Tomhet (norrønt: tómr, «tom, uten innhold»; tomhet, «innholdsløshet»)[1] som en menneskelig tilstand er en følelse av generell kjedsommelighet, sosial fremmedgjøring, og apati. Følelse av tomhet er ofte fulgt av dystymi,[2] depresjon, ensomhet, viljeløshet, fortvilelse, eller andre mentale eller følelsesmessige forstyrrelser. En følelse av tomhet kan også være en del av en naturlig sorgprosess som resultat av fravær av sine kjære, dødsfall i familien, eller andre betydelige endringer i livet. Imidlertid kan særskilte betydninger av tomhet variere innenfor den den særskilte sammenheng og den kulturelle eller religiøse tradisjon som dette begrepet benyttes for.

En tom undergrunnstasjon i London.

Mens kristendommen og vestlige sosiologer og psykologer forstår en tilstand av tomhet som en negativ og uønsket tilstand, er det en del østlige filosofier som buddhistisk filosofi og taoisme som kan forstå tomhet (Śūnyatā) som en oppnådd virkeliggjort med mangfoldig betydningsinnhold, eksempelvis en meditativ tilstand.[3]

Andre betydninger av tomhet kan være:

  • tomheten i matematikken se Den tomme mengden
  • tomheten i buddhistisk filosofi kan bety mangelen av en egen iboende eksistens i fenomenene
  • tomhet er ifølge Predikerens bok i Bibelen, mangel på en tilværelse som er underlagt Gud (også karakterisert som «jag etter vind»).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «tom», «tomhet», Bokmålsordboka
  2. ^ Downs, Alan (2004): The Half-Empty Heart: A Supportive Guide to Breaking Free from Chronic Discontent, St. Martin's Griffin, opptrykk
  3. ^ «Sunyata (Emptiness) in the Mahayana Context», Buddhanet.net