Snøspurv

art av spurvefugler
(Omdirigert fra «Plectrophenax nivalis»)

Snøspurv (Plectrophenax nivalis), også kalt for snøtiting/snetiting, er en kortdistansetrekkfugl som tilhører i slekten Plectrophenax, som også inkluderer hvitspurv (P. hyperboreus) og inngår i lappspurvfamilien (Calcariidae), sammen med slektene Calcarius og Rhynchophanes.[4] Arten er registrert med fire underarter, men innbyrdes utbredelse må regnes som provisorisk.

Snøspurv
Nomenklatur
Plectrophenax nivalis
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
snøspurv[1]
(snøtitting, snetitting)
Hører til
lappspurvfamilien,
spurvefugler,
moderne fugler
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: terrestrisk 0–2 300 moh
Utbredelse:
Plectrophenax nivalis - Ny-Ålesund

Snøspurven ble tidligere regnet til buskspurvfamilien (Emberizidae), men nyere forskning viser at den bare var fjernt beslektet med disse fuglene.[5]

Biologi rediger

Arten har sirkumpolar utbredelse og opptrer typisk i treløst, ukultivert steinete terreng fra 0–2 300 moh, ofte nær snø og klipper ved havet. Om vinteren finner man dem i åpent terreng, på steinete strender, strandenger, sanddyner og stubbefelt.[4]

Hunnene overvintrer lenger sør enn hannene. Tidlig på våren flyr de nordover til hekkeplassene (hannene 3–6 uker før hunnene[4]) og kan da sees i stor flokker på rasteplasser i Nord-Norge. Der bygger de opp energireserver til den lange flyturen over havet til hekkeplassene på Svalbard og Grønland.

Fuglene måler typisk 14–18 cm og veier omkring 18–56 g.[4] Snøspurvhannen har en hvit og svart hekkedrakt, om vinteren ligner den mer på hunnen som har lysebrune flekker på fjærdrakta året rundt. Hunnene ruger eggene i 12–14 døgn til eggene klekker. Eggene er gråhvite med rødbrune flekker. Snøspurven legger 4–7 egg og etter 12–14 dager skal ungene være flygedyktige og ute av reiret.

I senere år har fjellfuglene hatt stor tilbakegang i Europa, sa seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning John Atle Kålås i januar 2019. Snøspurvbestanden har i så måte blitt redusert med hele 35 % i Skandinavia,[6] der nominatformen opptrer.

Inndeling rediger

Inndelingen under følger HBW Alive.[7] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[8][9]

Treliste

Annet rediger

Snespurvefjeld nordøst på Grønland er oppkalt etter fuglen.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av snøspurv Plectrophenax nivalis som LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av snøspurv Plectrophenax nivalis for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 
  4. ^ a b c d Rising, J. (2019). Snow Bunting (Plectrophenax nivalis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61857 on 6 January 2019).
  5. ^ Alström, P., Olsson, U., Lei, F., Wang, H., Wei, G. & Sundberg, P. (2008) Phylogeny and classification of the Old World Emberizini (Aves, Passeriformes). Mol. Phylogenet. Evol. 47(3): 960–973.
  6. ^ Knut-Sverre Horn (2019) Fjellfuglene går tilbake: – Urovekkende, sier forsker. NRK Finnmark, 2019-01-06.
  7. ^ (2019). Longspurs (Calcariidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1343550 on 6 January 2019).
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  9. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger