Åsatru

trosretning

Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi.

Moderne amulett, kopi fra vikingtiden

Åsatru har tilhengere verden over, og flere åsatru-grupperinger har vært offentlig godkjent som trossamfunn i Norge. Det første, Odins Ætlinger, ble godkjent i 1994[1] og senere avregistrert i 2008. Åsatrufellesskapet Bifrost fikk godkjennelse i 1996 og Forn Sed Norge i 1999.[2] Bifrost og Forn Sed fikk i 2020 statstilskudd for henholdsvis 421 og 126 medlemmer.[3]

Åsatru betyr «troen på æsene», men omfatter hele spekteret av æser, åsynjer og andre skikkelser innen norrøn mytologi. Ordet åsatru (asetro) ble først introdusert i nasjonalromantikken i det 19. århundre som en beskrivelse på vikingtidens hedenske religion. «Forn sed» er et annet navn på tradisjonen, som betyr «gammel sed» eller «gammel skikk». Dagens åsatru er en rekonstruksjon av den norrøne troen, og kan ikke direkte sidestilles med denne.[4]

TrosgrunnlagRediger

Åsatru er en ikke-dogmatisk erfaringsbasert religion. Det vil si at det ikke finnes dogmer for hva som er riktig eller gal tro, og at det i stor grad er opp til den enkelte troende eller gruppe å definere sin egen religiøse tro. Likevel samles man om et felles begrepsapparat og kult.

I åsatrua er det langt viktigere hvordan man oppfører seg enn hva man tror på. Begreper som ære, høviskhet og gjestmildhet blir ofte fremhevet som viktige for åsatroende.

Det jordiske livet regnes som viktigere enn det som skjer etter døden.

Trossystemet kan beskrives som polyteistisk eller animistisk. Utgangspunktet for det religiøse innholdet, troen om man vil, er en moderne tolkning av mytene og verdensbildet som finnes overlevert i form av norrøn mytologi. Vi har ikke full kjennskap til hvordan religionsutøvelsen i Norden i tiden før innføringen av kristendommen artet seg. En av skillelinjene mellom forskjellige grupperinger i åsatrumiljøet har vært hvorvidt man i størst mulig grad søker å gjenskape religionsutøvelsen i norrøn tid, eller tillater moderne nytolkninger.

Åsatruens moderne historieRediger

I nasjonalromantikken var det stor interesse for forfedrens tradisjoner og forestillinger. I Norden ble det gjort forsøk på å rekonstruere den førkristne religionen med Eddakvadene og ættesagaene som råstoff. Forestillingen om den tapre og blodtørstige vikingen stammer fra denne perioden. Seinere forskning har vist at norrøn religion ikke var en enhetlig tro, men omfattet mange ulike, ofte lokale, tradisjoner og ritualer, og at disse forandret seg sterkt over tid.

Moderne åsatru springer ut av de motkulturelle strømningene på sekstitallet og new agemiljøenes nyreligiøsitet. Organisasjoner som Foreningen Forn Sed og Åsatrufellesskapet Bifrost er politisk nært knyttet til den økologiske bevegelsen,[trenger referanse] og står religiøst og rituelt nær den moderne heksebevegelsen wicca. Disse gruppene er erklært anti-rasistiske.

Man kan noe forenklet dele åsatru inn i tre kategorier:

  1. Neopaganistisk åsatro, som henter sin inspirasjon fra neopaganistiske religioner og new age.
  2. Revitalistisk åsatro, har et relativt snevert utgangspunkt i kilder som forteller om førkristen tro og skikk i Norden, samt at de bruker mye av folketroen, som oppfattes som førkristne tradisjoner.
  3. Rekonstriktionistisk åsatro, forsøker å rekonstruere teologi, etikk og livssyn på bakgrunn av kjente kilder. Slik mener de å få fram en relativt sikker kunnskap om fortiden.

Symboler og motiver farget av Åsatru og mer eller mindre troverdige rekonstruksjoner av vikingtidens livsstil, brukes også som rekvisitter i ulike former for moderne massekultur, uten at det nødvendigvis ligger noen seriøs overbevisning bak dette. Eksempler kan være levende rollespill som laiv, og i black metal-miljøet sammen med satanisme og okkultisme.

Åsatrufellesskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed legger stor vekt på å ta avstand fra rasismen.[trenger referanse] Antirasister med åsatruholdninger har opprettet en nidstang mot rasistisk bruk av norrøne symboler og myter.[5]

En del rasistiske og nazistiske organisasjoner og individer bruker dessverre også Åsatrusymboler, uten at de på noen måte kan sies å representere Åsatruen verken i nåtid eller fortid.[trenger referanse]

Nordiske åsatru-organisasjonerRediger

Danmark

Island

Norge

Sverige

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Trossamfunnsrapport» (PDF). Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 17. mars 2006. [død lenke]
  2. ^ «Trossamfunnsrapport» (PDF). april 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. 
  3. ^ Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn 2020, Oversikt fra Regjeringen
  4. ^ Gro Steinsland ved «Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder» (2. oktober 1996). «Uttalelse til Justisdepartementet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. november 2005. 
  5. ^ Arild Hauge: Nidstang

Eksterne lenkerRediger