • Han-shan (område)
  • Sung-kee-na (fjell)

Skal disse stå slik som de står ? Takker for øvrig for forrige hjelp. Storken Sture d b 4. jun 2010 kl. 15:28 (CEST)

Personlig liker jeg ikke at man blindt skal ta i bruk engelsk lydskrift. Engelsk er ikke et fonetisk skriftspråk, noe som gjør at det nesten er helt umulig å få til en fonetisk stavemåte av noe som helst, uten lange forklaringer over hvilke tegn som betyr hva. «Ko-tcha-eur-too» er et godt eksempel på dette. Hvordan i alle dager skal dette uttales? betyr «oo» lang o, eller skal man uttale det mer som den engelske lyden i ordet «lose»?
Som du antyder i begynnelsen: Det hadde vært en fordel med retningslinjer, da kunne vi bare anvendt disse. Dessverre ser det ikke ut til at Språkrådet har tatt høyde for mongolsk. Slik jeg leser en:Mongolian Cyrillic script, så vil jeg si at det er best å unngå bokstavene «ö» og «ü»: På norsk vil disse leses som [ø] og [y], mens de egentlig representerer lydene [o] og [u]. Det er dette SNL har gjort med navnet «Khureheh» (men hvor den h-en kommer fra er jeg usikker på.
For kinesisk er det vel helst pinyin som er det gjeldende transkripsjonssystemet, også på norsk. De ordene du nevner, har jeg inntrykk av at er gammeldagse engelske transliterasjoner av en kinesisk transliterasjon av mongolske navn.
  • Elven Tu-la er vel Tuul, se en:Tula.
  • Tu-li-shin er også kjent som Tu LI-CHEN i en bok gitt ut i 1943, uten at det hjelper særlig mye. Dette er en kineser, og begge transkripsjonene virker som kinesiske navn, men uten tilgang til navnet hans skrevet på kinesisk, vil det være vanskelig å avgjøre hva som er rett.
  • Sung-kee-na: Her gir du svaret selv, det er snakk om Songino Khairkhan-fjellet. «Sung-kee-na» [suŋ ki na] er nok lydhermende etter «Songino», spesielt når vi holder i bakhodet en dobbel transliterasjon.
  • Han-shan: Et søk på «han shan khan uul» har flere sider som refererer til den hendelsen som er nevnt i teksten og setter disse to stedene opp som synonymer. Ikke så rart: [ʃan] betyr «fjell», og det ser det ut til at det mongolske «uul» (уул) betyr fjell. Den mongolske lyden Х transkriberer du til «kh», og den representerer en lyd som ligger nær «h».
  • Ko-tcha-eur-too er en litt mer obskur person, og etter et google-søk, ser det ikke ut til at han har gjort så mye mer enn å skyte den hjorten. Uten å vite hva navnet hans var på origianlspråket, vil det være vanskelig å finne en bedre måte å skrive dette navnet på enn den nåværende. Som sagt: En engelsk transkripsjon av kinesisk fra 1821 har lite for seg i et moderne norsk leksikon (i hvertfall uten at en moderne transkripsjon også er inkludert). V85 5. jun 2010 kl. 01:54 (CEST)
Tusen takk! Godt poeng med at engelsk ikke er fonetisk. Jeg skulle nok ha tenkt på det. Skal ta en god gjennomgang av alle navnene i morgen (senere i dag) for å rette på det du nevner, om ingen andre gjør det, selvfølgelig. For øvrig kan det jo nevnes at en del andre nowiki-artikler på mongolske steder benytter ö og ü, eksempelvis 7 av de som nevnes på Mal:Mongolia provinser. StorkenSturedb 5. jun 2010 kl. 02:13 (CEST)
Inntil en person som kan mongolsk kommer og sier hva som er best, så må vi gjette oss til det. Som sagt: mongolsk har ikke lydene [ø] og [y] i seg, (i henhold til de engelske artiklene om språket og skriftsystemet) og derfor synes jeg det blir feil å transkribere med ö og ü. Andre diakritiske tegn ville gjerne vært bedre for å holde like lyder adskilte. V85 12. jun 2010 kl. 03:25 (CEST)

Kentucky Derby og post paradeRediger

Skal ordet The skrives foran Kentucky Derby. Kildene er så ymse. Hva kan hesteuttrykket post parade oversettes med?Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 2. juni 2010 kl. 08:37 (CEST)

Jeg ville gjort som enwiki, artikkelnavn Kentucky Derby, og begynt ingressen med «The Kentucky Derby er ....». Slik har de også gjort med et par andre idrettsevenementer jeg kikket på, som f.eks. golfturneringen Masters Tournament (mens vi av enellerannen grunn har artikkelnavnet The Masters Tournament) . Den fanfaren vi kjenner fra amerikanske hesteløp, og som har vært med i utallige (tegne)filmer, er kjent som Call to Post, eller Signal til startstreken omtrent, og Post Parade er slik jeg har forstått det paraden på vei til startstreken, hvis det i det hele tatt må være med...Alt jo ikke oversettes Paaln 2. jun 2010 kl. 18:55 (CEST)
Hei Paaln! Takk for informative asvar. Mvh. Mbakkel2 16. juni 2010 kl. 14:00 (CEST)

Nedbør i mmRediger

Når jeg ser på værmeldingen så står det ofte hvor mye nedbør i mm jeg kan forvente en dag. La oss si det står 2,5 mm nedbør. Er det 2,5 mm nedbør i løpet av døgnet, en time, eller hva?

Håper på svar :)

Med vennlig hilsen Tove Michelle Hansen (Dette usignerte innlegget ble skrevet av Badegakk (diskusjon · bidrag) 12. jun 2010 kl. 00:24 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!))

Når det gjelder å måle nedbør i mm er dette noe som kan gjøres over den tidsperioden man vil. Dvs. at uansett hvilken periode man måler over, vil måleenheten (mm) kunne være det samme uavhengig av tidsperioden: mm/dagen, mm/uken, mm/måneden etc. Når det gjelder værmeldingen, så er det vel mest sannsynlig at det er snakk om mm/døgnet.
yr.no oppgir i sin statistikk over nedbør (som har falt) at skalaen er mm/døgnet (og døgnet er 24t fra kl. 07 til kl. 07 følgende dag). Mens pent.no melder regnet time for time. Jeg tror den beste indikatoren for hva skalaen er, er hvor stor mengden nedbør er. Hvis vi holder oss i Oslo, ser vi at «Mest nedbør på ett døgn» de siste tolv månedene var 40,4 mm. Dersom dine 2,5mm var i timen, ville det gitt en total nedbørsmengde på 60mm/døgnet, halvannen gang så mye som det som er vanlig. I Bergen kunne noe slikt vært mer trolig (69,3mm i døgnet er rekorden fra de siste tolv månedene), men selv der ville 2,5mm/t vært svært mye nedbør.
Altså: Dersom nedbørsmengden er svært lav, f.eks. 0,1mm, er det gjerne snakk om nedbør per time; er mengden nedbør høy (mitt tips vil være mengder som nærmer seg 1,0mm) er det nok snakk om i døgnet. V85 12. jun 2010 kl. 03:22 (CEST)
Presisering: Nedbørdøgnet løper fra kl. 6 UTC til kl. 6 UTC neste døgn. Gitt sommertid tømmes nedbørmålerne kl. 8 (norsk tid) i disse (lyse) tider. Solas 18. jun 2010 kl. 16:04 (CEST)

Hva er øst på andre siden av jorda?Rediger

Hvis jeg er på andre siden av jorda, er da øst der hvor nordmenn mener vest er? Og er det slik at kart på baksiden av jorda viser Norge som et ytterpunkt, enten veldig langt øst, eller veldig langt vest? 85.252.236.2 11. mai 2010 kl. 07:44 (CEST)

Øst og vest er relative begreper, på lignende måte som høyre og venstre. I global sammenheng kan du tenke på dem som retninger i steden for steder. I lokal sammenheng er det ikke like farlig, i hvert fall så lenge du befinner deg i Europa; Begreper som Østen og Vesten er Europa-sentriske. Jorda har for øvrig ingen bakside; Kart kan være sentrert på et hvilket som helst punkt på jordoverflaten, men det vanligste, i hvert fall for europeiske kart, er at de viser Europa i midten. - Soulkeeper 22. jun 2010 kl. 17:01 (CEST)
 
Ekvator nedenfor midten
 
Ekvator midt på kartet
En interessant ting med kart er at de aller fleste verdenskart har ekvator nedenfor midten av kartet. Dermed ser den nordlige halvkule større (og viktigere?) ut enn den sørlige. Mvh Mollerup 22. jun 2010 kl. 22:03 (CEST)
Det gjelder vel kun der Mercators projeksjon er brukt? (Og ikke alle slike kart engang; se artikkelen.) — the Sidhekin (d) 22. jun 2010 kl. 23:00 (CEST)
Har kanskje å gjøre med at 90% av jorens befolkning lever nord for ekvator og ønsker å være øverst.
Noen andre artige kart:
 
Kina i midten
 
Nordpolen i midten
 
Amerika i midten
Man kan si at dersom du var på andre siden av jorden, så ville det som var «øst» for deg, altså Amerika, være det som vi her i Norge kaller «vest». Men, siden jorden er rund,så er det slik at dersom du bare fortsetter rett frem vil du til slutt ende opp der du begynte. V85 22. jun 2010 kl. 22:51 (CEST)

Engelske ordRediger

Kan noen hjelpe meg med disse oversettelsene: I watched them with an anxious hope. Anxious betyr jo bekymret, engstelig, men kan det ikke også bety ærlig ønsket? ...longing to press upon them a honest indivudal appeal. Hva betyr press upon i dette tilfellet. Jeg synes å presse er vel drastisk. Det kan også bety forsøke å overtale. Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 30. juni 2010 kl. 10:43 (CEST)

Anxious kan også bety ivrig. Press upon kan kanskje i dette tilfellet oversettes med å vektlegge, eventuelt tilføre? Litt avhengig av øvrig kontekst, selvsagt. - Soulkeeper 1. jul 2010 kl. 13:35 (CEST)
Hei, Soulkeeper! Takk for opplysningene! Mvh. Mbakkel2 1. jul 2010 kl. 13:40 (CEST)

Forklaringer på de ulike typene anskaffelsesprosedyrer?Rediger

Hei, Jeg skulle gjerne hatt gode beskrivelser/forklaringer på de ulike typene anskaffelsesprosedyrer også her på wiki:

Åpen anbudskonkurranse Konkurransepreget dialog Forhandlet - Ett trinns Begrenset anbudskonkurranse Konkurranse med forhandling

mvh Tone

Har satt inn et forslag her Diskusjon:Offentlige_anskaffelser. Foreslår at debatt om dette fortsetter der. mvh WZ 19. jul 2010 kl. 09:15 (CEST)

Cowhide, patent leather og stretch satinRediger

Hva kan disse ordene oversettes med til norsk? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 29. jul 2010 kl. 09:906 (CEST)

Kuskinn er nettopp det: Garvet hud av kyr. Bruk: Møbeltrekk, inkl. bilseter, skinnklær og overlær på skotøy. Litt annen garving gir lær.
Patent leather brukes i dag nesten bare til lakksko (Hercule Poirots favorittfottøy). Fremstilling og ingredienser er trolig beskrevet i en:WP. Mulig oversettelse: «Lakkskinn» (kunststoff).
Stretch er i dag så innarbeidet i norsk, at det knapt trenger oversettelse. Satin eller sateng er en tekstilfremstillingsmåte som gir stoffer med glatt blank overflate. Ss blir da tekstiler som både er skinnende, og gjenvinner fasongen/føyer seg etter belastning, og kan brukes til ettersittende plagg. Bjørn som tegner 28. jul 2010 kl. 09:27 (CEST)
Hei, Bbjørn som tegner! Takk for opplysningene. Mvh. Mbakkel2 28. jul 2010 kl. 13:40 (CEST)

«Beyond the Sunset»Rediger

Jeg har lyst til å skrive en norsk artikkel om denne amerikanske hymnen, som har en meget spesiell tilblivelsehistorie. Jeg har lyst til å gjengi den, men vet ikke om jeg har lov. Det står om den på nettstedet: Beyond the Sunset: Brocks: One of the Best and Most Popular Songs by Blanche and Virgil Brock. Takknemlig for svar!. Mvh. Mvakkel2 4. juli 2010 kl. 11:03 (CEST)

Aller først: Det er fint om du lenker til nettsteder du refererer til, og ikke bare oppgir tittelen. For å lage en lenke skriver du: [http://www.nettsted.no Navnet på nettstedet]. Dette gjør det lettere for andre å finne nettstedet du har sett på, slik at de raskere finner informasjonen du refererer til.
Det korte svaret på det du spør om er «nei»: Du kan ikke gjengi teksten. Virgil Brock døde i 1978 (konen har jeg ikke funnet data for), så det han har skrevet er enda ikke falt i det fri. For at en tekst skal være falt i det fri, skal det være gått 70 år siden opphavsmannens død: I år, 2010, vil det si at opphavsmannen døde senest i 1939. Dette betyr at selv om du oversetter teksten til norsk, vil ikke oversettelsen være fri, fordi den opprinnelige teksten ikke er det.
Selv om du ikke kan gjengi teksten, kan du fremdeles skrive en artikkel om den. V85 4. jul 2010 kl. 12:11 (CEST)
Hei, V85. Takk for informasjonen. Mvh. Mbakkel2 4. jul 2010 kl. 18:00 (CEST)
«Litt» sent, men jeg vil bare nevne at du innenfor sitatretten kan gjengi viktige deler av teksten, f. eks. refrenget. Da tilføyer du (formodentlig) interessant informasjon til artikkelen, samtidig som du ikke bryter noen lov.   Erik F 29. jul 2010 kl. 18:07 (CEST)

Idol-deltakerRediger

Noen som husker/vet navnet på jenta som sang Coldplay-låten «Fix It» ? KEN 29. jul 2010 kl. 21:27 (CEST)

Siri Helene Erland i 2006 Paaln 30. jul 2010 kl. 16:17 (CEST)
Takker. KEN 30. jul 2010 kl. 19:18 (CEST)

Norsk dikterRediger

Jeg er på jakt etter en norsk dikter som jeg ikke husker navnet på. Han var på diktprogrammer på TV for noen år siden. Han er relativt ung, svart og hadde dreads om jeg ikke husker feil. Mulig han var mulatt eller adoptert eller noe, og jeg blir ikke veldig overrasken om landet Gambia ble nevnt i forbindelse med opphav. Fyren skrev fantastiske dikt, og jeg vil gjerne lese noe av ham, men det er ikke så lett når jeg ikke husker hva han heter.... Takk. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.200.246.10 (diskusjon · bidrag) 3. aug 2010 kl. 14:50 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Bertrand Besigye? Ugander, riktignok, men Tarjei Vesaas-debutprisvinner... Paaln 3. aug 2010 kl. 15:30 (CEST)
Han er det, ja! Tusen takk for utrolig raskt svar! Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.200.246.10 (diskusjon · bidrag) 3. aug 2010 kl. 15:34 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

CurrencyRediger

Currency betyr jo valuta, men jeg får ikke det til å passe i denen setningen fra engelsk Wikipedia (i artikkelen om «See You in September»), hvor det står: «The Tempos' version of «See You in September» did gain considerable currency in 1973 by virute of its inclusion in the American Graffiti soundtrack». Hva kan currency oversettes med her? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 9. aug 2010 kl. 11:03 (CEST)

«gain currency» -> «tjene»? «profitere»? — the Sidhekin (d) 9. aug 2010 kl. 11:09 (CEST)
Currency har en sidekonnotasjon: i omløp, (a la current, nylig, gjeldende, nåtidig, nettopp skiftet.) Currency i din sammenheng blir vel like mye fortjeneste som omløp, PR, salg, utbredelse. Bjørn som tegner 9. aug 2010 kl. 12:41 (CEST)
Jeg tror at Bjørn er inne på det her: currency er substantivet for current, altså noe som er «nåtidig». La oss se på wiktionary: Jeg tror at det er definisjon 4 eller 5 som skal brukes her. «acceptance/use» eller «state of being current». Man kan formulere det som at sangen «kom i omløp» (altså sangen ble veldig «akseptert» og mye «brukt» [spilt]). Det aktuelle avsnittet på :en: handler om hvordan sangen ikke var populært, men først ble populær da den ble inkludert på det albumet i 1973. Konklusjonen er at sangen ble mer populær/kjent. Nå vil jo det at sangen ble mer populær, sannsynligvis også bety at den noen tjente penger på det, men jeg vil hevde at dette ikke er noe som tas opp i artikkelen. V85 9. aug 2010 kl. 16:12 (CEST)
(Redifyfa?%&somjeghatergeringskonflikt) Jeg ville ha sett på current/aktuell-betydningen og brukt "fikk fornyet aktualitet". Tempoene lagde plata i -59, her er det snakk om -73. Og underforstått og overført dekker det den monetære betydningen også.Paaln 9. aug 2010 kl. 16:24 (CEST)
Hei, takk for svarene. Mvh. Mbakkel2 9. aug 2010 kl. 17:53 (CEST)
Et veldig godt alternativ fra Paaln. V85 9. aug 2010 kl. 17:48 (CEST)

Kiosk i Oslo-området som selger Scientific American?Rediger

Jeg er på jakt etter en kiosk i Oslo-området som selger Scientific American. Noen tips? --95.34.134.185 11. aug 2010 kl. 21:02 (CEST)

Narvesen på hjørnet mellom Stortingsgata og Olav Vs gate (ved Nasjonaltheatret) har vel dette vil jeg tro. Mvh Mollerup 11. aug 2010 kl. 22:24 (CEST)
Slik jeg forstår Narvesen, vil de påta seg å føre hva en måtte ønske, bare utsalgsstedet er rimelig forsikret om noenlunde fast salg. Jeg vil ellers tro at en av bladbutikkene på Oslo S har det som fast assortement, men er ikke helt sikker her. Men spør i din nærmeste kiosk, så vil du kunne få det fast på en lettvint måte. Bjørn som tegner 11. aug 2010 kl. 23:12 (CEST)
Tusen takk. Jeg ønsker ikke å kjøpe det fast, men har et opphold i leveranser pga sen fornying av abbonnement. --95.34.134.185 12. aug 2010 kl. 22:39 (CEST)

Navnet AsvarRediger

Min oldefar på morsiden, Asvar Erik Drogset (1916–1986), ser ut til å ha båret et svært uvanlig fornavn. SSB viser til at kun 3 eller færre menn bærer dette navnet i Norge i dag, og personlig vet jeg også bare om ett av hans oldebarn som bærer det. Et Google-søk viser at det er minst et par menn til også. Jeg har ikke lyktes å finne noe oppslag på Asvar i navneleksikon på nett, men jeg ville satt stor pris på om noen kunne formidle kunnskapen de eventuelt måtte besitte om dette navnet, enten det er snakk om kjente navnebærere, statistikk, opphav eller noe annet. Erik F 6. okt 2010 kl. 19:58 (CEST)

Noe her på sideformen Åsvard, Asvar-oppslaget sa bare sideform av Åsvard, og svært sjeldent... folketellinga 1900 ga ett treff, i Kristiania. Paaln 6. okt 2010 kl. 20:57 (CEST)
Takk for opplysningene, de er nok det nærmeste jeg kommer en oppklaring.   Erik F 9. okt 2010 kl. 13:15 (CEST)

Michael SaxlundRediger

Hej! Kan någon från Norge hjälpa till på svenska Wikipedia med dödsdatum för norrmannen Michael Saxlund? Hälsningar från Sverige. /Annika64 10. okt 2010 kl. 22:43 (CEST)

Svaret er ja :-) - mvh 4ing 10. okt 2010 kl. 22:56 (CEST)
Det gick snabbt! Tack skall du ha! /Annika64 10. okt 2010 kl. 23:10 (CEST)

Hvordan kan man korrigere feil faktaopplysninger i en artikkel? (spesifikt den om FINN.no)Rediger

Hei,

Jeg jobber i FINN.no og ser at artikkelen om FINN.no (http://no.wikipedia.org/wiki/FINN.no) er blitt utdatert. Blant annet er nåværende direktør Christian Printzell Halvorsen. Artikkelen er låst for redigering med IP-lås, men administratoren som tilsynelatende har låst (noorse) har tatt pause.

Hvordan kan jeg / mine kolleger få oppdatert artikkelen så i det minste faktaene stemmer? Mvh Eivind Throndsen Dette usignerte innlegget ble skrevet av Eivindthrondsen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) --Eivindthrondsen 9. nov 2010 kl. 16:06 (CET)

Hei, artikkelen er nå låst opp og tilgjengelig for redigering. Husk å legge ved referanser om du endrer noe, så blir det ihvertfall ikke stilt tilbake. Du kan også legge inn ny informasjon på diskusjonsiden til artikkelen, om du ikke vet hvordan, eller ikke ønsker å redigere artikkelen. Mvh KEN 9. nov 2010 kl. 16:28 (CET)

Departure episodeRediger

Departure betyr jo avgang. Hva betyr departure episode (i en TV-serie). Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 11. nov 2010 kl 18:43 (CEST)

Slik jeg ser frasen er brukt på enwp: avskjedsepisode. Hvis du, som jeg, forstår en rollefigurs (eller kanskje heller en skuespillers) avskjedsepisode som den siste figuren opptrer i. Det ser også ut som om ordet er brukt slik, om ikke ofte: Google-søkthe Sidhekin (d) 11. nov 2010 kl. 19:48 (CET)
Hwe, the Sidhekin. Takk for fint svar. Mvh. Mbakkel2 12. nov 2010 kl. 21:14 (CEST)

De/dem, han/hamRediger

Har alltid både ment og trodd at å bruke han og de i stedet for ham og dem er babyspråk, eller i beste fall dialekt. Men nå ser jeg at etablerte brukere skriver det, så da er det ikke akkurat fristende å rette på det. Men jeg tolker ikke dette som at det fritt frem for «de»? Hvordan er det på riksmål, er det mulig å gjemme seg bak noe der for å skrive de og han? Eller er det fritt frem for å rette opp de-ene og han-ene? Paaln 2. sep 2010 kl. 01:55 (CEST)

Han som objektsform er tillatt, de er ikke. Altså er det fritt frem for å rette de til dem, men ikke nødvendigvis han til ham. Der må du gjøre en vurdering om hva som er den gjennomgående språklige stilen i teksten. Jeg kan aldri tenke meg at riksmål tillater de som objektsform, heller at de hverken godtar de eller han. Mvh. --Wikijens 2. sep 2010 kl. 08:40 (CEST)
Merk dog at som artikkel er objektformen fortsatt de, ikke dem (vi sier f.eks «jeg liker de nye fra de grønne» – ikke **«jeg liker dem nye fra dem grønne»), og at det i noen konstruksjoner fungerer enten man bruker artikkel eller personlig pronomen: «jeg liker de som skiller seg litt ut» (artikkel) vs «jeg liker dem som skiller seg litt ut» (pronomen). Lett skal det ikke være. :) — the Sidhekin (d) 2. sep 2010 kl. 13:15 (CEST)
Riksmålsforbundet godtar bare «ham» og «dem», mens Språkrådet har «han» som både objekt og subjekt. På nynorsk er både «han» og «dei» både objekt- og subjektsform (med «honom» som en lite brukt valgfri objektsform).
Mens vi først er inne på grunnleggende grammatikk: Selv om norsk vanligvis er et SVO-språk, er det ikke slik at vi kan anta at det pronomenet som står etter et verb er setningens subjekt. F.eks. er det feil å si: *«Mat skal dem ha.» Her er det «de» som er subjekt, mens mat er objekt, det korrekte er da å si «Mat skal de ha», eventuelt kan man snu betydningen og si: «Mat skal ha dem». V85 2. sep 2010 kl. 20:13 (CEST)
Bokmål og riksmål skilles som tidligere sagt på dette punktet. Vær imidlertid oppmerksom på at det er god kutyme å holde seg til samme sprogform som artikkelen opprinnelig er skrevet i om man foretar redigeringer -- hva enten det er riksmål eller bokmål. Asav 16. nov 2010 kl. 12:54 (CET)

Gandafjorden,RogalandRediger

Hei. Kartverket operer med navnet Gandafjorden og Gandsfjorden som ligger utenfor Sandnes i Rogaland. Jeg har spurt dem om hvilken tidsepoke Gandafjorden stammer fra uten å få noe svar. Selv er jeg født i 1947 og har aldri hørt om Gandafjorden. Har også vært i kontakt med en venn som har skrevet en bok om Sandnes havn gjennom 150 år, han har heller aldri hørt dette navnet. Det jeg lurer på er om det finnes noen som kan hjelpe meg med dette.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gsb (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

I følge de dataene fra Sentralt stedsnavnregister som ligger ut på yr.no så ble navnet Gandafjorden godkjent av Kartverket (eller den forløper) i 1959. Det har riktignok vært noen tilfeller hvor Kartverket vedtar skrivemåter som ikke er i samsvar med det lokalbefolkningen bruker og/eller har brukt. Hva de la til grunn her er nok dypt begravet i et eller annet arkiv, hvis det ikke har gått tapt. Gandsfjorden ble godkjent i 1976, men om det betyr at de nå er sidestilte, eller om den nyeste nå anses som det korrekte, vet jeg ikke. Ters 26. nov 2010 kl. 07:42 (CET)

Hei. Takk for hjelpen. Kan fortelle deg at lokalbefolkningen aldri har brukt noe annet navn enn Gandsfjorden så lenge jeg har levd. Vennlig hilsen Gunnar Bøe

opplysninger om avdød kunstmaler fra trøndelag : Sigurd NordbergRediger

Opplysninger om når han levde - hvor hans malerier befinner seg . ev. gallerier/kunstsamlinger . og ellers opplysninger om nordberg.

johanuls.online.no

Jeg finner ikke mye om Sigurd Nordberg på nettet. Men dette har jeg funnet i en anmeldelse i Adressa 5.7.2003 av Per Christiansens bok Arthur Meyer og byen han malte: At Nordberg nevnes - kort eller langt - i den boka som en av mange bymalere i Trondheim før Meyer. Han er tilsynelatende ikke nevnt i Trondheim byleksikon (jfr denne), men kan muligens være nevnt i andre lokalhistoriske skrifter som Trondheim folkebibliotek har registre over. Det er en hypotetisk sjanse for at han er nevnt i Norsk kunstnerleksikon, men det finnes ikke på nett, ennå. Mest sannsynlig er han en av mange lokale kjendiser som finnes i de tusen hjem langs Nidelven, men som ikke har fått plass i kunsthistorien.
Din beste sjanse er m.a.o. å lese Christiansens bok, spørre om hva Trondheim folkebibliotek evt ellers måtte ha, eller høre om Trondheim Kunstmuseum / Trondheim Kunstforening har noe om ham. Mvh MHaugen 28. nov 2010 kl. 11:30 (CET)

Skjærkraftdiagram og momentdiagrammerRediger

hva betyr disse diagrammene i forhold til hverandre? Hva kan disse diagrammene brukes til? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vuongq (diskusjon · bidrag) 2. des 2010 kl. 21:31 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Er det en skoleoppgave? Engelsk Wikipedia ser ut til å ha en artikkel om dette. - Soulkeeper 2. des 2010 kl. 21:37 (CET)

Litteratur fra middelalderen 2: olifant og olifant (homonymer)Rediger

Da jeg oversatte fra engelsk en artikkel om sverdet "Durendal", måtte jeg slå opp ordet "oliphant". Jeg fant ut at en olifant er et horn av elfenben som ble brukt i middelalderen; sagnhelten Roland eide ikke bare sverdet Durendal, men også en olifant, d.v.s. et horn som han kunne bruke til å blåse signaler til Karl den store under slaget ved Roncevaux. Så jeg tenkte at jeg kunne lage en artikkel på emnet "olifant" på norsk wikipedia, basert på den engelske artikkelen [[2]]. Imidlertid finnes på norsk wikipedia allerede en artikkel om Tolkiens fabeldyr olifanten: [[3]].

Jeg har ikke helt klart å finne ut hvordan jeg skal skille de to olifant-artiklene - kan "noen" være så snill å gå mitt forsøk etter i sømmene? Følgende to sider finnes nå - jeg har opprettet begge:

Men søk på olifant resulterer i denne "gamle" siden: [[6]] - og DET blir jo FEIL! HJELP - vær så snill? Annelingua 3. des 2010 kl. 17:02 (CET)

Flytter spørsmålet til TORGET, etter veiledning fra bruker:KEN ovenfor.Annelingua 3. des 2010 kl. 17:04 (CET)

Hva er en Konsolideringsfase?Rediger

Hei - Jeg har sett en del på google, wikipedia osv, men finner ikke det jeg lurer på. SPM: Hva er en Konsolideringsfase? Kort og greit. Takk! Dette usignerte innlegget ble skrevet av 81.166.237.23 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Faser ved beplantning deles i pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. I pionerfasen begynner nye planter å vokse frem. Pionerplanter har en stor evne til å spre seg. Etter hvert vil flere planter etablere seg i området, og pionerplanter blir borte. Det kalles konsolideringsfasen. Se: Suksesjon. KEN 11. des 2010 kl. 16:19 (CET)

MeldingRediger

Hvordan skriver man melding til andre brukere? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Stmana (diskusjon · bidrag) 13. des 2010 kl. 22:06 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Du kan skrive noe på brukerens diskusjonsside, da kan alle lese det. Mer privat, kan du åpne brukerens brukerside, litt langt ned i venstre marg finner du en lenken Epost til bruker, det fungere for mange av brukerne, men ikke riktig alle tror jeg. Halvard 13. des 2010 kl. 21:42 (CET)

VetgirigRediger

Hej, på svenska finns det quiz i serieform på internet, sidan heter sv:Vetgirig. Finns det någon liknande internetsida på bokmål? Calle Widmann 31. des 2010 kl. 12:03 (CET)

Merkelig ord. Med Google Oversetter fant jeg ut at det betyr nysgjerrig, men den siden finnes ikke. --Berntisso 9. mai 2011 kl. 20:08 (CEST)