Stortingsvalget 1868

Stortingsvalget 1868 ble avholdt i 1868 i Norge som indirekte valg til det 19. ordentlige storting. Det 19. ordentlige storting var samlet 1. oktober 1868 til 21. juni 1869.

Stortingsvalget 1868
februar 1868 - 5. juli 1868
111 mandater på valg, 56 trengs for flertall
Valgdeltakelse 47,64 % av 81 278 stemmeberettigede
  Ole Gabriel Ueland Anton Martin Schweigaard
Forgrunnsfigur Ole Gabriel Ueland Anton Martin Schweigaard
Parti Bønder Embedsmenn

‹ 1865 Norges flagg 1870 ›

Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.

Valgordning rediger

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 74 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 37 stortingsrepresentanter.

Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.

127 374 menn var stemmerettskvalifisert, 81 278 hadde stemmerett. Av disse stemte 38 724.[3]

396 valgting i landdistriktene utpekte totalt 932 valgmenn. 38 valgting i byene utpekte totalt 216 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 22. februar 1868 til 5. juli 1868.

Haugesund fikk status som kjøpstad 3. mars 1866. De fire representantplassene for gamle Finmarkens Amt ble fordelt likt mellom to nye amt: Tromsø Amt og Finmarkens Amt.

Politikk rediger

Det var ikke opprettet formelle partigrupper. Sakførerpartiet var en medieskapt betegnelse på en gruppe av byvalgte som søkte allianser med bøndene, en allianse som senere skulle lede til dannelsen av partiet Venstre.

Det 19. ordentlige storting traff bestemmelse om at Stortinget i fortsettelsen skulle ha faste årlige sesjoner.

Resultater rediger

Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]

Kjøpstedene rediger

Valgmandsting Antall
valgmenn
Valgmannsstemmer
per representant
Aalesund og Molde 9  1
 5
Arendal og Grimstad 9  1
 5
Bergen 18  1
 17
 14
 12
 10
Brevik 4  
 3
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger 30  1
 29
 29
 26
 21
Kristiansand 10  
 9
 9
Kristiansund 5  
 5
Drammen 14  
 13
 13
Flekkefjord 3  
 2
Fredrikhald 6  1
 5
Fredrikstad 7  2
 4
Hamar, Lillehammer og Gjøvik 5  1
 3
Holmestrand 3  
 2
Kongsberg 6  
 4
Kragerø 4  
 3
Larvik og Sandefjord 8  
 7
Moss og Drøbak 7  
 6
Porsgrund 4  
 3
Sarpsborg 3  1
 2
Skien 6  
 5
Stavanger og Haugesund 18  5
 16
 12
Tromsø, Hammerfest, Vadsø, og Vardø 12  2
 7
Trondhjem og Levanger 16  1
 15
 12
 9
 9
Tønsberg 5  
 4
Østerrisør 4  
 2
Sum byene 216  5 37  

██ gjenvalgt stortingsrepresentant

██ ny stortingsrepresentant

Amtene rediger

Valgmandsting Antall
valgmenn
Valgmannsstemmer
per representant
Akershus amt 47  
 46
 45
 32
 25
Nordre Bergenhus amt 63  2
 62
 52
 45
 44
 30
Søndre Bergenhus amt 78*  2
 77
 76
 71
 57
 40
Bratsberg amt 44  
 37
 37
 28
 18
Buskeruds amt 41  2
 40
 40
 26
 22
Kristians amt 64  2
 63
 63
 62
 54
 41
Finmarkens amt 24  25
 23
 12
Hedemarkens amt 63  2
 59
 58
 54
 49
 33
Jarlsberg og Larviks amt 46  1
 44
 42
 40
 19
Lister og Mandals amt 50  2
 49
 41
 40
 36
Nedenes amt 38  1
 37
 37
 32
 30
Nordlands amt 57  5
 44
 39
 29
 27
Romsdals amt 83  4
 81
 81
 73
 60
 53
Smaalenenes amt 48  3
 47
 29
 26
 23
Stavanger amt 57  13
 56
 55
 53
 35
 29
Tromsø amt 27  27
 17
 11
Nordre Trondhjems amt 43  
 40
 40
 39
 22
Søndre Trondhjems amt 59  
 56
 49
 49
 34
Sum amtene 932  7 74  

██ gjenvalgt stortingsrepresentant

██ ny stortingsrepresentant

*En valgmann i Søndre Bergenhus amt ble avvist

Se også rediger

Referanser rediger