Olavskilder
Olavskilder eller Olavsbrønner er et begrep som nyttes for en rekke vannkilder i Norge og Sverige. De er oftest navngitt i bestemt form, Olavskilden, men man finner også formen St. Olavskilden. Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter kristendommen kom til Norge, og ligger gjerne i tilknytning til pilegrimsleden, gamle pilegrimsveier. Vannet fra kildene skal være hellig og gi velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det.[1] Før dette antas det at flere av kildene hadde tilknytning til hedenskap, og ritualer mot blant annet åsatru. Til kildene knytter det seg derfor gjerne flere sagn.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/21/Olavskilden.jpg/250px-Olavskilden.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Olavskilde_Fj%C3%A6re_01.jpg/250px-Olavskilde_Fj%C3%A6re_01.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Olavskilden_p%C3%A5_Hammerberget.jpg/250px-Olavskilden_p%C3%A5_Hammerberget.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1a/Olavskilden_02.jpg/250px-Olavskilden_02.jpg)
St. Olavs kilder synes i hovedsak å være oppkommer. Disse oppkommene har også et fellestrekk i det at de sjelden tørrer ut når andre kilder går tomme i tørkeperioder.
Olavskilder i Norge (utvalg)
rediger- Olavskilden i Trondheim skal ha sprunget ut på stedet der kongens legeme hadde ligget begravet en kort periode etter han ble drept. Kilden ligger sør for Nidarosdomen og Erkebispegården i skråningen mot Nidelven.
- Olavskilden i Vennesund i Sømna Kommune er Norges nordligste Olavskilde.
- Olavskilden i Fjære blir brukt som vannkilde for den eneste sake produsert i Europa
- Olavskjelda i Eivindvik ligger i Gulen kommune.
- Olavskjelda på Leirskogen ligger i Sør-Aurdal kommune (Valdres).[2]
- St. Olafs kilde på Modum inspirerte legen Heinrich Arnold Thaulow til å åpne forløperen til Modum Bad i 1857; allerede i 1840 hadde han oppdaget at vannet i denne kilden var jernholdig, og i samtiden mente man at jernholdig vann var helsebringende.[3] På 1850-tallet ble det reist et sekskantet bygg over kilden der kurgjestene kunne komme inn og drikke av kildevannet. I 1976 bygget Modum Bad en kirke på samme sted, Olavskirken, som fungerer som den moderne behandlingsinstitusjonens sykehuskapell og konsertlokale.[4][5]
- Olavskilden på Hammerberget er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, ved Lørenskog kirke[6]. Det er sagt at den ble til ved at Tor kastet sin hammer i sinne over byggingen av kirken, men bommet og traff berget bak. Dermed åpnet kilden seg.[7]
- Olavskilden på Torvastad på Torvastad på Karmøy er sagt å ha blitt til ved at Olav den hellige trykte jernhansken sin inn i berget, på leting etter drikkevann
- St. Olavskilden på Totenåsen har samme temperatur, sommer som vinter, og fryser ikke.[8]
- St. Olavskilden på Dovre er sagt å være til helsebot for barn. Om de badet i kilden, eller om klærne ble vasket der, skulle ungene bli sterke. Også her skal pilegrimer ha fylt krukkene sine, i håp om at det hellige vannet skulle gi dem styrke til å komme over fjellet.[1]
- St. Olavs kilde ved Midtskogen på Krokskogen i Hole, nevnt av biskop Jens Nilssøn i 1594
- St. Olavs kilde ved Retthella på Krokskogen i Hole, nevnt av futen Iwer Wiel i 1743
- Olavskilden i Sigdal ligger ved Vatnås kirke og har ry for sitt helsebringende vann.
- Olavskilden i Åbogen ligger i Eidskog kommune.[9]
- Olavskilden i Årøy ligger i Sogndal kommune
- Olskjelda i Olavskleivå i Stavanger
- Olavskilden i Brøttum ligger rett nord for tettstedet Brøttum i Ringsaker, Hedmark.
- Utenfor Løvøya kapell ved Horten ligger St.Olavsbrønnen.
- St. Olavs kilde ved Sylling kirke i Lier, Buskerud.
- Olavskjelda på Kildehaugen i Veibust i Sula kommune. Olav skal ha drukket av denne då han seilte gjennom Vegsundet mot Valldal vinteren 1028/29.
Referanser
rediger- ^ a b Dovrenett.no: St. Olavs-kilden - Dovre Arkivert 25. september 2009 hos Wayback Machine. Besøkt 26. april 2010
- ^ Riksantikvaren: St. Olavskilden ved Breidablikk sanatorium
- ^ Mellbye, P.A.M. (1903). «Modum Bad». Norges kursteder og deres kurmidler. no: Cammermeyer. s. 107–112.
- ^ «Olavskirken Modum Bad». kulturpunkt.org. KulturIT as. Besøkt 10. april 2024.
- ^ «Du søkte etter Olavskirken». Modum Bad. Besøkt 10. april 2024.
- ^ «Olavskilden på Lørenskog sine kulturnettsider, sist oppdatert 18.07.2012». Arkivert fra originalen 31. desember 2013. Besøkt 20. august 2012.
- ^ Akershusmuseet.no: Olavskilden på Hammerberget Besøkt 26. april 2010
- ^ olavskilden.no Olavskilden Spor fra fortida Besøkt 26. april 2010
- ^ (no) Korskjølen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase Besøkt 31. juli 2012