Westerdals institutt for kommunikasjon og design og Westerdals institutt film og medier, (tidligere Westerdals Reklameskole; senere Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology) er instituttene ved Høyskolen Kristiania dedikert til utdanning innen medievitenskap og kreative fag.[1][2] Instituttene var før oppkjøpet i 2017 en egen høyskole, og ble innlemmet i Høyskolen Kristiania i 2018.[3]

Westerdals
LandNorge
Grunnlagt18. januar 1965
KommuneOslo kommune
Nettstedwww.westerdals.no
Beliggenhet

Westerdals-instituttene har sitt opphav i Westerdals reklameskole, som ble stiftet i 1965, og frem til tidlig 2000-tall drevet som en ren reklameskole med linjer for art direction og tekst. Fagtilbudet ved skolen ble, ved hjelp av fusjoner og nyetableringer, utvidet utover 2000-tallet, og omfattet etterhvert også linjer for skuespill og tekstforfatning samt design og medievitenskap.[4]

Westerdals har utdannet en rekke kjente personligheter i kulturlivet; herunder skuespillere, forfattere, TV-produsenter, kunstnere og reklamefolk.[5][6][7][8]

Historie

rediger

En fagskole for reklame

rediger

Westerdals Reklameskole ble stiftet i 18. januar 1965 av Putti Westerdal. Hun hadde da undervist ved Bergh reklameskole i Stockholm, og tok med seg erfaringene hjem til Oslo.

De første årene var skolen en kveldsskole drevet på loftet på Uranienborg skole, med blant annet typografi, layout, collage og monotypi som fag. Westerdals Reklameskole ble en skole der mange av dagens reklamefolk, art directorer, grafiske designere, illustratører og tekstforfattere ble utdannet.[4]

Skolen var delt opp i to hovedlinjer, art director (visuell kommunikasjon) og tekstforfatter (tekstuell kommunikasjon), der noe av undervisningen var felles, og noe var linjespesifikt. Skolen holdt til i Seilduksgata i Oslo.

Fra reklame- til kreativitetsskole

rediger

Skolen utviklet seg fra å være en ren reklameskole til å fokusere mer abstrakt på kreativitetsmetodikk og historiefortelling, sett fritt fra medium eller kommunikasjonsform. Handelshøyskolen BI var eiere av skolen en periode på 90-tallet, og solgte seg ut i 1998[9]. Stig Haug og Stein Kvae, som drev radioreklamebyrå og idélaboratoriumet Stig og Stein, tok i samarbeid med Anthon B Nilsen over eierskapet av skolen. Haug og Kvae etablerte da bruken av en egenutviklet kreativitetsteknikk, kalt «spinnmetoden».

Skolen rekrutterte erfarne lærere fra alle kreative bransjer, og benyttet seg også av kaospiloter for kreativ prosesstyring. Tidligere studenter ved reklameskolen arbeider i dag i alle slags kreative yrker, og er å finne som forfattere, TV-produsenter, kunstnere og reklamefolk.

Utvidelse av studietilbud

rediger

I 2001 ble Westerdals School of Communication (WSoC) etablert etter sammenslåingen av tre selvstendige skoler med ulik bakgrunn og profil: Westerdals Reklameskole, Skolen for Grafisk Design og Sverre Wolff-reklame og dekorasjonsskole. De ulike skolenavnene ble opprettholdt som linjenavn, og det gikk på dette tidspunktet rundt 180 elever på tradisjonelle Westerdals reklameskole.[10] Skolen ble på dette tidspunktet plassert i Fredensborgveien 24Q i Oslo. Skolen utvidet dessuten aktiviteten med en ny studielinje for film- og TV-produksjon.

Sverre Wolff reklame- og dekorasjonsskole var en tidligere privatskole for dekoratører i Oslo. Denne virksomheten ble kjøpt av Westerdals School of Communication og drives videre som en 3-årig linje for eksponeringsdesign. De viktigste fagene er stands, butikkplanlegging, dekorasjon og interiør.[11]

I 2005 solgte Stig Haug og Stein Kvae seg ut, og Anthon B Nilsen ble eneeier av skolen.[12]

I 2011 fikk skolen høyskolestatus, og kunne tilby utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå.

Økonomiske problemer

rediger

Pressen avdekket på midten av 2010-tallet at skolens eiere, ved Anthon B Nilsen, hadde flere ulovligheter i den økonomiske driften.

For høye skolepenger

rediger

I perioden fra 2002 til 2012 krevde skolen opptil over det dobbelte av det tillatte maksimalbeløpet for skolepenger fra flere hundre elever i alle linjer. Gjennomsnittlig betalte 400 elever i 56 600 kroner årlig, mens den fastsatte lovlige grensen lå på 27 500. Dagens Næringsliv har anslått skolens urettmessige inntekter i denne forbindelse til over sytti millioner kroner.[13]

1 300 forhenværende elever gikk til erstatningssak mot skolen og krevet sammenlagt 110 millioner kroner tilbakebetalt. 850 elever inngikk forlik til rundt 50 millioner kroner, mens rundt 500 ønsket å forfølge saken rettslig og krevet rundt 31,2 millioner kroner.[14][15] Den 20. september 2017 dømte Oslo tingrett skolen til å tilbakebetale 29 millioner kroner til 472 elever som var blitt overfakturert i en årrekke, og i oktober ble dommen rettskraftig.[14][16][17]

Uberettiget statsstøtte

rediger

I strid med regelverket overførte skolen i en periode over 100 millioner kroner til sitt eierselskap og i tillegg brøt forutsetningene for å mottatt statsstøtte, siden deler av undervisningen ikke var offentlig godkjent.[18]

Kunnskapsdepartementet krevet tilbakebetalt 85 millioner kroner, og i 2017 inngikk partene et forlik hvor Westerdals betalte tilbake 42 millioner kroner.[19] I juni 2017 meddelte Økokrim at siktelsen i saken ble henlagt «grunnet bevisets stilling», samt at «foretaksstraff i denne saken ikke anses hensiktsmessig.»[20]

Fusjoneringer og nedleggelse

rediger

Skolen fusjonerte på nytt i 2014, da med Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) og Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), under det nye navnet Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Thechnology (Westerdals Oslo ACT). Skolen hadde fra og med høsten 2016 tre campuser, én i Christian Krohgs gate 32,[21] én på Vulkan i Bydel Grünerløkka[22] og i Brenneriveien over Blå. Studioprogrammene omfattet på dette tidspunktet kunst, kommunikasjon og teknologi. Det var ca. 1 600 studenter på skolen.[10]

I 2017 ble alle aksjene i Westerdals Oslo ACT kjøpt av Høyskolen Kristiania. Aksjene ble overdratt den 29. mars 2017 og Westerdals er nå innlemmet i Høyskolen Kristiania.[3]

Alumni

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Westerdals institutt for kommunikasjon og design». www.kristiania.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  2. ^ «Westerdals institutt for film og medier». www.kristiania.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  3. ^ a b «Høyskolen Kristiania kjøper Westerdals Oslo ACT». Høyskolen Kristiania. 23. mars 2017. Besøkt 12. august 2019. 
  4. ^ a b Pihl, Roger (26. februar 2020). «Putti Westerdal». Store norske leksikon. Besøkt 3. august 2020. 
  5. ^ GONSHOLT, SIMEN V. (14. november 2003). «Westergale». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2021. 
  6. ^ «– Det blir som en stor godteripose, også kan du individuelt plukke ut de godsakene du liker best.». www.norgesnytt.net (på norsk). 30. mai 2019. Besøkt 2. mai 2021. 
  7. ^ «- Ungdomstiden er fantastisk, men den kan også være helt jævlig». kk.no (på norsk). 22. desember 2016. Besøkt 2. mai 2021. 
  8. ^ «Helga Flatland: – Blindern var upersonlig». universitas.no. Besøkt 2. mai 2021. 
  9. ^ Handelhøyskolen BIs årsrapport for 1998: http://www2.bi.no/bilder/nyheter/aarsberetninger/aarsberetning_1998.pdf
  10. ^ a b Pihl, Roger (13. desember 2018). «Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Thechnology». Store norske leksikon. Besøkt 3. august 2020. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2009. Besøkt 24. september 2020. 
  12. ^ «Stein B. Kvae - LinkedIn». [død lenke]
  13. ^ NTB (14. mars 2016). «Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år». Aftenposten. Besøkt 16. juni 2017. 
  14. ^ a b NTB (19. september 2016). «500 tidligere Westerdals-elever krever 31 millioner kroner». Aftenposten. Besøkt 16. juni 2017. 
  15. ^ Line Kaspersen Øystein Fossum (20. september 2016). «500 tidligere elever krever over 31 millioner av Westerdals». Dagens Næringsliv. Besøkt 16. juni 2017. 
  16. ^ Pedja Kalajdzic og Eirik Flugstad (20. september 2017). «Knusende dom mot Westerdals». NRK. Besøkt 21. september 2017. 
  17. ^ Anne Skalleberg Gjerd (19. oktober 2016). «Westerdals anker ikke dom – betaler 40 millioner». Dagens Næringsliv. Besøkt 19. oktober 2016. 
  18. ^ Knut Gjernes og Gøran Skaalmo (30. oktober 2015). «Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud». Dagens Næringsliv. Besøkt 16. juni 2017. 
  19. ^ Anne Skalleberg Gjerde (9. juni 2017). «Westerdals betaler 42 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet». Dagens Næringsliv. Besøkt 16. juni 2017. 
  20. ^ Kathinka Hartwig (28. juni 2017). «Økokrim har henlagt siktelsen i Westerdals-saken». Dagens Næringsliv. Besøkt 28. juni 2017. 
  21. ^ Skolen forbereder flytting. Nettsiden Arkivert 12. mai 2015 hos Wayback Machine. sier: I løpet av 2016 flytter vi inn i [...] Christian Krohgs gate 32. [...] Noen vil forbli i Westerdals Oslo ACTs signalbygg på Vulkan, ti minutters gange unna de nye lokalene.
  22. ^ «Drømmefabrikken». Dagens Nærlingsliv. 20.11.2014. 

Eksterne lenker

rediger