Åpne hovedmenyen
Symplocos
Symplocos lucida
Symplocos lucida
Vitenskapelig(e)
navn
:
Symplocos
Jacq.
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: lyngordenen
Familie: Symplocaceae
Antall arter: ca. 320
Habitat: skog
Utbredelse: Asia, Amerika, Oseania
Delgrupper:

Symplocos er den eneste slekten i familien Symplocaceae, som tilhører lyngordenen.

Innhold

BeskrivelseRediger

Artene er busker eller trær. De fleste er eviggrønne, men Symplocos paniculata er løvfellende. Bladene sitter spiralstilt eller distikte i to rader. Akselblad mangler, og bladene har alltid stilk, selv om den unntaksvis kan være svært kort. Bladranden er hel eller tannet. Blomsterstandene er aks, klaser eller topper, mer sjeldent sitter blomstene enkeltvis. Blomstene er aktinomorfe, oversittende og nesten alltid tvekjønnede. Fruktknuten er to- til femdelt med to–fire frøemner i hvert kammer. Kronflikene er som regel hvite eller gule, og bare sammenvokst ved basis. Det er mange pollenbærere og én griffel. Frukten er en steinfrukt.[1][2][3]

Utbredelse og systematikkRediger

Slekta er utbredt i strøk med fuktig og varmt temperert til tropisk klima i Asia, Amerika og Oseania. De fleste artene vokser i tropiske fjellskoger. I den gamle verden forekommer slekta fra India og Sri Lanka østover til Fiji, nordover til Mandsjuria, Korea og Japan og sørover til New South Wales og Lord Howe-øya i Australia. I Amerika er det én art, Symplocos tinctoria, i USAs sørstater, og mange arter i Karibia, Mellom- og Sør-Amerika sørover til sørlige Brasil. Slekta forekommer ikke i Amazonas, og i Afrika mangler den helt.[1][4]

Det er omtrent 320 arter i slekta. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at Symplocaceae tilhører lyngordenen (Ericales) der den er søstergruppen til en klade som består av fjellpryd- og styraksfamiliene. Fylogenetiske studier viser at Cordyloblaste med to arter i Asia er søstergruppen til resten av Symplocos. Den skiller seg ut både ved kromosomtall og pollenmorfologi, og Fritsch et al. (2008) foreslår å flytte denne gruppen til en egen slekt.[3][5][6][7]

NytteRediger

Trevirket til Symplocos har ingen særlig verdi. Bladverk og bark inneholder alun og brukes til fremstille røde og brune farger. De brukes blant annet i batikkindustrienJava.[1]

FossilerRediger

Det er gjort usikre funn av Symplocos-pollen fra blant annet sen kritt og paleocen i vestlige USA. Fruktene er derimot umiskjennelige også som fossiler. De er kjent fra tidlig eocen til gelasium i pleistocen i Europa, fra eocen og miocen i Nord-Amerika og fra pliocen i Japan og nordlige Sør-Amerika. Fritsch et al. (2015) har rekonstruert tidligere utbredelse ved hjelp av molekylærgenetikk kalibrert mot fossiler. Slekta oppstod i Eurasia og spredte seg til Nord-Amerika for 52–38 millioner år siden. Delgruppen Hopea vandret tilbake fra Nord-Amerika til Eurasia for 9,8–8 millioner år siden. Symplocos har spredt seg sørover fra Nord-Amerika seks ganger, først gang for 35–16 millioner år siden.[8][4]

Hele 26 fossile arter er beskrevet fra neogen i Europa, men en revisjon fra 2006 reduserer antallet til elleve. I tidlig og midtre miocen var det sju vanlige og to sjeldne arter i Europa, men mangfoldet ble etterhvert redusert. De siste artene var Symplocos schereri som døde ut i slutten av pliocen, Symplocos casparyi som overlevde i sentrale Italia til gelasium, og den sannsynligvis løvfellende Symplocos paucicostata som kan ha overlevd i Nord-Italia til gelasium. Mange andre treslag døde samtidig ut i Europa fordi klimaet ble for tørt og kaldt.[9][10] I Georgia fantes tre–fire arter enda i begynnelsen av midtre pleistocen.[11]

Noen arterRediger

Av artene kan blant annet nevnes:

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Symplocos». Flora Malesiana. Besøkt 8. juni 2018. 
  2. ^ «Symplocaceae». Flora of China. Besøkt 8. juni 2018. 
  3. ^ a b «Symplocaceae». APWEbsite. Besøkt 7. juni 2018. 
  4. ^ a b P.W. Fritsch m.fl. (2015). «Northern Hemisphere origins of the amphi‐Pacific tropical plant family Symplocaceae». Journal of Biogeography. 42 (5): 891–901. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/jbi.12442. 
  5. ^ Y. Wang m.fl. (2004). «Phylogeny and infrageneric classification of Symplocos (Symplocaceae) inferred from DNA sequence data». American Journal of Botany. 91 (11): 1901–1911. ISSN 1537-2197. PMID 21652336. doi:10.3732/ajb.91.11.1901. 
  6. ^ P.W. Fritsch m.fl. (2006). «Phylogeny of Symplocos based on DNA sequences of the chloroplast trnC–trnD intergenic region». Systematic Botany. 31 (1): 181–192. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364406775971877. 
  7. ^ P.W. Fritsch m.fl. (2008). «Revised infrafamilial classification of Symplocaceae based on phylogenetic data from DNA sequences and morphology». Taxon. 57 (3): 823–852. ISSN 0040-0262. JSTOR 27756711. 
  8. ^ W. Krutzsch (1989). «Paleogeography and historical phytogeography (paleochorology) in the Neophyticum». Plant Systematics and Evolution. 162 (1–4): 5–61. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/BF00936909. 
  9. ^ D.H. Mai og E. Martinetto (2006). «A reconsideration of the diversity of Symplocos in the European Neogene on the basis of fruit morphology» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 140 (1–2): 1–26. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2006.02.001. 
  10. ^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015. 
  11. ^ I. Shatilova m.fl. (2011). The history of the flora and vegetation of Georgia (South Caucasus) (PDF). Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-9105-3-1. 

Eksterne lenkerRediger