Klagenemnda for offentlige anskaffelser
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er norsk klageorgan for brudd på regelverket for offentlige anskaffelser.
| Klagenemnda for offentlige anskaffelser | |||
|---|---|---|---|
| KOFA | |||
| Type | Etat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1. januar 2003 | ||
| Fokus | Offentlige anskaffelser | ||
| Nettsted | www.kofa.no | ||
KOFA består av en regjeringsoppnevnt nemnd på ti jurister og et sekretariat og ledes per 2024 av sorenskriver Elisabeth Wiik. De øvrige nemndsmedlemmene er dommere i lagmannsrettene, advokater fra advokatfirmaer og en professor. Sekretariatet består av et varierende antall jurister og en sekretær. Sekretariatet er faglig underlagt den nemnd som avgjør den enkelte sak og administrativt underlagt Konkurransetilsynet. Sekretariatet ledes av en sekretariatsleder og er inndelt i to grupper som har hver sin gruppeleder. Sekretariatslederen er også direktør (for offentlige anskaffelser) i Konkurransetilsynets ledergruppe. Sekretariatet har kontor i Bergen sentrum. KOFA startet sin virksomhet i 2003.
KOFA avgir rådgivende uttalelser på hvorvidt anskaffelsesregelverket er brutt på de konkrete punkter som en klager har anført i en konkret klagesak. KOFA kan Ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser der kontrakt er inngått før 1. juli 2012.
KOFA er et rent klageorgan, og kan således ikke ta opp saker på eget initiativ eller gå utenfor partenes anførsler. Klagebehandlingen i KOFA er også skriftlig. Dette innebærer at saker som trenger muntlig bevisførsel blir avvist fra behandling. Det samme gjelder saker som krever en teknisk eller faglig kompetanse som nemndas jurister ikke besitter. I gjennomsnitt avvises mellom 20 % til 30 % av de sakene som klages inn. Det er i hovedsak sekretariatet som avviser sakene. Den vanligste avvisningsgrunnen er at klagen er ubegrunnet eller uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda fordi den klart ikke kan føre frem. Når sekretariatet avviser en sak, kan avvisningen påklages til klagenemndas leder, som avgjør om saken likevel skal fremmes for nemndsbehandling. Hvis nemnda avviser en sak, er denne endelig og kan ikke påklages. Regler for klagenemnda er fastsatt i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser[1].
Klagebehandlingen i KOFA starter med at en klager bringer en sak inn for KOFA. KOFA sender så denne klagen over til den offentlige enhet som er innklaget. Denne har etter mottak av klagen plikt til å gi en tilbakemelding på hvorvidt kontraktsinngåelse vil avventes til KOFA har ferdigbehandlet saken ev. til en bestemt fremtidig dato og inngi tilsvar. Når tilsvaret er mottatt av klager, har denne vanligvis en rett til å inngi sine kommentarer til dette. Når disse er mottatt av innklagede, har denne så vanligvis en rett til å komme med sine ev. sluttkommentarer. Etter dette anses saken som regel klar til behandling, men sekretariatet vil ta kontakt med partene dersom det er behov for ytterligere opplysninger eller dokumentasjon. Når saken tas til realitetsbehandling vil den saksbehandleren som har saken gjennomgå klagen sammen med gruppeleder og ev. sekretariatsleder og utarbeide utkast til avgjørelse. Dersom saken skal avvises gjør sekretariatet som regel dette selv. Hvis ikke fremmes saken til nemndsbehandling, dvs. til endelig avgjørelse av 3 eller 5 nemndsmedlemmer. 5 nemndsmedlemmer (stornemnd) benyttes i de mest prinsipielle sakene. Når avgjørelsen er endelig sendes den til partene og publiseres på KOFAs hjemmeside.
Anskaffelsesregelverket består av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter. Anskaffelsesregelverket og alle dets enkeltregler er bygd på 6 viktige grunnprinsipper. Dette er prinsippene om konkurranse, proporsjonalitet, forutberegnelighet, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Det er prinsippet om konkurranse som skal sikre at fellesskapets midler benyttes mest mulig kostnadseffektivt når det offentlige gjør sine innkjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid. Ved at de leverandørene som er interessert får kjennskap til anskaffelsen og således kan inngi tilbud, skal det offentlige sikres lavest mulig pris og best mulig kvalitet i sine innkjøp.
