Purpurgullvinge

Purpurgullvinge (Lycaena hippothoe) er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Purpurgullvinge
Hannen. Foto: James K. Lindsey
Nomenklatur
Lycaena hippothoe Linnaeus, 1761
Populærnavn
Purpurgullvinge
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Glansvinger
Slekt		Lycaena
Økologi
Habitat:		fuktig gressmark
Utbredelse:		Asia, Europa i hele Norge

Hunnen.

Foto: James K. Lindsey

Vingeundersiden.

Foto: James K. Lindsey

Utseende

Hannen har rød oransje farge på vingenes overside. Langs vingeranden, en smal lys kant (frynser) ytterst, og innenfor et mørkere bredt brun svart av og til litt fiolett fargebånd. Bakvingenes overside er brunlig og fiolett i bakkant. Diskall-merket er tydelig. Undersiden er ganske lik for begge kjønn.

Hunnen har rødoransje farge, med flere mørke flekker, på oversiden av framvingene, men har mørk brun farge på oversiden av bakvingene. Langs vingeranden finnes en smal kant (frynser), og innenfor en mørkt bredt felt. Langs bakvingens kant har hunnen et rød-oransje bånd med mørke runde flekker. Undersiden er ganske lik for begge kjønn.

Vingespennet er mellom 25 og 30 millimeter. Framvingeundersiden er oransje, med mørke flekker. Bakvingenes underside er brun-grå med flere mørke runde flekker i smale hvite ringer. De har et guloransje bånd langs vingekanten og antydning til et blågrønt fargefelt ved vingeroten.

• 
  Lycaena hippothoe ♂
• 
  Lycaena hippothoe ♂ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

Egget er noe flatt, med et ganske grovt punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med utydelige, svake tegninger og uten markerte lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

Puppene er lys beige på farge og bønneformet, urørlig, den ligner plantedeler som frø eller lignende.

Levevis

Purpurgullvinge finnes på fuktige gresskledde og blomsterrike enger både i skog og åpent landsskap.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis på næringsplanten. De klekkes etter noen uker.

Larvene

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larvene overvintrer som unge, og fortsetter å vokse til våren. Lengst nord skjer overvintringen i eggstadiet, og trolig må arten ha ennå en overvintring som larve eller puppe, før den det tredje året endelig er utvokst.

Larven lever som plantespiser, særlig på engsyre.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

Purpurgullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker.

Utbredelse

Purpurgullvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland. I østlige Norge, lengst sør og nord på østlandet, vanlig på Hardangervidda. I Midt-Norge, nordover til Finnmark. Den er sjelden helt ute på kysten. Finnes i Europa og østover i Asia.

Arten har hatt tilbakegang i Europa, men ser ut til å klare seg bra på fjellet i Norge.

Systematisk inndeling

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea )

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppe Lycaeninae
        • gullvinger (Lycaenini)
          • Purpurgullvinge – (Lycaena hippothoe (Linnaeus 1761) )

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) purpurgullvinge i Encyclopedia of Life
• (en) purpurgullvinge i Global Biodiversity Information Facility
• (no) purpurgullvinge hos Artsdatabanken
• (sv) purpurgullvinge hos Dyntaxa
• (en) purpurgullvinge hos Fauna Europaea
• (en) purpurgullvinge hos NCBI
• (en) Kategori:Lycaena hippothoe – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Lycaena hippothoe – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lycaena hippothoe – detaljert informasjon på Wikispecies
• Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Norges sommerfugler – Glansvinger
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata