Programmed Data Processor

serie av minidatamaskiner

Programmed Data Processor (PDP), omtalt av enkelte kunder, media og forfattere som Programmable Data Processor,[1][2][3] var en serie minidatamaskiner som ble markedsført og produsert av Digital Equipment Corporation (DEC) fra desember 1959 til mai 1990.[4][5] Datamaskiner var på denne tiden ofte ensbetydende med stormaskiner som ofte var store, kompliserte og kostbare. Eksempler på slike var IBM stormaskiner som IBM 7000, IBM System/360 og IBM System/370. De kapitalister som investerte i risikokapital og som stod bak DEC (spesielt Georges Doriot) var ikke villige til å støtte utviklingen av «datamaskiner», og begrepet «minidatamaskin» var ennå ikke oppstått.[6][7] DEC valgte derfor betegnelsen PDP fordi disse datamaskinene var rettet inn mot markeder som ikke hadde råd til stormaskiner.

PDP-1
Gordon Bell og Alan Kotok foran en PDP-6.
En restaurert PDP-7 ved Universitetet i Oslo.
PDP-8/e.
PDP-11/40 med TU56 dual DECtape drive.
PDP-12 ved Uppsala universitet.
En PDP-15 i Varesezaal ved det kongelige konservatorium i Haag, Nederland.
En PDP-15 som en grafisk terminal med lyspenn og et digitalt tegnebrett ved Computer History Museum i Mountain View, California, USA.

PDP minidatamaskiner grupperes gjerne i ulike familier, med varierende antall biter i mikroprosessorens ord (ordlengden): 12-biter (PDP-5, PDP-8, PDP-12, PDP-14, PDP-16, LINC-8), 16-biter (PDP-11), 18-biter (PDP-1, PDP-4, PDP-7, PDP-9, PDP-15) og 36-biter (PDP-3, PDP-6, PDP-10). PDP-2 var en tiltenkt 24-biter minidatamaskin, men byggingen ble kansellert. Produktbetegnelsen PDP-13 ble ikke tatt i bruk. DECSYSTEM-20 var bygd rundt PDP-10, og ble noen ganger feilaktig kalt PDP-20.

PDP var på mange måter trendsettende, og satte viktige spor etter seg som blir minnet i datamaskinens historie. PDP-5 var verdens første kommersielt produserte minidatamaskin, og den første som det ble produsert mer enn 1 000 av. PDP-8 ble solgt i mer enn 50 000 enheter. Den første versjonen av operativsystemet UNIX (1969), og den første versjonen av programmeringsspråket B (1969), som var forgjengeren til programmeringsspråket C (1973), ble skrevet for PDP-7 ved Bell Laboratories. I 1966 lanserte DEC det prosedyriske og typeløse programmeringsspråket MUMPS for PDP-7.

Ved siden av forsknings-Unix, kjørte PDP flere andre operativsystemer. Eksempler var sanntidsoperativsystemene RT-11, RSX-11 og XVM, de distribuerte operativsystemene Amoeba 809 og LOCUS 845 og de tidsdelte operativsystemene PDP operating system («Monitor»), TSS-8, OS/8 (OS/12), DOS-11, RSTS/E, ULTRIX, Berkeley Software Distribution (BSD), TUNIS, DSM-11, TOPS-10, TOPS-20, Incompatible Timesharing System (ITS), WAITS og TENEX.

Den 25. oktober 1977 lanserte DEC 32-biter datamaskinene VAX, som etter hvert overtok markedene for PDP og som var prototypen på en CISC-datamaskin. I desember 1992 lanserte DEC 64-biter RISC-arkitekturen DEC Alpha, som på lanseringstidspunktet var verdens raskeste mikroprosessorer. Også disse arkitekturene har gått over i historien, sammen med selskapet DEC, som ble oppkjøpt av Compaq i juni 1998. I mai 2002 ble det deretter slått sammen med Hewlett-Packard og den 1. november 2015 ble selskapets etterfølger en del av HP Inc.

Oversikt over PDP-serien rediger

PDP-serien omfattet følgende datamaskiner:[8]

PDP-1
Dette var den opprinnelige PDP, en 18-biter datamaskin som ble brukt i tidlig arbeide med tidsdelte operativsystemer (PDP-1 operating system). Den var prominent i utviklingen av den tidlige hackerkulturen innenfor Massachusetts Institute of Technology (MIT), Bolt, Beranek and Newman (BBN) og andre steder.[9] Den inspirerte også IT-selskapet Prime Computer, Inc., som utviklet kloner av blant annet minidatamaskinene PDP-1, Honeywell 316 og Honeywell 516. Det som regnes som verdens første videospill, Spacewar!, samt det første tekstbehandlingsprogram for en datamaskin til generelt bruk («Expensive Typewriter»), ble utviklet for PDP-1.[10].
Det ble bygd 53 eksemplarer av PDP-1 fra desember 1959 til 1969.[8] Nesten alle sammen var fortsatt i bruk i 1975.[8] En gjennomsnittlig konfigurasjon kostet $120,000 på en tid da de fleste datamaskiner ble solgt for en million amerikanske dollar eller mer.
PDP-1 bestod av fire kabinetter. Etterfølgerne var PDP-4, PDP-7, PDP-9 og PDP-15.[11]
PDP-2
Dette var benevnelsen på en 24-biter minidatamaskin. Den ble imidlertid aldri bygd.
PDP-3
Dette var DECs første 36-biter minidatamaskin. Den ble bygd for «sorte budsjetter», og ble aldri lansert som et offisielt produkt. Den eneste PDP-3 som ble bygd, ble brukt av CIA's Scientific Engineering Institute (SEI) i Waltham i Middlesex County i Massachusetts for å prosessere radarmålytelse for rekognoseringsflyet Lockheed A-12 i 1960.[12][13] Arkitektonisk var dette essensielt en PDP-1 som var utvidet til 36-biter ord.[8][14]
PDP-4
Dette var en 18-biter minidatamaskin som ble lansert i 1962.[15] Omkring 54 enheter ble solgt, og den hadde tregere minne og en annen innpakning enn PDP-1. Prislappen var $65,000 - mer enn halvparten av prisen til forgjengeren.[8] Alle senere 18-biter PDP-maskiner (7, 9 og 15) var basert på et lignende, men utvidet instruksjonssett. Maskinen var kraftigere, men basert på det samme basiskonseptet som 12-biter PDP-5 og PDP-8. Blant kundene til PDP-4 var Atomic Energy of Canada Limited (AECL). Installasjonen i Chalk River, Ontario, Canada inkluderte en PDP-4 med skjerm og PDP-5 som grensesnitt for forskningsreaktorens instrumenter og kontrollsystemer.
PDP-5
Dette var verdens første kommersielt produserte minidatamaskin[8] og DEC's første 12-biter datamaskin. Instruksjonssettet ble senere utvidet i PDP-8 for å håndtere flere bitrotasjoner og å øke det maksimale minnet fra 4K ord til 32K ord. Dette var den første datamaskin som det ble bygd mer enn 1,000 av. Dette var et enormt tall, og PDP-5 ble lansert et tiår etter at UNIVAC, som hadde bygd verdens første programmerbare elektroniske datamaskin ENIAC (Electronic Numerical Integrator and Computer), hevdet at tre datamaskiner var nok til å oppfylle hele USAs behov for datakraft.
PDP-6
Dette var en 36-biter datamaskin, og DEC's første store PDP-maskin. Den ble lansert sammen med det første tidsdelte operativsystem (PDP-6 operating system) som ble støttet av DEC. 23 maskiner ble produsert.[8] PDP-6 var skuffende dårlig til håndtering av ledelsesorienterte oppgaver, men introduserte likevel et instruksjonssett som var prototypen for den langt mer suksessfylte PDP-10 og DECSYSTEM-20,[16][17] av hvilket det ble solgt flere hundre.[18]
PDP-7
En 18-biter minidatamaskin som erstattet PDP-4. PDP-7 var DEC's første datamaskin som benyttet wire-wrapping. Den ble introdusert i 1964,[11] og en annen versjon ble kalt PDP-7A, og ble senere tilføyd familien. Totalt 120 stk PDP-7 og PDP-7A systemer ble solgt.[8]
Den første versjonen av operativsystemet UNIX (1969), og den første versjonen av programmeringsspråket B (1969), som var forgjengeren til programmeringsspråket C (1973), ble skrevet for PDP-7 ved Bell Laboratories. Den første versjonen av det prosedyriske og typeløse programmeringsspråket MUMPS ble utviklet av DEC for PDP-7.
PDP-8
En 12-biter datamaskin med et lite instruksjonssett. PDP-8 var DEC's første store kommersielle suksess og begynnelsen på minidatamaskin-revolusjonen. Svært mange ble solgt (gjennom diskontering, en DEC-tadisjon som også inkluderte gratis manualer for alle som ba om det under Ken Olsens tid som administrerende direktør) til skoler, universiteter og forskningslaboratorier.
Over 50,000 enheter ble solgt, inkludert ulike modeller av PDP-familien (A, E, F, I, S, L, M).[19] Instruksjonssettet til PDP-8 ble emulert av mikroprosessorene Intersil 6100 og Harris 6120, som ble benyttet i datamaskinen DECmate (og i arbeidsstasjonen VT-78 som var en modell av DECmate).
LINC-8
En hybrid mellom minidatamaskinen LINC og PDP-8 som hadde to instruksjonssett. LINC-8 var forgjengeren til PDP-12.
PDP-9
Dette var etterfølgeren til PDP-7, og var DEC's første datamaskin med mikrokode. Den hadde en ytelse på omkring det dobbelte av PDP-7. PDP-9 var også en av de første mindre og middelstore datamaskiner som hadde et tastaturbasert system som var basert på DECs magnetbånd (DECtape).[20] PDP-9 etablerte minidatamaskiner som de ledende innenfor dataindustrien.
PDP-10
Denne minidatamaskinen var 36-biter og ble også markedsført som DECsystem-10, og manualen ble kalt DECsystem-10/DECSYSTEM-20 Processor Reference Manual.[21]. Den benyttet hovedsakelig de tidsdelte operativsystemene TOPS-10 og TENEX og var svært suksessfull. PDP-10 kom i flere forskjellige implementasjoner (KA, KI, KL, KS) og modeller (1055, 1090, 2020, 2040, 2065 og andre). Instruksjonssettet var en forbedret form av det som fantes for PDP-6.
Implementasjonen KL ble også brukt i DECSYSTEM-20. KS ble brukt i DECsystem-2020, som var DEC's inngangsport til markedet for distribuert databehandling (forkortelsen PDP ble senere også brukt om Parallel Distributed Processing). PDP-10 ble introdusert som «verdens billigste stormaskin».[22]
PDP-11
Den arketypiske minidatamaskin; en 16-biter maskin som ble enda en kommersiell suksess for. LSI-11 (den første modellen produsert med storskalaintegrasjon) var en fire-brikker PDP-11 som primært ble brukt i innbakte systemer. 32-biter VAX-serien nedstammet fra PDP-11, og tidlige VAX-modeller hadde en PDP-11 kompatibilitetsmodus. 16-biter PDP-11 instruksjonssettet var svært innflytelsesrikt, og påvirket mikroprosessorer fra Motorola 68000 til Renesas H8 og Texas Instruments MSP430. Disse senere mikroprosessorene var inspirert av PDP-11’s svært ortogonale, generelt-register orienterte instruksjonssett og rike adresseringsmodi. PDP-11 famiien var ekstremt langlevet og eksisterte i 20 år med mange ulike implementasjoner og teknologier.
PDP-12
En 12-biter minidatamaskin som var etterfølgeren til LINC-8. Den kunne utføre instruksjoner for begge systemer.[23] Under et litt omarbeidet design, ble den markedsført som «Lab-8».[24]
PDP-13
En benevnelse som aldri ble tatt i bruk.
PDP-14
En minidatamaskin med 12-biter instruksjoner, ment som en industrikontroller (PLC). Den hadde intet dataminne og ingen prosessorregistere; instruksjoner kunne teste boolske innmatningsignaler, sette eller stoppe boolske utmatningsignaler, foreta betingede eller ubetingede hopp, eller foreta et subrutinekall. Senere versjoner (deriblant PDP-14/30) var basert på den fysiske pakketeknologien til PDP-8. I/O var strømnettets volt eller elektriske spenning.
PDP-15
DEC's siste 18-biter minidatamaskin. Det var den eneste 18-biter datamaskin som ble konstruert av TTL integrerte kretser i stedet for diskrete transistorer, og hadde, liksom alle DEC 18-biter systemer (obligatorisk på PDP-1, og fraværende på PDP-4) en valgfri integrert terminal for vektorgrafikk, DEC's første forbedring på sin tidlig konstruerte 34n hvor n var identisk med PDP-nummeret. Senere versjoner av PDP-15 kjørte et sanntidsoperativsystem og flerbrukeroperativsystem kalt XVM. TPDP-15/76 var siste modell og benyttet en liten PDP-11 hvor Unichannel periferiutstyr kunne brukes.[25]
PDP-16
En tilpasset datamaskin som benyttet Register Transfer Modules.[26] PDP-16 ble hovedsakelig brukt til industrielle kontrollsystemer og hadde større ytelse enn PDP-14. PDP-16/M var standardversjonen av PDP-16

Beslektede datamaskiner rediger

  • TX-0 ble konstruert av MIT's Lincoln Laboratory, og var en viktig påvirkning av DEC's produkter, deriblant Ben Gurley's konstruksjon av PDP-1
  • LINC (Laboratory Instrument Computer), opprinnelig utviklet av MIT's Lincoln Laboratory, og noen ble bygd av DEC. Var ikke en del av PDP-familien, men var viktig for utviklingen av PDP-12. LINC og PDP-8 var blant de første minidatamaskiner, og muligens også de første personlige datamaskiner. PDP-8 og PDP-11 var de mest populære i PDP-serien. DEC laget aldri noen PDP-20, selv om begrepet noen ganger ble brukt om en PDP-10 som kjørte TOPS-20 (offisielt kalt DECSYSTEM-20).
  • SM EVM-serien i Sovjetunionen
  • DVK personlige datamaskiner var PDP-kloner som ble utviklet i Sovjetunionen i 1970-årene.
  • Elektronika BK
  • UKNC

Referanser rediger

  1. ^ «VAS Demonstration» (PDF). nasa.gov. 
  2. ^ «New Market Disruption: The DEC Programmable Data Processor». harvard.edu. Arkivert fra originalen 15. september 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. september 2017. Besøkt 20. september 2017. 
  3. ^ R Belcher (2013). Computers in Analytical Chemistry. s. 153. ISBN 1483285626.  "The term PDP is an acronym for Programmable Data Processor ... the series was introduced by their manufacturer, Digital Equipment Corporation ..."
  4. ^ «The History of Digital Equipment Corporation». Arkivert fra originalen 20. desember 2020. Besøkt 20. september 2017. 
  5. ^ PDP-1[død lenke], history-computer.com, 11. september 2017
  6. ^ Henderson, edited by Rebecca M.; Newell, Richard G. (2011). Accelerating energy innovation : insights from multiple sectors. Chicago: University of Chicago Press. s. 180. ISBN 0226326837. 
  7. ^ Huang, Han-Way (2014). The atmel AVR microcontroller : MEGA and XMEGA in assembly and C. Australia ; United Kingdom: Delmar Cengage Learning. s. 4. ISBN 1133607292. 
  8. ^ a b c d e f g h DIGITAL EQUIPMENT CORPORATION - Nineteen Fifty-Seven To The Present (PDF). Digital Equipment Corporation. 1975. 
  9. ^ «Computer History Museum PDP-1 Restoration Project — Introduction». Computer History Museum. Besøkt 6. april 2011. 
  10. ^ «1960: DEC PDP-1 Precursor to the Minicomputer». CED Magic. Besøkt 4. desember 2008. 
  11. ^ a b Ed Thelen. «PDP-1». 
  12. ^ «Announcements from The DEC Connection». The DEC Connection. 14. februar 2007. Arkivert fra originalen 25. februar 2019. Besøkt 24. november 2008. 
  13. ^ «PDP-8 Frequently Asked Questions». www.faqs.org. 8. april 2001. Besøkt 24. november 2008. 
  14. ^ «Preliminary Specification - Programmed Data Processor Model Three (PDP-3)» (PDF). Digital Equipment Corporation. oktober 1960. 
  15. ^ Robert Slater (1989). Portraits in Silicon. s. 210. ISBN 0262691310. 
  16. ^ Paul E. Ceruzzi (2012). A History of Modern Computing. s. 209. ISBN 0262532034. 
  17. ^ Bell, C. Gordon; Mudge, J. Craig; McNamara, John E. (2014). Computer Engineering: A DEC View of Hardware Systems Design. ISBN 1483221105. 
  18. ^ Ed Thelen. «PDP-6». Ed-Thelen.org. 
  19. ^ «PDP-5 Historical Interlude: From the Mainframe to the Minicomputer Part 3, DEC and Data General». 
  20. ^ «PDP-9». Digital Computing Timeline. Computer History Museum. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mars 2013. 
  21. ^ «DECsystem-10/DECSYSTEM-20 Processor Reference Manual» (PDF). DEC. Arkivert fra originalen (PDF) 11. oktober 2015. Besøkt 14. november 2015.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 11. oktober 2015. Besøkt 22. september 2017. 
  22. ^ «DECsystem-2020 - Gordon Bell». 
  23. ^ PDP-12 User Manual
  24. ^ examples of customer references to DEC-marketed LAB-8:
    *A package of LAB 8/E subroutines for DEC OS/8 FORTRAN II - https://link.springer.com/article/10.3758/BF03202095 by U Arend - ?Sep 1, 1981 - Gonzalez, G.FORTRAN (Extended). An improved and extended version of the OS/8 FOR TRAN II compiler.
    • DEC LAB-8/e (PDP-8/e) playing music - YouTube Video for DEC "lab-8" https://www.youtube.com/watch?v=akvSE5Z474c Apr 1, 2008 - Opplastet av Philipp Hachtmann: «This is a video of my 1971 DEC LAB-8/e minicomputer playing music. In this video it is revealed where ...»
    • DEC LAB-8/e (PDP-8/e) CRT display running kaleidoscope - YouTube Video for DEC "lab-8" https://www.youtube.com/watch?v=tBaTzbsgQYk Mar 1, 2008 - Opplastet av Philipp Hachtmann: «This is my LAB-8/e running the Kaleidoscope program on VC8-E (vector display controller) and VR14»
  25. ^ Bell, C. Gordon; Mudge, J. Craig; McNamara, John E. (12. mai 2014). Computer Engineering: A DEC View of Hardware Systems Design. Digital Press. s. 162. 
  26. ^ «The Register Transfer Module Design Concept - ResearchGate» (PDF). 

Eksterne lenker rediger

Ulike nettsteder nevner Charles Lasner, skaperen av diskusjonsgruppen alt.sys.pdp8, og dokumenter av ulike medlemmer av alt.sys.pdp8 med mer informasjon om de ulike modeller og med særlig detaljert fokus på PDP-8 familien (datamaskiner som både ble laget og ikke laget av DEC).