Stortingsvalget 1835
Stortingsvalget 1835 ble avholdt i 1835 i Norge som indirekte valg til det 8. ordentlige storting. Det 8. ordentlige storting var samlet 1. februar 1836 til 8. juli 1836.
juni 1835 - 7. desember 1835 | |||
---|---|---|---|
96 mandater på valg, 49 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 52,27 % av 66 561 stemmeberettigede | ||
Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
Mandater | 35
|
61
|
|
De samme representantene ble innkalt til det 4. overordentlige storting, samlet i perioden 13. oktober 1836 til 24. januar 1837.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
redigerI hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 65 stortingsrepresentanter. Et ting av 25-34 valgmenn valgte tre stortingsrepresentanter, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 17 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sandefjord, Porsgrunn, Risør, Grimstad, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Grimstad stemte for første gang som kjøpsted. Jarlsberg og Larviks amt hadde fire stortingsrepresentanter, én flere enn ved de tidligere valgene.
Den totale folkemengden var anslått til 1 194 827, 66 561 hadde stemmerett. Av disse stemte 34 791. 322 valgting i landdistriktene utpekte totalt 782 valgmenn. 22 valgting i byene utpekte totalt 123 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 24. juni 1835 til 7. desember 1835.
Politikk
rediger- Land- og kjøpstedskatten ble fjernet.[4]
- Dissenterloven ble vedtatt, men avvist av kongen. Etter gjentatte stortingsvedtak ble loven approbert 1845.
- Det 4. overordentlige storting vedtok formannskapslovene 14. januar 1837. Lovene var ikke hjemlet i Grunnloven. Et slikt hjemmel ble innskrevet så sent som i 2016.
Resultater
redigerValgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[5]
Kjøpstedene
redigerValgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
---|---|---|---|---|---|
Arendal og Grimstad | 4 1 | 3
| |||
Bergen | 18 1 | 16
|
9
|
8
|
8
|
Kristiania | 20 1 | 18
|
18
|
13
|
12
|
Kristiansand | 12 | 11
|
7
|
4
| |
Kristiansund og Molde | 3 | 2
| |||
Drammen | 11 | 7
|
5
|
4
| |
Fredrikhald | 5 | 4
| |||
Fredrikstad | 3 | 2
| |||
Holmestrand | 3 | 2
| |||
Kongsberg | 3 1 | 2
| |||
Kragerø og Østerrisør | 4 | 2
| |||
Larvik og Sandefjord | 5 | 2
|
* | ||
Moss | 3 | 2
| |||
Skien og Porsgrund | 5 1 | 2
|
** | ||
Stavanger | 7 | 6
|
6
| ||
Trondhjem | 15 1 | 13
|
10
|
7
|
6
|
Tønsberg | 3 | 2
| |||
Sum byene | 123 1 | 31 |
*Peter Hersleb Harboe Castberg ble valgt i Larvik og Sandefjord ved loddtrekning
**John Gullichsen ble valgt i Skien og Porsgrunn ved loddtrekning
Amtene
redigerValgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
Akershus amt | 47 1 | 25
|
20
|
19
|
13
| |
Nordre Bergenhus amt | 62 4 | 56
|
39
|
36
|
31
| |
Søndre Bergenhus amt | 77 2 | 43
|
37
|
20
|
16
| |
Bratsberg amt | 33 1 | 12
|
9
|
8
| ||
Buskeruds amt | 36 | 21
|
18
|
15
|
14
| |
Kristians amt | 52 8 | 38
|
24
|
23
|
18
| |
Finmarkens amt | 35 3 | 24
|
14
|
13
|
13
| |
Hedemarkens amt | 51 2 | 43
|
27
|
15
|
13
| |
Jarlsberg og Larviks amt | 35 | 10
|
10
|
10
|
9
| |
Lister og Mandals amt | 50 2 | 20
|
17
|
17
|
14
| |
Nedenes og Robygdelagets amt | 27 1 | 10
|
10
|
6
| ||
Nordlands amt | 46 1 | 43
|
23
|
23
|
19
| |
Romsdals amt | 60 5 | 42
|
35
|
24
|
19
| |
Smaalenenes amt | 44 2 | 39
|
16
|
16
|
15
| |
Stavanger amt | 50 | 37
|
12
|
11
|
11
| |
Nordre Trondhjems amt | 31 1 | 17
|
12
|
11
| ||
Søndre Trondhjems amt | 46 2 | 28
|
26
|
18
|
17
| |
Sum amtene | 782 17 | 65 1 |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Fritz Hodne (1980). «Stortingssalen som markedsplass. Analyse av statens grunnlagsinvesteringer 1840-1914» (PDF). s. 154. Arkivert fra originalen (PDF) 1. desember 2017. Besøkt 28. november 2017.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 167.