Kvasar

En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.

En kvasar kan sende ut like mye energi i form av stråling som flere gjennomsnittlige galakser sammenlagt. I optiske teleskoper ser kvasarer ut som veldig lyssvake stjerner (dvs. de er punktkilder,^{[bør utdypes]} derav navnet), og har veldig høy rødforskyvning. Det er stor enighet om at denne rødforskyvningen er kosmologisk, jfr. Hubbles–Lemaîtres lov^[1], som vil si at kvasarer må være veldig fjerne objekter og dermed veldig lyssterke.

Noen kvasarer viser en rask endring i luminositet, noe som tilsier at de har en liten utstrekning; et objekt kan ikke endre form fortere enn det tar lyset å reise fra den ene enden til den andre, jfr. lysets hastighet. Den høyeste rødforskyvningen som er observert for en kvasar er 6,4.^[når?]^{[trenger referanse]}

Det er nå^[når?] bred enighet om at kvasarer drives av akkresjon av materie rundt supermassive sorte hull i kjernen til fjerne galakser. Dette gjør at kvasarer faller under en type galakser som kalles aktive galakser. Ingen annen mekanisme klarer å forklare den enorme energiproduksjonen og den raske variasjonen i formen.

Egenskaper til kvasarer rediger

Man kjenner i dag^[når?] til mer enn 60 000 kvasarer, som alle er observert med en betydelig rødforskyvning i spekteret, fra 0,06 til 6,4. Dette vil si at alle kvasarer ligger ved betydelige store avstander fra oss. Den nærmeste ligger 240 Mpc (780 millioner lysår) unna og den fjerneste 4 Gpc (13 milliarder lysår) unna. De fleste kjente kvasarer ligger mer enn 1,0 Gpc fra vårt solsystem. Siden lys bruker så lang tid på å reise så store avstander, betyr dette at vi ser kvasarer slik de eksisterte for lenge siden.

Selv om de er lyssvake når man observerer dem i optisk lys, tilsier den høye rødforskyvningen at kvasarer er de mest lyssterke objektene i det kjente univers. Den hittil mest lyssterke, kjente kvasaren er 3C 273 i stjernebildet Virgo. Den har en gjennomsnittlig tilsynelatende magnitude på 12,8 (sett gjennom et teleskop), men har en absolutt magnitude på -26,7. Dvs. at ved en avstand på 10 parsec ville denne kvasaren lyse like sterkt som Solen. Denne kvasarens luminositet er dermed rundt 2 billioner (2 x 10^12) ganger større enn Solen, eller rundt 100 ganger større enn den totale luminositeten til gjennomsnittlige store galakser som Melkeveien.

Den superlyssterke kvasaren APM 08279+5255 ble, da den ble oppdaget i 1998, gitt en absolutt magnitude på -32,2, men høyoppløselige bilder tatt med Hubble-teleskopet og det 10 meter store Keck-teleskopet viste at lysstyrken ble forsterket gjennom gravitasjonslinsing. En studie av gravitasjonslinsingen i dette systemet anslår at kvasarens lysstyrke har blitt forsterket med en faktor på ~10. Den er fremdeles betydelig mer lyssterk enn andre kvasarer i nærheten som for eksempel 3C 273. Man trodde først at HS 1946+7658 hadde en absolutt magnitude på -30,3, men denne ble også vist å være forsterket av gravitasjonslinsing.

Kvasarer varierer ofte i luminositet over forskjellige tidsperioder. Noen varierer i lysstyrke over noen få måneder, uker, dager eller timer. Disse observasjonene har gjort at forskere har satt fram teoreien om at kvasarer stråler ut energien i et veldig lite område, siden hver del av kvasaren må være i kontakt med andre deler på en tidskala som gjør det mulig å koordinere variasjonene i luminositeten. Derfor kan ikke en kvasar som varierer i løpet av noen uker være større enn noen lysuker i diameter.

Kvasarer har mange av de samme egenskapene som aktive galakser. Strålingen er ikke-termisk og noen har jet-strømmer og lober i likhet med radiogalakser. Kvasarer kan observeres i mange deler av det elektromagnetiske spekteret, inkludert radio, infrarød, optisk, UV, røntgen og til og med gammastråling, men de fleste kvasarer stråler mest i det infrarøde området.

Referanser rediger

^ «IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law». International Astronomical Union. 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018.

Eksterne lenker rediger

(en) Quasars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Quasar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) kvasar i Unified Astronomy Thesaurus

[1] «IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law». International Astronomical Union. 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018.

[1]