Diskusjon:Offentlige anskaffelser
Forklaringer på de ulike typene anskaffelsesprosedyrer?Rediger
Ref: Wikipedia orakelet
Hei,
Jeg skulle gjerne hatt gode beskrivelser/forklaringer på de ulike typene anskaffelsesprosedyrer også her på wiki:
Åpen anbudskonkurranseRediger
En åpen anbudskonkurranse innebærer at alle interesserte leverandører har anledning til å gi tilbud. I en begrenset anbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører levere en forespørsel om å få delta i konkurransen, men bare de leverandørene som blir invitert av oppdragsgiveren, får gi tilbud. Oppdragsgiveren må enten invitere alle de leverandørene som oppfyller kvalifikasjonskravene som er satt for å delta i konkurransen, eller foreta en utvelgelse blant de kvalifiserte.
- Konkurransepreget dialog
- Forhandlet - Ett trinns
- Begrenset anbudskonkurranse
- Konkurranse med forhandling
mvh Tone
- Har forsøkt å sette det opp nedenfor, men er usikker om det er for enkelt. Nesten alt står i ingressen her er det sortert på en annen måte. Hvis vi velger denne bør ingressen omskrives. (Må også justere linkene som ikke fungerer helt som de skal) mvh WZ 19. jul 2010 kl. 09:10 (CEST)
KonkurranseformeneRediger
Det er to sektorer innen offentlige anskaffelser med forskjellige regler:
- Klassisk sektor som er oppdragsgivere i stat, fylke og kommune. Organer som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters kontroll.[1]
- Forsyningssektoren som er oppdragsgivere i offentlig virksomhet og privat virksomhet med konsesjon, innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon.[1][2]
Konkurranseformene er delt i to forskjellige hovedformer: Konkurranser med og uten forhandlingsforbud.
Konkurranser med forhandlingsforbudRediger
| Tilbud | → | Behandling hos oppdragsgiver | → | Avtale |
| Forbudt: | Forhandlingsforbudet[3][4] |
| Tillatt: | * Avklaringer * Suppleringer * Vurderinger |
AnbudskonkurranseRediger
- Over EØS-terskelverdiene: Må normalt bruke anbudskonkurranse.
- Under EØS-terskelverdiene, men over nasjonale terskelverdiene: Kan velge fritt mellom anbudskonkurranser og forhandlet prosedyre.
- Under nasjonale terskelverdier: Ikke plikt til å arrangere kunngjorte konkurranser.
Dynamiske innkjøpsordningerRediger
En dynamisk innkjøpsordning[5] er en elektronisk prosess som brukes til å anskaffe standardiserte leveranser. Anvendelse ved kjøp av kontorekvisita, gjentatte anskaffelser, når det er mange leverandører og ved løpende testing av markedet. Kontraktene varer normalt i fire år. Nye leverandører kan søke om å bli med i ordningen.[6]
Konkurranser uten forhandlingsforbudRediger
| Tilbud | → | Forhandlinger med oppdragsgiver | → | Avtale |
Forhandlingene[7] gir rett til endring av alle sider ved tilbudet.
Forhandlet prosedyreRediger
- Generell adgang til å forhandle:
- Forsyningssektoren
- Under EØS-terskelverdiene innenfor klassisk sektor.[8]
- Over EØS-terskelverdiene innenfor klassisk sektor er det bare med særskilt hjemmel[9] adgang til å iverksette en forhandlet prosedyre. Det er ved mislykket konkurranse, vanskelig prisfastsettelse, spesifikasjonsproblemer og FOU.[10]
Elektronisk auksjonRediger
- Starter med en ordinær prosedyre (anbudskonkurranse, forhandlet prosedyre el.) og slik at de kan rangeres med metoder for automatisk vurdering.[5]
- Invitasjon med foreløpig resultat, pris eller matematisk formel, dato og klokkeslett for siste tilbud.[11]
- Elektronisk auksjon med fortløpende åpenhet om rangeringen.[12]
- Tildeling av oppdrag til den som er øverst på rangering ved angitt dato og klokkeslett.
Konkurransepreget dialogRediger
- Adgang til å forhandle om de tekniske løsningene før pristilbudet sendes inn.[13]
- Gjelder ved særskilt komplekse kontrakter.
Tildeling av avtaleRediger
KlageordningerRediger
Se Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), opprettet med virkning fra 1. januar 2003. Klageordningen har ikke fungert skikkelig. I NOU 2010:2 er det foreslått å gjøre det lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen, å sikre sine rettigheter før offentlige kontrakter blir inngått. Reglene skal også bekjempe grove brudd på regelverket, særlig brudd på kravet til åpne konkurranser om offentlige innkjøp.
FormkraveneRediger
Kontrakt først inngått når det foreligger et dokument undertegnet av begge parter.
Betingede avtalerRediger
Ofte gjøres avtaler betinget av at bestemte forhold bringes i orden/kommer på plass. Normalt dreier det seg om suspensive betingelser: Avtalen får først virkning når det er på det rene at betingelsen er oppfylt. Ulike typer suspensive betingelser:
- Ytre objektiv fakta, så som myndighetenes godkjennelse, lånefinansiering, osv.
- Indre forhold, typisk styrets eller generalforsamlingens godkjennelse.
ReferanserRediger
- ^ a b Forskrift om offentlige anskaffelser, § 1-2
- ^ Forskrift om innkjøp i forsyningssektorene, § 1-2
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 12-1
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 21-1
- ^ a b Forskrift om offentlige anskaffelser, §§ 4-2 e, 6-4 og 15-4 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «4-2» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 6-4 (3)
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, §§11-8 (2) og 20-8 (2)
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 5-1
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 14-1 (3)
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, §§ 9-3 og 17-3
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 13-4
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 22-4
- ^ Forskrift om offentlige anskaffelser, § 14-2
KilderRediger
- Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, Lovdata
- Forskrift om offentlige anskaffelser, Lovdata
- Forskrift om innkjøp i forsyningssektorene, Lovdata
- Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
- Doffin, database for offentlige innkjøp